Jump to content

Mitt Afrika...Ny jakttur til Sørafrika.


maral

Recommended Posts

Allerede under mitt første opphold i Sørafrika, var det ganske klart at dette var noe som måtte gjentas. Jeg måtte bare oppleve luktene, klimaet, dyrelivet og alle de fantastiske menneskene jeg møtte sist igjen. Det er nå 2 år siden jeg kom hjem fra Limpopo.

 

http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=54&t=74655&start=0&hilit=afrika

 

Det har vært 2 lange år, og det har vel ikke gått en dag uten at jeg har falt i staver og fått "Afrikablikket" Det hjertet er fullt av, renner kjeften over av, og enkelte i min omgangskrets har nok fått en aldri så liten overdose av gnåling om hvor fantastisk Sørafrika er.

12036829_10153058983045825_2546861623780224871_n.jpg?oh=88871050ce8908fe4054ffdcd234c363&oe=5708B494

 

Nå er heldigvis ventetiden snart over.. Om 2 uker setter jeg nesa sørover igjen for 12 dager i paradiset. Sist jaktet vi hos "Matswane Safaris" som Jaco Hurst drev. I mellomtiden har Jaco gått inn i en ny, og større jakt-operasjon. Årets jakt skal foregå på terrenget til Mananga Safaris, som har danske eierinteresser. Heldigvis møter vi de samme PH-ene og en del av de andre medarbeiderne til Jaco på den nye campen å:-)

 

http://www.manangasafaris.com/

 

Sist var det meg som var førstereisgutt i afrika, og husker hvor nytt og spennende alt var.. Alt som foregikk var jo ukjent. Derfor gleder det meg stort at vi også denne gangen får med oss 3 nye på turen. Å kunne se andre undre og glede seg over alt det nye, vil nok utvilsomt gi meg selv mye også..

 

Hva skal jaktes?

På årets "ønskeliste" står zebra, blue wildebeest, bushbuck, klipspringer, steenbuck, vortesvin og bushpig. Forrige gang var det viktig for meg å få skutt litt store dyr, men jeg oppdaget etterhvert at de små antilopene kunne gi vel så store jaktopplevelser som de større dyrene. På den annen side er det jo slett ikke sikkert at de "utvalgte" dyrene blir det en ender opp med. Etter å ha drevet PHene til vannvidd ved å avslå å skyte en grisediger kudu , har jeg bestemt meg for å ha et mer åpent sinn med tanke på arter..

 

Våpenvalg.

I år blir våpenet fra forrige tur, en Ruger No1 i 8x68S, byttet ut med noe litt grovere.

Siden det finnes 5 av de 6 store i jaktområdet (løvene glimrer heldigvis med sitt fravær, kan man kanskje si), syns jeg det kunne være greit å ha med en rifle i bakhånd som kan brukes til alt i et knipetak..

Valget falt på min custombygde Winchester M70 i 9,3x64. Åpne express-sikter er innskutt på 50 og 100m, og en Kahles 3-9x42CT i Warne QD-montasjer er innskutt med 4cm overslag på 100m.

Ammunisjonen er ladd med 320gr Woodleigh RN og FMJ. Begge har likt treffpunkt, og holder 745/s.

10368856_10152052274015825_2833103884299399517_o.jpg

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Da er man hjemme igjen fra en fantastisk tur til Sørafrika. Jeg må få lov å berømme både Mananga Safaris og min gode venn Jaco Hurst som var PH for meg og Griffon denne gang. Opplegg, service og fasiliteter var bare topp! Når man i tillegg er så heldig å få reise sammen med utrolig trivelige folk, må bare reisen bli bra! Jeg, Griffon og Donner er jo gamle kjente, men det er jo alltid litt spennende å skulle treffe resten av reisefølget på Gardermoen 3t før avreise.

 

Det var dog ingen grunn til engstelse, og det virket fort som om vi alle var gamle kjente. Bård, Lene og Frank, takk for en fantastisk tur! La oss håpe vi kan få til en reprise!

 

 

 

Jeg skriver ikke et dag for dag- reisebrev fra turen, men trekker heller fram noen episoder som jeg vil huske i lang tid framover..

 

Striper til besvær..

