Kjøpe 45. acp som første pistol????

[Ruger1911]

Hei alle sammen.

 

Kanskje jeg spør dumt, men jeg lurer på om en kan få kjøpe Ruger 1911 45. acp som sin første pistol?

Eller om man er nøtt til å begynne med 22.?

 

Noen som har erfaring? eller tips til hvordan en får til dette?

 

Jeg skjønner at det er greit å ha litt erfaring før man begir seg ut for en grovkalibret pistol, men er veldig nysgjerrig.

 

Tusen takk på forhånd

[Tom K]

Det er vel ingen lov som sier at du IKKE kan kjøpe 45 som første pistol, men om det er så lurt er jo en annen sak.......selv så kjøpte jeg 9mm som førstepistol selv om jeg vel egentlig burde gått for en 22lr.

[Frank_oyvind]

Jeg startet med en Llama 45acp som første pistol. 15 år og full av pågangsmot og hormoner.

 

Nå, 25 år senere så vil jeg vel være varsom med å anbefale det som en førstepistol, men hvis det er det som skal til for å vekke godfølelsen i deg, så peis på!

 

Finn deg en klubb med et godt miljø, og skyt mye og ofte - det får være den erfaringen jeg sitter igjen med.

[Hanger]

Det hele kommer vel an på hva du skal bruke pistolen til ? Hva slags type skyting altså... hva slags program ?

[martinJ]

En kompis av meg har kun ruger sr1911, men han kjøpte et 22kit til den også(marvel) funker veldig bra med 22kitet. Du må ikke kjøpe en 22, men det er ganske kjekt å ha mtp mengdetrening, i tillegg er det ganske kjedelig å kun få skutt en klasse på et feltstevne.

Finnes mye ok 22 pistoler å få kjøpt brukt, til en lavere pris enn et vekselsett, og det koster det samme om Du leverer inn en eller tre søknader (innvilga våpensøknader går også i kategorien "kjekt å ha" )

[Tom K]

min pistol nr 2 var en 22lr, den kjøpte jeg vel av Martinj men hvorfor ikke søke om både 22 og 45 samtidig ? du betaler jo bare for en søknad uannsett, mulig ditt lokale våpenkontor er lettere å ha med å gjøre også hvis de ser du skal ha en 22 også

[Olesøn]

Jeg vil vel anbefale deg å starte med .22, selv om det høres kjett ut.

Men her er to gode grunner:

1: Pris på ammo. Med mindre du har røven så full av gull at du har bollekinn, så er .45 dyrt.

Ja, du kan lade sjøl... Så hvis du allerede driver med hjemmelading faller det argumentet litt bort. (Men ikke helt bort.)

2: GSG 1911. Da har du full size 1911 i .22, og kan starte med treninga der. Når du så kjøper deg en i .45 vet du litt mer om hva du går til.

[wheelgunner686]

Det er to forskellige spørsmål her.

 

1) Er det lov å søke på .45 som første våpen?

Ja, våpenkontoret har ikke noe som helst grunnlag for å nekte deg å kun ønske å skyte f. eks. militærfelt.

 

2) Er det lurt mtp å lære seg å skyte?

Nei, det er det ikke.

 

Det mange immidlertid mange lokale helter i diverse skytterklubber som blander sammen disse og nekter gi attest på annet enn .22 som flørste våpen. Styr unna disse klubbene, det er som regel ikke bare dette de er sære på og du har selvfølgelig selv rett til å velge å være mosjonsskytter i milfelt

[Ruger1911]

Tusen takk for alle svarene Utrolig fornøyd med svar og tilbakemeldinger fra gutta på dette forumet.

[Rausheim]

Det største minuset med en .45 er at du følger heller med på hvor hylsa lander enn å konsentere deg om å treffe blinken i feltløypa

[Varegg]

Hvis du bare vil ha en dyr hobby så kjøper du en .45

Hvis du vil lære å skyte og senere ha glede av å handle en .45 så begynner du med en .22 for å lære teknikken

[Lindskog]

Hvis du belager deg på å skyte fabrikkammo, altså ikke lader selv, så kan du skyte ca. 6 skudd i .22LR for prisen av 1 .45ACP.

 

Men, hvorfor velge? Kjøp begge deler vel. Du kan søke på mer enn ett våpen av gangen. Så har du .22 for skikkelig trening, særlig i starten, og en .45 for militærfelt og moro.

[Moe]

Jeg søkte på .22 og .45 på første søknaden og hverken våpenkontoret eller klubben hadde noe imot det. Jeg kjøpte Ruger sin 1911 og 22/45 Target. Kan ikke si at jeg angrer på valget mitt sålangt. 22/45'en er et veldig billig alternativ hvis du vil ha en .22 til mengdetrening med 1911 grep og relativt god presisjon.

