Jump to content

Vorsteh - bruksområder


mortenbohmer

Recommended Posts

Ønsker å høste litt erfaringer fra andre erfarne vorsteh eiere. Rasen er jo kjent/ment for å være allsidig, i Norge og muligens generelt i senere tid er rasen hovedsakling brukt som stående fuglehund, slik jeg forstår.

 

Som relativt fersk jeger og fersk vorsteh eier (har en hanne på 2 år), er det jo fristende å tenke alernative bruksområder for hunden, selvom den i utgangspunktet er preget på fuglejakt som stående fuglehund, før jeg ble dens nye eier.

 

Antar at det vil være veldig forskjellige meninger her, men vil gjerne høre fra dere som opplever at det fungerer godt med feks revejakt, småvilt, rådyr, hjort, sporing, ettersøk... Vil selvfølgelig også høre fra dere som mener at dette IKKE fungerer godt med flere jaktformer.

 

Vil også anta at det er dobbelt så krevende å trene to jaktformer som å trene kun en jaktform.... så om dere som bruker hunden på flere måter kan fortelle litt om treningsmengde og hyppighet, dette kan sikkert variere individuelt på både eier og hund, men det er interessant å vite hvor mye som legges inn av innsats på daglig/ukentlig basis.

Link to comment
Share on other sites

Har en korthåra.. Han støter rådyr, hjort og elg. Apporterer fugl i alle størrelser. Sporer og jager rev (Apporterer den også). Henter bevern i elva for meg. Loser kort på hare. Sporer rugder, jerpe og skogshøns. Rypa har han ikke fått prøvd seg på med meg.

Så jeg vil vel si han er en god allrounder. Enorm nese på denne fyren. Har ikke brukt ham så mye på blodspor, men interessen er der. Har en bekjent i Sverige, som bruker sin på villsvin. Personlig passer denne allround jakta meg godt. Og jeg synes det er litt leit at så mange blir høyfjellsracere, når det bor så mye mer i rasen.

Link to comment
Share on other sites

Dersom du vil sette deg skikkelig inn i hva vorsteh kan brukes til anbefaler jeg deg å kontakte ditt lokale bibliotek og få lånt inn Carl Tabel: Jakthundebogen. Det finnes ett eksemplar ved et bibliotek i Bergen tror jeg og den kan du låne som fjernlån. Anbefales på det varmeste.

Link to comment
Share on other sites

Har skutt alt for bikkene, gløymer aldri stand på 2 bein på ei røy i toppen av ei furu og spissbukk i stand for gamlingen. Eller når junior gikk 2 meter framfor meg ca 400 meter og ledet meg fram til ein fin 10 tagger. Mange store øyeblikk å sjå tilbake på :D

Link to comment
Share on other sites

Jeg er den første til å innrømme at min strihår ikke er den beste fuglehunden som finnes..

Men jeg gjorde det vanskelig for meg selv når jeg valgte valp - og har fått igjen for det når det kommer til fuglearbeidet.

Skyter litt fugl for han, men han går på litt for hardt og har for store søk til å være en god fuglehund. Det blir rett og slett for mye støkking.

 

Men i steden for å fortvile over det har jeg valgt å jobbe med hundens iboende egenskaper.

 

Hans sterke sider har vist seg å være langt flere enn de svake.

- apporterer alt fra små fuglevilt til bever og rådyr. (Fantastisk kult å se en hund svømme med en voksen bever i kjeften)

- stødig og sikker som bandhund på hjortevilt.

- godt ettersøk

- flott revejeger. (veldig spesielt losmål når det er full fart etter en rev, nærmest kastratsang)

- Han er til god hjelp ved snikjakt. Markerer tydelig ved godlukt, så matfar kan forberede seg og følge ekstra godt med.

- En jævel på støkking av hare, og returnerer relativt fort etter en kjapp og artig harelos.

- Har vist gode takter på gaupespor og har hatt tre loser på gaupe, men ingen fellinger.

 

 

Min har såpass stor fart og henger på litt for lenge til at det er aktuelt å prøve han som støtende på rådyr. Det kunne fort blitt stygt er jeg redd.

