Polen 2015

[Umbo]

Tenkte jeg kunne lage en samletråd om noe så vanlig som jakt i Polen i år. Mange har nok vært der allerede og mange er nok på vei

 

Nå er det en dag til jeg kjører inn på båten og reiser ned til mitt 'smultronställe' i Polen for tre dager med bukkejakt. Bilen fylles opp med kjølebager og jeg gleder meg til å møte gamle venner igjen. Rafdalmauseren (m98, .308) er skutt inn høyt i tieren, jeg har øvd med skytestokken, fra sitt og kne, alt er klart (har enda ikke skutt et dyr i Polen fra ligg).

 

I år skal vi og prøve min nye Leica Geovid 10*42. Blir spennende å se om det gjør noen forskjell, testene gjennom vinteren forteller at jeg ikke er helt ute på å bedømme avstander men det er greit å vite om du er på 170 eller 220 når morgentåka driver over åpne teiger. Spesielt når sjansen byr seg og guiden hvisker dwiescie metrow, strzelac - og holdet faktisk er 250 (sjekka på googlemaps i etterkant) - lot være å skyte den gangen...

 

Terrengene jeg jakter i er typisk polske på mange måter. En fin blanding mellom innmark, utmarksbeite og skogkanter. Jaktformen er spot&stalk, det er få tårn i området. Akkurat nå går jeg gjennom ulike mulige situasjoner i hodet. Gamle opplevelser jeg muligens ville løst annerledes nå, nye mulige situasjoner, terreng jeg kjenner fra før, hvordan å bevege seg gjennom de ulike teigene?

 

Det er en feber, en brutal en. Jeg hadde 25 år bak meg som fuglejeger og hundemann før mitt første rådyr (felt under fasanjakt i Polen). Fuglejakta, treninga av hunder og alt det der er gode greier, jeg kan det inn og ut, jeg vet at jeg er relativt dyktig og at hundene er gode. Men det er noe helt annet å legge an mot et dyr med rifle. Det er noe med øyeblikket og dets betydning. Å ta det avtrekket på 150+ når alt er bra, eller la være på 70 når ting er litt shaky. Man får ikke den samme krystallklare og kliniske følelsen på fuglejakt.

 

Og så er det noe nytt, noe å lære, jeg begynner på en måte fra nytt igjen og jeg liker det. Jeg har planer, om dådyr og hjort, det får bli senere i år, eller kommende år (småbarn krever sitt og). Og for meg som kan litt av språket også er det utrolig mye å lære av guidene. Jeg vokser og lærer på hver tur.

 

Dette blir sjette året på samme sted, fjerde året på bukkejakt.Bukkene området leverer er fra 320-350gr og opp til 500-550gr (skjøt en på 520gr i fjor, returbukk...men største de siste 7-8 årene, i år satser jeg på å møte lillebroren hans), brukket vekt er 18-23 kg. Blir middag i år også, for 13 zloty/kg...

 

Jeg gleder meg som en gris.

 

Rapport følger, Darz Bór!

[oddemannen]

Godt skrevet broder!! Kjenner meg godt igjen i din beskrivels av hvordan du har det Skitt jakt i Polen..

[Umbo]

Nå er jeg vel tilbake etter noen dager med jakt og ferie. Et stille nattskift ute på en borerigg gir meg tid til å summere opp noen inntrykk. Fryserene er fulle og opplevelsene mange. Så jada, det ble dyr Og det er overraskende greit å ta med seg et par dyr hjem igjen også, spesielt når man kjører selv. De lokale begynner etterhvert å bli vant til å se meg med kniver, skjerpestål, kjølebager og vakumpakkemaskin men de synes fortsatt det er litt eksotisk. Ikke akkurat hva den jevne jaktturist i Polen driver med men for meg er det vesentlig. Minnene får nytt liv når steiken går i ovnen.

 

I år ble det til at jeg la meg etter de litt mindre bukkene og da kan man skyte flere uten at det blir hull i lommeboka selv om jakta er akkurat like fin. Jeg skal ikke plage dere med detaljerte historier om alle dyrene for det ble seks totalt men et par opplevelser festa seg ekstra på godt og vondt så de vil jeg skrive litt om.

 

Den første bukken vi fikk reell sjanse på kom vi over på ettermiddagen første dag. Samme dagen som jeg kom til stedet etter en halv dags kjøring. Etter en liten lur var det selvsagt rett ut på jakt. Vi begynte det første smyget med å oppdage en parykkbukk til guidens store glede. Men det var ikke noe for meg, de kommer med en høy prislapp. Så forflytta vi oss litt og gikk langsetter en skogkant da vi så en bukk nedi ei lita ravine noen hundre meter fra oss. Ikke verdens letteste antrekk men både vind og terreng var med oss så vi kunne komme oss gansek så nærmt. Vi kom oss inn på ca 50m før vi snek hodene våre opp over en kant og så bukken igjen. Begge to litt forbausa for den var da større? Men 6 tagger hadde den og den stod på samme stedet. Vi så litt på hverandre - skal eller skal ikke?

