Jump to content

Rypejakta 2016/17


Castor
 Share

Recommended Posts

Rypejakta nærmer seg stille og forsiktig.

Jeg har vært en tur oppe på vidda for å titte på rypene (altså rypene) og telle reinsdyr.

Om dere gidder kan dere bli med en tur opp i fjellheimen, på rypetitting, ved å trykke

 

Huske på å ta med godt med klær og varmt drikke + sitteunderlag, for det var surt oppå der i perioder :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Luksusproblem: Fått tildelt rypejakt med hund i to områder i første periode. Trenger hjelp til å velge!

 

1. EIDSFJELLET sameie på Kvikne, Tynset. Greie tall på hønsefuglportalen, bare 6 jegere i terrenget om gangen, men jeg er helt ukjent i området. Noen som har vært der?

 

2. Felt 1 i SOLLIA. Vært der før, men senere i jakta. Fint terreng, men magert utbytte i fjor.

 

HJELP!

Link to comment
Share on other sites

Kjenner ikke ditt 1 alternativ, derfor kan jeg ikke direkte råde deg. Annet enn å være enig i at det var magert i Sollia ifjor, og trolig dårlig stamfugl bestand.

Men det er interessant å høre at du har "fått tildelt" kort i Sollia. All den tid alle kort nå selges via Inatur. De eneste utenom er kort som reiselivsnæringen i området har fått (disse bedriver - såvidt jeg vet - "førstemann til mølla"-prinsippet og ikke søknad/tildelning) , og eventuelle "gjenliggere" av tidligere tre-års kort. I alle tilfeller vil det vel allerede være betalt for....

Det kunne derfor vært interessant å vite hvordan tildelningsprosessen her har foregått?

 

Mvh Dagl

Link to comment
Share on other sites

Luksusproblem: Fått tildelt rypejakt med hund i to områder i første periode. Trenger hjelp til å velge!

 

1. EIDSFJELLET sameie på Kvikne, Tynset. Greie tall på hønsefuglportalen, bare 6 jegere i terrenget om gangen, men jeg er helt ukjent i området. Noen som har vært der?

 

2. Felt 1 i SOLLIA. Vært der før, men senere i jakta. Fint terreng, men magert utbytte i fjor.

 

HJELP!

Har du fått jakt på Kvikne drar man ikke til Sollia :lol:

Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...

Skuffende rypetelling på kysten i Troms? Har du gådd i skauen med bind førr auan? :lol:

 

Egen empiri er ikke verdt en dritt men jeg hører og ser fra mange nok til at jeg tror på bestandsøkning.

Det er tidende fra Skjervøy til Lofoten som sier at rypebestanden er stor i år.

Bedre enn i fjor endatil.

Link to comment
Share on other sites

Flere skuffende rypetellinger på kysten i Troms iår. Får håpe det ikke er realiteten.

 

Rypetakseringsområdene er for lavt.....det er hønsegård i troms i år bare man går høyere enn skoggrensa. Takseringsområdene er under skogsgrensa....

Kvotene er dermed satt lavt for statskog, men kom deg opp over skoggrensa og du vil være ferdig jakta i god tid før lunsj pga kvotebegrensninger....

Link to comment
Share on other sites

Ja.Vært en liten tur ute i nærheten av Femunden.Kom seint opp i går så tok en rolig morgen før vi reiste ut til terrenget..Skal man bedømme utifra kjøretøyene på parkeringsplassen så valgte sikkert 25%av de som har kort i terrenget å gå ut på samme sted før meg.

 

Men ting var som de pleier å være..Bikkja går som en rakett og får seg fint kutt på både for og bakbein iløpet av en times tid..Vi hører også skudd og bikkja drar i den retningen og går i stand.På vei opp mot standen hører jeg det flakser,bikkja bjeffer og jeg får ei orhøne rett i mot i tretopp høyde.Den havner i sekken,bikkja havner i bånd og vi går mot bilen og sier det får være greit..Vi har mange dager og jakte på,mens bikkja den vil helst brenne alt kruttet med engang.Vi prøver igjen i morgen,men da skal vi ut tidlig.

5d147cf759aefecde54f73a04295d6c3.jpg

 

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Link to comment
Share on other sites

Lørdagen opprant med tåke og regn i terrenget, 20-60m sikt, ubrukelig jaktforhold, rypa lett på vingene. Det ble å karre seg ned i lavere terreng.

Nede i bjørka var det sikt, men rypa nokså lett på vingene pga vær forholdene, tidlig mørkt på ettermiddagen med det tykke skydekket.