Et av hovedmålene for jakta denne gangen var å få has på en sebra. Det finnes vel neppe mange dyr som symboliserer Afrika på en bedre måte enn denne underlige villhesten. Før avreise var det noen som lurte på om jeg virkelig skulle jakte sebra.. "Det er jo bare en dum hest som står og ser på deg!" Sannheten viste seg å være stikk motsatt!

 

Vi jaktet sebra på et landområde som het "Klipspringer". Et kupert terreng med djupe, frodige elvedaler , kopjer og åssider. Allerede første formiddagen så vi en gruppe sebraer fra et utsiktspunkt på en kopje. Dyrene var i stadig bevegelse, så et skudd var ikke mulig.

Jaco og jeg ble liggende mens trackerne tok en runde i terrenget for å prøve å presse dyrene i vår retning. Diana ville det desverre ikke slik, da en waterbuck sprang ut og støkket sebraene bort fra oss.. Et øyeblikk sto hingsten rolig, men veldig skrått, og på 250m hold. Med dårlig støtte blei det til at jeg holdt igjen skuddet. Nå holdt muligheten på å fordufte i varmedisen, så vi måtte bare ta beina fatt..

 

10357510_10152330324450825_3324209111728786973_n.jpg?oh=00f365ef3d59226b9a2d409154f7df45&oe=570DF0FB

Jaco og Lukas med typisk terreng i bakgrunnen.

 

Hurtig forflytning i steinurene, fra en kopje til en annen, endte selvsagt med forferdelse.. Kondisen skulle selvsagt vært bedre, men det så faktisk ut til at vi skulle få en sjangs til på sebrahingsten. Da dukket selvsagt Mr. Murphy opp.. I det jeg huket meg ned under en tornebusk, hørte jeg til min forferdelse at rifla dundret i steinura bak meg. Fremre reimbøyle hadde på ett eller annet vis gått opp, og rifla landet i steinrøysa med kikkertsiktet først. Okularet på Kahlesen var tydelig skeivt, så å skyte på dyr uten å ha prøveskutt var utelukket. Jeg røsket kikkerten av rifla, mens de fleste gode og onde makter fikk passet sitt påskrevet.

 

Sebraene passerte oss på ca 150m hold, men med bare grove express-sikter, høy puls og en skrott som skalv av irritasjon, måtte jeg bare ta meg sammen og innse at slaget var tapt.

 

I lunsjen ble rifla og kikkerten testskutt, og merkelig nok var treffpunktet som det skulle. Zoom- justeringa hadde derimot låst seg, så jeg hadde nå et fast 9x42-sikte.

 

De to neste dagene blei det også jaktet hardt på sebra. Opp på kopjer og speide, ned av kopjer for rask forflytning for å innhente sebraene, ned i elvedaler for å følge spor, gjennom tornekratt, over åser for å komme foran dyrene. I varmen var det tøffe tak, og mer enn en gang dansa det svarte flekker for øynene.. Gang på gang blei det stang ut. Opp på skytestikkene med rifla mens jeg prøvde å få et greit siktebilde, før det igjen bar avsted..

 

10606244_10152330328605825_3940703647055560437_n.jpg?oh=d77cffc76d02f83f80bb33f6b7ed52d1&oe=571446A1

Steinrøyser, tornekratt og sterk sol vises fort på beina.

 

Utpå ettermiddagen den tredje dagen var vi like ved å gi opp hele sebrajakten, da ting endelig snudde. Trackeren Lukas hadde klatret opp på en åskam foran oss og kunne melde at det var zebraer i neste dal. Da jeg , etter nok en åsside, endelig kunne stikke hodet forsiktig over kanten, oppdaget vi de infame hestene på veg opp den andre siden av dalen. Endelig skulle det bli en skikkelig sjangse! Hingsten var ubetenksom nok til å stoppe opp i en lysning 140m unna, og en 320gr Woodleigh var på veg.. Hingsten steilet, slo baklengs kollbøtte og trillet 10-15m ned bergsida før den blei liggende. Endelig hadde Diana vært oss nådig!

 

1932621_10152330323260825_4683403854340906737_o.jpg

Endelig ble sebraen min!

 

Elandkrigen.

Allerede første jaktdag , mens vi slet med sebraene, så vi spor etter en stor elandokse. Manou, en av de innfødte på farmen kunne fortelle oss at han hadde sett oksen noen dager før, og at det var en skikkelig grovbygget herre.