 

Alt i alt syntes jeg det er svært spennende å jakte med en allsidig vorsteh! Ulempen er jo at det kan være vanskelig å gå på målrettet jakt etter et bestemt småvilt med denne krabaten løs. Han jager ALT han finner, så er en fordel med et terreng der man kan skyte det aller meste. Pga dette slipper jeg han heller ikke i terreng der det er sannsynlig å møte på rådyr, ikke uten at han allerede er opptatt med et bestemt spor. Det ville nok aller helst ha gått bra, men syntes farten er såpass stor at jeg velger å ikke ta unødige sjanser.

 

Viktig at jegeren tar hensyn til viltet når man har en såpass jaktglad hund, så man slipper rote seg opp i situasjoner der man gjøre noe ulovlig.

Link to comment
Share on other sites

Takk for at dere deler folkens, vil gjerne også høre hvor mye det trenes utenom jakt, da dressur og kondisjon. For vår del, så er det nå i båndtvangstiden mulighet for fri lufting i innhegnet område, dette benytter vi oss av 2-3 ganger i uken, foruten det så er det daglig arbeid med dressur, apport og søk, kanskje opptil 1 time om dagen.

 

Har forøvrig funnet frem boken på nett, er usikker på om den er gjengitt i sin helhet, noen som kan bekrefte det ? http://www.byrvang.dk/index.php?option= ... &Itemid=87

Link to comment
Share on other sites

Du har funnet rett bok, men det du finner er bare litt utdrag. Lån den fysiske boka, les den og bruk det du finner er bra. Carl Tabel har mange nyttige historier og synspunkter i alle fall.

Lykke til med en spennende hunderase i alle fall.

Link to comment
Share on other sites

Hva gjøres egentlig for å bevare denne allsidigheten? Kan hundene dokumenteres på noe annet enn fugl?

 

Bare nysgjerrig. Det er jo vanlig å tenke vorsteh når man ønsker allsidige hunder. Men blir denne egenskapen ivaretatt i avlen på en god måte?

Link to comment
Share on other sites

NVK gjør ingenting for og ta vare på allsidigheten.Dessverre går Vorstehrasene sammen med de engelske rasene på prøver.Og det er da de engelske rasene som setter standarden.Samarbeidet med Sverige og andre land er vel lik null.Jeg har en Strihår som er godkjent ettersøkshund.Dette blir vel nærmest sett på som lite ønskelig i NVK.Hvis man åpner bladet fuglehunden så ser man at dette er et blad kun for fuglehundprøve folk.Ingenting her om andre bruksområder for de kontinentale rasene.Minimalt med innterresang lesing for jegere.

Men så lenge vi kan hente hunder fra Sverige og Europa så er det ikke noe problem at fokuset er på fugl i Norge.Og blant vanlige jegere her i Norge så har jeg inntrykk av at det er flere enn man skulle tro som bruker hundene til mere enn fugl.

Link to comment
Share on other sites

Eldhannas.. Det er forskjell på losende og støtende. Støtende jager 5-7minutter, og sprenger ikke dyra. Kommer så tilbake til eier/fører. Som støtende hund er det ikke noe Max boghøyde.

 

Støtende hunder stopper når de ikke ser viltet mer! Jager på syn og ikke på fot!

Hunder som spaniels, labrador o.l brukes ofte.

5-7 minutter kalles kortdriver om de jager på fot!

Idèalet på kortdriver sies vel å være rundt 5-15 minutter.

Kortdriver er en drivende hund og da gjelder vel boghøyden (Om ingen kan legge frem dokumentasjon på annet.)

Link to comment
Share on other sites

Myndighetene bruker lostiden/drevtiden som skilnad mellom definisjonen støtende / kortdriver og drivende. Ikke om den forfølger på syn eller spor.

 

Hvis lostiden/drevtiden er under 5 minutter kan hunden lovlig brukes på klovvilt uavhengig av boghøyde.

 

Det finnes ett skriv fra direktoratet på dette, som lovliggjør bla Wachtel om kriteriene er oppfylt. :)

Link to comment
Share on other sites

E.J.

