Samekniver fra Abraham Mikkelsen

[seawolf]

Abraham Mikkelsen var knivsmed som bodde i Varanger .

Jeg hadde en kniv fra han i mange år, men under flytting forsvant den desverre.

Skaftet løsnet litt og messingholken ble rom da skaftet krympet, stålet var hardt og vanskelig å sette opp, men alikvel var det noe med kniven som gjorde den til en kjær følgesvenn.

 

Er det noen som vet litt om Abraham og knivene hans?

Hørte en fortelling om at han ga en til en amerikansk astronaut, og at den var med på månelandingen??

Det ble også sagt at stålet kom fra bladfærene på gamle tyske lastebiler, og at stampen med herdevæske ble hegnet om som et hellig relikvie.

Sammensetningen var strengt hemmelig og gubben fortalte aldri hva slags blanding det var.

 

De av dere som har tjenestegjort i GSV vet kanskje litt?

[t-trim]

Pappa har en. Kjøpte den av en nevø av mikkelsen. Kniven må vell vere tett på 37år nå. Like hel. Han snakket om noe smidd av bladfjær ja.

[Terrezar]

Min far kjente ham da han var nordpå i sin militærtjeneste, og beskriver ham som en underlig skikkelse. Abraham Mikkelsen laget i sannhet sine blader fra bilfjærer, og kun fra spesielle årsmodeller. Herdevæsken han brukte var myteomspunnet og hemmeligholdt, noe han nok gjorde fordi han hadde en viss sans for å lage blest om seg selv.

 

Når det gjelder kvaliteten på knivene hans har jeg hørt lite annet enn skryt. Min far har også mistet sin, men jeg kjenner andre som stadig er i besittelse av et av verkene hans, og noe de alle påpeker er styrken på bladene hans. Noen omtaler det som noe negativt, siden de jo er vanskelige å sette opp, men husk at det gjør at når den først er satt opp så holder den lenge. Mikkelsen selv demonstrerte kvaliteten på bladene sine ved å kappe spiker i to med dem, og kunne etterpå vise til at eggen forble uskadd.

 

En jeg snakket med om temaet fortalte meg at han hadde forsøkt å sette opp eggen på en Tormek, men at det bare ødela steinen. Det han endte opp med å bruke var en båndsliper, og da ble det en fantastisk egg. Videre er det viktig å huske på at samekniver helst ikke skal ha konkav egg, da de skal kunne brukes til mye grovt. En rett, eller til og med konveks, egg er mye sterkere.

 

Når det gjelder salg så hadde aldri Mikkelsen mangel på kunder. Soldater som tjenestegjorde i Varangerbotn kjøpte ofte kniver av ham, og Mikkelsen stemplet slirene til disse knivene med et millitært merke. Det var en av disse knivene min far kjøpte. Soldatene brukte knivene i sin millitærtjeneste.

 

Samene kjøpte også kniver av Mikkelsen, og brukte dem med stort hell på vidda. Dette er imponerende siden Mikkelsen selv ikke var samisk, men kvaliteten var legendarisk, og samene trengte ordentlig redskap.

 

Det ble også solgt en del kniver til utlandet, og ryktene sier at det er en av disse knivene som var med på en av månelandingene. Om dette stemmer vet jeg ikke, og jeg har forsåvidt også vondt for å tro det. Ingen av de jeg har snakket med om saken vet noe sikkert. Uansett er det en artig historie, og det var faktisk en del av knivene som endte opp i Amerika...

 

Ikke langt fra sitt hjem laget Mikkelsen en gamme han gav navnet "Kongsgamma," og denne ble fyllt opp av alle former for rariteter. Han var i sannhet en eksentrisk person, og samlingen i kongsgamma ble ganske så varriert med tiden. På sine eldre dager brukte han den som et slags museum, og sist jeg undersøkte var den fortsatt åpen for publikum, selv om Mikkelsen for lengst er gått bort.

[Ripp]

Varmebehandling og mer varmebehandling er nøkkelen til hardt stål

[tjensve]

Det var en spesiell påstand. Kan du utdype det litt mer?

[Think!]

Mikkelsen's samlinger er gitt til samiske museum som er åpnet i krysset i Varangerbotn.

[Ripp]

Det var en spesiell påstand. Kan du utdype det litt mer?