Balder fant da noe, og vi fikk orrhøne og 2 ryper i sekken. Ett par andre nesten sjangser, men ikke skutt, på orrhane og rype. 54 bikkje-km.

normal_20160910_165151_%28Large%29.jpg

Søndag slo været om til sol og nordvest. Glimrende for fjelltur. Rypa og orrfugl trykket som besatt, lå til den fikk en bikkjelabb på ryggen.

Så et par kull skarv på toppene, letter raskt og utenfor rekkevidde.

Balder jobbet bra, det ble en orrhane og to ryper i sekken. 45 bikkje-km.

Link to comment
Share on other sites

Jakta på to steder første uka. 4+4 dager.

Faktisk fikk vi ikke ei fjær...

Både hund(er) og jeger har skylda for det...

 

Unghunden ramper som bare det. Har støkt/fotet opp flere kull. Ved ett tilfelle i meget god vind. Ikke antydning til å ta stand.

Ble veldig skuffet over dette, og har faktisk medisinert alle tre for nesemidd av den grunn.

Eldstebikkja har gjort bra fra seg, men har ikke fått lange slipp. Dog har hun gjort to fine fuglearbeid, som skytter behendig klarte å bomme på....

Hun har også gjort en del feil - ved egenrådighet....

Artig dog å se at en 12,5 år gammel dame går nesten to og en halv mil på to timer, med snitt over 10 km/t - uten å bli støl dagen i det hele tatt...

Hadde hun bare gjort det i fint samarbeid med fører (meg).....

 

Nuvel, livet går videre - selv uten fall. Noen fine dager ble det, for vi hadde utrolig fint vær i jakta.

Her følger noen få bilder:

 

Eldstebikkja i stand:

IMG_2196_zpss6jngo62.jpg

 

Kona og eldstebikkja skuer utover jaktmarkene.

20160911_135401_zpsrjm6c3pv.jpg

 

Den forgjettede..... så henne - og noen fler familiemedlemmer - langs grusveien inn til jaktfeltet. Naturligvis så vi den dagen ingen I selve jaktfeltet...

IMG_2210_utlikpp_zpscrwweucd.jpg

 

Blir nok nye sjanser.

 

Mvh Dagl

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Tilbake på rypefjellet - og en helt annen verden....

 

Lørdag gikk jeg alene opp med en hund, dit vi fant ryper sist. Gikk i to og en halv time, hunden søkte godt - men fant ikke fugl. På vei ned møtte jeg noen som mente den var begynt å bli hvit, og satt i ura..

På eftas skiftet tok jeg unghunden. Men siden alle gikk høyt, gikk jeg lavt - i bjørka. Tenkte at de kan gjerne sitte ved en bjørkelegg også... Men det drøyde...

Etter en snau time ble bikkja borte bak en kam, og det peip i peileren. Det var stand bak haugen. Jeg gikk sakte og forsøkte gå stille. Men når jeg var 44 meter unna, så løsnet det. Hørte ikke vingeslag eller rypekakling, men bikkja gikk rett ut ... Måtte være noe hun var etter. Men siden jeg ikke så noe, så vet jeg heller ikke hva det var.

Vi trampet videre. Mye markeringer, men ingen fugl.

Men tilslutt - i en liten bekkedal med bjørkekjerr helt mot snaua, ble det stand. Jeg nærmet meg igjen forsiktig, litt skeptisk til om det var blindstand. Nesten ved bikkja hørte jeg vingeslag - kraftige vingeslag! Jaggu satt det en tiur der! Men jeg var håpløst feilplassert for tiur. Hadde ventet ryper, som gjerne kan fly oppover... om jeg hadde tenkt tiur - så hadde jeg gått inn nedenfra. Men skitt au, det var en fin stand tross alt.

Litt senere var det ny stand, som resulterte i avanser i etapper, og som tilslutt ble - ingenting...!

Avanser i etapper liker jeg ikke, men dette er jo ikke noe en for å lært de. At fuglen var borte viste at det må ha vært rype der like før. Kanskje den lettet mens vi avanserte, kanskje den hadde lettet før vi kom. Mer skjedde ikke denne dagen. Bortsett fra en støkk av hare, som hun dro etter og ikke hørte på innkalling - så det ble en korreks av det....

