Jump to content

Hjortebukker, begreper og forvirring


C.E.A.

Recommended Posts

Bukker : begreper og forvirring

 

Hjortebukker omtales som kjent med en mengde ulike navn som skal fortelle om størrelse, slaktevekt og gevirvekst, som et bidrag til å rydde litt opp i dette vil jeg skrive noen ord.

 

Som kjent har en spissbukk (1,5 år) kun to grener, den har ikke rosenkranser, en 2,5 års kan også kun ha to stenger men har da rosenkranser.

DSC02056-1.jpg

DSC02063.jpg

 

Vanligvis har en 2,5 års totalt 6 takker men kan ha alt fra 2 til 10, geviret er relativt kort, tynt, lyst i fargen, lite eller ingen perling, morkent i toppen og beintappene (rosenstokkene) opp fra skallen høye, tynne, veldig bakover-rettet og ganske parallelle sett forfra

DSC02057.jpg

Ganske typisk 2åring

 

En 3,5 års kan være ganske lik 2,5 åringen men er noe lengre, litt grovere, noe perling, finere takkespisser, mørkere i fargen og har oftest splitt i toppen (kronen) og rundt 8 takker, sjelden under 6 og over 10.

DSC02058.jpg

3åringene ser ofte slik ut

 

Når de er 4,5 år øker igjen geviret i volum og blir lengre, endringene til 3,5 åringen forsterkes, beintappene opp fra skallen blir kortere, tykkere og litt mer fremover-rettet og de blir mer V formet sett forfra for hvert år. Det er ikke uvanlig at en 4,5 åring har 12 takker men vanligvis noe færre (9–11) I formen begynner det å ligne en storbukks gevir men er fremdeles relativt kort og der er lite perling øverst/ytterst mot takkespissene.

DSC02059.jpg

DSC02061.jpg

4-5år, nederst ser man hvordan stengene og beintappene legger seg ut til sidene

 

Den videre utviklingen er at beintappene fra skallen blir tykkere og enda litt mer fremover-rettet, geviret inkl. takkene blir grovere og lengre, perlingen blir grovere og kryper helt ut mot takkespissene. Et stort norsk gevir har en omkrets på 12-13cm på det smaleste punktet over og under midttakken, 22-25cm rundt rosenkransen og en lengde målt på utsiden langs stengene til topps, på 80-90cm og vanligvis 10-14 takker. 15-16 takker og flere forekommer men er uvanlige. Gevirveksten går gradvis tilbake når bukkene passerer 10-12 år.

DSC02055.jpg

Denne var 7år

 

DSC02053.jpg

Mens denne nok trolig er rundt 10år, legg merke til vinkelen mellom bakskallen og beintappen

 

Så hva er en 9 takker ? Jo egentlig hva som helst !

 

Jeg mener det er bedre å opplyse om slaktevekten og bruke takkeantallet som et supplement. Slaktevekter kan være så mangt men hvis vi legger til grunn at det er : skrotten uten skinn, hode, innmat og med normalt kappede føtter, men med nyrer og nyrefett. Da skrotten vil letne ulikt av mange årsaker bør den veies varm eller innen 1 døgn etter felling. Etter 4-6 dager i et tørt luftig lokale kan den letne 7- 8% , mulig mer

 

Vanlige slaktevekter i september her på Haugesundshalvøya er :

 

1,5 år: 44-55kg

2,5 år: 60-65kg

3,5 år: 70-85kg

4,5 år: 80-110kg

5,5 år: 95-120kg

6,5 år: 110-130kg

7,5 år og eldre opptil 150kg

 

Dette er normale vekter, ekstreme vekter begge veier forekommer.

Et kraftig dyr kan lett bli tatt for å være eldre enn det egentlig er og motsatt, de store bukkene tar av ganske mye utover i brunsten, gjerne 20-30%.

Hva er en 75kgs bukk? Jo, trolig en 3,5 åring med 7-9 takker.

Enig?

Håper det hjalp litt.

 

Jeg slet litt med å få gode nok bilder, de burde jo vært i 3D men de som har sett noen gevirer ser nok hva jeg ønsker å vise.