Her er en kar som har spurt direktoratet og fått deres tolkning. Jeg inkluderer svaret han fikk fra direktoratet. Uthevelsen er min.

http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=7&t=43621&p=483750&hilit=wachtelhund+lovlig+dn#p483750

Kanskje det er godt nok?

 

Her er svaret jeg fikk:

Bruk av støtende hund under jakt på hjortevilt

Direktoratet for naturforvaltning (DN) viser til e-post datert 13.09.2010 med forespørsel om en

utdyping av gjeldende regleverk knytta til bruk av støtende (kortdrivende) hund under jakt på hjortevilt i Norge. I dette tilfelle er hunden av rasen Wachtelhund.

Gjeldende regelverk

Viltloven av 29.05.1981:

§ 19. (human jakt): ”Jakt og fangst skal utøves på slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom.”

§ 23. (bruk av hund under jakt): ”Bruk av løs, på drevet halsende hund er forbudt unntatt for jakt på hare, rødrev og gaupe. For jakt på andre arter kan direktoratet gi samtykke for det enkelte område.

Direktoratet fastsetter til hvilke tider jakt med hund etter første ledd kan foregå. Tidene kan settes forskjellig for ulike deler av landet og de kan gjelde bestemte hunderaser.

Det kan settes som vilkår for bruk av hund at jakten skjer på område av en bestemt minstestørrelse.”

Forskrift av 22.03.2002 om utøvelse av jakt, felling og fangst

§ 22. Løs, på drevet halsende hund: ”Bruk av løs, på drevet halsende hund er tillatt brukt under jakt på følgende viltarter: hjort, rådyr, gaupe, rødrev og hare, eller felling av gaupe. Boghøyde til løs, på drevet halsende hund som brukes under jakt på hjort og rådyr må ikke overstige 41 cm.

Bruk av løs, på drevet halsende hund under jakt på gaupe og rødrev, eller felling av gaupe er ikke tillatt i ordinær båndtvangstid. Under jakt på rådyr er bruk av løs, på drevet halsende hund tillatt fra og med 25. september og inntil jakttidens slutt.”

 

Direktoratets vurdering

Viltlovens § 19 er en overbyggende bestemmelse om at all jakt og fangst skal utøves på slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom. Denne bestemmelsen omfatter dermed alle former for bruk av løs hund under jakt. I tillegg gjelder hundeloven med tilhørende forskrifters bestemmelser om blant annet båndtvangsperiode med mer. Det er kun bruken av løs på drevet halsende hund som reguleres direkte gjennom gjeldende lov- og forskriftsverk. Når det gjelder begrepet ”løs på drevet halsende” knytter dette seg til hundens faktiske funksjonsmåte, og ikke hundens rasetilhørighet. En hund som har en funksjonsmåte som faller inn under definisjonen løs på drevet halsende vil uavhengig av rasetilhørighet rammes av de begrensninger lovverket setter til bruken av slik hund.

Det er ikke fastsatt nærmere bestemmelser for bruk av støtende/kortdrivende hund til jakt på rådyr eller annet hjortevilt. Dette betyr at støtende hunder tillates brukt under jakt på hjortevilt uten at det må foreligge dispensasjon.

Bruk av støtende hund kan likevel være i konflikt med viltlovens § 19 som sier at jakt og fangst skal utøves på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser, og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom. Bruk av støtende hunder som driver viltet med los over lang tid vil kunne drive viltet så hardt at det medfører unødig stress av viltet og dermed kommer i konflikt med viltlovens § 19. Det er opp til eier av denne type hunder å vurdere om bruk av hunden kan komme i konflikt med § 19.

 

Bruk av hunder som i utgangspunktet defineres som støtende/kortdrivende vil også kunne rammes av bestemmelsene i viltlovens § 23 og forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst § 22 som regulerer bruken av løs, på drevet halsende hund. Denne type hund er kun tillatt brukt på jakt på hare, rødrev og gaupe. Hunder med slik funksjonsmåte som har en boghøyden på maksimalt 41cm kan i tillegg brukes under jakt på rådyr og hjort. Årsaken til at bruken av løs, på drevet halsende hund er regulert er at denne type hunder har normalt et mye lengre drev enn støtende hunder.