Jaco veit at jeg lider av periodevis "Elandsjuke", så han ymtet frampå: "If we see that big elandbull, would you like to have a try on it?" Er paven katolikk? Selvsagt kunne jeg ikke la en slik mulighet gå fra meg. Sist jeg var i Sørafrika, jaktet også Jaco og jeg etter eland, men jakten blei resultatløs.

 

Noen dager senere kom Lukas løpende og fortalte opphisset at han hadde funnet helt ferske spor etter "far sjøl", så vi treiv utstyret og begynte å følge sporet. Før vi forlot bilen spurte Jaco; "Do you have enough ammo with you?“ Senere skulle det vise seg at det var et meget berettiget spørsmål.

 

Vi sporet elanden i litt over en time, før vi hørte at den løp ut. Svarte F..., den hadde fått været av oss.. Lukas mente at han visste hvor oksen tok veien, så vi forflytta oss raskt slik at vi skulle komme i forkant av kreaturets rute. Vi klatret opp på en kopje, og oppdaget en fortetning i krattet 80-90m unna.. DER STO ELANDEN!

 

Skytestikkene kom opp, og 9,3x64n blei siktet inn.. Elanden sto med fronten mot oss, og hodet senket mot bakken. Det så ut som om den beitet, og Jaco hvisket at jeg skulle skyte den inn "stikkhullet" når oksen hevet hodet. Etter noe som virket som en evighet, hevet han hodet og jeg rakk å konstatere at det var en skikkelig mørk "patch" i panna på elanden, før rekylen kom.

Elanden snudde seg rundt og travet rolig unna. Med tanke på dyrets størrelse, og ryktet de har for å være hardskutte, var det bare å fortsette å skyte. Som sagt falt det første skuddet på 80-90m hold. Det 7ende og siste skuddet gikk inn i brystet på elanden på 280m. Elanden seig overende, og jeg kunne roe nervene. Det kan kanskje virke voldsomt å bruke 7 skudd på et dyr, men eland er en kraftig krabat, som kan tåle mye juling før den tar kvelden. Alle 7 skudd satt i vitalt område, men alikevel flyttet elanden seg over 200m, uten særlige skuddtegn.

Jeg har en voldsom respekt for hva disse dyrene er i stand til, og etter et par historier fra bekjente som har mistet sine elander på grunn av "skytevegring", var jeg fast bestemt på å skyte til "the bitter end".

 

Det hørtes nok ut som om en ny boerkrig hadde brutt ut, for plutselig kom Bradley, som jaktet med Donner et godt stykke unna, inn på radioen og lurte på om de skulle komme med mer ammo til meg.. :roll:

 

1956865_10152330323255825_7657118258151608297_o.jpg

10590590_10152330323925825_2733296572685089722_n.jpg?oh=51378eceff07c49af8504aedb01db4d9&oe=57112B9C

Kraftig "patch" i panna.

 

Endelig var elanden min, og hvilken eland!

Anslått kroppsvekt mellom 750-800kg, tett, mørk "patch" i panna og horn på 36,5"

 

1798043_10152330326270825_7370109170849593352_n.jpg?oh=502c19554d60e08a988639343d71a342&oe=5714EEAD

Selv en velfødd nordmøring blir liten i forhold til en eland.

 

Små antiloper og store opplevelser.

 

På forrige tur fikk jeg has på en gammel grey duiker, og innså at småtassene var fantastiske jaktobjekt. Tanken var derfor at jeg skulle prøve meg på steenbuck og klipspringer.

 

Andre jaktdag så vi flere små antiloper smette mellom buskene, og vi ble enige om å bruke litt tid på dem. I tillegg til grey duiker, steenbuck og klipspringer så vi også snurten av en grysbuck.

Litt utpå ettermiddagen oppdaget vi en klipspringerdame mens vi var på veg opp på en kopje. Siden klipspringerne vanligvis lever i par, og er rimelig teritorielle, var det nok stor sjangs for at hannen også var i nærheten.

Vi smøyg oss rolig framover og plutselig sto det 2 klipspringere i krattet foran oss. Jaco visket at hannen sto til venstre, og om jeg fant en åpning i buskene, var det bare å skyte. Muligheten bød seg, men i det skuddet smalt, raste en tanke gjennom hodet mitt: "Farsken, jeg glemte å lade om til solids!"

