erfaringer halvauto hagle

[sprettert]

Ja da er høstens første runde med rypejakt unnagjort, åsted Sør-Trøndelag. var veldig spent på hvordan min nye,(brukt kjøpte) halvauto beretta al 391 urika ville fungere. Og ja, jeg er forelsket!

Hagla veier ca 3 kg, og føles godt balansert. Den er hverken verre eller bedre å "drasse på" en hel dag ute i felt. Den passerer uansett 87 kg når klokka runder 17.oo på ettermddagen.

Dette er min første halvauto noen sinne, og den er bare artig å skyte med. Har prøvd både leirdueammo og jaktammo, og den eter alt uten noen tendenser til protester. Det var litt uvant å måtte lete opp tomhylsene i lyngen etter skyting.

det er noen faktorer i forhold til f.eks. vanlig brekkhagle:

rekylen: lader man med flere skudd blir rekylen rar. gasstrykket fører en ny patron fram, og man hører ett SLURP!!, og rekylen blir litt lang, den forsvinner litt.

Jeg treffer kjempebra med den, trives godt med det ene løpet, og det følger med flere shims, skiver for å tilpasse kolben, noe som var tilstrekkelig for meg.

Jeg synes den har ett fantastiske pistolgrep m. avtrekker, og avtrekket er ganske mykt, kanskje litt lett for jakt, men veldig konkret.

det er ett MEN: sikringen, en knapp som trykkes inn, sitter forrest på avtrekkerbøylen, og denne slet jeg med å bruke. Har alltid eid hagler med skyvesikring på kolbehalsen,(bortsett fra min aller første enkeltløp hagle), og i det rypene lettet var det til å begynne med UMULIG!!! å finne den. Tommelen arbeidet hardt oppe på kolbehalsen, rein refleks som sitter langt inne i ryggmargen. Etter hvert gikk det LITT bedre, men dette er virkelig noe jeg må jobbe med. En annen ting var at pga sikringens posisjon måtte grepet sitte ganske langt utenfor ideelt grep rundt pistolgrepet, og jeg følte at grepet ikke var helt der det skulle i skuddsituasjonen. Dette ser jeg på som en treningssak.

jeg traff uansett bra, og fikk bekreftet dette bl.a. på ganske vanskelige sideskudd.

Hagla er grei å plukke fra hverandre og rengjøre, noe jeg liker med våpen. Ofte er det slik at kvalitet gjenkjennes ved at ting er gjort enkelt.

Så, alt i alt: ei trivelig hagle som fungerte greit som jaktvåpen, tross følelsen av at ting var litt nytt/annerledes for en med brekkhagle som ryggrad. Anbefales!