Så standard som mulig gjengejobb

[Midt-I]

Hei!

 

Jeg må lage en tegning på hvordan jeg vil ha gjengejobb for løp utført, og håpte jeg kunne få litt hjelp her inne slik at gjengene på løpet blir laget så standard som mulig. Da kan jeg forhåpentligvis senere kjøpe og sette på hvilken som helst lyddemper oppgitt til den gitte gjengedimensjonen, som i mitt tilfelle blir 1/2"-28 UNEF, men emnet er like aktuelt for folk som skal gjenge opp i M14x1, M14x1,5, M15x1 osv.

 

Begge de lokale børsemakerne sa at de bare gjenger opp mot en dedikert lyddemper med sugepasning som jeg enten må ha for hånd eller kjøpe av dem.. Den ene av dem kunne gjenge etter mål om jeg kom med tegning. Føler jeg blir litt irritert når man tydeligvis ikke klarer klarer å holde seg til en standard slik at ting passer sammen.

 

Istedet for å klage over hvordan situasjonen er kan man jo likesågodt prøve å finne en løsning på problemet, for eksempel ved at vi kommer med forslag til hvilke toleranser man ville valgt, og gjerne med en forklaring på hva det vil innebære. Det hadde vært fantastisk om folk med litt peiling kunne komt med innspill for at vi til slutt skal komme så nærme som mulig en "felles enighet" for hvordan gjengejobber med skyvepasning bør utføres.

 

For å starte diskusjonen så har amerikanske AAC frigitt en god del tegninger (AAC Thread Guide) som viser forskjellige standard og not-so-standard gjengejobber. I mitt tilfelle skal jeg gjenge to rifler med 1/2"-28 gjenger (Se emne: Samme lyddemper til 22 LR og 223?), så jeg lurer på om noen av anbefalingene til 5,56 AR-15 på side 4 til 6 hos AAC kan funke noenlunde. En forskjell jeg har lagt merke til mellom AR-15 tegningene og tegningene til f.eks. Hausken og A-TEC er at AAC ikke har frispor bak gjengepartiet på de nevnte tegningene. Som sagt, mange variasjoner ute og går.

 

Såvidt jeg har forstått må dette spesifiseres:

1. Lengde fra starten av gjengeparti til brystningsflate, og evt. lengde på skulder.

2. Et valgt mellom:

a) gjenger helt inn til brystningsflate,

b) skulder uten frispor, eller

c) skulder med frispor

3. Toleransegrenser. Stemmer det at det skal angis toleranseklasse både for "pitch diameter" (stigning?) og for storediameteren? F.eks. M14x1 5h/6h, uten at det nødvendigvis gir noen mening

 

På forhånd takk!

Edited October 12, 2013 by Guest

[klumsen]

1. Lengde på gjengene bør spesifiseres. Det er riktig.

2. a. Gjenging uten frispor er i praksis umulig. Du dreier og har emnet eller skjær i inngrep, og må vende eller gå fri et sted. Ved gjengebakke er det heller ikke mulig å få gjenger helt ned da det er skjær i forkant som da gjør at det ikke er fine gjenger helt inn til brystinga der heller. Om du lager dette uten frispor må du ha det i demperen i stedet for. Kan frese gjengene på løpet, men dette kjenner ikke jeg noen som gjør.

b. Samme som a.

c. Dette er løsningen som en bør gå for. Da har en plass for stålet å kvitte seg med spona og plass til å gå fri. Ingen praktisk betydning iom at demper eller mutter og har en fas eller entring og det er satt nok gjenger til at det er trygt uansett.

3 Alle mål, vinkler, radier mm har sine toleranser. Jobben til en børsemaker er å lage løpet så tight til demperen som mulig. Demperprodusentene produserer innenfor DIN standarden-912? Men de operer i hele toleransegrensene slik at om du bare ber noen om å lage en med M14x1 passer den, men du risikerer at den er slakkere enn du ønsker.

De ønsker demperen for å tilpasse dette best mulig, men det er ikke noe problem å tilpasse flere løp med samme dia til en demper, men kan være utfordring pga forskjellene i toleranser og brystningsmål å få flere dempere til å passe på et våpen. Bør holde deg til en produsent i hvertfall, men selv det kan være vanskelig.

 

Håper det var litt oppklarende.

[Mauser M67]

Hei.

 

Eg liker meget godt Reflex sin montering av lyddemper.

Og eg vet at flere tilpasser demper med dene montering om man vil ha den.

