Jump to content

Dilemma ang salg av våpen


Tom K

Recommended Posts

Du skriver det er "han som har problemer og ikke meg", men er det ikke nettopp du som nå har problemer i forhold til ditt våpenkontor?

 

Jeg forstår jo og helt klart at dine ønsker om å finne en minnelig løsning forsvinner når du blir møtt med en slik eplekjekk kommentar. Saken er vel at han ikke har noe å tape, mens du har...

 

I det velkjente etterpåklokskapens lys har jeg vanskelig å forstå hvorfor du valgte den kjøperen blant 8-10 andre når denne var en som ikke kunne gjennomføre kjøpet.

 

Hassel;

Er enig i at i alle andre formar for handel så ville dette vært vanlig praksis, men at i tilfeller som dette der det kreves tillatelser før kjøp og selger ikke kan selge til en som ikke har nevnte tillatelse stiler ting seg litt annerledes.

Spesiellt når det er TS som risikerer problemer. Kjøper kan jo bare toe sine hender uten risiko...

Link to comment
Share on other sites

@Lassi: TS har et forbigående problem med våpenkontoret, som han lett kan forklare. Han har, i god tro, inngått avtale om salg av et våpen. At kjøper så trekker seg, er ikke hans feil. TS har naturligvis et behov for å få solgt våpenet snarest mulig, men han har altså gode argumenter overfor våpenkontoret, forutsatt at han er åpen og ærlig med dem.

Link to comment
Share on other sites

Selvfølgelig vil jeg ordne opp i dette på en skikkelig måte, hvis jeg ville vært drittsekk så kunne jeg levert kontrakt og våpen til politiet og bedt de destruere det, kjøper hadde faktisk vandel i orden før han kjøpte pistolen men så var det en lørdagskveld etter at sikkerhetskurs var i orden og søknad levert at det glei ut litt hehe,

Har løpende dialog med våpenkontoret så det blir ikke noe panikksalg av våpen ;)

 

Takk for gode forslag og underholdene lesing :)

Link to comment
Share on other sites

det er kjøper sin vare, at han ikke lovlig kan overta den er vedkommendes problem.

Nei, det kan ikke være kjøpers vare, selger står ikke fritt til å avhende varen uten godkjenning fra politiet, og denne foreligger ikke.

 

Dermed er dette også selgers problem som har gjort avtale om avhending ifb med kjøp av nytt våpen. Så lenge TS har god dialog med våpenkontoret vil de nok goda forsinkelsen, og da kan en også være redelig nok til å prøve å få en god pris så en begrenser kjøpers tap.

Link to comment
Share on other sites

På sett og vis så er det jo kjøpers vare, men vi har jo en kontrakt som kjøper ikke klarer å stå for da han har brutt loven etter at vår kontrakt ble inngått, hvem som er eier av pistolen juridisk sett er egentlig uvesentlig da begge to er inneforstått med og enige i at den skal selges, det er hvem som skal stå for ev tap av penger det er noe uenighet om ;)

Link to comment
Share on other sites

Hadde jeg vært i samme situasjon ville det ikke vært et tema hvem som skulle ta ev. tap.

Mulig løsning er å høre med en butikk om å levere den inn så de kan stå for salg, kjøper får beskjed om at han får sine penger tilbake når butikken har solgt våpenet, til den summen de sitter igjen med etter kommisjon.

Politiet blir også opplyst om dette og saken burde være ute av verden for din del så lenge du ikke lenger sitter med våpenet hjemme.

Link to comment
Share on other sites

Se om det går an å få solgt den på Finn.no for 4000,-. Hadde du 8-10 interessenter forrige gang du la den ut så går den sikkert fort nok, og får du solgt den for fullpris går det jo ikke utover noen av dere øknomisk. Du har selvsagt hatt litt ekstra plunder, men slik er det her i livet, man lever og lærer.