[GSN]

.

 

Mitt første innlegg på forumet;- da passer det vel å fortelle at mitt første våpen var nettopp en Colt 1911 i .45ACP;- det valget ble en suksess;- føler fortsatt noe spesielt for den pistolen nå mange år senere. Klart det ble .22 senere,- men det var jo ikke akkurat det samme,- bare fonuftig.

 

 

.

[Domino]

Jeg startet med en Llama 45acp som første pistol. 15 år og full av pågangsmot og hormoner.

 

Nå, 25 år senere så vil jeg vel være varsom med å anbefale det som en førstepistol, men hvis det er det som skal til for å vekke godfølelsen i deg, så peis på!

 

Finn deg en klubb med et godt miljø, og skyt mye og ofte - det får være den erfaringen jeg sitter igjen med.

Ja, enkelte selger jo til og med luftpistolen for å kjøpe seg en CZ...

[OIH]

Jeg kjøpte en splint ny Colt Gold Cup National Match MKIV .45ACP i 1994. Rakk akkurat å få den til påskeferien slik at jeg kunne stå bak hytta og bruke de to pakkene med "3D" som jeg kjøpte sammen med pistolen.Ammunisjonsprodusenten "3D" resirkulerte tomhylser fra skytebaner, og det var tomhylser av minst 10 forskjellige fabrikater i eskene.

 

Jeg ladet de hylsene så mange ganger at jeg var på hils med dem (' "Geco"? har jeg deg fortsatt? "R-P".. deg har jeg fler av.., "TZZ"? "IMI" - israelere...litt mer futt pga tjukkere gods' .).

 

Ikke skjøt jeg spesielt bra med den, og den var ikke hundre prosent pålitelig - ble en del forkilinger. Ladet alle kuletyper jeg kom over. Tilogmed 155 grains "tegnestifter". Best av alt; 200grains SWC over 4,5grains N310, satt med "klippekanten" ca 1mm over hylsemunningen, akkurat som litteraturen sa, men det var vel omtrent det siste jeg forsøkte.

 

Tror ikke jeg har vært så lykkelig over å eie noe siden.

 

Vi går igjennom faser - jeg ville ha en rustfri colt, og ønsket egentlig en Delta Gold Cup, men det var utenfor rekkevidde. Jeg hadde ikke tenkt å konkurrere noensinne, var sikker på at gleden ved å skyte den pene .45'n en eller to ganger i uka var nok. Det var det lenge. Det var også stas å pusse den, plukke den i biter. Være "våpenkyndig". Vise den fram til venner, ta med venner og la dem skyte.

 

Magien med et helt nytt våpen. Lukten av konserveringsolje. Presisjonen i delene. Søken etter steder der fabrikken hadde glemt/latt være å gjerne maskinmerker.

 

Jeg liker maskiner, og det er tilfredsstillende å se hvordan alle delene virker i hop. Et grovt våpen er litt som et motorrommet i en gammel amerikansk bil - god plass til fingre og hender.

 

Jeg evner dessverre ikke å føle på samme måten lenger. Jeg husker det, men det er litt som å spille en gammel sang som er spilt for mange ganger. Man kjeder seg raskt. Sånn er det med våpnene mine også, så nå er det viktigere at jeg treffer enn at våpenet gir eieglede. Det tok tid å komme dit, så det ville være veldig feil av meg å anta at en ny skytter uten videre skal fast forwarde seg dit jeg er nå. Det hele er en prosess. Jeg unner alle den følelsen det er å kjøpe seg noe man ønsker seg uten alt for mange "fornuftige" føringer.

 

Man må selvsagt vurdere hvorfor man kjøper et våpen - hvis man ønsker å konkurrere og vinne første året, så kan man være fornuftig å kjøpe den beste .22'n man kan få hendene på.

 

Hvis man ønsker å skyte drømmevåpenet, så skaff det med en gang - det blir fort en nedtur når man gjør det etter noen år og har skaffet seg refereranser

 

Litt som forelskelser - bør nytes mens de er varme.

 

.45ACP er heller ikke noe monsterkaliber. Det rusler forsiktig ut i underlydshastighet, og gir deg et høflig skyv i hånden. En liten vribevegelse merker du nok. Løfter nesa litt også pga den tunge kula. Man får ikke gjort så mye med dette, og det setter ned farten litt - kan være en ulempe i felt, men .45ACP er en trivelig liten tjukkas. I godt lys kan du med normalt syn anvise fra standplass på 25m.