 

Men situasjonen var fin og vi nikka til hverandre. Jeg trakk meg nye 5m frem, fant en god sittestilling og fulgte bukken til den stod fint i ro. Det kom et bjeff fra 308-en og jeg kunne se det nappa i bukken like bak bogbladet. Tok et rolig ladegrep mens jeg så dyret sjokke fremover 10m for så å snu andre siden til. Det var lett å se at oppfølgingsskudd ikke var nødvendig, vi kunne bare sitte og se på hverandre imens vi med andakt lot bukken få dø ferdig. Det tok ikke mange sekundene. I en slik situasjon tror jeg ikke dyrene vet helt hva som skjer, det er nesten som om de ikke merker at noe er skikkelig galt før lyset langsomt slukkes og alt er over. Dessverre vil neste lille historie fortelle at livet og jakta ikke alltid er slik...

 

Når bukken så lå der stille og vi gikk frem for å se på den så vi fort at det var en ganske så liten kar. Ikke mange årene på baken og den minste jeg har skutt. Men fint skutt var den, så den ble øyeblikkelig øremerka for kjøleboksen. Det ble ett dyr til denne kvelden, en forrykende start på jakta

 

Dagen etter ble det ei morgenøkt uten dyr. På ettermiddagen var vi ute på det som egentlig var en ren transportetappe over noen rullende enger på vei til en skogkant vi skulle gå langsetter. Men når vi gikk der stoppa plutselig guiden meg og begynte å styre med skytestokken. Uti åkeren omlag 100m fra oss så han noe. Etter mye om og men så jeg det også. Gevirstenger innimellom åkervekstene, en bukk, ganske fin en og.

 

Vi stod der og så på den lenge, men ingen reaksjon. Og jeg hadde ikke noe å skyte på, så bare hals og hode. Så vi gikk nærmere. 50m. Ingen reaksjon. Kun viftende ører. 30m. Fortsatt ingen reaksjon. Vi prater litt med bukken men den vil ikke røre seg. Så på 20m tenker vi det må være noe galt et sted, den må være skadet. Vi setter opp stokken og jeg forbereder meg på hode/halsskudd om nødvendig imens guiden går litt til sides for å se fra en annen vinkel.

 

Da til slutt spretter bukken opp og tar ut det den klarer. På tre bein, en bakfot henger og slenger. Jeg skjønner fort at her må det bare skytes og når bukken er ute på ca 60m er farten gått ned til et humpende trav. Da får den en kule som jeg holder litt foran bogen og etter tre nye skritt er det over etter at kula tok der den skulle. En god følelse. Når vi kommer frem ser vi at den ene bakfoten er skutt av en dag eller to før. Denne bukken ville ikke klart seg lenge i en varm sentraleuropeisk sommer med kompliserte beinbrudd og åpne sår.

 

Senere denne kvelden ble det ett dyr til, en bukk som plutselig dukka opp foran oss når vi kom gående langs en elvekant. Når jeg tenker på det i etterkant er det nesten merkelig hvor raskt det går an å få opp en skytestokk og sende et skudd avgårde. For to sekunder etterpå var bukken død. En flott og grov bukk med abnormal gevirvekst på ene siden. Hadde begge sider vært like ville nok denne vært nær 500gram. Her er et bilde av begge disse to.

 

Den siste dagen ble det ett dyr på morgenen og ett på kvelden. Begge etter fine jakter. Og så selvsagt var det mange som lurte oss disse dagene. Og mange dyr ellers å se, både rådyr og dådyr. Stork er et daglig skue og mange av landsbyene vi jakter rundt har storkereir i sentrum. Fasaner og rapphøns - selvsagt. Hærfugler og tornskater er og eksotiske ting å se for en fugleinteressert nordmann. Vi så også to rever. De lever ikke lengre.

 

Jeg er en av de som bruker ferdigrulla ammunisjon. Og i år var det 150grains Federal Fusion på menyen. Det er en patron jeg liker. Den har gitt fine slakt på alle dyrene, kanskje enda bedre enn Winchester CXP som jeg har brukt før på anbefaling fra de lokale. Nå ga ingen av skuddene noe særlig til utfordring for kula så jeg vet ikke hva som ville skjedd hvis den gikk gjennom f eks en dådyr eller hjortebog. Men så langt virker det bra.

