Jump to content

Nytt familiemedlem - Hrist


Thor

Recommended Posts

Etter litt tid passerte etter at vår kjære Watson, en 8 år gammel Rhodesian Ridgeback, døde hastig fra oss i mai begynte vi å lete etter en ny hund. Både de to gjenværende hundene og konen og jeg syntes det var noe som manglet når vi ikke hadde en trio.

 

Jeg var interessert i å prøve en ny rase denne gangen, og noen av premissene var at hunden skulle ha litt størrelse, være aktiv og tøff nok til å dele hus med en eldre RR og en eldre labradortispe. Samtidig ville jeg ha en hund som levde lenge med et minimum av innebygde helseplager.

 

En av kandidatene jeg fant var Black Mouth Cur (BMC). Denne rasen er ikke registrert hos AKC, men derimot registrert i flere andre forbund hvis man ønsker å stille ut. Jeg har ikke inntrykk av at oppdretterne ønsker AKC registrering, siden rasen på alle måter er en ren arbeidshund. Disse hundene er utrolig anvendelige og kan brukes fra å være rene selskapshunder til gjeterhunder eller jakthunder for små- og storvilt. De er blant annet mye brukt lokalt til svinejakt, enkelte trener hundene opp til å ta knekken på grisen alene. Den vanligste teknikken i er å støkke grisen og gjete den inn i en flaskehals for å holde den på plass til jegeren kommer (Hog Baying). I tillegg er rasen blitt benyttet som sporhunder og til Search & Rescue og EMS her i sørstatene.

 

Selve rasestandarden har vært definert i 50 år og man kan finne referanser til rasen fra et par hundre år siden. Flere detaljer finnes i f.eks: http://en.wikipedia.org/wiki/Black_Mouth_Cur.

 

Etter litt leting fant vi en kennel langt ut i gokk. De siste kilometerne kjørte vi på grusveier. Etter å ha inspisert fem unghunder som var klare for omplassering falt valget på en ett år gammel tispe. Vi hentet henne hjem et par dager senere.

 

Hrist.jpg

 

Her er Hrist første dagen hos oss. Så langt har hun vært litt sky og litt redd for høye lyder. Selvsagt var det et allerhelvedes tordenvær den første dagen, som stresset henne litt. Det har ikke vært noen tilløp til konflikter med de andre hundene og hun oppfører seg som en riktig dame. Hun er størrelsesmessig i nedre del av skalaen, men det er mulig hun legger seg litt mer ut det neste året.

 

Vi får se hva hun egner seg som etter som tiden går. Trinn en er å venne henne til de nye omgivelsene og sørge for at hun blir sosialisert riktig. Uansett så er det herlig med en hund som allerede er stueren og, i motsetning til en valp, ikke tygger i filler alt den finner.

Link to comment
Share on other sites

Takker så mye. Jeg skal ærlig si at hun har vært på prøve hos oss den første uken. Etter å ha sett hvordan hun fungerer sammen med Sherlock og Freya, pluss andre hunder og mindre dyr, har hun nå gått over i rollen som fast familiemedlem. :smile:

Link to comment
Share on other sites

Tusen takk begge to. I dag skal hun til veterinæren vår for første gang for å bli satt over på de medikamentene vi bruker på de andre for å forhindre hjertemark og lus/lopper. I samme slengen skal hun få en full medisinsk vurdering og en ormekur for sikkerhets skyld.

 

Hun er oppdatert på alle injeksjoner, inkludert rabies, så hun slipper i alle fall å føle seg syk i dag.

Link to comment
Share on other sites

  • 5 months later...

Det går sent med Hrist, så jeg har ikke oppdatert denne tråden på lenge.

 

Et helt år uten riktig sosialisering har tydeligvis satt sine spor. Hrist liker fremdeles å være for seg selv i det trygge området sitt og er fremdeles redd for høye lyder, men det har kommet seg mye de siste 6 månedene. Sosialiseringen med de to andre hundene fungerer utmerket, hun leker med dem i perioder og stiller seg opp på linje når det er utdeling av godbiter. Hun klarer å tilpasse seg nye mennesker etter litt tid og får ikke panikk når hun skal til dyrlegen. Standard kommandoer fungerer bra både med stemme og tegn, men der stopper det.

 

Å gå tur med henne er et mareritt. Hrist blir engstelig og snur 180 grader og drar panisk i båndet når hun blir støkket av unger eller hunder i bånd som er fjerdeparten så store som henne. Hun liker ikke å gå gjennom uopplyste områder selv med K9 lykt på halsbåndet. Julebelysningen, som enkelte familier her tar helt ut, var et spesielt stort problem. Når jeg slipper henne ut i bakgården traver hun for det meste rundt hagemøblene uten å kunne slappe av.

 

Det virker som hun er mer trygg på seg selv når jeg tar med en eller begge de andre hundene på de daglige rundene, da ser det ut som om flokkinnstinktet hjelper. De andre hundene mine er ikke redde for noe som helst. Andre triks vi har prøvd er Thundershirt, en stram elastisk genser som ser ut til å hjelpe. Ellers så har vi valgt å gi henne tid og la henne søke oppmerksomhet i stedet for å overøse henne. Nå kommer hun i alle fall ut av det trygge området sitt for å hilse når vi kommer hjem og jeg lar henne sove i senga vår. Som regel kryper hun helt inntil en av oss og flytter seg ikke før vi står opp.

 

På den positive siden så har jeg ikke sett noen form for aggresjon eller angstbitersk oppførsel hos henne. Jeg har enda ikke hørt henne bjeffe, lav grynting er de eneste lydene hun lager.

 

Vi har bestilt time hos en av de to praktiserende hundepsykologene i denne staten for å få råd om hvordan vi kan få henne til å bli mindre engstelig, spesielt overfor ukjente hunder. Forhåpentligvis kan vi komme oss videre uten bruk av medikamenter.

Link to comment
Share on other sites

  • 4 years later...

Jeg skulle ønske jeg fortsatte denne bloggen i 2014. Dessverre så ble det til at jeg stort sett satte alle internettgreier på vent pga. jobbytte, dødsfall i nærmeste familie og en Rhodesian Ridgeback som fikk diagnosen benkreft. Denne tråden gikk i glemmeboken i mellomtiden. 

 

Hrist forlot oss i ettermiddag. I går var hun frisk som en fisk. Hun ble ikke 6 år gammel. Å få et sånt slag på  trynet to måneder etter vi måtte avlive den 14 år gamle labradortispa vår er lite behagelig.

 

Unghunden vår av samme rase leter fremdeles etter lekekameraten sin. Han forstår ikke hvor hun er.

 

Hrist gjorde store framskritt etter at jeg sluttet å skrive her. Hun var en stor og tøff hund de siste årene og jeg vil aldri glemme henne.

62FF7381-19A5-427B-AD17-32AD581A1026.jpeg

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...