 

Når det gjelder støtende hunder så vil lengden på et drev med los variere mellom raser og den enkelte hund. I praksis er det lengden på drevtid som avgjør om en hund en kortdrivende eller løs, på drevet halsende. DN har likevel valgt å ikke forskriftsfeste en maksimal lengde på et drev med los. Basert på tidlige uttalelser fra DN fastholder vi tidligere kommuniserte definisjon om at grensen mellom kortdrivende og løs på drevet halsende hunder er drevtider på 5 minutter. Dette vil si at dersom en hund som i utgangspunktet er støtende/kortdrivende har drevtider som overskrider 5 minutter vil den aktuelle hunden i et slikt drev falle inn under definisjonen løs på drevet halsende.

DN vil påpeke at det er den enkelte hundens forventede/normale drevtid som må vektlegges under vurdering av om en hund er kortdrivende eller løs, på drevet halsende. DN vil understreke at eier/fører av hunderaser som i utgangspunktet er løs på drevet halsende må utvise særskilt aktsomhet under jakt på arter hvor bruk av slik hund ikke tillates, men hvor den aktuelle hunden har antatt kort drevtid.

 

En Wachtelhund med rasetypisk funksjonsmåte er en støtende/kortdrivende hund som driver med los i noen få minutter. Innenfor rasestandarden godtas hunder med mankehøyde 45 – 54 cm. Regelverket tillater bruk av denne hunderasen under jakt i Norge, men eier må ta ansvar for at drevet ikke pågår i mer enn fem minutter. Hvis det er tilfellet vil hunden falle innunder definisjonen løs, på drevet halsende og vil da være forbudt til hjort og rådyr siden mankehøyden overstiger 41 cm, jf forskriftens § 22. DN vil også presisere at grunneier kan sette egne bestemmelser for utøvelsen av jakt på sin eiendom som blant annet ytterligere restriksjoner til bruk av hund utover de bestemmelser som er gitt i lover og forskrifter.

 

Med hilsen

Direktoratet for naturforvaltning

 

Roar Skuterud e.f. Tonje Stubsjøen Kvaløy

seksjonssjef

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg hadde en Langhåret Vorsteh som fungerte på alt.

Den tok stand på alt av fugl og var bl.a sinnsykt god på Rugde.

Den apporterte absolutt alt på på land og i vannet og tok også raskt livet av det om det viste seg å ikke være helt dødt.

Bl.a rev og grevling.

Han loset også på rev og hare.

Jeg brukte han også til ettersøk.

 

Mao. var han en virkelig allbrukshund.

Men han kunne absolutt ikke brukes som støtende hund på rådyr og hjort, da han var alt for rask.

Han tok bl.a et voksent og friskt rådyr på barmark i oktober etter kun 3-4 minutters los når noen lånte hunden av meg og ikke fulgte mine instrukser om å ikke slippe han i områder med rådyr.

Han var fullstendig lydig mot meg i alle situasjoner, men ikke så mye mot andre, så de fikk ikke stoppet han før det var forsent...

 

En ting jeg ser på som MEGET viktig, om man ønsker å ha sin Vorsteh som en allbrukshund, så er det dressur.

Og da snakker vi full kontroll i alle situasjoner form for dressur.

 

Ellers er jeg helt enig i at NVK generelt sett har ødelagt/ødelegger Vorsteh rasene som allbrukshunder da de kun har fokus på fuglejakt.

Jeg gråter inne i meg når man stiller en Vorsteh på høyfjellsprøver og det forventes at den skal jakte som en Engelsk Setter....

Og hvor det også oppdrettes for at de skal gjøre det bra på slike prøver.

 

Om de ønsker seg en hund som jakter som en Engelsk Setter på fjellet, får dem for fa** skaffe seg en Engelsk Setter.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Hei

 

Her link til enda ett brev fra dirnat som bekrefter regler rundt bruk av kort drevende hunder, mener at dette ikker er samme som ovenfor, selvom det bekrefter det samme.