 

Søndag var det igjen unghunden som skulle til pers, nå på ett nytt område. Gikk inn fra en ny kant (noe jeg ikke skal gjøre med...). Været hadde slått om til minusgrader, og det hadde rimet veldig iløpet av natta. Hørte en smell bak meg, ellers var fjellet rolig. Vi fant ikke noe på turen ut - ganske langt nedi lia. Flere ganger markerte hun, og faktisk stivnet i stand også. Men som regel løste hun ut sjøl før jeg kom til. Vi nærmet oss der vi skulle snu, og tok en liten pause. Snart oppe igjen, og unghunden slang litt rundt. Litt kjei av at det ikke skjedde noe. Plutselig gikk det opp ei rype 30 meter foran meg. Snudde meg for å se reaksjonen på bikkaj - som ikke hadde vind av rypa - og så ei til som lettet like foran bikkja! Jeg blåste og skrek, men det ble en solid ettergang! Noe som fikk en solid konsekvens ved retur til "åstedet".... Vi tuslet videre oppover i terrenget, og begynte å snu hjemover. Plutselig skvatt en stegg opp rett foran bikkja! Hun hadde ikke peiling på den, og skvatt så hun faktisk nesten stoppet. Men så satte hun avsted, jeg blåste og ropte sitt - og nå satt hun jaggu etter 5-6 meter! Veldig bra! Da hadde korreksen hjulpet..

Like etterpå gikk to ryper til på vingene - uten at jeg forstår hvorfor. Både bikkja og jeg var på vei bort og var sikkert 50 meter unna begge to. Bikkja fikk ikke det med seg, men selvsagt måtte de seile nesten over henne - så hun fikk se dem - og satte etter. Jeg blåste - men skjønte jeg ble på etterskudd - men hun stoppet ganske kjapt og kom inn. Veldig mild korreks denne gangen. Mer så vi ikke denne helga. Svært dårlig med rype. Det er rype i området, men vi fant den ikke denne helga.

 

Beste "minne" å ta med seg videre var tiur-standen, og at korreksen hjalp.

Så får vi se til helga om det fortsatt sitter -dersom vi finner noen da...

 

Tar med ett bilde av en nesten-stand - som glir ut i smyg og utredning av sete....

IMG_2245_zpsxu3nmact.jpg

 

Nye tak neste helg

 

Mvh Dagl

Link to comment
Share on other sites

Var selv oppe i fjellet denne helgen, i et område hvor vi tidligere i år ikke så en eneste fugl.

Hadde ikke de store forhåpningene, men tur med kamerater og unghund (min første egne hund, 1,5 år KV) er alltids hyggelig.

Kjempeflott vær på lørdag, en del vind, men strålende sol og perfekt temperatur for å gå i fjellet uten å bli for varm.

 

Unggutten har gått opp litt ryper tidligere i år, så har virkelig våknet til liv, søker nydelig med og mot vinden, og holder god kontakt hele veien. Utrolig morsomt å se da jeg var litt bekymret for at jeg skulle få en skopusser, han var litt vel kontaktsøkende tidligere i sesongen.

 

Første halvdelen av dagen gikk uten å se noenting, så tenkte det var det samme som før.

På veien tilbake får han en perfekt stand mot et kratt og står bom stille, venter til vi kommer bort og reiser på kommando.

6 liryper spratt opp, og den ene falt ned igjen :)

Rekker ikke noe sitt kommando, men blir værende igjen for å utrede, hvor han tar stand på den døde rypen - sier til meg selv at den fortsatt levde mens han sto der :winke1:

Første fugl felt for unghunden med skikkelig fuglearbeid var utrolig gøy :mrgreen:

 

Stolt som en hane gikk jeg videre mot noen bergknauser hvor han plutselig står i stand igjen, venter på oss og reiser på kommando. 4 ryper går opp men får ikke noe bra skuddsjanse. Hunden står rolig igjen og venter på felling, men kan skylde på eieren for at det ikke ble noe.

 

Hunden fungerer over all forventning på fugl, og må nesten innrømme at jeg har nok fått mye gratis med utrolig fin hund med gode egenskaper.

 

Senere på dagen derimot går vi opp et/fler kull som en annen jeger har støkket tidligere, disse går opp betydelig tidligere og da setter han etter som bare det. Sitt/fløyte ignoreres pent, men kommer tilbake ganske snart. Virker som han behersker seg når han har stått i stand og er forberedt, men uventede overflygere drar han rett etter.

Samme skjedde dagen etter, første kull gikk opp 15-20 meter fra hunden, og han føk etter.

Halvtime senere hadde han knallstand på et kull, reiste, og sto rolig igjen.

 

Kanskje han forventer at det skal falle fugl i fanget hans ved reis kommando?

 

Noen andre med dette problemet?

 

Alt i alt en fantastisk helg med en del fugl mye godt fuglearbeid, vi skal nok få mange gode år sammen på jakt :smile:

 

egu32o.jpg

Ikke helt enig i at han ikke skulle få fuglen for seg selv.

Link to comment
Share on other sites

Samme skjedde dagen etter, første kull gikk opp 15-20 meter fra hunden, og han føk etter.

 

Noen andre med dette problemet?

Først må jeg få gratulere, med stand og felling på unghunden. Men, apporten da? :) Ellers er hunden "på gang", så dette kan bli bra.