 

http://lyddemper.com/montering.htm

 

 

Mvh

[Midt-I]

Om børsemakere bør lage gjengene så tight som mulig er jeg ikke sikker på om er en god ide, fordi det virker som prosessen noen bruker går ut på å ta mål av gjengene i lyddemperen for så å lage løpsgjengene så tett som mulig til disse med sugepasning. Da driter man vel litt i standarder og finner opp sine egne toleranser?

 

Har også hørt at det ikke gjør noe om gjengene skulle være litt slarkete, ettersom gjengene vil rette seg opp når lyddemperen strammes til mot løpet så lenge gjengene er konsentriske med borringen og brystningsflaten er rett. (Har forstått det slik at de fleste lyddempere bunner på brystningsflaten bak gjengene, mens færre dempere bunner mot løpsmunningen som f.eks. A-TEC gjør).

 

Videre har jeg lest at gjengejobber med sugepasning ikke nødvendigvis sitter bedre, at man kan få treffpunktsendringer på grunn av spenninger, at man lettere får riving på grunn av trangheten (rustfritt er mer sårbart for riving, og begge løpene mine er rustfrie..). Det er også viktigere at man unngår å få dritt på gjengene, og vasker dem før montering.

 

Derfor gjør det kanskje ikke noe å få gjenget et løp på mål for å kunne akseptere så mange dempere som mulig, selv om det er fare for at det kan bli slarkete? Hausken sier at industristandarden er ISO 2-6h, men at de også tilbyr og anbefaler i ISO 1-4h for bedre tilpasning. Noen som kan forklare hva dette betyr? Vil det bli slarkete dersom dersom man holder seg til industristandarden?

 

2. a. Gjenging uten frispor er i praksis umulig. [...] Kan frese gjengene på løpet, men dette kjenner ikke jeg noen som gjør.

b. Samme som a.

Mener å ha lest at man (a) kan gjenge helt inn mot brystningsflate eller (b) gjenge helt inn til en skulder uten frispor dersom man bruker CNC (det du mener med fres?), men du mener kanskje at det eneste alternativet med vanlig dreiebenk er © å lage frispor? Virker jo litt rart om det ikke skal være mulig med a og b, ettersom det tydeligvis er standard gjengejobb på AR-15.

 

En fordel med de to første er at man kan sette på avstandsskiver for å få en kompensatorer/ flammedempere til å sitte rett uten at skivene vil sige ned. En annen ting mange amerikanere monterer er en "Nord-Lock" låseskive for å motvirke at demperen løsner.

[klumsen]

Jeg sa ikke så tight som mulig, men tilpasset til demperen. Demperen er laget med standard toleranser og innenfor 6h mest sansynlig. Eks M14X1 6H. Som jeg mener er pasningsmålet på en mutter. Da er høden for forskjellig oppvarming på forskjellige materialer tatt høyde for.

 

Det er mot brystningen den skal styre, men om det er noe på gjengene er det der den støtter og det blir feil, derfor må du ha underdreiing inn mor brystning.

Det er gjengestigningen som tilsier hvor lett demperen løsner, M14x1.25 løsner lettere enn M14x1.

 

Syrefast mot syrefast er ikke bra, men vanlig. Kan omgåes med enten et galvanisk skille med et annet materiale i mutter eller noe som hindrer rivning. (Kjemisk).

 

Å sette skiver på vil ødelegge styringen for brystningen. Lag heller om evt flammedemper til å passe.

ISO standarden kan du google, men en H toleranse begynner på 0, og går oppover. Jo lavere tall dess finere toleranse. 2-5 eller 1-4 hørtes rart ut for meg, for en H3 er i begge "klasser" og dermed skiller en ikke. og vil se det instrumentet de har for å klasse en H1...

 

Nord Lock kjenner jeg ikke til.

[Erlend Meyer]

Gjenger uten frispor er mulig på styrt utstyr, men har få fordeler. Å kreve dette er ikke nødvendig.

[Varj]

Jeg har ikke noe teknisk å bidra med, men irriterer meg over samme problemstillingen. Det er toskete at standard-avvikene er så store at man i praksis låser seg til en leverandør.

[Snapphane]

Jeg har forståelse for problemet.

Men jeg gjenger alltid med den respektive lyddemperen som tolk, så trang som mulig uten at det skjærer seg. Grunnen er de relativt store påkjenninger som blir demperen til del under skyting. Selv om den er skrudd hardt inntil brystningen, vil den ved normaltoleranser skrue/mutter lettere kunne riste seg løs. Gjengesnitt er heller ikke et egnet verktøy for finishen. Det skal holdes i svært stramme tøyler for ikke å gi et mer eller mindre skjevt resultat.

