Jump to content

"sjekk" av NYE medlemmer


østlendingen

Recommended Posts

Jeg personlig mener at hvis en person aldri vil få innvilget en søknad på og eie eget våpen så har man ikke noe på en skytebane og gjøre. Men hvem skal bestemme om en person skal få innpass i klubben? Politiet eller klubben? Skal klubben få vite hvorfor politiet ikke mener en person er skikket til og drive med skyting og kan klubben overprøve det politiet mener? Jeg er litt ambivalent til hele dette med at politiet skal "godkjenne" nye medlemmer.

 

 

 

 

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Link to comment
Share on other sites

Om du aldri mer får mulighet til å erverve ett lovlig håndvåpen, kan du likefullt trene hverdag med klubbens våpen, og la dine illegale våpen ligge hjemme til de trengs. Kun noen svært få skudd i skogen for å stille sikter/verifisere treffpunkt og en er "Good to go".

 

Er dette ei faktisk problemstilling, eller berre noko du har kokt saman? Har dette nokon gong skjedd? Slik eg kjenner skyttermiljøet så beskriver du her eit høgst teoretisk problem.

La meg si at verden ikke kun er svart eller hvit (Så får hver enkelt tenke selv), bare det å stille det motspørsmålet sier meg at erfaringsnivået om temaet (Heldigvis?) ikke er av det største. Vi snakker selvsagt kun om noen ytterst få som faktisk er potensielt farlige, men verden er i endring og ikke å ta høyde for det nå er for å si det pent å stikke hodet i sanden.

 

Utfordringene står i kø for landet og skytesporten fremover t.d. med ungdom som reiser ut av landet eller ønsker å reise ut av landet for å slutte seg til forskjellige parter i krigsherjede land verden over. Vi har en stadig økende mengde harde ungdomskriminelle, og voldsbruk i de miljøene eskalerer. Illegale våpen vil øke i omfang i visse miljøer i årene som kommer, og temaet hvem som skal få opplæring vil bli aktuelt på en helt annen måte enn vi hittil har sett for oss.

 

Det hele koker ned til hva som vil gi best effekt med minst mulig inngripen i sporten og rekruteringen til den.

Link to comment
Share on other sites

Det er ikke lett når den enkelte leder i en klubb skal utvise skjønn som skal ekskludere folk til sporten vår, men vi må alle vokte oss litt for hvem som vil inn miljøet vårt. Vi må ikke være naive!

Jeg tror at utfordringer vil komme i større grad enn før. Vi har sett at radikale miljøer har luktet på jegerprøven for å få tilgang på våpen og skytetrening. En annen ting er at jeg med flere har registrert unge mennesker som ønsker å skaffe seg konkrete skytevåpen inspirert av voldelige dataspill. Disse bør man ikke undervurdere, de kan også prate for seg og oppføre seg og gå under "radaren". FØLG MED!! En annen ting, vi ser stadig folk som jakter lite eller ingenting som rigger opp våpen og utstyr som om de skulle på hemmelig spesialoppdrag i Afganistan.

Jeg ser at enkelte skyttere og jegere med en fornuftig våpengarderobe og aktivitet har en eller annen maskott/prosjekt i skapet, det er ikke noe tvilsomt med det.

Jeg er ikke i mot diverse våpentyper og utstyr, men enkelte personer får meg til å lure.

Som etterretnings og sikkerhetsoffiser i Hv i sin tid hadde jeg en mann fra et MC-miljø som ikke ville ha AG hjemme. Jeg måtte ta vare på den i en kasun. Vedkommende var harmløs, men som han selv sa: jeg omgås folk som ikke bør få tilgang til slikt, fornuftig og ansvarsfull mann.