 

Til ettergang, så får du terpe "stoppkomando", når du er hjemme. Om nødvendig også stramme inn litt, på dressuren. Og til sommeren kan du trene på duer.

Link to comment
Share on other sites

Apporten er så som så, sliter litt med å få han til å holde rypen, men han plukker den opp og gir den fra seg.

Tenker apportkurs til våren, selve hentingen er ok, men litt å jobbe med ift å få han til å holde og ikke tygge etc.

 

Trener mye stoppkommando ute i naturen på lange avstander, og begynt å få han til å stoppe såpass at det er bremsespor i grusen, men luringen er treningssmart, på duer/støkkmaskin skjønner han fort at noe er i gjære og holder seg rolig. Litt dilemma da jeg ikke vil korrigere for mye på fugl/rype, som virker som det er en av de få tingene som er provokasjon nok.

 

Får nok fortsette med "hjernevask" og finne gode provokasjoner i hverdagen.

Kan evt låne nabotispa når hun har løpetid ;)

Link to comment
Share on other sites

Stille og flott i fjellet nå, unner flere å bruke de fine høstdagene, men det er vel slik at tidsbudsjettet er brukt opp for mange.

Siste helg ble det to jaktdager, i et terreng som virket nokså dødt tidligere i høst, men som har begynt å lette litt på sløret.

Der vi satt på bildet, rett over bekkedalen med grantrærene forut, landet 7-8 ryper. Vi rundet for å komme inn mot vind, Balder kom litt for langt ut og det endte med støkk, av ca 20 (!) liryper som hadde flokket seg der.

Så de finnes. Orrfuglen sattt opp til 1000moh, ganske mange å se var det også.

Balder jaktet trofast og finner stadig noe, det ble 2 ryper og 2 orr fredag, lørdag ble det ikke til noe skudd. Så forresten 40 skarv som seilet mot høyere topper..

Får vel ta en topp tur og hilse på de snart, når snøen er der.

 

7okt1240.JPG

Link to comment
Share on other sites

Apporten er så som så, sliter litt med å få han til å holde rypen, men han plukker den opp og gir den fra seg.

 

Trener mye stoppkommando ute i naturen på lange avstander,..

Finner hunden felt vilt og bringer det tilbake til deg, holder dette lenge for jakt og på jaktprøve. Litt strengere krav, i apport konkuranser. Der er det nok at hunden flytter på vilet, gjentatte ganger, så blir det tatt for tygging.

 

Trene "stoppkomando" i terenget, bør du ikke overdrive, kun som litt testing/kontroll. Slikt bør som annen dressur, ikke drives i fjellet (eller i skogen) på jakt/trening. Dressur bør en trene hjemme, eller på tamfugl. Er hunden hissig på katter, kan du jo teste stoppkomandoen der. :) Eller andre provokasjoner. Men tren aldri mange gjentagelser, bryt opp og lek litt med hunden. Så noen nye gjentagelser, men aldri for mange. Heller flere ganger om dagen. Og daglig, til dressuren sitter. Samtidig må det holdes vedlike.

 

Jeg benytter helst "hjernevasking" (mange repitisjoner), andre benytter mer distraksjoner. Valget er ditt. Går bra begge metoder, men det må trenes. Både hund og eier! :) Løpsk tispe, antar jeg var en fleip, for det bør du ikke gjøre.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Vi bestemte oss for å ta en hyttetur før jul, og satte kursen mot fjellet i helga.

Selvsagt måtte jeg ut på en jakttur...

 

Tok med Ronja, og valgte for anledningen truger. Synes truger er veldig bra, armene fri og aldri bakglatt. Ulempen er at man må gå absolutt alle skritt, og så bråker de mer enn skier. Men uansett, vi trasket på innover såvidt nede i bjørkebeltet på kjent område. Planen var å gå litt nede i bjørka innover, og litt over ut igjen. Eller i "høyden" - om jeg nå fant den... Ronja hadde noen markeringer nede i bjørka, men det viste seg å være gammel beiting alt sammen. Trolig gårsdagen. Vi gikk i overskyet vær, litt snødryss iblant og litt vind / noen ganger vindstille. Trolig satt de høyere fant jeg ut. Skrådde derfor oppover mens jeg gikk innover, men kom ikke i kontakt med fugl. Helt innerst der jeg mente å snu, lette jeg etter en plass å ta ei pause. Ronja var nedenfor meg, ble borte bak en liten haug rett fram. Jeg vinklet oppover for å finne lè, men fikk i samme øyeblitt se det flagret foran - Ryper! Så bare såvidt det flagret, så var de borte. Ronja var bak haugen, og jeg fikk se henne snart. Stoppet - var det ny stand på gjenliggere? Nei, hun løste ut og utredet. Vet ikke om det var ren støkk da jeg ikke så henne. Hun kunne godt ha gått rett i stand bak haugen, og så ble de presset av både meg og bikkja og tok til vingene. Velger å tro det.. men en tvil gnager.. Hun jobber oppover, og ny stand oppe på en kant. Jeg kommer nesten opptil, da søkker det i henne og hun løper langs kanten noen meter, og stopper igjen. Venter til jeg kommer, utløser selv og utreder. Joda, det er rypespor! Det kan ha vært fler som dro da hun reagerte, isåfall respekterte hun spontant. Men sikker er jeg ikke da jeg ikke så noe. Jeg tusler slukøret ned igjen å finner pausested... Veldig uheldig - eller var det bare uhell? Lurer litt på hvordan de andre hundene hadde taklet det, men kommer til at jeg ikke kan male fanden på veggen. Må stole på bikkja. Men hun støkket friskt i høst på ryper, og har faktisk ikke stått på ryper ennå...