 

http://jakt24.no/?p=2277

 

Altså må dette vurderes individuelt og ikke utifra rase eller fysiske mål.......

 

Flott å se så mange Vorsteh eiere som har gode erfaringer, må si at dette er topp motivasjon til å utvide bruksområde og dyrke frem det skjule potensiale :)

Link to comment
Share on other sites

Du har nok rett e.j., men det er jo artig... I går tok kjøtern ut en elg mens vi egentlig var på rev. Hadde vel glemt i si det til han før vi gikk ut.. Men han fulgte på og dro ut et par hundre meter før elgen fant ut at den ville tilbake der den sto. Men jeg var mer lysten på å få jakta litt rev. Litt plystring, og litt roping, så kom han inn. Ikke helt det han syntes var mest intresant, men kom pent til fot. Så vurderer nå apporttrening før elgjakta..

Link to comment
Share on other sites

He he. Godt å høre. Hadde strihåra for 12 år siden. Røffe bikkjer. Nå har jeg glatthåra. Like blid og sosial. Men han er hakket for ivrig til tider. Skulle gjerne fått litt guiding på hvordan roe han etter skutt fugl. Han kan se hvor anda/dua lander. Men jager forbi for å finne fler, for så stikke bortom å hente den på return. Men nesa, den er helt rå. Litt vanskelig å lese hva han sporer til tider, litt rugde, så et grevlingspor og brått så finner'n et dagleie til en hare. Men til min bruk, og min jakt her i kulturlandskapet er dette helt gull.

Link to comment
Share on other sites

Det kan være noe vanskelig å roe ned den rette jaktvorsteheren når den har fått tenninga.

Min var rolig og fin i standarbeid, felling og apport, men når vi satt med lokkeduer eller lokkender og jeg skjøt innkommende fugl, var det verre.

 

Han hadde sinnsykt lyst til å apportere, og det første året satt han og hylte etter felling mens han ventet på min apport ordre, fordi han ville løpe ut å hente fuglen/e.

Året etter roet han seg såpass ned, at han bare satt og ristet og skalv i iveren etter å apportere.

Dette sluttet han aldri med, men han holdt da i det minste kjeft.

Link to comment
Share on other sites

Hva gjøres egentlig for å bevare denne allsidigheten? Kan hundene dokumenteres på noe annet enn fugl?

Genene til en allsidig hund er i våre vorsteh raser og vi henter også gener/hunder fra andre land, som gjør at allsidigheten ivaretas, for de som ønsker flere, eller andre bruksområder.

 

Selv om NVK kun baserer seg på jaktprøver for fugl (her i Norge), har vi noe som heter Apport prøver (med mulighet for Fullkombinert) og som bidrar til allsidigheten du etterlyser, selv om det også her brukes fugl av ymse slag. Apport prøvene er tre delt.

 

1) Søk apport. Hunden skal på overvær avsøke et område, finne fugl/objektet, bringe det tilbake og på ordre avlevere til eier. Kan brukes på alle typer vilt, hvis hunden er preget på viltet.

 

2) Sporsøk. Dette leggens på en måte, så hunden ikke kan få direkte overvær fra objektet. Det er spesifikke krav hvordan sporet skal legges, med retningsforandringer, m.m. og sporet skal være 200m.

 

3) Vannapport. Hund skal sitte i ro på land. Det skytes og en medhjelper i kano/robåt (mener det er 50 m, fra land), kaster en fugl, så huden ser fuglen. Hunden skal sitte i ro, til apport kommando er gitt. Hunden skal da svømme ut (med stor vannpasjon) og apportere objektet, bringe det tilbake og avlevere på kommando.

 

Selv om vi bruker fugl (i spor søket), er det enkelt å overføre dette til hårvilt (preging) og søket kan gradvis gjøres lengre og vanskeligere. Men skal en ha lovlig ettersøkshund, må hunden godkjennes på blodspor.