 

Vil du ha en fornuftig hobby, så begynn å gå med avisen; gratis mosjon og du tjener penger på en tid av døgnet hvor du ellers ville sovet.

 

Øivind

[vingemutteren]

Det er to forskellige spørsmål her.

 

1) Er det lov å søke på .45 som første våpen?

Ja, våpenkontoret har ikke noe som helst grunnlag for å nekte deg å kun ønske å skyte f. eks. militærfelt.

 

2) Er det lurt mtp å lære seg å skyte?

Nei, det er det ikke.

 

Det mange immidlertid mange lokale helter i diverse skytterklubber som blander sammen disse og nekter gi attest på annet enn .22 som flørste våpen. Styr unna disse klubbene, det er som regel ikke bare dette de er sære på og du har selvfølgelig selv rett til å velge å være mosjonsskytter i milfelt

Dessverre er det slik enkelte steder, vil minne om at klubbene ikke har noe som helst med hvilke våpen man kjøper. De skal kun attestere aktivitet og medlemsskap, samt hvilke programmer klubben utøver. Det kan ikke legges inn i klubb reglement heller, da man går på tvers av nif/NSF /og lovverket for erverv av håndvåpen ved slik praksis. Om lokal forvaltning forlanger attester utover aktiviteter, er heller ikke det hjemlet i lov.

[vingemutteren]

Mitt første milfelt våpen var i 45acp, en råtuna Para P13 med Wilson løp og andre deler.

Da jeg fikk med over 3000 patroner på kjøpet, tok det ett år før jeg fant ut av de reelle kostnadene.

Etter det ble det fort til at man begynte å lete etter passende 9mm.

Men for all del, moro var det.

 

Obs! Kjøpte en matchpistol i 22lr samtidig, en meget god investering.

[Ruger1911]

Takk for svarene deres.

 

Har tenkt på både Ruger sr1911 45. Acp og Tanfoglio match duotone 45. Acp. Noen med erfaring

[Papi]

Noko som kanskje bør nevnast, er at våpenet må ver i eit kurant kaliber for det programmet/programma klubben skyt, og ikkje minst, har anleiing til å skyte, samt at bana det evt. skal skytast på, er godkjent for det aktuelle kaliberet.

 

Vil forøvrig gjerne kome med mi meining, kjøp med hjartet, hjernen føl etter før eler sidan likevel. Eg starta med ein .22 pistol, ein god ein, og kjøpte meg seinare i større kaliber, og angrar ikkje. Utruleg greitt å kunne skyte mykje, for å lære å skyte godt.

 

Edit: Er sikkert nokre baner ute i bygdene som ikkje er godkjent for særleg meir enn 9x19, som også ikkje har tilgong til utebane. Dette er tilfellet i min klubb, innandørs har ikkje vi lov å skyte meir enn .38, men vi arbeid med planleggjing og tilretteleggjing av utebane, så vi innvilg også høgre kaliber.

Edited March 25, 2014 by Guest

[Medic82]

Har du lyst på en pistol i .45ACP som ditt første våpen så kjøper du det, kan kjøpe deg ett .22LR vekslesett som du kan bruke på den for billig mengdetrening.

[Venture91]

Min første pistol var en Para Ordnance P14 45ACP Limited. Har den enda, ikke angret et sekund.

[Rango]

Jeg kjøpte en splint ny Colt Gold Cup National Match MKIV .45ACP i 1994. Rakk akkurat å få den til påskeferien slik at jeg kunne stå bak hytta og bruke de to pakkene med "3D" som jeg kjøpte sammen med pistolen.Ammunisjonsprodusenten "3D" resirkulerte tomhylser fra skytebaner, og det var tomhylser av minst 10 forskjellige fabrikater i eskene.

 

Jeg ladet de hylsene så mange ganger at jeg var på hils med dem (' "Geco"? har jeg deg fortsatt? "R-P".. deg har jeg fler av.., "TZZ"? "IMI" - israelere...litt mer futt pga tjukkere gods' .).

 

Ikke skjøt jeg spesielt bra med den, og den var ikke hundre prosent pålitelig - ble en del forkilinger. Ladet alle kuletyper jeg kom over. Tilogmed 155 grains "tegnestifter". Best av alt; 200grains SWC over 4,5grains N310, satt med "klippekanten" ca 1mm over hylsemunningen, akkurat som litteraturen sa, men det var vel omtrent det siste jeg forsøkte.

 

Tror ikke jeg har vært så lykkelig over å eie noe siden.