Etter pausa snur vi nesa hjemover og jeg følger samme høyden i håp om at dette er "høyden" de sitter på. Ronja har lært at snøen ikke bærer når hun løper, og søker ikke fort. Men hun får med seg terreng, og i sidevind søker hun ganske godt. Dog kunne hun hatt litt mer dybde. Men en halvtimes tid senere ser jeg hun jobber, drar an - fester stand. Hun står 150 meter foran meg litt over i lia, og jeg ser hun kryper ned i en sitrende stand. Jeg går en sving nedenfor henne for å komme opp rett bak. Det tar litt tid, og når jeg kommer fram står hun mer oppreist, men i full konsentrasjon og i en fin stand.

IMG_2340_Utklipp_zps6oj7m2xq.jpg

 

Jeg forsøker å nærme meg lydløst på trugene, og kommer opp til henne. Kommanderer reis, men jeg tror ikke hun rekker å flytte på seg før det går opp to ryper! Litt langt fram, men de flyr rett til høyre og er innenfor skuddhold. Opp med hagla, husker tidligere tabber i høst og husker kinnkontakt og korn..... Følger på den bakerste og drar igjennom - ser hun faller i skuddet. Blir litt forfjamset, nøler, og rekker ikke ett skudd til på den andre, den kommer bak ei bjørk. Jeg husker ikke om jeg har sagt sitt, men Ronja står der hun stod ved siden av meg. Nå tar hun noen skritt fram, og jeg kommanderer sitt - hvorpå hun setter seg. Jeg går litt fram, da ruser hun fram! Ser at rypa ligger og flakser, og roper apport! Hun løfter den, men kommer ikke til meg med den. Vi har ikke fått til apporten helt ennå, og jeg vil ikke mase med det i terrenget så jeg går fram og avliver mens jeg roser. Jammen ble det ei adventsrype!

IMG_2347_Utklipp_zpshbbpaddg.jpg

 

Masse ros selvsagt, det er jo Ronjas første rype!

Vi får den i sekken og går videre. Ronja har to-tre markeringer, men det blir ikke noe mer. Vi nærmer oss bilen, har ett område med bjørk igjen, her pleier det å sitte fugl. I lett skumring kommer vi dit, og jeg passer på å gå i fin vind nedover langs bjørka som strekker seg oppover fjellet. Foran meg ser jeg at Ronja drar an, justerer - og fester stand! (dessverre litt uklart bilde...)

IMG_2357_zpscwlfrtnx.jpg

 

Jeg nærmer meg igjen forsiktig, ser at det er spor inne mellom bjørkestammene....

20 meter igjen, 10... Plutselig ser jeg en svart flekk flytter på seg - og skjønner at det er ei rype som løper på bakken!

D...ven, tenkte jeg - og så fløy hun. Og sammen med henne 5-6 til! Ronja er på vei etter, jeg roper sitt - men må gjenta flere ganger. Men hun stopper.... Mens jeg roper, letter flere ryper der framme, vet ikke hvor mange. Men det ser ut som om noen setter seg kjapt. Jeg går fram til Ronja, roser lett, og lar henne utrede. Ingen fler fugler. Etter litt utredning får jeg henne med meg, og vi går sakte nedover i vind. Håper de virkelig satte seg... Ronja bruker vind bra, går på oppover i siden mot ett søkk i terrenget, og brå-fryser i stand! Nok en gang går jeg en liten runde for å komme bak henne. 10 meter igjen, da letter tre-fire ryper, og Ronja etter! Ny sitt-kommando, men hun fortsetter en del meter, og nå korrigerer jeg. Dog ikke hardt, vil ikke ødelegge en moro situasjon - bare poengtere at kommandoer ikke er å spøke med...

Dessverre finner vi ikke fler ryper nå. Men dagen har vært strålende!