ALLE SIDEBILDENE ER TATT FRA TILNÆRMET SAMME AVSTAND, SLIK AT DE TYDELIG VISER HVORDAN VOLUMET ØKER MED ÅRENE.

Jon

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Flott tråd Jon!

 

Drar kjensel på det du beskriver. Moro hvis du kunne poste bilder av respektive gevir i "helfigur" i tillegg.

 

Var heldig i høst og felte en bukk med 26 cm rosekranser, stanglengde på 98 cm og stangomkretser på det tynneste på 13-13,5 cm. Slaktevekten var 142 kg etter fire dager. Skulle vel bli en 7,5+ år?

Link to comment
Share on other sites

Flott tråd Jon!

 

Drar kjensel på det du beskriver. Moro hvis du kunne poste bilder av respektive gevir i "helfigur" i tillegg.

 

Var heldig i høst og felte en bukk med 26 cm rosekranser, stanglengde på 98 cm og stangomkretser på det tynneste på 13-13,5 cm. Slaktevekten var 142 kg etter fire dager. Skulle vel bli en 7,5+ år?

 

Først må jeg bare si at geviret ditt nok er i toppklasse av det man kan finne i Norge, og jeg regner med at det er skutt en plass hvor hjorten ikke er så tallrik enda, da har de større mulighet til å bli riktig store.

Å anta alder er ikke lett jeg kan bare bygge på det jeg mener å ha funnet ut lokalt og behøver nødvendivis ikke passe andre steder, der vil være endel variasjon fra et sted til et annet, mange faktorer som virker inn her.

 

Når det gjelder "helfigur" bilder av gevirene så blir nok det en svær jobb å lete igjennom haugen og finne de repektive igjen, de to største henger rett nok på veggen.

Mulig jeg tar for meg f.eks. kronene i en senere tråd, der er der mye spennende variasjon.

 

Jon

Link to comment
Share on other sites

Bukken er skutt i Hjartdal i Telemark. Ganske riktig et fylke der hjorten ikke er så tallrik, men der den stadig øker i antall og utbredelse. Lokalt/regionalt har det vært høy individtetthet i mange år, og valdet jeg jakter på i Hjartdal, har hatt høy tetthet i mange år.

 

I områder der en art er "ny", vil man oppleve kaskadeeffekter bl.a. i form av store trofé, men det aller viktigste er likevel å tillate dyrene å bli gamle nok før uttak.

 

6p5gl11.jpg

 

 

Mod: redusert bildestørrelse. jaktlykke

Link to comment
Share on other sites

Jo den var meget flott, har du fått målt den? Det er vel kanskje litt tidlig enda for tørkingen sin del, etter de målene du oppgav bør den vel være 180p+.

 

Det er rett det du skriver om de må få bli voksne men det har de mye større mulihet til der oppe, ikke særlig intensiv jakt og enorme vidder til å gjemme seg på. Når det gjelder tetthet så kan der være godt med hjort lokalt i perioder men de har mulighet til å beite i store omliggende områder hvor der ofte er minimalt med dyr. Det fine med Hjartdal og omegn er jo at hjorten kan følge snøkanten langt til fjells utover sommeren og beite saftige næringsrike spirer hele tiden. Et gress-strå på 5cm inneholder like mye næring som et på 50cm, så kan man beite spirer så er je det veldig gunstig.

 

Men hjorten kan bli stor i Haugesund også, en venn av meg tok dette bilde i 2004 8. aug.

 

http://www.fotonatura.no/Hjort/slides/2 ... 5_377.html

 

Dette er en vanvittig stor bukk, normalt har de så mørkt gevir mye senere, ja det fleste har vel bast 8. aug. Jeg har jo hørt om denne bukken og "broren" da jeg er viltansvarlig i kommunen, men jeg tror ikke den er skutt, så den dør vel på sotteseng som vikingene sa.

 

Hvis man trykker på tallene over bildet får man opp andre hjortebilder fra området her

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...
Bukken er skutt i Hjartdal i Telemark. Ganske riktig et fylke der hjorten ikke er så tallrik, men der den stadig øker i antall og utbredelse.