 

Vi går igjennom faser - jeg ville ha en rustfri colt, og ønsket egentlig en Delta Gold Cup, men det var utenfor rekkevidde. Jeg hadde ikke tenkt å konkurrere noensinne, var sikker på at gleden ved å skyte den pene .45'n en eller to ganger i uka var nok. Det var det lenge. Det var også stas å pusse den, plukke den i biter. Være "våpenkyndig". Vise den fram til venner, ta med venner og la dem skyte.

 

Magien med et helt nytt våpen. Lukten av konserveringsolje. Presisjonen i delene. Søken etter steder der fabrikken hadde glemt/latt være å gjerne maskinmerker.

 

Jeg liker maskiner, og det er tilfredsstillende å se hvordan alle delene virker i hop. Et grovt våpen er litt som et motorrommet i en gammel amerikansk bil - god plass til fingre og hender.

 

Jeg evner dessverre ikke å føle på samme måten lenger. Jeg husker det, men det er litt som å spille en gammel sang som er spilt for mange ganger. Man kjeder seg raskt. Sånn er det med våpnene mine også, så nå er det viktigere at jeg treffer enn at våpenet gir eieglede. Det tok tid å komme dit, så det ville være veldig feil av meg å anta at en ny skytter uten videre skal fast forwarde seg dit jeg er nå. Det hele er en prosess. Jeg unner alle den følelsen det er å kjøpe seg noe man ønsker seg uten alt for mange "fornuftige" føringer.

 

Man må selvsagt vurdere hvorfor man kjøper et våpen - hvis man ønsker å konkurrere og vinne første året, så kan man være fornuftig å kjøpe den beste .22'n man kan få hendene på.

 

Hvis man ønsker å skyte drømmevåpenet, så skaff det med en gang - det blir fort en nedtur når man gjør det etter noen år og har skaffet seg refereranser

 

Litt som forelskelser - bør nytes mens de er varme.

 

.45ACP er heller ikke noe monsterkaliber. Det rusler forsiktig ut i underlydshastighet, og gir deg et høflig skyv i hånden. En liten vribevegelse merker du nok. Løfter nesa litt også pga den tunge kula. Man får ikke gjort så mye med dette, og det setter ned farten litt - kan være en ulempe i felt, men .45ACP er en trivelig liten tjukkas. I godt lys kan du med normalt syn anvise fra standplass på 25m.

 

Vil du ha en fornuftig hobby, så begynn å gå med avisen; gratis mosjon og du tjener penger på en tid av døgnet hvor du ellers ville sovet.

 

Øivind

Detcer det flotteste innlegget jeg har lest på både sluttstykket og kammeret

[Ken Adams]

Du har jo allerde fått svar på det du spurte, men jeg sier som flere andre her i tråden: kjøp deg e45acp hvis det er det d ønsker. Møt opp på banen/treningene og på stevner. Skyt med din 45acp og ha det gøy.

 

Det er ikke så viktig hva du skyter med, så lenge du skyter og da helst noen stevner i året.

 

Min første pistol var en Glock 19, ble jo en 357magnumrevolver og en Walther GSP 22lr like etterpå men det var og er fortsatt Glocken jeg koser meg mest med. Som nå i kveld, dro på felttrening i Mysen med noen av skytekamratene fra Halden PK, har med våpen som er mer konkuransedyktige men ender opp å skyte en runde med Glocken. Kun fordi den er gøy å skyte med

 

Men anbefaler deg å kjøpe en22lr også, kjøp en billig Browning Buckmark eller en Ruger mk2 eller 3 hvis du ikke vill/har mulighet å kjøpe en dyr 22lr matchpistol. da kan du smella lit med grompistolen din så skyter du litt 22lr etterpå der du kan skyte mer for pengene og bli en bedre skytter.

 

Men uansett, skyyyyyyyyyt!

[mauser69]

Jeg kjøpte en splint ny Colt Gold Cup National Match MKIV .45ACP i 1994. Rakk akkurat å få den til påskeferien slik at jeg kunne stå bak hytta og bruke de to pakkene med "3D" som jeg kjøpte sammen med pistolen.Ammunisjonsprodusenten "3D" resirkulerte tomhylser fra skytebaner, og det var tomhylser av minst 10 forskjellige fabrikater i eskene.

 

Jeg ladet de hylsene så mange ganger at jeg var på hils med dem (' "Geco"? har jeg deg fortsatt? "R-P".. deg har jeg fler av.., "TZZ"? "IMI" - israelere...litt mer futt pga tjukkere gods' .).

 

Ikke skjøt jeg spesielt bra med den, og den var ikke hundre prosent pålitelig - ble en del forkilinger. Ladet alle kuletyper jeg kom over. Tilogmed 155 grains "tegnestifter". Best av alt; 200grains SWC over 4,5grains N310, satt med "klippekanten" ca 1mm over hylsemunningen, akkurat som litteraturen sa, men det var vel omtrent det siste jeg forsøkte.