Politiet burde også forhåndsklarere kandidater som skal søke våpen senere mener jeg, politiet har oversikt over miljøer og enkeltpersoner i sin etterretningsavdeling, de vet om ting som kan ha betydning, og som kan beskytte våre klubber og samfunnet forøvrig. VI MØTER FREMTIDEN HVER DAG SOM GÅR, OG TING ENDRER SEG, VI MÅ IKKE VÆRE NAIVE! Vi har mye vi må ta vare på.

Link to comment
Share on other sites

Tikkende bomber, "loose canons" er vanskelig å gardere seg imot, heller varsle en gang for mye....

Jeg skal selv ta en telefon på mandag. Nei jeg føler meg ikke som en tyster...heller ansvarsbevisst.

Vedkommende jeg har i tankene er absolutt ikke skikket, bør vel egentlig ikke ha tilgang til en kjøkkenskuff engang.

Link to comment
Share on other sites

Det er ikke feil å tipse politiet om avvik, det bør du gjøre.

I mitt distrikt og miljø hadde vi en syk mann som var til pest og plage i flere skytterlag og samlermiljø. Han hadde en "suppeblanding" av moderne automatvåpen og eldre våpen, ca.70 våpen uten våpenskap eller alarm, i ei rønne det ikke burde bo folk i. Vedkommende var i dårlig stand (også i dag) til å ta vare på seg selv. Jeg var noen få dager unna til å varsle politiet om å rydde opp. Jeg kviet meg litt, men politet kom meg i forkjøpet og rensket kåken. Vedkommende var harmløs og ikke sunn i hodet, politiet ga ham en liten bot. Jeg mener at han ikke burde få en bot, politiet ryddet egentlig opp i egene feil og rot. Vedkommende hadde en virkelighetsforstålse han ikke burde lastes for, det var andres feil at han fikk holde på. Her var det lover og regler som gikk på "rettferdig" autopilot. Dette kunne gått rett til helvete.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Tikkende bomber, "loose canons" er vanskelig å gardere seg imot

 

Det er sant, men det er heldigvis så få at sjangsene for å treffe på en er utrolig liten.

 

Ofte vil en kunne se endringer i adferd og personlighet hos personer som burde få hjelp. Derfor kan det være god omsorg å bra å følge litt med på medlemmer man vet sliter, og som på rellativt kort tid endrer seg negativt, feks ved et høyere konfliktnivå, eller hvis de forsvinner "under radaren"

Hvis folk er friske nok mentalt til å møte på trening regelmesssig, komme seg på noen få stevner i året samt å oppføre seg "sossialt kompetent" - tror jeg det er liten fare.

 

heller varsle en gang for mye...

Tja, helt klart bedre enn å varsle den ene gangen for lite... Men jeg tror det er en ide å være veldig bevist på at varsling burde gå gjennom klubben og etablerte linjer til politiet. Jeg tror også de burde være skjeldne og "alvorlige"

Det kan bli en "ulv ulv" effekt dersom det gjevnlig kommer varsler til politiet.

 

 

Men jeg har selv varslet politiet, da jeg så en kunde i butikken velge pistol utfra hvilken som passet best i bukselinningen... :roll:

- Men har liten tro på at saken ble fulgt opp....

 

edit trykkfeil :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Sofabamse: uavhengig av hva som ligger i fortiden

 

Leste du hva jeg skrev?

Nå skrev jeg kanskje ikke så presist som jeg burde. Det er naturligvis meget relevant å se på avstand i tid når man diskuterer dette. På den annen side kan akutte psykoser og andre ting oppstå relativt uventet. En venn av min svoger, til vanlig en meget hyggelig, livsglad og frisk kar, fikk det plutselig for seg at han ville gjøre ende på seg selv og hoppet ut vinduet. Heldigvis var dette første etasje, noe som både berget karen og understreket hvor langt bortenfor enhver fornuft hjernen hans må ha vært.

 

Jeg vil, ut fra mitt første-, -annen- og tredjehånds erfaringsgrunnlag påstå at man i hovedsak må se på enkeltmenneskets relativt nylige (relativt til historikkens alvorlighetsgrad) oppførsel og tilstand. Og også hvorvidt eventuelle tilbakefall og omgangskretser bør påvirke avgjørelsen.

