Jump to content

filipinske kniver - bolo / golok


ivara

Recommended Posts

har ingen relasjon til de som selger her , men fra tid til annen så diskuteres jo "bushcraft" kniver her inne..

Da undrer jeg på tråden!

 

Men mye av det som markedføres som bushcraft kniver (i bl.a. USA) på nettet, er da relativt uegnet her i Norge/Norden. Gjelder vel også andre store kniver. :( Øks er bedre. Og en liten sammenleggbar sag, egner seg vel ennå bedre til oppkapping/felling. Da trenger en kun en relativt liten kniv. :) Men ønsker folk store kniver, så er det jo opp til dem.

Link to comment
Share on other sites

Har dårlig erfaring med macheter til rydding av kratt og småvekster så bare av den grunn syns jeg det er helt relevant med en tråd om gode manuelle rydderedskaper her på Kammeret. Til småbjørk og annet tjafs i småtreklassen ser den som heter Warlock ut for å være et godt valg :smile:

Link to comment
Share on other sites

Har en bolo fra dem, manuell motorsag for folk med naturtomt.. :mrgreen:

Jeg vokst opp på et småbruk, med en del "utmark". Vi ønsket likevel ikke at de områdene skulle gro igjen med trær, selv om vi ikke lenger hadde behov for grasset. Jeg har også nå en relativt stor eiendom, som jeg forsøker å slå over min. en gang i året med ljå, i tilegg til det ca målet jeg slår med gressklipper. Og gjør jeg ikke det "spretter" busker opp. Kunne ikke falle meg inn å benytte kniv til slik rydding/fjerning av småtrær. Rosesaks, ryddesaks, eller sag egner seg bedre. Er det mye og tett, bør en skaffe/leie en rydde sag.

 

Hvis en kutter dette med kniv/øks, hugger en enten ned i jorda, med fare for å treffe stein, noe som ofte skjer. Eller så blir det stående igjen "stubber" av slike småtrær (20 -30 cm, med spiss ende), som en senere snubler i. Og på disse stubbene vokser det senere ut mange nye skudd, som raskt (noen år) blir et mareritt å fjerne. Snuble-stubber over alt. :( Idioti!

Link to comment
Share on other sites

Ethvert verktøy til sitt bruk :smile: Det er ikke alt vi kutter i markhøyde eller i snublehøyde. Når vi rydder stier og småveier i skogen så er det ofte greiner som har lagt seg inn i gangbanen. Da hugger vi det av slik at det blir greit å gå. Det som skal kappes i markhøyde blir foretatt med sag. Ser at den Warlocken hadde vært et godt verktøy til å hugge lauvtjerr også, men nå har vi ikke sauer lenger så det er ikke aktuelt :|

Link to comment
Share on other sites

Når vi rydder stier og småveier i skogen så er det ofte greiner som har lagt seg inn i gangbanen. |

Greiner som kommer inn i "gangbanen"(stien), er det da enklere å brekke av, i steden for å hugge løs på tynn kvist, som ofte bare bøyer unna. Gammel tradisjon. :) Så, helt unødvendig med kniv.

 

Men lykke til med å gjenåpne gamle ubrukte ster. Eller å opparbeide nye.

Link to comment
Share on other sites

Skjønner at vi ikke har helt samme forståelse av dette :winke1: Jeg har 3000 mål rasutsatt vestlandsnatur som stort sett bærer rett opp til 1300 meter. Det krever nok litt mer enn at jeg går og knekker kvister med hendene :lol:

En gren bærer vekten av en mann. De som ikke gjør det er kvister :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

En gren bærer vekten av en mann. De som ikke gjør det er kvister :mrgreen:

Hvis greinene har blitt så tykke, er det minst 8 - 15 år siden disse stiene ble brukt. Anbefaler deg heller å benytte en håndsag, det går mye raskere. 5 - 10 ganger så raskt! Og ennå raskere å benytte en ryddesag, hvis du skal gjenåpne så gamle stier.

 

Undrer på din erfaring med kutte- og skjære redskap.

Link to comment
Share on other sites

Skulle man ønske å gå et skritt videre så er det ikke noe problem å få eggen skarp nok til å kunne barbere seg med, alt etter hvilket behov man har når det gjelder skarphet og hvilket bruksområde kniven er tiltenkt.

Uavhengig av, om det er skrittet eller trynet, som trenger barbering,..... Ville jeg nok holdt meg til en tradisjonell barberhøvel, fremfor denne Warlock kniven. :lol:

Link to comment
Share on other sites

Henger meg på her, litt utenfor merket dog. Kjøpte Bear Grylls versjonen.. Har rudda noen km stier med den i år. Åpnet fler dueposter, hugger lett av 8cm tykke greiner i ett dask. Genialt verktøy. Mye mer kraft i hugget enn samesverdet. Og har blitt fast utstyr på jaktsekken. Nytter ikke å gjøre sånne jobber med i sag. Bor også på småbruk, og ryydder mye i skogen. Hver sin smak. Og mine erfaringer tilsier at dette er hva jeg trengte..