 

Tror ikke jeg har vært så lykkelig over å eie noe siden.

 

Vi går igjennom faser - jeg ville ha en rustfri colt, og ønsket egentlig en Delta Gold Cup, men det var utenfor rekkevidde. Jeg hadde ikke tenkt å konkurrere noensinne, var sikker på at gleden ved å skyte den pene .45'n en eller to ganger i uka var nok. Det var det lenge. Det var også stas å pusse den, plukke den i biter. Være "våpenkyndig". Vise den fram til venner, ta med venner og la dem skyte.

 

Magien med et helt nytt våpen. Lukten av konserveringsolje. Presisjonen i delene. Søken etter steder der fabrikken hadde glemt/latt være å gjerne maskinmerker.

 

Jeg liker maskiner, og det er tilfredsstillende å se hvordan alle delene virker i hop. Et grovt våpen er litt som et motorrommet i en gammel amerikansk bil - god plass til fingre og hender.

 

Jeg evner dessverre ikke å føle på samme måten lenger. Jeg husker det, men det er litt som å spille en gammel sang som er spilt for mange ganger. Man kjeder seg raskt. Sånn er det med våpnene mine også, så nå er det viktigere at jeg treffer enn at våpenet gir eieglede. Det tok tid å komme dit, så det ville være veldig feil av meg å anta at en ny skytter uten videre skal fast forwarde seg dit jeg er nå. Det hele er en prosess. Jeg unner alle den følelsen det er å kjøpe seg noe man ønsker seg uten alt for mange "fornuftige" føringer.

 

Man må selvsagt vurdere hvorfor man kjøper et våpen - hvis man ønsker å konkurrere og vinne første året, så kan man være fornuftig å kjøpe den beste .22'n man kan få hendene på.

 

Hvis man ønsker å skyte drømmevåpenet, så skaff det med en gang - det blir fort en nedtur når man gjør det etter noen år og har skaffet seg refereranser

 

Litt som forelskelser - bør nytes mens de er varme.

 

.45ACP er heller ikke noe monsterkaliber. Det rusler forsiktig ut i underlydshastighet, og gir deg et høflig skyv i hånden. En liten vribevegelse merker du nok. Løfter nesa litt også pga den tunge kula. Man får ikke gjort så mye med dette, og det setter ned farten litt - kan være en ulempe i felt, men .45ACP er en trivelig liten tjukkas. I godt lys kan du med normalt syn anvise fra standplass på 25m.

 

Vil du ha en fornuftig hobby, så begynn å gå med avisen; gratis mosjon og du tjener penger på en tid av døgnet hvor du ellers ville sovet.

 

Øivind

Detcer det flotteste innlegget jeg har lest på både sluttstykket og kammeret

 

 

Istemmer! Her var det lett å kjenne seg igjen

 

M

[martinJ]

+1, Flott innlegg av OIH

 

Må vel innrømme at de to første pistolene som sto på mitt eget våpenkort var en colt1911 og bestefars Walther p38 (har begge fortsatt).

Når jeg kjøpte min første .22 var det en Walther P22, fordi jeg synes den var så tøff

 

Skyting skal være gøy!

Til trådstarter: Rugern er en fin 1911, de to jeg har prøvd har vært pålitelige, og pene, med ok avtrekk rett ut av esken, prisen er heller ikke veldig avskremmende. Vil uansett råde deg til å kaste inn to tre søknader, det koster det samme, og av og til når røverkjøpet/drømmevåpenet dukker på Finn.no eller ved et tilfeldig besøk i en våpenbutikk er en innvilga søknad veldig kjekkt å ha

[kaaredump]

Flott innlegg OIH, kjenne meg igjen i det meste du skriver!!

 

Jeg har ingen ambisjoner om titler eller mesterskapseire, men jeg har en utrolig morsom, sosial og inkluderende hobby!

Kort oppsummert er mine tre råd til en fersk skytter:

 

1) Kjøp det våpnet DU har lyst på, skuffer det, eller blir du lei av det så fins det flere. Det er ikke som med kjærester, du kan ha flere!!

 

2) Meld deg inn i en klubb som har BÅDE vaffeljern og kaffetrakter. Delta i både skyting og kaffedrikking. Etter en stund vil du oppleve at en annen skytter tar den siste vaffelen, eller komme med en sleivete bemerkning om våpnet ditt, dette kan trigge et konkurranseinstinkt du ikke trodde du hadde. Hadde det ikke vært morsom å slå ham i en konkurranse, om så bare en intern konkurranse??