Jeg har en venninne som er det man kaller en "tung" psykiatrisk pasient. Om hun får stablet livet sitt tilbake på beina ville jeg, etter å ha sett på stabiliteten av tilbakestablingen over noen måneder, ikke hatt noen betenkeligheter med å ta henne med på skytebanen og la henne skyte under oppsyn. Samtidig ville jeg - om det var mitt valg - aldri latt henne ha våpen i hus da hennes situasjon er en som dessverre kan gi tidvise tilbakefall langt frem i livet.

 

Også Vaqueros eksempel er verdt å tenke over. Mannen i hans eksempel var etter sigende harmløs, men det er slett ikke sikkert at han burde hatt egne våpen hjemme. Å bytte en omgangskrets er vanskelig, særlig siden et brudd må komme fra begge sider.

Link to comment
Share on other sites

Syns ikke klubbene kan gjøre mere enn å bortvise personer pga brudd på sikkerhet og dårlig oppførsel på standplass. Ikke pga de kan være kriminelle.(men har de en mistanke om det ligger noe kriminellt bak, kan de varsle ordensmakten)

 

Hadde jeg blitt nektet å skyte på en skytebane, pga utseeende eller annet tull, hadde jeg spredd så mye dritt jeg kunne om plassen i media og andre plasser at kun de mest inngrodde medlemmene i klubben hadde tørt å bli igjen.

Link to comment
Share on other sites

La meg si at verden ikke kun er svart eller hvit (Så får hver enkelt tenke selv), bare det å stille det motspørsmålet sier meg at erfaringsnivået om temaet (Heldigvis?) ikke er av det største. Vi snakker selvsagt kun om noen ytterst få som faktisk er potensielt farlige, men verden er i endring og ikke å ta høyde for det nå er for å si det pent å stikke hodet i sanden.

 

Det var då eit usedvanleg tåkete svar. Eg prøver igjen - er problemstillinga du beskriver reell eller tankespinn? Dersom den er reell vil eg tru du har nokre fakta å vise til.

 

Utfordringene står i kø for landet og skytesporten fremover t.d. med ungdom som reiser ut av landet eller ønsker å reise ut av landet for å slutte seg til forskjellige parter i krigsherjede land verden over. Vi har en stadig økende mengde harde ungdomskriminelle, og voldsbruk i de miljøene eskalerer. Illegale våpen vil øke i omfang i visse miljøer i årene som kommer, og temaet hvem som skal få opplæring vil bli aktuelt på en helt annen måte enn vi hittil har sett for oss.

 

Det hele koker ned til hva som vil gi best effekt med minst mulig inngripen i sporten og rekruteringen til den.

 

Utfordringane til skytesporten er nok ikkje knytta til at kriminelle element misbruker den til skyteopplæring, men gjennom manglande rekruttering og at den blir farliggjort m.a. ved slike tiltak som enkelte her har foreslått. De som foreslår at nye skyttarar må ha med lapp frå onkel før dei i det heile tatt får prøvd nokre skot med ein Buckmark - kva trur de dette vil gjere med rekrutteringa til sporten?

Link to comment
Share on other sites

For å ta tak i noen av de gode momentene som Hr Trettvoll og andre har presentert.

Det er viktig å varsle om man opplever at et medlem (med elelr uten egne våpen) kan være en trussel. Men det er individets avgjørelse og eventuelle plikt. Å overføre det til klubben eller en etat ved rutinemessing varsling vil ikek være noe annet en ren ansvarsfraskrivelse - og den personen som går inn i en alvorlig livskrise etter at medlemskap er opprettet vil f.eks ikke fanges opp.