 

Men, hvis den ikke blir solgt raskt for 4000,-, men du får et bud på si 3500,-, da synes jeg det er både rett og rimelig å selge den for det og la opprinnelige kjøper dekke et tap på 500,-. Det er ihvertfall min mening. Kjedelig situasjon å havne i, men hovedansvaret for at det har blitt som det har blitt ligger hos kjøper, ikke selger. Da burde også et eventuelt lite økonomisk tap ligge hos kjøper og ikke selger.

Link to comment
Share on other sites

Får kjøper differansen om den går for 4500 også da..?

 

Dette er jo en morsom diskusjon, men som jeg har gitt uttrykk for er det ikke særlig tvil fra min side om at når man selger noe selv, og i alle fall på denne måten hvor man selger et våpen under forutsetning at noen skal senere få lov til å kjøpe den, tar selger en viss risiko for at dette ikke går i orden. Og da kan man da ikke forlange at den som gjerne vil kjøpe våpenet, men som ikke får lov, skal straffes med et pengebeløp fordi han ikke får lov til å kjøpe våpenet likevel? :forvirra: Og jeg klarer enda ikke etter alles innlegg å se at selger har lidd noe tap som skal dekkes? Han har da fremdeles våpenet i sitt skap, men har kanskje blitt bydd mer enn våpenet er verd da av en uerfaren kjøper? Dette er da ikke et tap!!

 

Det er noe drit å selge ting brukt selv. Men lurt om man skal ha mulighet til å kjøpe noe nytt likevel. Likevel er det mange som blir skuffa over hvor lite folk er villige til å gi for den saken man gjerne vil selge. Hadde en tungsolgt ford explorer for noen år siden, der jeg endelig fikk napp av en kjøper som forlangte at jeg skulle bytte diverse deler før han skulle kjøpe. lei av å ha bilen på finn som jeg var, bytta jeg deler som bare det, og brukte ca 10 000 for å få bilen i den stand kjøper forlangte. Jævelen hadde i mellomtida kjøpt seg en annen bil, og jeg endte opp med å selge den senere for enda 10 000mindre enn den første ville gi. Skulle jeg da gått etter den første byderen og forlangt 20 000 av ham??? Mener dere dette ville vært mulig å få igjennom? Det trodde jeg ikke da, og tror det ikke nå.

 

Betal tilbake pengene som ikke er dine, og selg pistolen til den prisen den er mulig å få den solgt for. Penger kommer og penger flyr ut.... :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Her har vi to forskjellige saker, som belyser samme problem fra litt forskjellige standpunkt. Jeg vil diskutere begge. Først er det viktig at vi har grunnprinsippet i norsk avtalerett klart for oss: "Tilbud+aksept=avtale". Det stiller seg slik at den som går fra en avtale er den som bærer risikoen for den andres tap.

 

Trådstarters eksempel først:

Tilbudet må vi kunne gå ut fra at har blitt gitt. Deretter har kjøper akseptert tilbudet. Hvordan vet vi det? Jo, han har betalt pengene for pistolen til trådstarter, og han har til og med underskrevet en kontrakt. At kjøper så går hen og ødelegger for sin egen søknad om ervervstillatelse er et problem mellom ham og myndighetene. Trådstarter sitter igjen med et overtallig våpen, samt penger på bok. Trådstarter informerer våpenkontoret, og kjøper seg således tid til å finne en ny kjøper. Risikoen for trådstarters tap ligger nå helt og holdent på kjøper. En eventuell gevinst vil tilfalle trådstarter, som den uskyldige part i dette. Det eneste unntaket her, er dersom kjøper klart og tydelig har satt en forutsetning om godkjent ervervstillatelse for kjøpet. Dette faller det i så fall på ham å bevise.

 

Dette er det prinsipielle i saken, men det kunne vært interessant å se teksten i kontrakten dere skrev. Dersom det der ikke var gjort noe forbehold, har kjøperen lite å fare med.