 

Noe av det jeg liker best med å jakte i Polen er å få lov til å bruke tid sammen med dyktige og vennlige jegere. For en som meg, som ikke har tiårs erfaring som riflejeger er det og lærerikt. Jeg kommer klokere hjem fra hver eneste økt og hver eneste tur. Og hjertevarmen til vertskapet er slik at man umiddelbart føler seg hjemme. For vår del, som og har bodd i Polen noen år, er det blitt slik at de er som ekte venner av oss. Og i sommer når vi er på ferie blir det nok en tur innom bare for å si hei, ta en kopp kaffi, la ungene få hilse på dyrene....og forhåpentligvis planlegge høstens jakt...

 

For jeg har fortsatt noe uoppgjort med et par dådyrbukker som lurte oss trill rundt for halvannet år siden. Og bikkjene fortjener noen gode dager på fasanjakt. Jeg håper på det i oktober. Opp tidlig om morgenen etter dådyr, tilbake for frokost og vekke bikkjene. Ut etter fasaner. Tilbake til middag og så en kveldsjakt etter dådyr. Det kan ikke bli stort bedre...

 

Allerede nå, kun to uker etterpå, merker jeg at jaktlysten river i meg når jeg tenker på neste gang. På grålysningstimer med ren og skarp luft, morgentåke som driver over jordekantene, en fasankokk som spankulerer og harer som hopper. Og så når man runder en kant og ser dyr der fremme, blant dem en som er litt grovere bygd enn de andre og med en god oppsats.

 

Eller en hund i fint driv over jordene med hodet høyt og i strak galopp. Helt til du kan se at noe river den i nesen, den tar et par slag mot vinden før den peiler seg inn mot en busk hvor den stopper i sitrende stand. Du kommer bort og ser musklene ligger som flettverk under pointerpelsen, hele dyret er som en spent stålfjær. Og du bare vet - der foran, inni der trykker det fasaner. Og nå er det opp til deg.

 

Den spenningen, den følelsen, det er livet for meg i sin mest konsentrerte form. Det er jakt. Og i Polen venter de opplevelsene på oss. Mange reiser til Polen på drivjakter og på hjortejakt. Men jeg vil slå et slag for rådyrjakta også. Den er makeløst fin. Jeg er nok på plass neste vår også.

[ulf]

Supert med historie!

 

Takk for at du deler!

[gardalen]

Flotte historier, takk for at du vil dele med oss.

[Kiwi]

Kjempefin reiseskildring!

 

Hvor gikk reiseruten dit med bil?

Edited May 26, 2015 by Guest

[Umbo]

Siden jeg bor i Bergen blir det et stykke å kjøre. I år tok jeg danskebåten til Hirtshals, landa der i åttetiden på morgenen og kjørte. Andre ganger har jeg kjørt til Kristiansand eller Larvik, tatt ettermiddagsbåt over, kjørt et stykke ned i Danmark og lagt meg inn for kvelden. Da er det grei skuring å kjøre ned dagen etterpå. Veiene gjennom Danmark er knallgode, det er helt greit i Tyskland også, men ofte lange veiarbeidssoner. Tyskland-Krakow er og god vei, samme med innkjørselen til Polen retning Poznan eller Szczecin.

 

Stedet jeg jakter ligger halvannen time nord for Krakow, altså langt sør i Polen. Så da kjører jeg gjennom Danmark, utenom Hamburg og rundt Berlin i retning Dresden før jeg krysser inn i Polen ved Cottbus. Denne gangen stoppa jeg på et motell noen mil inn på polsk side før jeg kjørte videre neste dag. Hjemreisen gikk i ett strekk fra Krakow. Det tar knappe 14 timer med normal trafikk. Men om man velger et sted å jakte vest eller nord i Polen kan man raskt skave noen timer av denne kjøretiden.

 

Det er helt greit hvis man er to om å kjøre. En litt tung dagsjobb om man er alene. På hotellet i Hirtshals har de et makeløst godt reke/flyndresmørbrød, tanken på det sammen med en duggfrisk fatøl har holdt meg i gang gjennom Danmark mange ganger

 

Jeg pleier og å ta med meg et par kjølebager som går på sigarettenneruttaket. Da har jeg fått med meg finfint kjøtt hjem selv når det er varmt ute. Med rabiesvaksine på bikkjene og en avtale med lokal veterinær som kan gi dvergbendelormtabletter er det og helt grei skuring å ta hunder med.

 

Det kan muligens virke litt avskrekkende å kjøre helt ned dit med bil men det er faktisk ikke noe særlig lengre enn å kjøre til Nord-Sverige eller Finnmark på jakt. Noe mange fuglejegere, meg inkludert , gjør helt uten blunke.

[ladebenken]

Flott reiseskildring, hørtes ut som en morsom tur. Mange jaktparadis i øst Europa.

[facom]

Flott histore.

 

Jeg selv har leilighet i Krakow og jakter mye i Polen.

 

Darz Bor!