 

En annen side av sakenm er et eksempel som jeg selv har opplevd. For ca 10 år siden var jeg igjennom en ganske tøff skilsmisse, samtidig som jeg slet litt med noen ettervirkninger / Senskader fra utenlandstjeneste. Noen i min omgangskrets var da bekymret for det at jeg hadde såpass mye våpen (som om man trenger mer en 1 for å gjøre noe dumt... :roll: ) Da var det faktisk av alle min fraseparerte kone som sa klart i fra, at det å få fjernet våpna mine bare ville gjøre ting verre. Og det tror jeg at hun hadde rett i. Jeg hadde over 4 uker sammenlagt i telt på stevner det året. Med venner, skytterkollegaer og en hobby som holdt humøret oppe.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Spørsmålet i akkurat ditt tilfelle er vel hvorvidt senskadene kunne ført til en akutt psykose. Dette er vel som regel noe man ser i amerikanske tv-serier av varierende kvalitet, men man vet aldri.

 

Slik du forklarer det tror jeg nok at det kan ha vært til det beste at du beholdt dine våpen i din situasjon. Jeg er ikke like overbevist om at det ville være god stemning om en "fremmed" med nøyaktig samme situasjon (hypotetisk, selvsagt) la frem dette her på kammeret og ba om råd. Han ville nok få klar beskjed om å levere inn alt.

Link to comment
Share on other sites

På mange måter illustrerer du poenget meget godt her sofabamse. Det finnes altså ikke et system eller en rutine som noen gang kan fange opp den mennesekelige faktor. Sender bare en liste til myndigheten så hart man lagt ansvaret i andres hender og tror man trygt kan vende ryggen til. En slik ordning som det kan sntydes at man har skissert i denne tråden, er en ,øsning jeg frykter vil gjøre ting mer usikekrt en det motsatte.

 

Forøvrig, på vegne av INTOPS veteraner syns jeg du bør lese deg litt opp PTSD, og ikke basere uttalesene din på amerikansk film....

Link to comment
Share on other sites

Jeg skrev at det var spørsmålet. Svaret er vel, som du antyder, at risikoen for dette er tilnærmet null. Men, jeg vil fremdeles påstå at man aldri kan vite helt sikkert når det gjelder enkeltpersoners spesifikke psyke, kombinasjonene og mulighetene er altfor store til en matematisk sikkerhet. Jeg tror dog etter en kjapp lesning at sjansen for at en veteran tilter på standplass i praksis havner i samme skuffe som "meteornedslag" og "angripende struts". Det er alltid bra å få et mer korrekt bilde av ting, takk for påminnelsen.

Dessverre, som jeg selv nok illustrerte, er dette med psykisk helse et tema som media behandler med et noe liberalt forhold til faglig konsensus, og dette er noe som antagelig vil påvirke den delen av våpendebatten som vi diskuterer i denne tråden.

 

For øvrig virker det som om vi er nokså enige her. Hva blir det neste? At vi oppdager felles interesser? :winke1:

Link to comment
Share on other sites

Min, riktignok ufaglærte, påstand er at man i løpet av en viss tid gjerne vil kjenne igjen de som ikke er hel ved, og man kan da som privatpersoner enten fryse disse ut (ellers en uting) eller gi beskjed enten direkte eller til politi at man ikke anser vedkommende som skikket.

De øvrige "problem-elementene" tror jeg egentlig vil være like mye snittet av norge som resten av skyttere (altså litt over, siden vandelstesten ved våpensøknad siler ut det verste) og at man dermed ikke kan gjøre så veldig mye med disse som man ikke også må gjøre med resten av "gjengen".

Link to comment
Share on other sites

Så er det å skille de som har svake sosiale evner, eller som du rett og slett ikke liker, fra de som faktisk har en psykisk lidelse som potensielt kan gjøre dem farlige. Noe som er vanskelig nok for psykolog/psykiater å avgjøre...