 

oneshots eksempel:

Med prinsippet i avtalerett friskt i minne vil jeg si at du muligens kunne ha gått på den potensielle kjøperen som krevde at du utbedret bilen for å få dekket ditt tap (i dette tilfellet de ti tusen som lå mellom det han var villig til å betale og det du fikk - med mindre avtalen dere hadde gjort også involverte at han skulle dekke dine utgifter til utbedring, i hvilket tilfelle du kunne krevd ham for tyve tusen). Dersom dere hadde avtalt at han kjøpte bilen så snart du hadde utbedret det han påpekte, så hadde saken vært grei. Der har du tilbud og aksept, altså en avtale. Utfordringen er å bevise at det foreligger en avtale. Riktig nok er muntlige avtaler rettslig sett like bindende som skriftlige, men bevisbyrden ville ligget på deg når det gjelder å sannsynliggjøre en avtale.

 

Jeg vil understreke at jeg ikke er jurist. Derimot har jeg bedre oversikt over avtalerett enn de fleste, grunnet egen og families erfaring.

Link to comment
Share on other sites

Har ikke kontrakten her akkurat nå, men dette er ganske nøyaktig hva vi skrev.

 

XXX XXXXX Har betalt 4000,- kroner for Tanfoglio 9mm, pistolen oppbevares hos selger til kjøper kan forevise godkjent erhvervstillatels.

Det står riktignok ikke noen bestemt tidsfrist men vi hadde en muntlig avtale om at oktober burde være lenge nok å vente, når kjøper ikke får lov til å eie våpen på en god stund så regner jeg ikke med at det betyr noe, dessuten så er vi begge enige om at pistolen skal selges og at han skal få sine penger, jeg har også bestemt meg for at hvis den selges for 3500 så har XXX tapt 500 kr, selges den for mindre enn 3500 så får vi heller dele tapet, men en ting er sikkert og det er at dette skjer ikke igjen.

Link to comment
Share on other sites

@Lassi

Selger har på ingen måte gjort noe som overhodet skal tilsi at han på noen som helst måte skulle få problem med det lovmessige. Han har ikek brutt en avtale, og praksisen som er beskrevet er både vanlig og utbredt. Jeg klarer ikek telle på fingre og tær en gang hvor mange ganger jeg har kjøpt våpen, betalt på forhånd for å sikre meg de og så søkt (og selvsagt dekekt selgers tap de gangen jeg har måttet videreselge siden tillatelse ikke gikk i orden allikevel)

 

@EM

Jege er ikke enig i deg i den forståelsen. Selger har avertert en vare og fått den solgt. Det er ikke han som avgjør at kljøper ikke lovlig kan overta den, det er faktisk kljøpers ansvar som da har gamblet på dette. Det er jo lov å¨kjøpe seg en bil før man har lappen, men neppe farbart å prøve å heve kjøpet om man stryker på førerprøven. (for å holde oss til bil eksemplene.

 

Slik jeg forstår og tolker det, og det er min gjengse oppfatning at de fleste andre opplever det som - så har selger fullført sin del av kontrakten. Motatt penger for å holde av våpnet. At kjøper ikke henter er ikke noe selger kan påvirke.

Link to comment
Share on other sites

forlangte at jeg skulle bytte diverse deler før han skulle kjøpe. lei av å ha bilen på finn som jeg var, bytta jeg deler som bare det, og brukte ca 10 000 for å få bilen i den stand kjøper forlangte. Jævelen hadde i mellomtida kjøpt seg en annen bil, og jeg endte opp med å selge den senere for enda 10 000mindre enn den første ville gi. Skulle jeg da gått etter den første byderen og forlangt 20 000 av ham??? Mener dere dette ville vært mulig å få igjennom?
Det kommer jo da ann på hvordan avtalen var mellom dere, og om den var skriftlig...
Link to comment
Share on other sites

Har ikke kontrakten her akkurat nå, men dette er ganske nøyaktig hva vi skrev.

 

XXX XXXXX Har betalt 4000,- kroner for Tanfoglio 9mm, pistolen oppbevares hos selger til kjøper kan forevise godkjent erhvervstillatels.