Klipspringeren datt i smellen, og en sky av hår hang i lufta over krattet. Heldigvis hadde jeg holdt langt nok bak til at hodeskinnet kunne berges.. Skinneren kastet et blikk på den når vi leverte den på slakteriet, før han tørt kommenterte: "Fullmount? No good!"

 

10710926_10152330325510825_3600927814543625008_n.jpg?oh=c994d1ca7cc27e8821c4ec5990e23901&oe=5703D8AB

Klipspringer, skutt på Klipspringer Farm.

 

Siden klipspringerjakten gikk så godt, måtte jeg jo se om det kunne finnes en steenbuck å. jakten på steenbuck ble derimot en vanskelig afære. Jaco og jeg hadde i løpet av de neste 3 dagene hele 10 ansmygninger, før en steenbuck endelig falt for en 320gr solid fra 9,3n.

 

10406378_10152330328660825_5468454951576836702_n.jpg?oh=134bae98f356dca883fe06ef79db9cf2&oe=57210E2F

Ikke verdens største steenbuck, men den er min, og havner etterhvert på veggen hjemme.

 

Tykkhuder i trangsteg.

Under en av ansmygningene på steenbuck ruslet vi gjennom en trang, frodig elvedal med høyt rørsiv og tett kratt i dalsidene. Landskapet så ut som om en bombe hadde falt, med knekte trær og opprykkede bunter med siv langs bekken i dalbunnen.

 

10001298_10152330326930825_4840442789407728151_n.jpg?oh=bd78cae85d2f7fe272d40771a80ec917&oe=571BC194

 

10698588_10152330326735825_2509244998074131082_n.jpg?oh=235e1458ca12142449eda1cb47057713&oe=570EBBDF

Litt for tett for å leke gjemsel med tykkhuder.

 

Vi rundet en sving i dalbunnen, og oppdaget stoore, runde fotspor i elvesanden. Sporene var så ferske at det fortsatt sivet vann inn over kanten på dem.. Det var en elefanthann like foran oss!

Normalt sett pleide jeg bare å klemme en patron med 320gr solid inn i rifla når vi smøyg etter steenbuck, men dette kjentes slett ikke bra ut. Elvebreddene var såpass bratte at vi hadde ingen mulighet til å komme kjapt unna om ting skulle hardne til..

Jeg kjente at pulsen steig et par hakk, og jeg svelget tungt, før handa fant ammoholderen og fisket opp en neve til med solids. Jaco kikket bakover da han hørte forsiktige magasinlyder, og signaliserte at det nok ikke var det mest toskete jeg hadde funnet på.

Sporene forsatte samme veg som vi måtte gå for å komme tilbake til bilen, og plutselig oppdaget vi en grå "vegg" som beveget seg 50m i unna.

 

10730782_10152330327925825_1808245971434354225_n.jpg?oh=d278a6fe060375097e999f917cdbc6b5&oe=571CF96E

 

Heldigvis var elefanten på veg bort fra oss, og vi kunne snike oss tilbake til landcruiseren uten mer viderverdigheter. Det var likevel en fantastisk opplevelse å kunne komme så nært innpå klodens største landdyr.

 

1900098_10152330326845825_6174457714003728311_n.jpg?oh=4b9fd627595aaf48a0abf928972ba1bd&oe=571B7A8E

En matt nordboer etter møte med elefanten.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Dette skal bli gøy :smile:

På denne turen er det jeg som er førstereis.

Så det blir å plage donner og maral med alskens spørsmål (de kommer sikkert til å bli drittlei :winke1: ).

Ønskelista mi når det gjelder dyr, er ikke så veldig forskjellig fra maral sin.

Men mens han tar med seg "kortpang" tar jeg med meg buen, i tillegg til rifle.

Satser på å få lagt ned ivertfall 1 villt med bue.

Litt spesielt kanskje att riflen jeg tar med er tidligere eid av maral :D

Dette er en custom børse byggd på BRNO 601 låskasse.

Kalibret er 358Win, så noen big 5 børse er det ikke.

Satser på 250grs Nosler partition som kule.

 

Dette blir også første gangen jeg jakter med PH og trackere, så det blir en uvant situasjon.

Det går kanskje mere på mental instilling, så jeg gleder meg til å gå i bushen sammen med folk som lever med og av jakt.

Ser dette som en kjempemulighet til å lære mye om jakt i ett "komprimert" tidsrom.

Slik jeg har forstått det er vilt tetthet og artsrikdommen noe helt annet en vi er vant til.