Fra å støkke ryper i høst, kanskje uheldig, har hun nå bevist at hun håndterer også disse. Miljøet er jo veldig forskjellig fra høstens tidlige jakter til nå på snøføre. Men de er vanligvis ikke enklere å håndtere nå, så jeg er veldig godt fornøyd. Presise og fine stander har det vært, og den støkken først tilskriver jeg nå uflaks-kontoen.

 

Men neste helg er det nok skogsfugljakt igjen...

 

Mvh Dagl

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Tok en tur i rypeland før sesongen ebber ut (..men det er jo noen dager igjen da..)

Perfekt vær, greit skiføre med feller, plenty fugl å jobbe med, mye trim i bratte motbakker. Standene kom gjerne 100-200 høyde meter opp for jegeren.

Lirype trykte bra når den var i sola. Uttellinga var laber, enten kom jeg for seint, eller feil posisjon, eller orket ikke i det hele tatt.

Skarven var umulig å komme innpå, men morro å se flokkene, burde nok fyrt på noen overflygere..

Endte opp med ei lirype fra en gjent på 4.

Balder klokket inn på 54km på det skarpe føret, fornøyd med han.

 

DSC_0058_%28Large%29.JPG

 

rype2_%28Large%29.JPG

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Årets første jakttur ble en realitet i helgen!

 

Til tross for en lett forkjølelse, en del blå grader og litt sno, så ble det en tur lell.

Ronja jobber nå bra, og høsten har endret henne. Hun har nå blitt en jakthund....

 

Vi startet nede i bjørka som vanlig, men fant ikke noe annet enn gamle spor til å begynne med. Men etter en times tid ble det mer alvor. Først en stand som hun løste ut, avanse, slapp seg ned i vind, ny stand. Avanse og så ble det helt stopp - i bjørka snaut hundre meter ovenfor der jeg stod. Før jeg kom fram, hadde hun nesten satt seg i stand i løssnøen....

IMG_2460_zpsuj9fuez6.jpg

 

Jeg nærmet meg forsiktig, forsøkte å finne åpninger. Når jeg kommanderte reis, gikk hun fram og mot en liten høyde i terrenget. Det var åpning til høyre, og jeg satset på den. Skulle til å gi ny reisninskommando, da så jeg at hun satte etter noe - til venstre! Jeg valgte feil side, og så aldri rypene. Ropte "Sitt", og hun stoppet momentant!

Vi roet ned litt, da rypene fløy i den retning vi skulle. Men det skulle vise seg at vi aldri fant dem igjen.

Men vi kom på litt mer åpne områder, og søket gikk lettere. Selv om Ronja ikke kvier seg for å gå inn i løssnøen... Frøkna sparer seg ikke, og går på om det er litt tøft. Men hun maser ikke, roer om det går tungt og tar det med ro. Slik jeg liker det, da holder de lange dager...

Det blir ett par blindstander innover i fjellet. Det er ferske rypespor på stedene, så de har nok vært der like før. Rypene er lette denne dagen skal det vise seg, og de har nok lettet i god tid før vi kommer.

Men på vei hjem igjen blir det ny stand. Jeg ser hun trekker an over en brink, og det blir stand på andre siden. Der er det en dump og en ny brink. Når jeg kommer over første brinken, ser jeg at hun står i skråningen opp mot den andre. Omtrent 50 meter unna. Men jeg for også se rypevinger, for de lettet allerede... De lå like foran hunden, men tålte ikke jegeren.. Det ble altfor langt hold. Ronja satte etter, og jeg ropte "Sitt" uten synlig respons. Fikk opp fløyta, men hun var da borte bak brinken til høyre. Blåste allikevel en skikkelig gang. Regnet med å se en hund langt unna når jeg så over brinken, og en skikkelig korreksjon. Men der stod hun og så etter rypene, satte seg når hun så meg. Det måtte ha vært akkurat der hun var når jeg blåste...

IMG_2472_zpsmodpqvd5.jpg

 

Vi fant ikke fler ryper på denne turen. Men det var allikevel en god gjennomkjøring, og jeg var veldig fornøyd med Ronja.

Dessuten var det veldig godt å komme i hus igjen....

 

Får håpe ikke forkjølelsen slår til skikkelig i uka, men at man klarer å ta nye tak neste helg...

 

Mvh Dagl

Link to comment
Share on other sites

Det ble jaggu jakttur både lørdag og søndag i helga....