 

Folk som eventuellt har en skjult forbryterisk agenda, noe som man fint kan ha uten å være psykisk syk eller sosialt inkompetent, vil nok være bortimot umulig å se noe rart ved.

Link to comment
Share on other sites

Så er det å skille de som har svake sosiale evner, eller som du rett og slett ikke liker, fra de som faktisk har en psykisk lidelse som potensielt kan gjøre dem farlige. Noe som er vanskelig nok for psykolog/psykiater å avgjøre...

 

Det er svært få med en alvorlig psykisk lidelse som klarer å fungere over tid. Så det man kanskje vil merke hvis en man omgår får psykiske lidelser, er at vedkommene vil endre adferd.

 

En psykisk lidelse er heller ikke noe man normalt har over lang tid, det er en øyebliks diagnose.

 

Men i denne sammenhengen blir det feil å bruke mye resurser på å hindre folk med "potensielt farlige psykiske lidelser" å slippe til på skytebanen.

 

:!: Edit; I konteksten: Politigodkjenning før deltakelse på kurs/ for å låne klubbvåpen :!:

 

Som jeg har skrevet før: Det veldig få som har alvorlige psykiske lidelser, og det er få av disse som er farlige for seg selv og andre. Derfor blir "trygghets gevinsten" utrolig liten av å fokusere på dette.

Derfor tror jeg våre og politiets resurser kan brukes på andre, og bedre tilltak, som feks:

Fartskontroll eller promille kontroll på veien til skytebanen

Rus-forebyggende tilltak

Bygge bedre belysning på utebanen

 

Kanskje ikke så spektakulært. Men statistisk vil det kanskje bety mer ?

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Så er det å skille de som har svake sosiale evner, eller som du rett og slett ikke liker, fra de som faktisk har en psykisk lidelse som potensielt kan gjøre dem farlige. Noe som er vanskelig nok for psykolog/psykiater å avgjøre...

 

Det er svært få med en alvorlig psykisk lidelse som klarer å fungere over tid. Så det man kanskje vil merke hvis en man omgår får psykiske lidelser, er at vedkommene vil endre adferd.

Det er vel ikke noe motsridene mellom det jeg sier og dette? Å prøve å stille lekmansdiagnoser på psykiske lidelser er noe man bør unngå.
Link to comment
Share on other sites

Nettopp - intet system eller rutine kan varsle fra bedre en kammerater og skytterkolegaer.

Helt enig der!

Kanskej spesielt gjelder dette for oss som er medlemmer i ganske små klubber.

De vi ikke har så god kontroll på er de man aldri ser eller hører noe annet til, enn at de betaler kontingenten en gang i året.

 

Er det snakk om en NSF klubb så er man jo også underlagt NIF, og da er det i utgangspunktet åpen for alle. Folk kan selvsagt fortsatt bortvises fra banen for usikker oppførsel o.l., men utover det er det ikke mange lovlige virkemidler man har.

 

Selv om man ikke kan nekte (for eksempel) en narkoman å være medlem i en NIF-klubb, så betyr ikke det at vi tillate dem å få låne klubbvåpen eller delta i skytingen.

Dersom man ikke anser dem skikket til å håndtere våpen, så lar man dem rett og slett ikke gjøre det. (Dette gjelder både om de er ruset eller viser annen ustabil adfersel.)

Og da blir dem neppe gamle i klubben uansett.

(Har eksempelet fra en kompis i en klubb der de faktisk hadde den problemstillingen, det gikk ikke mange treningene før vedkommende ga opp og slutta å møte opp)

Link to comment
Share on other sites

Først, takk for en reflektert diskusjon uten skjiitkasting :)

 

Det er mange fasetter og avstikkere vi kan diskutere her, og det er bare å diskutere videre...

 

For min egen del, brenner jeg ikke for at vi skal ha et angiversamfunn, eller at vi skal være skeptiske til alle og enhver.

MEN jeg mener at det er lov å reagere når man vet et nytt medlem er aktiv i rusmiljøet....