Innstikk foran brystningen er et must.

[avtreksfeil]

Nå er jeg veldig enig med snapphane, men frispor et must? Da mener jeg frispor som går dypere enn gjengebunn.

Og Erlend, styrt utstyr? Jeg har sett dette gjøres for hånd, med "retracting toolholder".

[Guest]

Jeg har ikke begynt med demper enda, til tross for mange fordeler er jeg ikke ferdigtenkt med ulempene. Jeg har en ide' om at et 20 mm. langt gjengeparti med brystning på munning kan ha noen fordeler(teoretisk) for stabilitet/slitasje. Man må da ha tilsvarende spes på gjengeparti i demper. Noen med erfaring som vil mene noe om dette?

[avtreksfeil]

20mm vil sjeldent være nyttig, lengden på et gjenget parti trenger ikke være mer enn diameteren mellom gjengetopp.

Brystning mot munning vil ha mindre areal og dessuten knø seg inn i kroningen, blir bare tull i min bok.

[Guest]

Takk. Tanken var bare at med tynne piper/relativt stort hull vil brystning/anleggsflate bak frispor på gjengeparti bli moderat, og at en flat munning med noe forsenket kroning ikke kommer i konflikt selvfølgelig.

[Erlend Meyer]

Det viktigste for å få en demper til å sitte er vel gode flater og fin stigning. Forhold rundt 15:1 på diameter:stigning pleier å sitte som snus selv på halvautoer, 10:1 ser ut til å være greit nok på boltrifler. Men jeg ser ikke poenget med grove gjenger så lenge en holder sleggemekanikere unna.

 

På tispa har jeg gått for 18x1 (jeg kunne sikkert ha gått opp til 1,25 og spart 3 runder på monteringen men det plager meg ikke nevneverdig) og det er ikke en snøballs sjanse i helvete for at den løsner.

 

Når det gjelder null frispor er det vel som Avtrekksfeil sier mulig også på manuelt utstyr, men det er ikke så vanlig med slikt verktøy. Og selv om en får litt mere gjenger å fordele lasten på er det i praksis ikke noe problem med et frispor, så hvorfor lage mye styr ut av det? Frisporet bør selvfølgelig ikke skjæres dypere enn nødvendig, et par tiere under (eller endog over) bunndiameter er mer enn godt nok.

 

Det vanligste i dag er vel 15mm gjengelengde og brystning på skulder, man bør ikke gå vesentlig over dette uten å sjekke ting siden de fleste dempere har en form for diffusor som begrenser lengden på gjengepartiet. Og selv på dempere med en enkel, åpen mutter er det ikke gunstig å ha eksponerte gjenger på utsiden da avleiringer kan gjøre demontering vanskelig.

 

Om man skal gå for et eget design er ikke brystning på munning en dårlig ide. Det kan være litt mer pirk å lage mutteren, men løsningen tillater større gjenger for en gitt diameter og mindre drit i gjengene. Nå er ikke kravet til brystning så stort som en skulle tro i praksis, jeg har så langt ikke hatt problemer med gjenger 1mm under pipediameter men større flate er selvfølgelig ingen ulempe.

[Guest]

Takk for et godt svar. Ja en betingelse er at mutteren i demperen har minst tilsvarende gjengelengde som pipa. Å tilpasse mutter bør være svært lett. Jeg skal vurdere det på min første demper etter hvert.

[ignorant]

En gang til for Prins Knud

Frispor efter gjenge, har kun en mening om man har for få evner, eller dårligt udstyr

Frispor efter gjenge, giver ikke større reel anlægsflade for brystning. Da den del som er under topdiameter, kun vil blive partiel belastet af under halvdelen af omgangen.(skævspænding)

Frispor efter gjenge, vil medføre større tendens til bøjning af mundingen, og dermed større tendens til træfpunktsforflytning med/uden dæmper

Teight gjengning og lang gjengning, vil forøge risiko for bøjning af mundingen med påspændt dæmper.

 

 

Konklusion:

Løs gjengning, med finest stigning, indenfor standardtolerencer, med relativ kort længde, og ren og kurant flanche, vil give den bedste dæmpermontering, med mindst tendens til alle mulige mystiske tendenser til magiske træfpunktsændringer.

Hvis man er angst for at dæmperen løsner og "falder ned i kuglebanen" er det bedre med en støttebøsning så langt fra gjengepartiet som muligt. Det løser de fleste problemer, giver en mere stabil og spændingsfri montering, med mindst risiko for permanent skade på den sidste del af piben, ved slag eller stød.