Det står riktignok ikke noen bestemt tidsfrist men vi hadde en muntlig avtale om at oktober burde være lenge nok å vente, når kjøper ikke får lov til å eie våpen på en god stund så regner jeg ikke med at det betyr noe, dessuten så er vi begge enige om at pistolen skal selges og at han skal få sine penger, jeg har også bestemt meg for at hvis den selges for 3500 så har XXX tapt 500 kr, selges den for mindre enn 3500 så får vi heller dele tapet, men en ting er sikkert og det er at dette skjer ikke igjen.

 

Det er visst bare jeg som mener at selger ikke har lidd noe tap som wannabe-kjøper må dekke ser jeg...? :? Jeg ser fremdeles ikke hvorfor en som har sagt han skal kjøpe våpenet for fire tusen, og som ikke får lov til det (altså ikke det at han trekker seg frivillig fra avtalen- men han får rett og slett ikke lov til å gjennomføre den av myndighetene, fordi han tydeligvis har gjort noe som ikke gir ham mulighet til å erverve våpen) må dekke differansen om våpenet selges til noen andre for mindre penger. Det er jo ikke store summene å krangle om her...Men om selger da er drittlei og selger den for 2000 til første og beste- ja hvorfor skal en annen være med på det spleiselaget så selger sitter igjen med 3250? Og fjompen som ikke klarte å unngå rulleblad sitter igjen med (antakeligvis) bot+en regning på et våpen han ikke får kjøpe, og som selges til en annen på 1250kr? (i mitt eksempel i alle fall- 500+"dele tapet" på resten) Det er jo tross alt skrevet en kontrakt som sier at våpenet er solgt,til wannabe-kjøper (etter dette benevnt som fjompen) men ikke videreformidlet før tillatelse er i orden- uten tidsfrist vel og merke.

 

Det er vanskelig å vise at selger har lidd noe tap i det hele. Har våpenet fallt i verdi i ventetida? Har fjompen endret på våpenet i noe grad som gjør det vanskeligere å selge? Har selger hatt store utgifter til ny salgsprosess? I såfall må det objektifiseres.

Hvis fjompen skal dele på differansen mellom nytt salg og det som han ikke fikk gjøre, er det jo bare rett og rimelig at han får være med på avgjørelsen om nytt salg, om dette medfører at han lider økonomisk tap på dette. Og det samme gjelder jo i såfall at om våpenet selges for mer, ja da er en høyere pris noe som må deles? :winke1:

 

Jeg skjønner Tom K når du sier at dette ikke er noe som vil skje igjen. Selv må jeg si meg enig i at jeg ikke blir lysten til å gjøre lignende handler om jeg skal omsette noen av mine våpen. Men når man kommer til stykket, handler vel dette om hva men mener er rett og rimelig, og ikke om juss. For min del, ville jeg ikke gjort annet enn å si til fjompen at det var synd at han føkka opp livet sitt så han ikke kan bli våpeneier, gitt ham pengene tilbake, og lagt våpenet ut for salg igjen.

Link to comment
Share on other sites

Soleklart at han som bestilte utskiftningen skulle ha betalt for det. Det er bindende avtale og neppe noe du ville hatt problemer med i forliksrådet.

Du har nok rett i det, Hassel. Men han bodde 30 mil unna, og jeg har ingen kompiser med jusseksamen. Har brukt advokat en gang, og da kosta det meg 1500kr hver gang han skrev meg en mail...

Link to comment
Share on other sites

Det er vel kjøpers egen valg som har satt han i den situasjonen at han ikke får hentet varen han nskal ha. Det kan da ikke belastes kjøper på noe som helst vis?

 

Videre vil det jo være et tap for norske skyttere om man presterer kunstykket å gjøre forehåndsbetaling til noe negativt. Det vil nok dessuten føre til en merkbar prisreduksjon på privatsolgte våpen om man endte opp med at potensielle kjøper skulle sitte med innvilget tillatelse i hånden. Når du som kjøper går inn og betaler for en vare, så har man kjøpt den. Risikoen er at man selv sitter med ansvaret og behov for problemløsning om tillatelsen for overtagelse ikke manifesteres.

Link to comment
Share on other sites

For min del, ville jeg ikke gjort annet enn å si til fjompen at det var synd at han føkka opp livet sitt så han ikke kan bli våpeneier, gitt ham pengene tilbake, og lagt våpenet ut for salg igjen.