Det samme ville gjelde om noen lukter alkohol.. disse tingene er jo relativt "konkrete". Det er værre med psyken....

Det er ikke like lett å vite hvor et nytt, eller gammelt, meldlem er i "psykosen" dersom de har en alvorlig lidelse.

Men det er greit å høre hvilke rutiner folk har rundt om...Så takk for svar.

Link to comment
Share on other sites

Kaaredump, du har helt klart et poeng. Men jeg føler også at diskusjonen har dreid seg endel her. Når du snakker om rusede personer eller tilsvarende, aktivt narkomane eller kriminelle, så er jeg selvsagt ikke for å gi de våpenopplæring. Føler man seg ikke trygg på folk er det selvsagt lov å si ifra, og man bør si ifra. Slik denne tråden startet derimot så oppfattet jeg at vi snakket om folk med et eller annet i fortiden, og da er det nettopp det, i fortiden. Du kan i utgangspunktet få tillatelse fra politiet til å erverve våpen så lenge det har gått 5 år etter heller alvorlige lovbrudd, men jeg har inntrykket av at enkelte her inne gjerne skulle nekte noen som var på kjøret tidligere men har vært nykter i 15 år, å trene med klubbvåpen. Det må gå et klart skille mellom aktive rusmisbrukere eller kriminelle, og folk som har gjort dumme ting som hører fortiden til.

Link to comment
Share on other sites

Dersom en person har åpenbart alvorlige sinnslidelser og manier over mange år ( x antall tvangsinnleggelser etc etc) samt ved flere anledninger har uttalt at ABB gjorde det eneste riktige OG har meldt seg inn i en pistolklubb OG har kommet med alvorlige trusler DA nøler jeg ikke med å ringe onkel....

Link to comment
Share on other sites

Seriøst ... Hvilke aktiviteter er det man bekymrer seg om at vanekriminelle kan trene seg opp til ved en skytebane med NSF programmer? Personlig kan jeg ikke helt se den store nytteverdien.

 

De folka jeg bekymrer meg mest for ved skytebaner er de som hverken har rulleblad eller diagnose. ABB er et eksempel, en episode (massakre) ved en skytebane i Finnland for noen år siden er et annet eksempel. Vi hadde også et tilsvarende eksempel med en veteran med PTSD i Texas i fjor som tok livet av en kjent tidligere sniper. Med mindre man får et system tilsvarende det de har i Tyskland, plukker man ikke opp disse folka. Med tanke på at det har vært en god del skoleskytinger o.l. i Tyskland med lovlige våpen kan man også fundere på hvor effektivt det er med psykiatriske intervjuer.

 

De som lar flabben fly med trusler og lignende har det som regel mest i kjeften, og det er fritt fram for å sende inn en bekymringsmelding på dem. De tikkende bombene har bestemt seg for hva de skal gjøre og annonserer det som regel ikke på forhånd.

 

Til slutt kan man lure på hvor mye man tjener på å utelukke folk som ikke er helt i vater fra skytebaner. De fleste av dem som klikker benytter våpen på kloss hold, noe som krever minimalt med trening. F.eks. personen som gikk amok i en kinosal i Aurora, CO, ble bortvist fra skytebaner fordi man følte seg utrygg rundt ham. Det hjalp ikke mye på sluttresultatet.

Link to comment
Share on other sites

Denne diskusjonen bør primært gjelde utlån. Jeg kjenner ikke til rutiner annet enn i Dfs, men selv valgte jeg å gi det lokale politiet beskjed om at vi ikke vurderte personer som egnet til å erverve våpen og at vi dermed ikke gikk god for noen selv om de var medlem. Politiet må ikke gå fra sitt selvstendige ansvar i å vurdere den enkelte som skikket til å erverve våpen.