 

Vedrørende Isotolerencer, gælder generelt at hundelen har et målområde fra +0.0x mm til +0,xx mm. Handelen har et målområde fra -0.0x til -0,xx

[Guest]

Jeg vil ha demper med støtte inn på pipa til feltbruk. Kan vi da si at å drite i frispor, og med brystning på flat munning(minus kroning) er en god ide'? Som EM var inne på kan det muliggjøre en større relativ gj. dia.

[toaal]

Skal dine lokale børsemakere forholde seg til tegninger som beskriver disse toleransene?

Har de utstyr til en sånn operasjon? Bor du i nærheten av Vestfossen?

 

Tror dette går bra jeg. Uavhengig av toleranser og frispor.

[Erlend Meyer]

Ignorant: Det er ikke nødvendigvis at du tar feil (tror jeg) men at det er et storm i et vannglass. Det er ikke vanlig med slikt utstyr til manuelle benker, og selv om CNC blir mer og mer vanlig er det fremdeles lov å bruke manuelle benker. Spesielt på et lite reperasjons- eller børsemakerverksted hvor en ikke kan holde utstyret gående kontinuerlig. Frispor er vel da normen, ikke unntaket.

 

En ting som kan være et problem er at avslutningen på gjengen kan bli en spesielt utsatt brudd-anvising ved dynamisk last. Jeg har sett slike brudd før, startet akkurat i slutten på gjengen. Et frispor vil kunne overføre mye av bevegelsen til frisporet hvor det normalt er en radius.

 

Løs gjengning, med finest stigning, indenfor standardtolerencer, med relativ kort længde, og ren og kurant flanche, vil give den bedste dæmpermontering

Her er vi som sagt helt enige, og det er vel noe industrien lærte før noen demperprodusenter var ute av bleiene.

[Midt-I]

Det viktigste for å få en demper til å sitte er vel gode flater og fin stigning

Passer jo bra med 1/2"-28 gjenger da, som er "extra fine".

 

Når det gjelder lengde på gjengeparti tror jeg det blir 15 mm fra start av gjengene til brystningsflate, uten at jeg har bestemt meg helt enda. F.eks. A-TEC og Ase Utra anbefaler 15 mm, men grunnen til at jeg er bittelitt usikker på +/- er at jeg vil forsikre med om at en evt. lyddemper vil rette seg opp etter brystningsflaten. AAC-tegningen oppgir f.eks. 0,62" = 15,875 mm, mens Alm's oppgir maksimalt 14,5 mm. Tror likevel jeg ender opp med 15 mm.

 

Gjenger uten frispor er mulig på styrt utstyr, men har få fordeler. Å kreve dette er ikke nødvendig.

 

Hvilke fordeler? Ser for meg fordelen i muligheten for å bruke avstandsskiver eller f.eks. en Nord-Lock låsskive, og vil derfor helst ha gjenger helt inn til brystning. Får heller sende til noen med CNC og få de ekstra fordelene.

 

Å sette skiver på vil ødelegge styringen for brystningen. Lag heller om evt flammedemper til å passe.

 

Har også lest på AR-15.com at man må unngå en del type vanlige "husholdnings" skiver for at demperen fortsatt skal være konsentrisk i forhold til borringen. Uten at jeg har satt meg så godt inn i det tror jeg iallefall man uten problem kan bruke dedikerte skiver som disse: PRIMARY WEAPONS - AR-15/M16/AR-STYLE .308 MUZZLE DEVICE ALIGNMENT SHIMS

 

Ellers bruker også mange på AR-15.com akkurat Nord-Lock fordi det sies at demperen fortsatt skal være konsentrisk med den montert, i tillegg til den geniale låsingen selvsagt. Har sendt mail til Nord-Lock AS (som virker som den norske avdelingen) for å høre deres anbefaling og om de evt. fraråder slik bruk.

 

Bor du i nærheten av Vestfossen?

Jeg bor Hordaland, så nei. Men tenker du på Ing.Ragnar Hansen AS? Ingen problem å sende løpene i posten om han kan få jobben gjort.

 

ISO standarden kan du google, men en H toleranse begynner på 0, og går oppover. Jo lavere tall dess finere toleranse. 2-5 eller 1-4 hørtes rart ut for meg, for en H3 er i begge "klasser" og dermed skiller en ikke. og vil se det instrumentet de har for å klasse en H1...