 

Materialteknologi

 

Historikk

 

Viktige varmebehandlingsprosesser for stål, som herding, anløping og gløding, var kjente, empiriske teknologier i flere tusen år. Innsikt i og forståelse av de underliggende, kompliserte mekanismer som frembringer de tilsiktede forandringer i stålets struktur og egenskaper, hadde imidlertid en lang vei å gå, og relevante undersøkelser kom først for alvor i gang i siste del av den industrielle revolusjon, da arbeider av H .C. Sorby, Adolf Martens, Floris Osmond, Roberts-Austen og andre markerte oppbyggingen av den nye vitenskap om metallografi og fysikalsk metallurgi. Jernets allotropi, som danner det teoretiske grunnlaget for de fleste varmebehandlingsprosesser, ble først endelig utredet og akseptert på begynnelsen av 1900-tallet, da røntgendiffraksjon ble tilgjengelig som et revolusjonerende, fysikalsk verktøy. Et arbeid av E. S. Davenport og E. C. Bain i 1930, om isoterm transformasjon av stål, representerer et viktig utviklingsskritt i kunnskap om og forståelse av de forskjellige strukturer som fremkommer når austenitten i stål omdannes, avhengig av temperaturen. I 1906 fant den tyske ingeniør Alfred Wilm at styrken i aluminium-kobber og noen andre aluminiumlegeringer kunne økes betraktelig ved en varmebehandling, noe som senere er betegnet som utfellingsherding. I løpet av kort tid ble det avdekket at den samme type varmebehandling var virksom for mange andre jern- og ikke-jernlegeringer. Den fullstendige forklaring på hvorfor og hvorledes varmebehandlingen forandrer metallstrukturen, måtte imidlertid vente til årene etter 1950, da prosessene kunne studeres i elektronmikroskop. Da var også de tidligere, mange ganger fremsatte tanker om indre ufullkommenheter i krystallstrukturen i form av punktfeil og dislokasjoner, først foreslått av C. E. Inglis i 1913, bekreftet og godtatt, og kunne forklare, bedre enn tidligere modeller, hvorledes mekaniske egenskaper som styrke og duktilitet er knyttet til metallstrukturen, og derfor et produkt av varmebehandling.

 

[tjensve]

Google er en fin ting å ha

[Ripp]

 

Påstanden er utredet

[mdm]

Googlet litt og kom over bl.a. denne

"Abraham Mikkelsen, kniven og jeg!"

- se også bilder og kommentarene under fra lesere der.

 

Også fin omtale her av emtor (som "snublet over" et funn ser det ut til) :

"Abraham Mikkelsen,-the late and famous Sami knifesmith"

 

Kom også over ei bok online som nevner Mikkelsen i en pasus:

"Abraham Mikkelsen i Nesseby var blant de første som starta produksjon av store samekniver. Varanger samiske museum har laga utstilling som viser produksjonsprosessen."

Nevner denne da den kanskje er av interesse for noen her(?). Ligger ute på nett i sin helhet : "Jernarbeid i samisk tradisjon" av Svein Lund

 

Satt spor etter seg på flere måter Abraham Mikkelsen, her fra Varanger Samiske Museum

Varanger Samiske Museum ble opprettet i 1983 av Nesseby kommune som kjøpte det private Amtmannsgammen museum etter Abraham Mikkelsen.

[-=JaktLyst=-]

[cvatican]

Jeg var i garnisonen i Sør-Varanger i 1967.

Jeg kjøpte som de fleste som var ved garnisonen en samekniv hvor garnisonens emblem ble presset inn i læret på balgen.De militære ved garnisonen var etter det jeg hørte de eneste som hadde tillatelse til å bære disse knivene på feltuniformen.

Jeg køpte en "sivil" utgave til min bror og begge har brukt knivene mye. De er helt fantastiske. Når eggen er satt sylskarp varer den

Mikkelsen viste meg emnene som var bilfjærer.

Det eneste jeg har som litt negativt er at var man våt enten av vann eller blod fra slakt er det utrolig lett å skli av skaftet og utover eggen for ingenting hindret det og da var det slutt på fingrene.

[-=JaktLyst=-]

 

 

Kan dere se bildet hvis dere høyreklikker- åpne i ny fane?

 

Tror det er en Mikkelsen samekniv.

[haretex]

Ser bilde ja.

 

Tror Mikkelsenkniver er merket på baksiden av slira??

[HansEinar]

Jeg ser ikke bildet selv om jeg gjør som du sa.