 

Dette var den i Sauland på et jorde, ikke sant ? Hørte om ingen store i Hjartdal...

Link to comment
Share on other sites

  • 5 months later...
  • 10 months later...
Guest graahund

Da jeg skøyt min første kronhjort (1973) så het det fra gamlekara at det måtte være minst tre takker på hver side i toppen og minsr 12 takker totalt. Det måtte gå en cognac skvett i hulrommet som dannes i toppen på krona. . Og det går det i min første krohjort. (skutt i Suldal) Har tatt meg en skvett Cognac av den krona. :D:D

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
Italiensk enhjørning - hjort...........hmmm ! :roll:

http://www.abcnyheter.no/node/68381 :mrgreen:

 

Ang unormale gevir på hjort...

Har sett hjort med 3 gevirstenger.

Normal 8 tagger med en enkel spissbukk stang i midten.

Den var også uten rosenkrans og sto som spissen på en likesida trekant.

Tror eg finner skallen viss eg går bak stabburet til en av naboane.

Men det blir ikkje i kveld.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 months later...

I området Nordfjord (iallefall den delen som eg kjenner til) så er det sagt at for å kunne påberope seg å ha skutt ein kronehjort/krunehjort, så må det vere krune i toppen på begge sider. Det vil seie at det må minimum vere 3 tagger i toppen på kvar side. Kronhjorter får man etter min "opplæring" frå 5 greinar (5 på kvar side altså) og oppover. Ein kronhjort med 5 taggar manglar vanligvis issetaggen. Taggane sett nedanifrå meinar eg skal vere: Øyetagg (den som kjem rett framover), Issetagg (ovanfor øyetagg, litt meir til sida), Midttagg og til slutt Krona. Når vi snakkar om skikkelige Kronhjortar har dei 5 taggar i krona. Det er forøvrig noko som eg sjølv ikkje har sett :(

Link to comment
Share on other sites

  • 7 months later...
Når mister hjortn geviret?

 

Siden dette er en tråd om begreper og forvirring, vil jeg oppklare en ting. Hjorten mister ikke geviret, den feller geviret. Mister, innebærer at det blir lett etter det, noe som få hjorter bruker tid på.

 

Geviret felles i mars-april, først hos de eldste hjortene.

 

Ditt troll, håper du har bedre ting å gjør på enn å være dele atomer sånn som det her.. Dryging...

Link to comment
Share on other sites

Tipper du her er inne på returbukk.

Sjølv om det er umulig å sei uten å få sett på tenner og kropp.

Har skutt ett par stykker med hytt og pine gevir....

Dette har vore gamle dyr.

Link to comment
Share on other sites

Uten å være ekspert vil jeg tro at dette enten kommer av en skade på rosenstokken, skade på selve geviret under utvekst, hormonelle forstyrrelser eller testikkelskade. Ser at returbukk er nevnt, men jeg mener dette begrepet er misbrukt så jeg er litt kritisk når jeg hører snakk om returbukk, men det kan selfølgelig være en mulighet. En artig sak det geviret der :)

Link to comment
Share on other sites

 

Siden dette er en tråd om begreper og forvirring, vil jeg oppklare en ting.

 

Geviret felles i mars-april, først hos de eldste hjortene.

 

Jeg vil oppklare noe annet; geviret felles i april-mai.

Link to comment
Share on other sites

Bukken jeg la ut bilder av ble obsertvert under jakta i fjor. Under brunsten. Stod midt i veien, så observasjonene var gode. Dette har jeg fått vite om den:

Kan tenke meg 110- 115 kilo. Såg sliten ut, veldig møkkete, kort i kroppen men kompakt. Andre gevirsiden var normal, tror det var 4 i kronen.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 months later...

 

Siden dette er en tråd om begreper og forvirring, vil jeg oppklare en ting.

 

Geviret felles i mars-april, først hos de eldste hjortene.

 

Jeg vil oppklare noe annet; geviret felles i april-mai.

 

Da vil jeg komme med en annen påstand: Geviret felles i juni. (og i april,og i mai) :lol:

Link to comment
Share on other sites

  • 1 year later...
  • 3 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...