 

Her er svaret jeg fikk fra Hausken på mail angående toleranser:

 

"Vi har to toleranser på 1/2"-28 iso1-4h og iso2-6h. Anbefaler å gjenge opp til 4h som ligger 0,10 under 6h, og de fleste kompensatorer har 4h toleranse."

 

Vet ikke om det sier deg mer?

 

Når det gjelder å finne et skjema for toleranser har jeg prøvd å google litt, men har ikke funnet noe hittil siden jeg ikke har helt kontroll på begreper. Dersom noen har litt mer peiling enn meg hadde vært fint å få servert søkeresultatet. Norsk Standard selger NS 1073-6:1971 til 400 kr, men gidder ikke å betale for det om jeg kan slippe..

 

Vedrørende Isotolerencer, gælder generelt at hundelen har et målområde fra +0.0x mm til +0,xx mm. Handelen har et målområde fra -0.0x til -0,xx

Takk! Kunne du også komt med forslag til en toleranseklasse jeg kan spesifisere utifra det?

[Midt-I]

En ting som kan være et problem er at avslutningen på gjengen kan bli en spesielt utsatt brudd-anvising ved dynamisk last. Jeg har sett slike brudd før, startet akkurat i slutten på gjengen. Et frispor vil kunne overføre mye av bevegelsen til frisporet hvor det normalt er en radius.

 

Vil bruddanvisning si et slags hakk eller et sår i metallet, som i dette tilfellet gjør at gjengepartiet blir svakere og i verste fall kan knekke av? Er det det bare teoretiske greier, eller kan det bli et stort nok problem ved enten montering eller i verste fall bruk hvor lyddemperen får seg en støkk, til at man kan "fraråde" å gjenge helt inn?

[Erlend Meyer]

Det med bruddanvisning var myntet på dynamiske belastninger, tror ikke det er så relevant for en rifle.

 

Når det gjelder nord-lock og andre dingser har jeg inntrykk av at det er en typisk amerikansk greie. Så lenge du ikke har en halvauto og skal skyte demperen rød tror jeg ikke du vil trenge slike triks.

[Snapphane]

Grunnen til at jeg mente frispor er et must, er selvfølgelig at jeg ikke har hverken evner eller utstyr til å vippe ut gjengestålet flere ganger i det rette øyeblikk over ett visst tidsrom. Har bare en vanlig manuell dreiebenk. Og det er folk i samme kategori jeg skriver for, andre klarer seg likevel. Dessuten er et glatt frispor med små radier en mindre potensiell bruddanvisning enn en avsluttet gjenge. Enig med Meyer her. Om dette i det hele tatt skulle være et problem.

Grunnen til at jeg vil ha rimelig faste gjenger er den at lyddempern ikke bare blir utsatt for radiale krefter men også aksiale, i likhet med et tungt kikkertsikte som tenderer til å skli forover under skyting. En kombinasjon av disse kreftene kan etter mitt skjønn medføre at demperen vibrerer seg løs, selv om de radiale kreftene stort sett blir fanget opp av støtteringen.

[klumsen]

PS en underdreiing trenger ikke være firkanta.

Og den toleransegrensen som er referert til her er ikke noe jeg kjenner til, men hørtes alt for grov ut syntes jeg.

[Propell]

mens færre dempere bunner mot løpsmunningen som f.eks. A-TEC gjør

 

Gjør A-tec dette?

[Midt-I]

Er ikke helt sikker, men gikk utifra det fra A-TEC sin anbefaling for montering:

 

Plastskiven skal ikke være i kontakt med løpet. Anbefalt klaring er 0,1 mm. Dette kontrolleres når demperen er montert på våpenet. Kilde: Montering av A-TEC lyddempere

Med plastskive tror jeg de mener en POM ring som sitter bakerst på lyddemperen før brystningsflaten?

[ruger1022]

POM ringen går bakover utapå løpet, men demperen stopper imot brystningen på løpet fordi. Ihvertfall på min Maxim..

[Propell]

Er ikke helt sikker, men gikk utifra det fra A-TEC sin anbefaling for montering:

 

Plastskiven skal ikke være i kontakt med løpet. Anbefalt klaring er 0,1 mm. Dette kontrolleres når demperen er montert på våpenet. Kilde: Montering av A-TEC lyddempere

Med plastskive tror jeg de mener en POM ring som sitter bakerst på lyddemperen før brystningsflaten?

 

 

Se på tegningen på siden du linker til, så ser du der gjengene stopper mot løpet ved pila som det står 15 mm på. Der er anleggsflaten.

 

A-tec ligger ikke ann på munningen.

[Erlend Meyer]

Med plastskive tror jeg de mener en POM ring som sitter bakerst på lyddemperen før brystningsflaten?