[Ole Brum]

Jeg fikk opp bildet, men det var søren ikke enkelt! Men okke som, det ser ut som en Mikkelsen kniv det der. "Pynten" på slira er helt lik min kniv. Ser du bak på slira ved sømmen vil du nok kunne se navnet hans også.

[haretex]

Jeg fikk opp bildet, men det var søren ikke enkelt! .

 

Hm... høyreklikk, trykke åpne i ny fane. Vips så er det der. I allfall hos meg

[Xerion]

Heisann

 

Etter å ha lest denne tråden, så dro jeg kjennsel på et par kniver jeg mente å ha sett hjemme hos gamlingene. Dette var hva jeg fant:

Bak på den største kniven er det risset inn Jens Veberg 11/7-64 Han var min mors onkel, og tidligere eier av knivene.

 

https://www.dropbox.com/s/gaii21ivkcelwc4/2015-01-31%2020.26.44.jpg?dl=0

https://www.dropbox.com/s/mw17pnc24xvq7wz/2015-01-31%2020.26.57.jpg?dl=0

https://www.dropbox.com/s/3uizyuhjn733dyz/2015-01-31%2020.27.03.jpg?dl=0

https://www.dropbox.com/s/rocgktm0b54rtgm/2015-01-31%2020.27.28.jpg?dl=0

https://www.dropbox.com/s/2yhtan3glnzw2rv/2015-01-31%2020.27.36.jpg?dl=0

https://www.dropbox.com/s/z1ojbr8q8pfzwam/2015-01-31%2020.27.43.jpg?dl=0

https://www.dropbox.com/s/j5ft5cs7hdl1948/2015-01-31%2020.28.03.jpg?dl=0

https://www.dropbox.com/s/yvfjcjjclg16xkv/2015-01-31%2020.28.08.jpg?dl=0

https://www.dropbox.com/s/igc3yjxxs29shhb/2015-01-31%2020.28.18.jpg?dl=0

 

Er det forresten noen som får til å få opp "thumbnails" her på kammeret, når bildene ligger i dropbox?

 

Mvh Bård

[Monty P]

Er det noen her som vet verdien på en original Samekniv laget av den kjente Abraham Mikkelsen på slutten av 60 tallet?

Bladlengde er 8". Skaftet har en langsgående smal sprekk (gjennomgående) og den nederste messingholken har en langsgående sprekk men henger sammen. Bladet er meget skarpt og rustfritt, sliren er i meget god stand. Abraham Mikkelsen døde forøvrig tidlig på 80-tallet. Hvis noen vet hvor jeg kan få reparert de små manglene på skaftet (treverket + messingholk) så er jeg takknemlig for tips

[Svenna]

Jeg har fått tak i en slik 6 " lang, la den ut på finn for å se om jeg får et bra bud. Hvis ikke er det jo ikke dumt å bare ha den ettersom det er en kniv med sjel. Hadde imidlertid vert fint om noen med godt håndelag hadde shinet opp bladet og læret på slira. Jeg er redd for å gjøre ting feil på slik samlegjenstand.

[Svenna]

Da ble den solgt tilbake til en slektning av avdøde som til og med hadde forsynt Mikkelsen med skjefteemner.

Link: http://www.finn.no/finn/torget/annonse? ... e=59902868

Ble som å sende den hjem

Helt grei kniv men jeg likte ikke størrelsen. 6 tommer er for kort til å bruke til hugging og for lang til å være spikkekniv.

Fortsetter derfor med min kombo som er 9 tommers Strømeng kjøpt 1992 supplert med en Letherman/tollekniv type.

[Svenna]

Vi kan nå si markedet har bestemt verdien på en 6 tommers Mikkelsen til å være 600 kroner. Jeg synest at 6 tommers kniver ikke er noe å ha så jeg er fornøyd med salget

[seawolf]

En liten oppdatering.
Jeg har nå fått fatt i en "Abrahamkniv" maken til den med bein og lærskaft som @Xerion linker til i noen poster lenger opp
Kniven er ikke merket på noen måte, men har samme type skaft, blad, og de to ekstra festeskruene på messingbeslaget på skaftenden.
Så sannsynligheten for at dette er en original kniv fra Abraham Mikkelsen er svært stor.
Dessverre var sliren gått tapt, og det var jo  den han merket med navnet sitt.
Det går kanskje an å lage ny, men læret til disse sameknivene er jo forholdsvis mykt, og skal også sikkert skjæres til på en spesiell måte for å få den rette bøyen på tuppen.
Det ble fortalt at den er der for at sliren skal "gli" unna når en setter seg slik at kniven ikke får skade.
Uansett, nå er det i hvert fall en kniv fra Mikkelsen i samlingen igjen
 

[Villmarksmannen]

Har fått tak i en stor Mikkelsen samekniv.  Hører at det er et ganske hardt stål i disse knivene. Vil kanskje tro at det er et ganske sprøtt stål.? Hva kan man forvente at den tåler i forhold til feks Srømeng ? Noen som har noen meninger?