Sånn hadde jeg det, jeg gav blaffen i hvor på resultatlista jeg havna bare jeg slo Kenneth!! (Har det sånn enda, og heldigvis blir ikke Kenneth dårligere å skyte, så vi kryper begge litt oppover listene )

 

3) Delta i konkurranser!! Det gjør ikke'no om du ikke vinner eller kommer på øvre del av listene, finn deg en Kenneth å konkurrere mot!

Stikk innom stevnene til naboklubbene, skyttere er faktisk jævlig trivelige folk, i alle fall de aller fleste!! (Selv Kenneth er en kjempetrivelig fyr!!)

[Lindskog]

Hehe, alle trenger en Kenneth.

[OIH]

Takk!

 

Håper budskapet når trådstarteren.

 

Jeg mener at man skal ha mer enn hvilepuls når man bruker en stor sum på rekreasjon. Hva er vitsen ellers? Skaffe seg "Likes" på FB?

 

Øivind

[Frank_oyvind]

Ja, enkelte selger jo til og med luftpistolen for å kjøpe seg en CZ...

 

Når man er ung og dum så gjør man mye rart. CZen ble vel solgt til fordel for en Glock, som ble solgt til fordel for en rustfri Springfield 1911 om jeg ikke husker feil.

 

Men det belyser også et godt poeng til trådstarter - Kjøp det du har lyst på, og prøv. Passer det deg ikke så selg. Det er sjelden noe økonomisk gevist på denne fremgangsmåten, men det er desverre ikke mange som har blitt rike av denne hobbyen. Som min gamle kjøreskolelærer (Higraff) pleide å si: Av skade blir man klok, men ikke rik. Det gjelder kanskje mere for kjøreskolelærere enn andre...

 

Har du penger til overs etter at du har kjøpt deg en 45 og en 22 så foreslår jeg at du begynner å lade selv. Da kan jeg garantere at resten av sparepengene ryker også (og trygda og matbudsjettet)

[Gunman76]

Litt morsomt å lese flere av innleggene her. "Fasiten" er jo liksom at man bør begynne med en .22 pistol men praksis ser vi at kan være en litt annen.

 

Jeg kjøpte mine første håndvåpen på 90 tallet. Søkte på to våpen på første søknad og kjøpte to våpen samme dag de ble innvilget. Det ble da en.... 9mm Sig Sauer og en .357 mag mod 686!

 

Skyter fortsatt mye men har kjøpt både .22 pistol og revolver (til og med match luftpistol) etter dette.

 

Så fortvil ikke, om dere begynner i "feil ende", det er mange veier til målet.....

[Domino]

Sjøl startet jeg med en .22 Ruger og en CZ (ref. Frank_oyvind) som ble kjøpt samme dag. Det var gøy med 9 mm (det er det forsåvidt fortsatt), men det var jo uten tvil Rugeren som ble mest brukt. Og i den grad jeg kan si at jeg har lært å skyte, er det .22 og luftpistol (igjen, ref. Frank_oyvind...) jeg kan takke for det.

 

Og det faktum at jeg skyter mye bedre med Glocken min enn jeg noen gang gjorde med CZ'en kan nok tilskrives noen titusen skudd med .22 og 4,5 mm i mellomtida.

[Rausheim]

Om man kjøper en 22lr eller en 45acp er egentlig likegyldig. Så lenge man skyter masse så blir man til slutt god. Forskjellen er at det en pakke med 45 koster kan man skyte 2-3 dager med 22lr.

[Ruger1911]

Noen som vet hvor lenge en innvilget søknad er gyldig?

[El Gringo]

Om man kjøper en 22lr eller en 45acp er egentlig likegyldig. Så lenge man skyter masse så blir man til slutt god. Forskjellen er at det en pakke med 45 koster kan man skyte 2-3 dager med 22lr.

Jeg vil tillate meg å være veldig uenig i det.

Et skudd med .45 gir ikke samme utbyttet som et skudd med. 22.

Begynner man med .45 og kun skyter det, vil man ikke bli en like god skytter som om man kun skjøt med .22.

[Olechrw]

12 måneder, og så kan du få den forlenget med 6 måneder til:-)

[Blaserproff]

1 år

[Rausheim]

Lærekurven er jo nok også brattere med en 45 El Gringo, men til syvende og sist vil man være god å skyte. Men nå er det vel ingen som har ei pengebok som tillater å kun skyte .45 og i samme mengde som med en 22lr

[Ken Adams]

Hehe, alle trenger en Kenneth.

 

Eller en Evert

[Varegg]

Så da er det egentlig ikke likegyldig allikevel Rausheim?