 

Ronja er virkelig blitt en jakthund i høst! Hun har ikke voldsomt søk hverken i størrelse eller fart. Noen ganger minner det litt om at hun er "på tur".... Men hun finner fugl! Og hun behandler den bra, tar gode og presise stander og skaper skuddsituasjoner! Det er for meg mye viktigere enn voldsomt søk. Hun er smart, og når hun skjønner at det ikke nytter å mase med å løpe, så går hun... For eksempel på skare, eller dyp snø. Begynner hun å bykse, så faller hun nedi. Mye bedre å gå forsiktig..... Det gir ikke stor fart, og på jaktprøve ville hun blitt langt bak de andre - og slått ut veldig fort. Men for meg betyr det at hun sparer krefter - og holder lange dager... Mye viktigere - for meg.

 

På lørdag hadde det vært flere jegere ute, med hunder. Så vi gikk der vi antok at de ikke hadde vært før oss. Halvveis inne møtte vi på to jegere med to hunder, som gikk ganske høyt. Jeg valgte derfor å gå enda mer ned i fjellbjørka innover, og følge kanten av fjellbjørka hjem igjen. Nede i bjørka fant vi ingenting. Men etter at vi hadde snudd og kommet oss litt opp i kanten av bjørka, begynte det å skje noe. Ronja jobbet med noe veldig lenge. Jeg så hun hadde vitring i nesa, og gikk med hodet høyt. Søkte, gikk fram, søkte, mistet, fant igjen lukt. Slik holdt hun på lenge, men vi kom oss etterhvert framover. VI hadde motvind, tildels hard, så vitringen bar nok ganske langt i vinden. Men tilslutt ble det stand. Jeg kom opptil og kommanderte reis, hun gikk fram, festet ny stand. Litt opp på snaua endte det, mot noen bjørkekjerr og vier.

IMG_2490_zpsqs9lgpoa.jpg

 

På vei opp så jeg spor etter hunder. Nåvel, så har andre hundene nedom her, så det er blindstand tenkte jeg. Men når jeg kom opp til hunden, så gikk to ryper opp. Skjøt ett skudd, så at den ene datt. Skjøt ett skudd på den andre, men det ble bom.. Så på den leeeeeenge, og det var ikke antydning til annet enn ei frisk rype. Men Ronja dro etter, og stoppet ikke på fløyte... samtidig så jeg at rypa som datt levde, og løp på beina. Forsøkte lette men det gikk ikke. Altså vingeskutt.. Fikk ikke inn Ronja med en gang, men så var det da også glatt skare og hun seilte nedover lia.... Det var litt kaos en stund.... Jeg gikk opptil rypa, kom innpå da hun satt på en rabbe, og skjøt igjen. Men klarte å bomme... Ronja kom igjen, jeg fikk gitt apport-kommando, og hun dro avgårde - nedover. Pokker.. Jeg snudde meg mot rabben, men der var ingen rype... Fankern! Gikk dit, trodde jeg skulle få se rypa igjen. Men der var ingen rype! Ronja var langt nede i lia, på villspor - trodde jeg.. Men så fikk jeg se blodflekker nedover skaren. Rypa hadde seilt nedover på skaren, og Ronja var nok på rett sted.... Hun ble borte i fjellbjørkskogen, og jeg gikk etter. Fant små blod dråper her og der, men mistet sporet i bjørka. Ronja var nesten hundre meter nede i bjørka, og der ble det stand.... Hun må ha den, tenkte jeg. Jeg får gå opp igjen å lete spor om det er feil. Så jeg gikk ned mot Ronja. Fant henne i en tilfrosset bekk. Da hun stakk hodet opp og så på meg, så var det med fjær i kjeften..... Og der lå rypa. Nesten 250 meter unna der jeg skjøt. Siden det var snø, hadde jeg nok sporet henne opp med tid og tålmodighet. Men jaggu godt å ha hund iblant! Ronja kom ikke med den til meg, men vel så viktig at den ble funnet og påvist. Men jeg tok en liten apport-seanse der, og hun både holdt, kom med den og faktisk grep og hentet på ett par meters hold... Også den biten går framover!

20170121_141422_zpskmv5wanw.jpg

 

Vi fant ikke fler ryper. Det vil si, vi støkket ett kull - eller flokk - like ved bilen. Men det var jeg som gikk for fort, og Ronja var aldri i nærheten av dem. Jeg bare gikk derfra uten å si noe mer.

 

Søndag gikk vi i samme område, og var nå alene. Ronja hadde to blindstander, skaren bråkte voldsomt, og trolig lettet de når jeg var på vei opp eller litt før Ronja nærmet seg. Utover det fant vi ikke fugl før siste halvtimen. Ronja jobbet lenge med noe ute på venstre kant i ett medvindssøk, og det ble tilslutt stand. Jeg nærmet meg forsiktig. Plutselig "søkk" det i henne, og hun justerte. Men ble stående helt sammenkrøpet. Jeg kom opp, kommanderte reis. Hun gikk fram, ny stand. Kom opp på siden av henne, ventet noen sekunder før reisningskommando. Da gikk en stegg opp, helt i grenseland når det gjelder avstand - og fløy rett fra og kjapt i dekning. Jeg løftet aldri hagla, hadde blitt for sen uansett. Kommanderte sitt - og bikkja satte seg tvert. Veldig bra! Sendte henne på utredning, men det var ingen igjen. Trolig lettet de andre da det søkk i hunden tidligere, og bare steggen var igjen. Det ble ikke noe i sekken, men en veldig fin situasjon for Ronja.