Nope, det er støtteringen i bakkant av demperen som omkranser pipa. Den skal ta opp sideveis belasting som ellers ville kunne skadet munningen, men skal normalt ikke være i kontakt med pipa.

[Midt-I]

Har prøvd meg på å lage en tegning.

 

 

Spent på om de med peiling synes det virker noe good

 

Toleranseklassene er etter standarden som blir brukt for Unified-gjenger, og kildene er:

3A: YHM Thread Specifications

2A: Gammel versjon fra 2010 av AAC Thread Guide funnet på silencertalk.com, 2A toleransen kan f.eks. sees på sheet 6. AAC har en revidert versjon fra 2013 på sine sider som angir et par toleranser med +/- utifra et mål. Kanskje det hadde vært bedre for børsemakeren å bruke?

[Midt-I]

Tilbakemelding fra Nord-Lock AS er at de ikke er kjent med bruk av Nord-Lock på lyddempere i Norge, og derfor har lite grunnlag for å anbefale eller ikke anbefale. Nord-Lock kunne videre kjøpes hos distributørene deres, som for eksempel var Tools, Proffpartner, Tingstad eller Bufab Norge.

 

Norsk brosjyre for å finne dimensjoner osv.: Nord-Lock-skiver Produktinformasjon

 

Har lyst til å prøve dette dersom det blir demper på meg

[Erlend Meyer]

Jeg ser på slike triks som nødløsninger når normal innfesting ikke holder, jo mer du klusser med slike innfestinger jo større er sjansen for problemer. Så ikke kødd til en pålitelig metode før du har prøvd den.

[Bluto]

Støtter Erlend Meyer her. Er vell ikke noe stort problem at demperen løsner under normale forhold? Til sitt bruk er Nord-Lock skiver flott og fint men kan vell bare tilføre flere ting som kan gå galt i dette tilfellet? Lettere å kontrolere demperen i ny og ne for hånd. Men har du lyst har du lov kjør på med dine løsninger, er vell sånn vi lærer noe nytt

[Erlend Meyer]

At enkelte klarer å fikse seg til problemer er vel ikke akkurat ny viten? Som amerikanerne sier det: Dont fix if if it ain't broke!

[amatør]

Spent på om de med peiling synes det virker noe good

 

Egentlig ikke. Det viktigste er toleransen på diameteren i "midten" av gjengene (Dp).

 

 

Uansett skal det være unødvendig å skrive mer enn 1/2"-28 UNEF, og toleranseklassen 3A

[Midt-I]

Jeg trenger tall!

 

Beklager feilinformasjon angående A-TEC sin montering, jeg misforstod monteringsanvisningen deres.

 

Savner uansett litt konkrete tilbakemeldinger på tegningen og på hvilken toleranse jeg bør velge. Mange har klaget over manglende standardisering på slikt i andre tråder - vel, nå er tiden for å skinne..

[avtreksfeil]

Jeg har ei 6BR pipe kamret og profilert av Rafdal.

Jobben ble satt til han da jeg ikke hadde til slikt selv på tidspunktet.

 

Jeg hadde ikke anskaffet demper da, men ba om m18x1 og fikk det uten mokk og styr.

Demperen går av og på (sonic 45) men pasningen er for løs til at jeg hadde vært komfortabel med det i et grovere kaliber. Den løsner også av og til under skyting.

 

Skal du ha det perfekt, så kjøper du en demper og leverer inn sammen med løpet. Det må da være lettere enn å saumfare alle produsenter for toleranser og starte et korståg.

På en teleskopdemper er det langt inn til gjengene og kjipt å sjekke toleranser

Lettere å kutte gjenger, trace, kutte gjenger, trace.

[amatør]

Jeg trenger tall!

3A, skal være nok for et ordentlig verksted.

 

Om du trenger hjelp til å google:

http://www.efunda.com/designstandards/screws/unified.cfm?start=64&finish=147

[amatør]

Siden delingsdiameterne (pitch diameter fra tabellen over) er vanskelig å måle, så er den beste måten å kontrollere om man er innenfor toleransevinduet å bruke tolker. (go/no go)

 

[Midt-I]

Takk for svar!

 

Dersom jeg spesifiserer 3A. Sikter de seg automatisk inn på nominelle toleranser, eller må jeg også spesifisere om jeg ønsker min, maks eller nominell innenfor toleranseklassen? Ser for meg at jeg får den trangeste skyvepasningen innenfor toleransen ved å velge maks? (Om de klarer å gjenge så presist).