Så du er så snill(dumsnill) at du er villig til å gå på et mulig økonomisk tap fordi en tulling ikke kan holde seg på matta? Jaja, det er noen av dere også, hvor vil du ev. sette grensa for hvor stort tap du er villig å ta i en sak som denne, hadde tapet vært på f.eks. 5000, eller 20000, ville du vært like tilgivende da?

Link to comment
Share on other sites

Som jeg har skrevet, så ser jeg ikke på dette som noe økonomisk tap selger har lidd. Han har jo ikke solgt våpenet til tullingen? Han har avtalt at han skal gjøre det så snart det er lovlig. Og fått penga i forskudd. Og så lenge det ikke blir noen handel- ja da skal jo ikke tullingen måtte gi selger noe penger? Med mindre det står i kontrakten at en del av dette er depositum eller at så og så skal betales ved kontraktsbrudd fra den enes side. Så lenge våpenet ikke er blitt mindre verdt i mellomtiden, kan da ikke tullingen måtte erstatte noe han ikke har ødelagt eller forringet verdien til. Evt ny oppføring på finn eller lignende kan han jo evt dekke da. :mrgreen:

 

Og Hassel- ja, jeg angrer endel på at jeg ikke gikk videre med den saken den gangen... :oops::evil::oops:

Link to comment
Share on other sites

:roll:

Mja.. så da mener du at kjøper ikke har kjøpt varen, men betalt hele summen for å holde den av..? Så han skal betale en annen sum som nå er en del av de fire tusen som man nå i ettertid mener er et depositum da? Hvor mye da? Og hvem skal bestemme hvor mye han som ikke skal kjøpe skal betale fordi han ikke får lov likevel? Siden det ikke var snakk om noe depositum i avtalen mener jeg...?

 

Tror ikke man kan bruke juss her for å argumentere for at noe av summen skal holdes igjen...Hva om våpenet selges til fire tusen i morra da? Skal et fremdeles betales noe av tullingen?

Link to comment
Share on other sites

Ingen har solgt noe uten godkjent søknad. Man har solgt en vare som selger må møte noen kriterier for å få hentet ut, i tillegg til at han må betale for å få retten til å bestemme over varen (dvs holde den av)

 

Solgt eller ikke solgt?

Hvem mener du er juridisk eier av våpenet per idag?

Link to comment
Share on other sites

@oneshot - Kjøperen har kjøpt varen, men uten ervervstiltesen (som er mellom ham og politiet, og selger ikke har noe med) kan han ikke gjøre stort mer å bestemme om nåværende juridiske eier skal selge den eller ikke (for kjøpers regning selvsagt)

 

@Lassi. Det er den som har betalt for varen som har kjøpt den og kan bestemme hva som skal skje med den, dvs råderett. Men han kan ikke erverve våpenet (noe som ikke har noe med kjøp å gjøre as such) Så i det tilfelle er kjøper den økonomiske eier av våpnet.

 

Det forkommer meg svært vanskelig å forstå situasjonen noe annerledes. Caveat Emptor

Link to comment
Share on other sites

oneshot, når du inngår en avtale om kjøp, så kan du ikke fritt trekke deg etterpå. Det er ditt ansvar at du klarer å tilfredstille kravene for kjøp når du inngår en avtale.

Kjøper hadde ok vandel når han inngikk avtalen men dummet seg ut etterpå slik at han ikke fikk innvilget søknad.

Som nevnt tidligere, hvis du inngår en avtale om på kjøpe ett hus, men så sier banken nei til lån (kanskje du har pådratt deg inkasso i mellomtiden?) så kan du ikke si til selger" beklager men må trekke meg fra kjøpet, du får selge til noen andre"..

 

Det som da skjer er, er at selger må selge huset på nytt, og alle utgifter (som feks ny annonse, utgifter til megler etc) pluss evt tap på salg, vil du måtte dekke. Og nok også advokatutgifter til selger hvis du velger å ta det for retten. Noe som ville være tullete da det finnes utallige rettsaker på dette fra før som kjøper trekker seg og blir dømt til å dekke alle utgifter og tap.