 

For å dra en litt dårlig analogi men som allikevel illustrerer ihvertfall det jeg opplever er standard tankegang for majoriteten av konkurranseskyttere i Norge ...

 

Å øke størrelsen på kaliberet blir litt som sette seg inn i en bil med veldig mye hestekrefter, joda du har tatt førerkort men mangler totalt erfaringen som trengs for å nyttiggjøre deg potensialet i en sportsbil ... joda du har en .45 men du mangler skyteteknikken som gjør at du treffer blinken.

 

Å lære å mestre noe skritt for skritt øker også muligheten for å bli god, kanskje riktig så god også ... å prøve løpe før du kan gå ender som regel på trynet og da er veien til finn.no kort.

 

Ideelt sett burde du begynne med luft

[Marcel]

Kjøp det du har lyst på/får innvilget.

Ikke hør på de Gamle, for de er eldst.

Etter en stund finner man selv ut at det var kanskje greit å ta med en 22lr

Men må bare ikke innrømme det..

 

Jeg kjøpte S&W 357 Magnum først.. Bare digger den. Aldri angret på den.

 

GSG 1911 22lr kjøpte jeg som nr. 2

Luger p08 til slutt..

Neste blir en S&W Revolver i 22lr.

 

"Ikke gjør som jeg gjør, Gjør som jeg sier"

Noe jeg sier til Sønnen min når han er her. Hører han på det.. Nope..

Kommer han til å si det samme til sine barn? Yes!

[Lindskog]

Den fikk jeg høre en del fra han gamlefar også, "du skal gjøre som jeg sier og ikke som jeg gjør". Kommer nok til å si det mer enn én gang selv også.

[vingemutteren]

Må si jeg har kost meg mer enn vanlig med endel av innleggene i denne tråden.

 

Historie fra virkeligheten:

Kjøpte meg en matchpistol (Hammerli SP20) etter å ha skutt mye presisjonstrening og konkurranser med en av klubbens Pardini SP i ett år, men jeg hadde jo søkt på mer enn ett våpen, så kort tid etter ramlet nevnte IPSC tuna P13 i 45 i hus. Kjøpte den 12 mil og ei ferge hjemmefra onsdagskveld, og dagen etter (Skjærtorsdag) stilte jeg i mitt første stevne med den. Traff bare litt her og der, men mere moro var det nok lenge siden jeg hadde hatt der og da (Og siden også for den del).

En 6" 586 kom også ramlende inn like etter.

 

Nåja, hvor var jeg? Jo saken var at jeg var slettes ikke dårlig med 22en. Nivået var rundt om nr 5 i fylket i finfelt, om jeg sammenlignet med A skytterne. Og etterhvert kom jeg opp i 1-3 poeng bort i finfelt som normalen alt etter dagsform. Første året med egen 22 klatret jeg opp på kretsmester pallen med laveste valør i finfelt. (Som D skytter var jo det gøy).

 

Men så begynte jeg å skyte endel 45 og 38. Og ettersom jeg skjøt mer og mer med disse, raset resultatene og skyteferdigheten til stadig nye lavmål (Å bli syk samtidig hjalp heller ikke på). Å mikse skyting med flere våpen samtidig, for tidlig var tydelig ikke rett medisin for meg. Jeg kjente tydelig at uvaner fra revolver og 45en brøyta seg inn og tok over skytinga, hadde jeg vert lur hadde jeg ventet ett år til før jeg kjøpte noe grovere enn 32. Men moro så det forslo hadde jeg, det skal ikke stikkes under en stol.

 

Jeg er rimelig sikker på at om jeg hadde opprettholdt treningsnivået med 22lr eller luft, ville jeg ikke ha sett en så brutal nedgang i skyteferdigheter.

 

Nå ble jeg god nok med 45en til at det holdt til omskyting om 2-3 plass året etter i Midtnorsk mesterskap, men det var på en god dag med mye stang inn. finfelt og revolverfelt gikk helt i dass, så det var Paraen som reddet dagen med svære fine høl, som akkurat klipte de rette linjene for å holde meg borte fra poengtap.

 

 

 

Mmm, tenk dere pusekattlada blykuler som små bedagelig ruslet så rolig ut av løpet løpet at Paraen bare gav en passe dose skyv i neven for å rapportere at joda, skuddet hadde tussla seg avgårde det, og så spaserte det bort og gav skiva en passe killevink så den husket hvem som var sjef. Slik at jeg kunne bruke tiden til å følge med på hvor hylsene landet. Før neste skudd høffelig ble forespurt om å ta spaserturen bort til skiva og gjøre en litt bedre jobb en forrige mann hadde. (Anvisning skjer jo som kjent etter hvert som man skyter med 45 ).