Link to comment
Share on other sites

Så enkelt er det faktisk ikke, klubbens ansvar er riktignok å gå god for at lovpålagt aktivitet er oppfylt. Men det inkluderer ett ansvar for at før noen som helst form for aktivitetserklæring gis, skal skytteren ha mottatt og tilegnet seg tilstrekkelig opplæring i sikker våpenhåndtering. D.V.S. Om skytteren møter opp men ikke tar til seg opplæring på normalt vis, slik at skytter ikke er å regne som en selvstendig og oppegående person på og utenfor standplass hva angår våpenhåndtering. (Anses som uskikket) Skal man ikke gi ut papir på at skytter er å regnes som klar til å erverve egne våpen (Aktivitetserklæring).

 

Klubben skal ellers ikke anbefale noe som helst. Typisk er innblanding i hvilke våpen søker skal få erverve, det er (Med unntak for DSSN) noe vi på ingen måte er pålagt å mene noe om. Hverken via lovverk eller NIF/NSF er vi pålagt å anbefale noe som helst. Klubbene skal kun dokumentere at enkelte faktiske forhold er tilstede og oppfylt for nybegynnere som har kommet dit at de ønsker å erverve egne våpen (Anses vedkommende som uskikket innen våpenhåndtering, er det en klar grunn til ikke å utgi aktivitetserklæring). Om vi har private meninger om den enkeltes skikkethet utover dette kan vi dele det med lokalt politi, uten å blande det inn fakta dokumentasjonen ellers. Om noen møter opp på trening ruset har vi om jeg husker riktig plikt til å rapportere/anmelde forholdet til politiet iht NSF/NIF reglementet. (Noe usikker på dette, men der er regelverk som dekker det). Aktivitetserklæring er i hvertfall uaktuelt å gi etter en slik situasjon.

 

P.s. Det vanlige når dette kommer opp er hvor i lovverket det står krav utover oppmøter o.s.v. Dette er nedfelt i våpenloven § 7 tredje ledd, og omhandler skikkethet.

Tillatelse kan bare gis edruelige og pålitelige personer som har behov eller annen rimelig grunn for å ha skytevåpen, og som ikke av særlige grunner kan ansees som uskikket til det.

Og nærmere i Rundskriv 2009/009: (Her ett utdrag, Merk spesielt tekst som jeg har uthevet, som mest relevant for skytterlaget).

3.4 Kravet om edruelighet, pålitelighet og skikkethet – våpenloven § 7 tredje ledd

I henhold til Politidirektoratets praksis stilles det strenge krav til skikkethet, pålitelighet og

edruelighet for erverv av kontrollpliktige våpen. I ordlyden er det satt opp tre alternativer,

hvor «pålitelig» dekker alle former for skikkethet.

Slik bestemmelsen er utformet dekker edruelighet forholdet til alkohol og andre former for

rusmidler. Pålitelighet sikter først og fremst til vandel, mens begrepet «av særlige grunner

kan anses som uskikket» blant annet dekker omstendigheter som psykiske lidelser, mental

ubalanse, skjødesløshet, mangelfull vurderingsevne o.l.

3.4.1 Personlig skikkethet/pålitelighet – vandel

Tillatelse til å erverve/inneha våpen kan bare gis til edruelige og pålitelige personer som har

behov eller annen rimelig grunn for å ha skytevåpen, og som ikke av særlige grunner kan

anses som uskikket til det. I kravet til skikkethet ligger at søker må antas å kunne/ville

behandle våpen med den nødvendige aktsomhet. Psykiske lidelser vil eksempelvis være et

relevant moment i vurderingen av vedkommendes skikkethet.

Ved vurderingen av søkerens pålitelighet må man se om det med rimelighet kan forventes at

hun/han vil behandle skytevåpen og ammunisjon med den nødvendige forsiktighet og

overholde lovens bestemmelser forøvrig. Det sentrale er således om man kan stole på

vedkommende i forhold til det å ha og bruke skytevåpen.

 

OBS! Har endret endel i innlegget.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...