Link to comment
Share on other sites

måtte sjekke hvordan en lauvkniv så ut:

 

http://www.kulturredskap.no/products/lauvkniv" target="_blank (her kan man også kjøpe buskljå og krattkniv om man måtte ønske :mrgreen: )

99914_Ochsenkopf_Lauvkniv_1.jpg

 

minner meg litt om et voldsverk av en kniv vi fant i fjøsen til min onkel - fikk forklart at den var brukt til å kappe opp turnips til dyrefor. Tror den også kunne funket til å hugge kratt med

Link to comment
Share on other sites

måtte sjekke hvordan en lauvkniv så ut:

 

minner meg litt om et voldsverk av en kniv vi fant i fjøsen til min onkel - fikk forklart at den var brukt til å kappe opp turnips til dyrefor. Tror den også kunne funket til å hugge kratt med

Jeg har brukt både lauvkniv og turnipskniv. Men det er mer enn 50 år siden og jeg beskriver hva jeg husker.

 

I mine barneår brukte vi koksovner, men vår/høst benyttert vi litt ved, for et "ilegg", eller to og benyttet grankvist. Ble også benyttet, for å få glør under koksen. Hadde avtale med naboen, om at vi kunne sanke grankvist og tretopper, etter hans tømmerhogst. Vi brukte en "huggert" (trolig det som kalles laukniv) og hugget/skrellet av småkvist fra større grankvister. Buntet dette med tau og bar, eller dro dette hjem.

 

Samme nabo var også bonde (med dyr) og benyttet mye turnips som dyrefor. Den gang var det vanlig at unger (egne og andres) bisto både ved "våronn" og "høstonn". Huggerten vi brukte for å kappe av blader og tuppen av turnipsen, ble kalt for turnipskniv.

 

Begge disse huggertene/knivene vi brukte var relativt like, men det kan jo være noe forskjell fra landsdel (og distrikt), til landsdel. (Mener også vi benyttet turnipskniven litt, ved høsting av kålrabi, men da unntaksvis for å fjerne markspist tupp).

 

Det jeg husker var at den ene hadde en liten (1 - 1,5 cm) "snabel", alla den på bildet ditt og jeg tror det var laukniven. Begge hadde kort, tykt og brett blad. Antar ca 6" og 7" lange blad. Gjetter på at bladene var ca 5 - 6 cm brede. Gjennomgåene tanger og klinket i bakkant av skaftet. En av dem hadde en begynnelse og avsluttning på treskaftet, som var større (enn der en holdt) og firkantet. Selv om jeg mener laukniven hadde det korteste bladet, var den tyngst.

 

Begge disse, hadde nok egnet seg for å rydde litt i kratt. Men, den gang fantes ikke små sammenleggbare sager. Og ikke motoriserte ryddesager. :)

 

Men dette med redskap for å rydde stier, vel ikke helt det TS etterlyser og er vel også ganske søkt, hvis det er en turkniv TS ønsker råd om. Selv argumenterer jeg ut fra, at TS ønkser en allsidig turkniv, selv om han har spørsmål om egentheten til store kniver. Han får avklare selv, hva som er bruksområde.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Men dette med redskap for å rydde stier, vel ikke helt det TS etterlyser og er vel også ganske søkt, hvis det er en turkniv TS ønsker råd om. Selv argumenterer jeg ut fra, at TS ønkser en allsidig turkniv, selv om han har spørsmål om egentheten til store kniver. Han får avklare selv, hva som er bruksområde.

 

lagde denne tråden ut fra generell knivinteresse, og spurte vel ikke så veldig spesifikke spørsmål. Men tenkte, interessant å se hva som dukker opp av synspunkter..

(Og ja, jeg har lyst på en av disse, selv om det ikke helt faller inn under min definisjon av allsidig turkniv da :mrgreen: )

Link to comment
Share on other sites

noen her som har sett disse : http://www.jennegga.no/" target="_blank ?

 

Må jo være tingen for de som trenger no' mer enn en vanlig joikesabel når man skal rydde i krattskogen. Og lav eggvinkel på noen av modellene burde jo tyde på at stålet er av grei kvalitet ... ?

 

Det som kan være et problem med disse er bakenden på skaftet. Samekniver og kukrier har en "trumpetform" på bakenden og en parang har en "klump". Dette er for at de skal bli enklere å holde uten at de sklir ut av hånda. På disse var det ingen utprega ende, som kan føre til at du må klemme hardere rundt skaftet for å holde igjen kniven ved hugg. Det har ikke så mye å si for ett hugg, men skal du holde på litt over tid vil dette kunne føre til at du sliter mye mer på underarmen enn ett bedre utforma skaft.

Link to comment
Share on other sites

hva tror du om stålet da..? Må jo være en bra kombinasjon av stål og herding om det stemmer alt de skriver...:

 

 

Bladet er av herdet 5160 fjærstål med åpen fulltang. Bladet er stivt og stabilt i motsetning til tradisjonelle macheter som gjerne har mye flex.