 

Mvh.

Griffon

 

NB! jeg må huske å kjøpe mere minnekort til kamera :winke1:

Link to comment
Share on other sites

Førstereisgutt til Afrika, kan ikke bli annet enn FANTASTISK! :D

 

Ja da er jeg og min samboer snart klare for avreise... Men for å ta det fra starten av:

 

Kammersmellen 2014

Som ivrig medlem av arrangør komiteèn av Kammersmellen 2014 gikk jeg inn på mitt første "anerledes stevne" som gutta på kammeret.no kaller det. Stedet i år var Morgedal og det hele ble planlagt i lang tid før datoen var satt. Allerede når snøen låg over metern ble det ordna planleggings dag på banen, snø til knærne og mye bals men starten på kammersmellen 2014 var i gang, og gud som det kilte i kroppen når øvelsene etter hvert ble oppfunnet og/eller lest opp fra tidligere.

Dagen kom endelig, etter mange timer dugnadsarbeid fra en fantastisk gjeng med innsatsvilje som overgår det jeg har sett tidligere.

Timene og kulene fløy fra oss, og etter 2 dager med varme løp, god mat og mye våpenprat kom finalen.. Siden jeg hadde gjort det dårlig på to av øvelsene var jeg sikker på at jeg ikke var med i finalen, men det gjor meg ingenting for stevnet hadde vert tidenes opplevelse uansett og minnene var uendelige og minnerike... Men så kom finale listene, og der stod jaggu navnet mitt..

"oi oi", det var veldig uventet siden det var over 70 skyttere med meget høyt nivå som deltok, og flere av dem med stor erfaring fra "anerledes stevner" som kammersmellen. Etter noen gode råd fra TRG-22 og OTS gikk jeg all-in, håpet på det beste men forberedte meg på det værste, nemlig noe annet en 1 plassen som var en tur til Afrika. Dårlig taper som jeg er, finnes ingen god nr to når man er i finalen... :cry:

Mange tror sikkert at jeg hadde noe "innside" informasjon om finalen siden jeg var med å arrangere men dette hadde komitèn bestemt på forhand at deltagere i finalen ikke fikk bidra med oppsettet på finale øvelsene. Sett i ettertid er jeg meget glad for det for hadde jeg ant hva som ventet meg hadde jeg nok psyket meg ut på forhånd...

Men nok prat! Finalen gikk unna, kombinasjonen av HK416 og min 300 Winmag i MDT utførelse gjor susen. Etter mye smelling, lading og noe forkiling så havnet jeg på 4 plass. Det var en lettelse at jeg i det hele fikk skutt igjennom alle øvelsene, for på siste rekke med ballonger og et mirrage fra min Hausken 365 som lignet en vannkoker så klarte jeg siste ballongen med den nest site patronen jeg hadde igjen.... Ja dere leser riktig, soldaten fra Hærens Våpenskole på Rena kom f.... meg med for lite ammunisjon, SKAMMELIG...

Premieutdelingen kom, og jeg siklet mye over den akustiske kronografen TRG-22 viste frem... Vinneren sa overaskende nok fra seg turen med Managa, etterfølgende nr 2 som hadde vert der året før, og da tenkte jeg "fadern at jeg ikke klarte 3dje plass!"

Men så skjer det som både Gud, Jesus og Bruun-Hanssen ikke kunne gjort noe med: 3dje mann sier også fra seg plassen! Hva er oddsen...! Der stod jeg, som ivrig nr 4, og klar som et egg for Afrika! Kan repetere kommentaren min under overrekkelsen:"Ja eg kan værtfall love dykken ein ting, eg ska faen meg reise!"...

 

Planleggingen

Dialogen med John kom, og etter flere trivlige samtaler falt ønskelista på Oryx, Impala, Bushpigg, Bavian og muligens noe andre dyr som kan vise seg interessange der nede under turen. Gleden og nysgjerrigheten var overveldende og jeg tenkte uavbrutt på hvordan dette ville bli i forhold til tidligere erfaringer i Tsjekkia. Kan ikke få skryt nok av John sin hjelp på valg av rifle, utstyr osv. God oppfølging på forhånd betyr mye for meg siden jeg vil ha maks ut av turen. Spesielt muligheten for å få ha med samboeren min var veldig positivt da hun er nærmest like jaktgal som meg. Det fleste skjønner vell også at det er lettere å få forståelse for det økonomiske om "revisoren" får være med å oppleve litt for husholdnings pengene 8)