 

I tilegg til allsidig jakthund, blir den lett vakthund. Og egner seg godt til kløving, snørekjøring, trekkhund og med bra dressur, er det også en yppelig familiehund.

Link to comment
Share on other sites

Geco5 har rett :)

Det høres kanskje flåsete ut, men som oftest er det så enkelt som det, selv om dressuren i seg selv ikke behøver å være så enkel eller så fort gjort.

Det aller viktigste er tålmodighet og is i magen fra din side.

 

Når fugl er skutt, skjer det ikke noe mer før hunden har roet seg ned.

Du tillater ikke apport eller noe annet før hunden har roet seg ned.

Du lar hunden sitte eller ligge til den har roet seg ned.

Om det tar 10 minutter, 1 time eller 2, spiller ingen rolle.

 

Først når hunden har roet seg ned nok for deg, lar du noe skje.

Og dette må gjentas helt til det er på plass.

Hvor rolig du ønsker at hunden skal være etter skutt fugl, er opp til deg :)

 

Dette kan fort bli kjedelig for deg, og jaktutbyttet kan bli rimelig magert mens dressuren pågår, men det er veien å gå.

Link to comment
Share on other sites

Dressuren skal gjøres hjemme og er basis for alt annet senere. Også lederskap, eller som noen kaller dominans.

 

Så er det inntrening av en stoppkommando, og da skal hunden stoppe uansett! Selv bruker jeg "sitt" som stoppkommando. (Stopper en vorsteh når den er i fullt firsprang, etter en katt, stopper den nok for rypa også). :) Andre bruker "dekk" (den sterkeste kommandomen) og noen bruker kun "stå". Men jeg mener det er lettere å bryten denne siste kommandoen, derfor bruker jeg en mellomting. Når dressuren sitter hjemme, kan en gå videre med "distraksjons trening". En kan begynne med familiemedlemmer som provoserer litt, mens en trener stoppkommandoen. Så kan en trene på duer, eller andre tammfugl og ved bruk av line, som sikring. Da kan en få til det som kalles RIOS.

 

Dresser aldri i terrenget! Gjør hunden feil, avbryt heller jakten og tren mer hjemme. I fjellet/skogen skal det være hyggelig for hunden, da samarbeider den bedre.

 

Forventer at folk også trener apport. Sitter basisdressuren og apporten, apporterer hunden viltet (tillatt og ønskelig med utredning rundt skutt vilt) og ikke noe annet. Først på kommando, kan den begynne på et nytt søk.

Link to comment
Share on other sites

Rasen er jo kjent/ment for å være allsidig, i Norge og muligens generelt i senere tid er rasen hovedsakling brukt som stående fuglehund, slik jeg forstår.

 

Vil også anta at det er dobbelt så krevende å trene to jaktformer som å trene kun en jaktform....

Har du Brukerhåndboka til NVK. Du finner den eventuelt på deres hjemmeside. Der er det mange nyttige tips og veiledning. Anbeflaer deg også å melde deg inn i klubben og delta på treninger. Der er også folk som bruker vorsteh, til annet en fugl.

 

Selv om en vorsteh er en hund som kan brukes til mye rart og varriert jakt, er det nok ikke noe fordel å blande for mange jaktformer og bruksområder. Så noe form for spessialisering, tror jeg er fornuftig. Ellers blir det bare rot. Så du er selv inne på noe vesentlig.

 

Da hunden din er preget på fugl, så tren videre på det. Så kan du begynne å trene "blodspor", for å få den godkjent som ettersøkshund. Å bruke den samtidig som støtende hund, ville ikke jeg gjordt. Det vil gå ut over fuglejakten og trolig bli mye frustrasjon.

Link to comment
Share on other sites

Dressur er nok fint. Grunnlaget sitter godt.. Kjente navn fra England og Tyskland i blodet. Importert for avlens del.. Men en glad gutt blir lett distré og veldig ivrig. Plager meg ikke noe stort, da jeg ikke er stort bedre selv. Men det hadde vært gøy å se ham med på en trening, både jeg og han kunne nok trengt det.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...