 

Demperen går av og på (sonic 45) men pasningen er for løs til at jeg hadde vært komfortabel med det i et grovere kaliber. Den løsner også av og til under skyting.

Kunne kanskje prøvd Nord-Lock og se hvordan det funket?

 

Skal du ha det perfekt, så kjøper du en demper og leverer inn sammen med løpet. Det må da være lettere enn å saumfare alle produsenter for toleranser og starte et korståg.

Ja, men det passer muligens bare perfekt helt til du (av en eller annen grunn) kjøper ny demper, med mindre du har gjenget løpet innenfor standarden. Er jo ikke vits med en spesialtilpasning dersom det for eksempel innebærer at man får "M13,7" eller "M14,3" gjenger!

[amatør]

Dersom jeg spesifiserer 3A. Sikter de seg automatisk inn på nominelle toleranser, eller må jeg også spesifisere om jeg ønsker min, maks eller nominell innenfor toleranseklassen?

Du har missforstått begrepet toleranser, noe du ikke er alene om.

 

Om du spesifiserer 3A, betyr det at verkstedet skal levere en del hvor alle mål er ett eller annet sted mellom maks og min. Altså i det tolererbare intervallet.

[vingemutteren]

Merker meg at min Ruger GSR har crush skive mellom brystningsflate og flammedemper, og tiltrekkningsmoment på 20ft-ibs (ca 27nm eller 2.76kpm).

Sitter som ...... Må til med løpstikke for å få løsnet flammedemperen (Ikke tillat brukt i MAS, og det planlegges en vektor brems til MAO).

[Midt-I]

Hva mener A-TEC med monteringsanvisningen sin da?

 

"Gjengene i lyddemperen er laget med en toleranse for at ønsket gjenge­pasning med minimal klaring oppnås når løpets gjenger har midtdiameter i henhold til NS 1073 del 6, øvre toleransegrense."

 

Jeg tolket øvre toleransegrense som maks-verdier innenfor toleransen. Misforstår jeg?

[amatør]

Sånn blir det alltid.

 

 

Om de innvendige gjengene er f.eks ihht 3B, vil selvsagt det bli minst klaring om de utvendige gjengene er størst mulig. Dvs akkurat på maksmålet innen for toleransevinduet. Men de kan ikke være større enn det og sammtidig garantere at de går på.

 

Hvis du ser i tabellen så ser du at klaringen mellom minimum innvendig gjenge og maksimum utvendig med toileransere 3A/3B, er null. For 2A/2B er det 0.0011" dvs 0,028mm

 

For 1/2"-28 UNEF 3A, er 0,0028" eller 0,071mm.

 

Om du insisterer kan du selvsagt bestille ennå trangere toleranse, men det eneste du oppnår er at kostnadene går rett til himmels. Den som skal lage gjengene må få laget spesialslipte tolker, og det er svært sannsynlig at han trenger flere forsøk, før gjengene er for deg akseptable. Så da må pipa kappes ennå mer, eller rett å slett byttes.

 

Det enkleste er selvsagt å ikke kjøpe tolk, men bruke den aktuelle demperen. Selv da, blir det nok flere hundredeler klaring.

[Midt-I]

Gjør ikke noe om gjengene er litt slarkete før de skrus helt til, men dersom pasningen kan bli så bra som mulig ved å gjenge etter mål, så ser jeg på det som en bonus!

 

Så tolkene som bli brukt til å godkjenne/ikke-godkjenne viser altså kun toleranseklassen, og sier ikke noe om hvor gjengen befinner seg innenfor klassen.

 

En bekjent av meg som jobber med mekanikk mente at man bør kunne treffe innenfor 1-2 hundredels mm på toleranser med en ganske presis dreiebenk. Kan det derfor være vits i å be børsemakeren om å sikte seg inn litt under maks-målet innenfor toleranseklassen? (Selv om tolken ikke kan gi noen tilbakemelding på nøyaktigheten, så kan man jo iallefall prøve å sikte litt?)

 

Er det noen som vet om det fnnes en norsk standard for 1/2"-28 med ISO-toleranser, og om det kanskje vil være enklere for han som gjenger om jeg gir ham en ISO-toleranse? Kan ISO-toleransene også være mer nøyaktige, siden det er flere klasser der?

[amatør]

Ja, en god moderne dreiebenk klarer nok å repetere innenfor et par hundredeler, men det fordrer at operatøren greier å nulle ut verktøye, Siden gjenger ikke er spesielt lett å måle, trenger han nok enten en tolk, eller den aktuelle demperen.