 

Du kan synes dette er fryktelig urettferdig om du vil men slik er rettspraksisen i Norge.

 

Og hva selger har krav på, handler bare om juss...

Link to comment
Share on other sites

oneshot, når du inngår en avtale om kjøp, så kan du ikke fritt trekke deg etterpå. Det er ditt ansvar at du klarer å tilfredstille kravene for kjøp når du inngår en avtale.

Kjøper hadde ok vandel når han inngikk avtalen men dummet seg ut etterpå slik at han ikke fikk innvilget søknad.

Som nevnt tidligere, hvis du inngår en avtale om på kjøpe ett hus, men så sier banken nei til lån (kanskje du har pådratt deg inkasso i mellomtiden?) så kan du ikke si til selger" beklager men må trekke meg fra kjøpet, du får selge til noen andre"..

 

Det som da skjer er, er at selger må selge huset på nytt, og alle utgifter (som feks ny annonse, utgifter til megler etc) pluss evt tap på salg, vil du måtte dekke. Og nok også advokatutgifter til selger hvis du velger å ta det for retten. Noe som ville være tullete da det finnes utallige rettsaker på dette fra før som kjøper trekker seg og blir dømt til å dekke alle utgifter og tap.

 

Du kan synes dette er fryktelig urettferdig om du vil men slik er rettspraksisen i Norge.

 

Og hva selger har krav på, handler bare om juss...

 

Om du kjøper et hus og kontraktfester at det er under forutsetning at du får lån til det (hvilket ikke er trolig at du får lov til å gjøre), ja da står selger dårlig når kjøper ikke får lån av banken likevel. Det er innlagt et forbehold begge er klar over under kontraktsinngåelse.

Avtalen som er sitert av selger er ikke veldig bra for hans del. Det står ingenting i den at kjøper må dekke noe av mellomlegget om selger selger til noen andre. Det er ikke nevnt noe om noe depositum. Det er rimelig at kjøper dekker utgifter til nytt salg, men i dette tilfellet er ikke gjenstanden forringet på noen måte, så det er vanskelig å se at selger har lidd annet tap enn ny finn annonse evt. Det finnes mange rettsaker om hussalg og kjøpere som trekker seg, ja. Da handler det om avtalebrudd, og ikke at man ikke får lov til å kjøpe grunnet vandel eller lignende. Spørsmålet her er jo også om kjøper har gjort noe avtalebrudd all den tid det står at våpenet er hans så snart godkjenningsattesten er klar, uten tidsbegrensning. Men man må kunne regne rimelig tid her, og hva som i denne saken er rimelig tid vl det i såfall være opp til retten å avgjøre.

Så kommer det til om han skal måtte erstatte mellomlegget om han ikke blir spurt om det er greit feks om selger velger å selge til en lavere sum. DA kommer vi tilbake til spørsmålet om hvem som har råderett over våpenet også. Hva har egentlig kjøper betalt for her? I følge kontrakten har han betalt for våpenet. Som han skal få i framtiden. Når han da ikke får våpenet likevel, er det da rimelig at han skal betale noenting? Hvis man ser på kontrakten, er det ikke nevnt noe om dette. Så da går man til skjønn.

 

Å ta hussalg som eksempel, blir noe søkt, da dette dreier seg om helt andre kontrakter, og man må finlese kontrakten for å se hva man egentlig kan argumentere for i en eventuell tvist. Skal kontrakter brytes utover det som er nevnt i kontrakten, må det være betydelige mangler i et hus eller prosjekt som er ferdigstilt. Men det er jo også rimelig at en utbygger som har brukt store summer på å sette opp et bygg ikke skal være godt beskyttet for risiko om at en kjøper skal ombestemme seg når det kommer til overtagelse.