[Hii]

Hei, kom inn på denne linken nå i forbinnelse med at jeg skal selge en slik kniv. Er sikkert ikke noen som svarer her lengere men er det noen som vet hva en slik kniv er vært?

[Villmarksmannen]

Kommer jo an på hvordan den ser ut.

Kan være interessert i å kjøpe av deg jeg . Send meg en om om du vil?

[Villmarksmannen]

Just now, Villmarksmannen said:

Kommer jo an på hvordan den ser ut.

Kan være interessert i å kjøpe av deg jeg . Send meg en om om du vil?

Mente send meg en melding om du vil.

[seawolf]

On 8/25/2019 at 5:11 PM, Villmarksmannen said:

Har fått tak i en stor Mikkelsen samekniv.  Hører at det er et ganske hardt stål i disse knivene. Vil kanskje tro at det er et ganske sprøtt stål.? Hva kan man forvente at den tåler i forhold til feks Srømeng ? Noen som har noen meninger?

 

Jeg har en 6" kniv fra Abraham som har levd et hardt liv, men fortsatt er i topp stand.
Sammenlignet med en tilsvarende Strømeng, vil jeg påstå at de er ganske like i hardhet.
Amrahamkniven er i hvert fall ikke verre å sette opp en Strømengkniven, så jeg vil mene at mine to er ganske like.

[eivkie]

Hvor mye bedre er egentlig A. Mikkelsen knivene, enn feks. Strømeng (og tilsvarende andre samekniver) ?  Ser det nå ligger en Am kniv på finn for kr 3000, jeg må jo si at jeg syns dette er en "stiv pris". Selv om jeg ikke nødvendigvis skal si at det er feil, for det har jeg ikke kunnskap nok til å si

[mp18]

Spørs vel hvilken årgang strømeng kniv.. dagens er jo selvprodusert m moderne utstyr. ang forholdsvis ny for dem  herdemåte for deres produksjon's vedkommende så vet vi vel ennå ikke hvor godt dei håndterer dette i masse produksjon. Ind herding ses på deres film som bare gløding av egg + 1-2cm opp på bladet. Tenker metallurgen her har kunnskap om dette ny versus eldre kniver 

[eivkie]

1 hour ago, mp18 said:

Spørs vel hvilken årgang strømeng kniv.. dagens er jo selvprodusert m moderne utstyr. ang forholdsvis ny for dem  herdemåte for deres produksjon's vedkommende så vet vi vel ennå ikke hvor godt dei håndterer dette i masse produksjon. Ind herding ses på deres film som bare gløding av egg + 1-2cm opp på bladet. Tenker metallurgen her har kunnskap om dette ny versus eldre kniver 

 

Jeg tenker i hovedsak på de nye som produseres i dag. 

[ivara]

Kan dette være en Mikkelsen kniv, montro? 

(Jeg får ikke åpnet bildene lenger opp i tråden..) 

 

Jeg fant den henslengt under rydding på en hytte vår lokale ljff forening har kjøpt. 

Rusten og sliten, blad helt uten merking, skjefte av horn som var sprukket på langs samt at det manglet biter.  Messingholken på enden , samt slira var heller ikke å se. 

 

Innbiller meg også at den er en tanke "uppnosig" , er det det det heter?    Eller er det linjene i skaftet som lurer meg? 

Bestemte meg for å prøve å ta vare på denne med skjeftet slik det var slik at den kunne fortelle om "levt liv" 
Så på bildet under så er sprekken under fylt igjen , samt biten som var borte , under/nærmest holken er fylt i med fortykket epoxy + slipt ned. 

Neste blir å få filt til en passende messingbit som kan fungere som bakre holk. 

(Har forstått at messing må til på en samekniv - sånn er det bare  )