 

Om han bruker hardmetall-fullprofil skjær, kan det nulles på kanten av plata, og bruke mikrometer. Da må du nok legge på et par hundredeler til, så nå må det være litt mer margin.

 

Uansett er dette ikke spesielt standard.

 

Å velge 3A/3B toleranser, gir mer enn god nok gjengeforbindelse. Og da er det ihht en standard.

[Erlend Meyer]

Da må du nok legge på et par hundredeler til

 

Næh, selv en middels hobbybenk klarer dette uten problemer. Skal man kjøre serier rasjonelt blir det straks mer utfordrende, men for en enkeltjobb som dette er det oppspenning og oppretting som tar tid. Strengt tatt skal en ha riktig underlagsplate for diameteren, men innenfor rimelighetens grense gir det ikke så store utslag. Jeg legger meg 0,05 under nominelt mål, og det fungerer hver gang.

[amatør]

Så du mener at en hardmetall plate kommer uten variasjon?

[Erlend Meyer]

Nei, men de pleier vel også å være ganske så jevne og forutsigbare etter det jeg har erfart og lært. Og dette er vel egentlig et spørsmål om måleteknisk, ikke toleranser. Så lenge en ligger under max-mål skal det jo passe, og siden en likevel skal måle seg inn koster det ekstremt lite å gjøre det bedre enn det verste standarden tolererer.

[ignorant]

http://www.hobbyogindustri.dk/catalog/p ... ory/20035/" target="_blank

Hvis man nu tænkte sig, at diverse bøssemagere investerede i ovennævnte mirakel, og begyndte at bruge det.

Dernæst anvendte fulprofilskær, og satte sig ind i basal standard for de få dimensioner som reelt anvendes i forbindelse med dæmpermontering. Så ville verden blive uendeligt mere overskueligt, og man ville som dæmperkunde føle at man var kommet Utopia, et magisk land, hvor der ikke var problemer med store træfpunktsafvik, bytte af dæmpere mellem forskellige fabrikater og bachnumre.

 

Men det forekommer måske utopisk at bøssemagere som kræver mellem 500 og 1000 kr for et job som burde tage mellem 10 og 30minutter, og som de bare gør mellem 10 og 100 gange pr måned, skal overinvestere i sådant hightech specialgrej.

 

Dæmpermontering er formodentligt det mest almindelige job for en gennemsnitsbøssemager. (der monteres i Norge mellem 5000 og 15000 dæmpere pr år.)

Stadigvæk forekommer det som om at man jobber som en isoleret landsbysmed på midten af forrige århundrede. Med lokale træsko som væsentligste måleredskab.

[Per-S]

Gjenger er en flere hundre år gammel oppfinnelse, at det den gang var behov for å diskutere gjengetilpassning er naturlig, da det ikke fantes standarder.

I dag er det ingenting magisk med gjenger og tilpassing, følg industristandard på både løp og demper så er det en problemfri forbindelse.

Gjenger som er "spesialtilpasset" er en risikosport. Dersom gjengene ikke lett lar seg skru til betyr det at det er sidekrefter som påvirker forbindelsen, da er muligheter for treffpunktavvik til stede. Gjenger skal overføre kreftene på gjengenes skråflater, og når de strammes til vil de naturlig sentrere seg og overføre kreftene symetrisk. Det krever en viss klaring mellom hun og hangjenger, og denne klaringen er ikke slark, men nødvendig for å få en korrekt kraftoverføring.

Det som jeg mener er mest kritisk for en dempermontering er ikke nevnt i tråden, det er oveflatefinish på gjengejobben. Jeg har sett gjenger som ser ut som de er pløyd med plogjern, og jeg har sett gjenger som er glatt og fin. Rufsete gjenger gir ujevnheter som vil påvirke kraftoverføring, og det vil føre til slitasje som kan bli ujevn.

Det som er viktig er at gjengene og brystning er rettet opp etter løpssenter og akse. Er det korrekt betyr toleransene på gjengene ingenting så lenge de er innenfor standard, gjengene vil sentrere seg selv dersom overflafinish i gjengene er god, og det vil være mer enn nok styrke til å overføre kreftene til løpet. Det som er viktig er at gjengene har klaring nok til å sentrere seg slik at kreftene som demperen overfører til løpet blir overført symetrisk, DVs gjengene har samme kontakt hele veien rundt, og ikke er så trang at de tar mer på en side enn på en annen. Blir kraftoverføringen asymetrisk vil treffpunktet vandre, og også kunne påvirkes av hvor kraftig demperen er skrudd til.