 

 

Dessuten er det vanskelig å se at kjøper har trukket seg fra denne kontrakten? Har han det? Eller har han blitt forhindret i å gjennomføre den? Og all den tid at han enda ikke er dømt for noe som helst, utifra det jeg forstår, er det ikke sikkert at han vil bryte den heller, bare ervervstillatelsen kommer igjennom. Men om han da tilbyr selger å droppe det, fordi det helt klart blir en forsinkelse som også vil medføre bry til selger, ja da synes jeg fremdeles ikke han skal betale mer en en evt finn annonse for det som er gjort. :roll:

 

Denne saken kommer aldri for retten. Til det er summene for små til at noen kan syns det er verdt det. Så da mener jeg at jussen herer mindre viktig enn sunn fornuft, all den tid de ikke er sammenfallende...

Og jeg er ikke i tvil hva jeg ville gjort. Banne, :evil: banne igjen, gi pengene tilbake, og selge den på nytt og angre på at jeg trodde at jeg solgte, til en idiot som ikke kunne erverve seg et våpen likevel.

Link to comment
Share on other sites

Har skriftlig at kjøperen sier....jeg skjønner at du er lei av å vente, det er jeg også så du får bare selge pistolen til noen andre...men dette er ikke så stort problem som denne tråden får det til å virke som hehe...pistolen er lagt ut på finn og de 35 kronene det koste er en bagatell ;) jeg har ikke tapt noe ennå....men det har jeg ikke så veldig lyst til å gjøre heller...det var flere som var interessert i august men disse har sikkert handlet allerede så det er bare å håpe at det er noen med en godkjent søknad som dukker opp :)

Link to comment
Share on other sites

Om du kjøper et hus og kontraktfester at det er under forutsetning at du får lån til det (hvilket ikke er trolig at du får lov til å gjøre), ja da står selger dårlig når kjøper ikke får lån av banken likevel.
:shock:

.. du lever i en ganske annen virkelighet en meg...

Du kan legge inn et bud på et hus, og da har du mulighet for å legge inn med forbehold om finansiering. Det budet kan selger enten akseptere (avtalte inngått på kjøpers premisser med selgers risiko, noe som gjør at bud med forbehold neste aldri aksepteres) eller avslå. Er et bud på et hus akseptert så er det en gyldig avtale, og det er ikke en avtale du lett kan trekke deg unna. Eventuelle løsninger om hvordn man skal komme seg ut av et lsikt uføre er såpass omfattende og mangesidig at det neppe kan dekkes i en kontrakt. Kontrakten blir i dette tilfelle brutt av en kjøper som har betalt - og da er det hans eller hennes vedkommende å rydde opp. Ikke selger.

 

Forøvrig er det altså mer i denne saken (Som vi selvsagt diksuterer som et tenkt tilfelle), det er ikke bare inngpått en avtale om kjøp, men kjøpet har skjedd - dvs selger har motatt oppgjøret. At varen ikke er utlevert er helt og holdent kjøpers skyld.

Link to comment
Share on other sites

Har litt vanskelig for å være enig i at salget har skjedd, da man ikke har lov å selge våpen til noen uten godkjent søknad. Så hvis det i kontrakten ikke var noen klausul om at salget kun var gyldig hvis kjøper kan fremvise gyldig søknad, så må det vel være ulovlig våpensalg.

Link to comment
Share on other sites

Våpnet er lovlig solgt, dette er det ingen tvil om, våpnet har IKKE blitt utlevert til kjøper fordi han ikke hadde fullført sikkerhetskurs eller levert våpensøknad........kjøperen driter seg ut og får ikke godkjent søknaden (våpnet ligger fortsatt innelåst i mitt skap og står fortsatt i mitt navn) kjøper har heller ikke sett eller rørt pistolen i venteperioden på 3 mnd, alt dette er diskutert med juristen på våpenkontoret og dette er en fullt lovlig måte å gjøre det på, jeg har selv kjøpt våpen fra forhandler på denne måten så lovlighetsdebatten kan vi bare legge død en gang for alle..

Link to comment
Share on other sites

Glimrende! Må si jeg er litt forundret over den opprinnelige kjøpers opptreden i denne saken, selv om det ikke virker vare noen stygge ord eller meninger mellom noen her.