Med det var helgen slutt. To fine turer, og med bra situasjoner for Ronja. Til og med ei rype som bonus!

Nå blir det opphold ett par helger, men håper været holder så det blir noen turer i februar også.

 

Mvh Dagl

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

I helgen var det sesongavslutning for min del. 
Mye vind og snø på lørdag gjorde at jeg stod over, og satset på søndagen. Det skulle vise seg å være smart, for det var få jegere og bra vær. Ryper fant vi ikke mange av dessverre, men jammen ble det felling i avslutningen!

Jeg gikk i bjørka innover, satset på at snøværet hadde gjort at de hadde trukket ned. Og umiddelbart etter slipp fattet Ronja interesse, og det ble stand. Men det var blindstand på beiting. Nok en blindstand på dokk som nylig var forlatt. Hmmm. var de så lette idag?
Nede i bjørka var det tungt føre, og Ronja gikk delvis i skispora. Men når det åpnet seg og det ble hardere snø, søkte hun ut bra nok for meg. 
Denne dagen har jeg ski, selv om jeg har gått på truger (snøsko) på jakt hele vinteren. Bindingene på trugene ble ødelagt sist helg, og har ikke fått reparert. Så det ble fjellski. Men det blir LENGE til neste gang. Slet voldsomt med bakglatte ski, og løs snø som smørningen ikke festet i. På harde flater var det greit nok, men gårsdagens vind hadde blåst sammen snø som hadde pakket seg nesten nok til at jeg gikk oppå. Bare nesten... Tråkket igjennom stadig, og det ble veldig slitsomt. Ikke fant vi mer rype heller. 
Vi snudde etter to timers slit, og jobbet oss høyere. Selvsagt fikk Ronja en stand langt over meg, og mens jeg bannet med ski som gikk gjennom på vei oppover løste hun ut. NOk en blindstand. Men nå hadde vi hard motvind, og det VAR noe hun kjente. Jobbet på framover. Kom til nye beitinger, utredet og jobbet videre. Nå var føret bedre for skiene, og jeg gikk sakte bortover for å gi henne tid. Hun jobbet mye på oversiden av meg, tydeligvis var det mye lukt der i ett område med lavt ris og avblåste rabber. Jeg stod på lang avstand og lot henne jobbe for ikke å støkke. Men det var ikke noe, og hun kom tilbake. Tok med seg nedsiden, og jobbet videre framover. Plustelig så jeg hun bråstoppet, justerte - og stod!
IMG_2526_zpsxkinb3pb.jpg

Jeg nærmet meg forsiktig, fikk av staven, av med hagla, lade og smøg meg fram. Jeg kom helt opptil henne, stoppet. Klar for å gi reisningskommando. DA gikk ei rype opp ett stykke foran. Så at den ville kaste seg nedover, og at jeg hadde dårlig tid. Men fant igjen siktet, la til litt foran og dro til. Borte ble den... Den måtte da falle?
Ronja hadde blitt stående helt til det smalt. Da gikk hun etter. Jeg ropte apport og gikk etter selv også. Rypa hadde stupt ned i en snødekket liten dal, og der nede fant Ronja den. Rypa levde, så det ble en liten jakt der nede... Hun fikk tak i den, jeg jublet inni meg sjøl, men hun kom ikke til meg med den... Bar den tilbake dit hun hadde funnet den, og la den igjen...
Jeg måtte ned dit å hente sjøl.. Vi fotograferte litt, tok en apport-øvelse for å påpeke hvordan ting SKAL gjøres... En liten høyttidsstund i fjellet!
20170226_120301_zps0pj6fdch.jpg

Jammen slo sola igjennom i det samme vi gikk videre. Fjellet viste seg fra sin fineste side på vei hjem. Godt fornøyd med dagen skle vi hjemover. Selv ikke ett realt fall ødela sinnsstemningen.
Litt av en sesongavslutning! Ronja har fått mye tid, og mye erfaring denne sesongen som er utnyttet til fulle. Hun har forvandlet seg til en god bruks - jakthund denne sesongen. Jeg er veldig fornøyd med utviklingen hennes og gleder meg til neste høst allerede.
Nå kan jeg med god samvittighet begynne isfiske - sesongen..

Mvh Dagl

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

×
×
  • Create New...