Dette er en konstruksjon som er meget solid og godt egnet til og jobbes hardt med. 5160 fjærstål er et stål som tilhører den øvre delen av skalaen hva gjelder seighet og tåler mye juling. Dette stålet er mye brukt verden over i kniver som skal utsettes for mye harde støt og slag. Å sprekke eller knekke et blad smidd av dette stålet er meget vanskelig, selv om man bruker bladet i mange minusgrader vil man sjelden oppleve andre skader enn at eggen kan bøyes noe til sides, og skader som dette kan lett fikses med en liten hammer, en stødig hånd og grunnleggende slipeutstyr.

Stålet er også lett og slipe og krever lite utstyr eller kunnskap og få skarpt. Skulle man ønske og gå et skritt videre er det ikke noe problem og få eggen skarp nok til å kunne barbere seg med. Eggen i seg selv er slipt meget aggresivt da vinkelen ligger på rundt 7 - 10 grader per side. De beste knivene er litt tykkere på ryggsiden enn på eggsiden og litt tykkere inne ved skaftet enn ute i spissen. Denne har et slikt utformet blad.

 

Til sammenligning ligger en standard Mora kniv på 10 grader pr. side, en meget ekstrem vinkel på en kniv av en slik størrelse. Dette gjør at kniven biter dypt selv med lite kraft i svingen. Tar man i øker bittet betraketelig. Den skarpe vinkelen gjør at kniven egner seg godt til kutting og skjæring og ikke bare grovarbeid som innebærer hugging. De skarpe vinkelen gjør dog at noe hensyn må tas under bruk. Store knuter i treverk, gammelt uttørket treverk, stein og generelt slurvete bruk kan skade selv den hardeste egg. Ved korrekt bruk vil eggen være skadefri og skarp lenge, selv ved hard bruk.

Link to comment
Share on other sites

hva tror du om stålet da..? Må jo være en bra kombinasjon av stål og herding om det stemmer alt de skriver...:

Det de skriver om 5160 stemmer bra forutsatt at det er herda brukbart. Det som er usikkert med mindre smier i avsidesliggende strøk er kilden til materialet. Dette kan være fra brukte bilfjører som kan inneholde sprekker og da er det heller ikke gitt at det er 5160, selv om et annet fjørstål vil ha lignende egenskaper. (Dette blir også gjort av smeder her i landet.)

Herdinga er antagelig gjort i essa, så det blir ikke like nøyaktig som i en ovn, men det kan fortsatt være brukbart.

 

Når det kommer til eggvinkelen så vil 14-20 grader totalt være altfor spist til norske forhold (med mindre du bare skal kutte planter), men dette ordnes lett ved å bryne den med en buttere vinkel nærmere 30 grader totalt.

Link to comment
Share on other sites

Til 600 kr i den størrelsen så bør man nesten forvente fjærstål. Til gjengjeld så har jeg bare positive erfaringer med fjærstål – så det ville ikke vært noen reservasjon for meg. I praksis så kommer den til å tåle absolutt alt du kommer til å føle et behov for å utsette den for (innen rimelighetens grenser, osv). Ville blitt overrasket hvis du ikke kunne kappe ned det meste av småkvist og småtrær med disse. Som Metallurgen sier så er det ikke noe luksus og sikkert heller ikke perfekt på papiret, men tror ikke du vil merke noe til det ute virkeligheten :)

 

Er dog – som Metallurgen – en smule skeptisk til mangelen på 'stopper' nederst på skaftet. Mulig vinkelen på håndtaket gjør at det ikke blir noe problem men det er vanskelig å si sikkert uten å holde den i hånden.

 

Ser forresten at XXL har kjempetilbud på Cold Steel kukri i Oslo også (360kr) så det kan jo være av interesse.

Link to comment
Share on other sites

  • 7 years later...
  • 5 months later...

Kjøpte bolo fra Jennegga i vinter, nå har jeg fått brukt den litt. 

Planlagt bruksområde er primært å rydde skuddfelt under jakt. Sekundært å rydde kratt som vokser i skråningen i enden av tomta.
Tidligere har jeg prøvd machete og kukri fra xxl til jobben, jeg anser begge som uegnet.
Øks, samekniv, Fallkniven A1 og foldesag har blitt brukt med ok resultat, men det tar mye mer tid en med bolo.  


Erfaringer med bolo:

- Svært god service fra Jennegga!

-Det er relativt raskt å få boloen skarp

- Bollen er et meget anvendelig verktøy til å rydde unna kratt og til underkvisting av kratt og greiner opp til over håndleddstykkelse

- Ryddingen går veldig raskt

- Ofte går greina mye lettere av en jeg er vant til, det er grunn til å vise litt mer forsiktighet med egen plassering når man jobber

- Jeg savner muligheten til å kjøpe en enkel slire sammen med boloen.

 

Konklusjon: et svært godt kjøp og et anvendelig verktøy. Anbefales! 

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...