 

Jeg ville ha bedt så mye om unnskyldning og pent bedt deg prøve selge våpenet videre for min regning. Men det er nå meg. Som regel vet jeg når jeg har drete på draget..

 

Jaja, nå ordnet det seg

Link to comment
Share on other sites

Har litt vanskelig for å være enig i at salget har skjedd, da man ikke har lov å selge våpen til noen uten godkjent søknad. Så hvis det i kontrakten ikke var noen klausul om at salget kun var gyldig hvis kjøper kan fremvise gyldig søknad, så må det vel være ulovlig våpensalg.

Man kan selge eiendomsretten til så mange våpen man vil til noen uten søknad... å derimot overlate dem til noen ikke har lov til å ha dem er en helt annen (og seperat) sak. Å prestere å koke ut en teori om at det har skjedd noe ulovlig i en slik situasjon er for meg hinsides min enkle fatteevene.. det kreves da ikke føreerkort for å kjøpe bil, liksom. Bare for å kjøre den.

Link to comment
Share on other sites

Kan man virkelig selge eiendomsretten til ett våpen til noe uten søkand?

Våpenloven:

§ 8. Enhver som vil eie eller inneha skytevåpen, skal ha tillatelse fra politimesteren (våpenkort).

Jeg tolker da ihvertfall dette til at han ikke kan eie våpenet uten gyldig søknad.

 

Er jo helt annerledes med bil da det der kun er krav om tilatelse til bruk og ikke til erverv, eie og inneha.

Link to comment
Share on other sites

Kan man virkelig selge eiendomsretten til ett våpen til noe uten søkand?

Våpenloven:

§ 8. Enhver som vil eie eller inneha skytevåpen, skal ha tillatelse fra politimesteren (våpenkort).

Jeg tolker da ihvertfall dette til at han ikke kan eie våpenet uten gyldig søknad.

 

Er jo helt annerledes med bil da det der kun er krav om tilatelse til bruk og ikke til erverv, eie og inneha.

La oss tenke oss følgende scenario:

-Jeg finner en rifle jeg vil ha, og kontakter selger

-Vi inngår avtale om kjøp, og jeg betaler selger

-Jeg søker om ervervstillatelse

-Jeg får ervervstillatelse

-Jeg går til selger med ervervstillatelsen og selger sier "Nei, sorry, jeg har solgt den til en annen. Her er pengene dine tilbake."

 

Mener du virkelig at det skal være i orden?

 

Jeg er fullt klar over hva våpenloven sier. Poenget finner vi nettopp i din utheving. Man kan inngå så mange avtaler om kjøp av våpen man bare vil, man eier ikke våpenet før man har overtatt det, altså tatt eierskap i våpenet - inntil da er våpenet i selgers eie (uten at det betyr at selger kan gjøre hva han vil med det, da det tross alt er inngått avtale om salg).

 

Våpenloven er sekundær i dette tilfellet, og påvirker egentlig ikke kjøper i det hele tatt - den påvirker selger, da det er selger som har ansvar for å sørge for at den har avhender våpenet til har tillatelse til å eie det. Det er to lovtekster å se på før man kommer til våpenloven; avtaleloven og enten forbrukerkjøpsloven (når man kjøper av forhandler) eller kjøpsloven (dersom man kjøper av privatperson).

Link to comment
Share on other sites

TS selger pistolen til meg for en krone.

Opprinnelig kjøper dekker tapet på 3999 kr :winke1:

 

 

Fra spøk til alvor:

Skulle TS gjort det mer smidig, burde han tatt ett ikke-refunderbart depositum på 500kr for å reservere våpenet. Ved kjøp ville disse pengene inngå i kjøpesummen.

Ett slikt depositum ville dekket evt. ulemper hvis våpen måtte legges ut for nytt salg.

 

Det ville gitt en mer balansert avtale og risikofordeling mellom kjøper og selger. Fordelen er også at kjøper da ikke har kjøpt våpenet på forhånd.

Det er helt vanlig praksis på andre områder ved f.eks forhåndsbestilling.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...