 

Vi hadde mange fine samtaler Paraen og jeg, en kunne være. "Hvorfor i helsike er du så vanskelig at du ikke vil sette skudda midt i for?" kunne jeg tenke. Og svaret kom promte. "Hadde du holdt meg som en skikkelig kar og ikke viftet omkring med homofile håndledd, så skulle jeg vist deg hva jeg er god for. Slik som det er har jeg min fulle hyre med å holde deg på skiva i det hele, så klapp igjen og knip til din blautfisk".

Etter en slik oppbyggelig konversasjon, bedret det seg gjerne en stund (Til slappfisken bak spakene ble sliten igjen, og så var diskusjonen igang igjen. "Press inn avtrekkeren din byting, hvordan i ...... kan du forvente at jeg skal sette høla i skiva slik du napper". osv.) Og slik gikk no dagan, men kjedelig ble det ikke før jeg kom til det stadiet der jeg pekte i retning skiva, men så på hylsa helt til den lå på bakken når det smalt. Da var de slutt på 45 eventyret for denne gang, en X-Six ble lånt første året, og en Pardini PC45/9 ble innkjøpt året etter.

 

Det rare er at Pardinien tydeligvis rakk å møte Paraen hos Børselars, for det første den kom med da den kom i hus var: Hør her, visst er jeg en Pardini, men ikke av de slappe homofile i 22lr. Her er det grepa tak som skal til, og nappinga kan du overlate til fruen. Slikt skal ikke vi to styre med. Med andre ord en oppkjeftig tass med italiensk gemytt, blandet med en dose amerikansk oppurtinisme (Helt klart plukket opp fra Paraen). Heldigvis er denne også tilhenger av å sette kulene i skiva, så moro er det. Nå maser den etter en 45 eller 40 topp, var visst noe Major den ville prøve seg på. Vel vi får se, først må gutten bak spakene ta seg tid til litt trening. Så får vi se hvordan det går. Men 45acp skal i hus igjen for deiligere rekyl finnes ikke, om det blir i revolver eller pistol får tiden vise.

 

Ts får ta med seg følgende, god til å skyte blir du nok ikke med det første med en 45. Men moro kan jeg love deg til banken sier stopp.

Lykke til.

[Papi]

Fantastisk. Rett og slett fantastiske historier frå verklegheita. Tommel opp!

[Les Baer]

Min første pistol var en Colt Goverment i 45acp, tok slettes ikke skade av det, har vunnet masse stevner uten at jeg måtte begynne med 22lr. men så er det slik som med alt annet, noe har du godt anlegg for og noe ikke, fotball har jeg ikke anlegg for, og fikk nesten håndgranatforbud på befalsskolen

Har brukt masse Kongsberg colter, kansje den beste 1911 pistolen noen sinne ( min mening) Har STI i 40 s&w, men for meg finnes det bare en pistol og et kaliber, det er 1911 modell og det må være i 45 acp.

[Ruger1911]

Hahaha. Kjempe fin historie.

Takk for den!

[MasterMaker]

Hvis fornuften sier .22 men følelsene ikke er der for en stiftepistol men du alikevel tenker på en separat 22 så kan jeg anbefale en Tanfoglio force22, ikke en 1911(er forøvrig ruger fan selv) men det er en ordentlig pistol og det er samme ramma som på en force 99 så du kan sette 9-10-40 og 45 topp på den.

 

Ble frarådet og kjøpe den på det sterkeste av en på forumet(som aldri hadde hatt fingrene i denne pistolen) men i mutsettning til mye 90% kopier av oredntilge pistoler så fungere denne fint med CCI standard(ikke en eneste matefeil) og formodentlig annen target ammo og(fed target ble for svak) og jeg kan anbefale den.

 

Muligens et minus at tennstiften som pistolen kom med var for kort, noe som gav svakt anslag/ingen avfyring på en del patroner ved første forsøk(vet at dette er noe som har skjedd en gang i mellom for andre(typen i kvalitets kontroll burde kanskje få et solid klask i bak hodet ) , men jeg sendte email til fabrikken framfor og gå gjennom norsk leverandør og de sendte etter en kort forklaring ny tennstift, tennstift sikring, fjærer og anslags plate uten noen kostnad for meg.

(kommer uten tvil til og kjøpe flere tanfoglio pistoler...)

 

Etter dette så har den fungert 100%, det er et ordentlig fullsize våpen og jeg tror ikke det er mange 22 kopier som er pålitelig med annet en Highvelocity ammo...

 

Har forøvrig hørt mye godt om kimbers 22-1911.