 

Rifle og ammunisjon

Siden jeg vant turen med min MDT rigg så har jeg ikke samvitighet til å la den være igjen hjemme. Selv om det er en langholdsrigg som både er lang og tung så må den prøves ut.Med blir Hausken Whisper 365, stor og tung ja men som sagt er målet å prøve ut og finne meg egne standpunkter. Har vurdert en Titan demper fra Tronrud men syns prisen er litt stiv enda sett opp mot dempingen og at den blir fort varm. Har gode erfaringer med 700-kassa til Remington i 300 WinMag, nå får jeg også testen den under varme klima. Kikkertsikte faller på en Nightforce NXS 5.5-22x56. Det er i manges øyne for stort for Afrika jakt men jeg har som mål å få testet ut denne kikkerten, og sett hva den er god for på jakt og ikke bare på banen. Det opplyste retikkelet blir også spennende på nattjakten på bushpigg... Jeg håper også å få benyttet meg av mil-dot oppbygningen den har, og se om dette virkelig kan brukes på jakt eller om det er bane relatert gimikk... Skytestokk med to ben og teleskopiske justeringer ble med, samt at jeg etter overbevising av TRG-22 gikk til innkjøp av en Swarovski EL-Range 10x42, så får heller ny pendlebil vente på seg litt til... Denne er helt rå i optikken og jeg gleder meg til å gjøre noen erfaringer over denne kikkerten.

 

Kulevalget ble Barnes TTSX i 30. 180gr.

Disse har jeg ladet opp i rundt 870-900 ms etter mye råd fra amerikanere som jakter mye med 300. på kombinert jakt. Det blir spendende å se hvordan disse kulene både feller og avliver dyrene på forhåpentligvis forskjellige hold. Har selv brukt 200 gr TSX i Tsjekkia og effekten i grisene med disse var overveldende. Et gedigent plask i siden, et kort klynk og der låg de, livløse og stive av sjokket. Flere ble vendt over og rullet 2-3 runder før de låg livløse med et perfekt sår og ønsket effekt både på kort og langt hold. Hvordan disse nye TTSX fungerer på Afrikanske dyr gleder jeg meg stort til, spesielt med den fantastiske kulebanen de gir i mitt utstyr, nærmest flat kulebane ut til 300 meter med pressisjon på 25-40 mm tofot... Håper det blir mulig med litt utfordrende skyting for å se hvordan de fungerer på lengre hold.

 

Kit-Solberg

For å eviggjøre minnene kjøpte vi oss et JVC QuadProof videokamera med mulighet for filming under vann, i støvete forhold og arktiske om det skulle komme opp. Dette har blitt testet noe hittil og jeg er overasket over kvaliteten og hvor artig det var å filme under vann. IP58 gjør at vi ikke trenger tenke på verken støv eller regn, så det vil komme både bilder og film fra turen, forhåpentligvis underveis om båndbredden der nede tillater det... Håper folk følger opp og kommenterer!

 

Generelt

Vi gleder oss veldig til turen, ser fram til hvert minne vi skal ha og hver person vi får møte og bli kjent med. Siden hele familien er jaktgale så håper vi dette kan bli en gjentagelses tur med muligheter for jevnlig besøk oppover årene som kommer. Inntrykket så langt er veldig bra, vi føler dette blir en tur for livet og at vi kan få høste både erfaringer og opplevelser som sitter i oss resten av livet.

Kom gjerne med tips&triks, kommentarer til valgene over og deres meninger om det tråden gjelder.

 

Hilsen Bård&Lene :D

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Ser ut som det var en meget vellykket tur,grattis med kjempefine trofeer :D

 

Takk for en meget bra reiseskildring, som Donner sier :du burde bli forfatter :D

 

Artig å se at du fikk nærkontakt med elefanten, kjenner igjen den følelsen når en er så nærme 8)

 

Huff nå rykker det bra i afrika "foten" gitt....... :D

Link to comment
Share on other sites

Gratulerer med dyr og takk for at du deler.

 

Likte også godt at du er ærlig og deler ant skudd på Elanden.

 

Litt for mange jegere og folk som tror at om man skyter riktig, så er det knall og dødt dyr i fall, med 1 skudd, alltid.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...