Er grunneierne ansvarlige nok?

[ejdanielsen]

Er norske grunneiere skikket til å forvalte hjorteviltbestanden bra nok på sine eiendommer? Eller hadde det vært bedre om dette ble gjort av andre, f.eks staten? Hva mener du?

 

Dette, blant annet, blir tema på landets største hjorteseminar om noen uker:

 

http://www.hjortesenteret.no/index.php? ... m&Itemid=1

[VestlandsJeger]

Kall meg gjerne liberal, men eg meinar at grunneigarane er ansvarlege nok. Det offentlege må nok sette nokre rammer, men det aller meste av viltforvaltninga bør ligge hos grunneigarane.

Grunneigarane sin kunnskap og dermed forvaltning er per i dag på eit "varierande" nivå. Frå "meget ansvarleg" til "heilt bingo". So kunnskap må til. Med kunnskap kjem ansvarligheita.

[Chiefen.v-2]

Og hvordan forvalter så staten viltet på sine egne eiendommer?

 

Tror det er greit som det er pr i dag jeg, men er ikke så veldig overrasket over at noen ønsker å lage byråkrati og jobber med dette også...

[Wolverine67]

Det er synd å si staten som grunneier er ansvarlig i hvert fall....

Som nevnt kunnskap er det som skal til og ting har forbedret seg betydelig de siste årene med ansvarligjøringen av grunneierne gjennom drift og bestandsplaner. Sett i det lyset er det snodig at dette spørsmålet dukker opp nå. Men jeg tror det er riktig at noen fisker etter jobber her...

[Veidinn]

Kall meg gjerne liberal, men eg meinar at grunneigarane er ansvarlege nok. Det offentlege må nok sette nokre rammer, men det aller meste av viltforvaltninga bør ligge hos grunneigarane.

Grunneigarane sin kunnskap og dermed forvaltning er per i dag på eit "varierande" nivå. Frå "meget ansvarleg" til "heilt bingo". So kunnskap må til. Med kunnskap kjem ansvarligheita.

 

Må si jeg ganske så enig i det du skriver. Grunneiere kan være så mangt men grunneiere som er aktive i jakten har nok ofte et breiere syn på dette enn de som ikke er involvert.

Jeg tror tiden er kommet for at jegerne i mye større grad skal delta i forvaltningen, da mener jeg ikke jeger og fiskerforeningene men jegere som gjør seg fortjent til en slik rolle.

Ingen vet mer om dette enn nettopp jegerne som utøver jakten, mange grader av kunnskap, avundsjuke, griskhet o.s.v. blant disse også. Derfor må de som velger ut slike vite hva de gjør, men som med alt annet ting må få gå seg til.

[ladebenken]

Jeg tror tiden er kommet for at jegerne i mye større grad skal delta i forvaltningen' date=' da mener jeg ikke jeger og fiskerforeningene men jegere som gjør seg fortjent til en slik rolle.

Ingen vet mer om dette enn nettopp jegerne som utøver jakten, mange grader av kunnskap, avundsjuke, griskhet o.s.v. blant disse også. Derfor må de som velger ut slike vite hva de gjør, men som med alt annet ting må få gå seg til.[/quote']

 

Vil ikke dette føre til at de som er flinkest i kjeften, eller kjenner de rette personene klarer å karre til seg posisjoner og makt, uten å nødvendigvis være de som er flinkest faglig ? Du påpeker det selv, med griskhet og avunsjuke, husk det er mange som har sterke økonomiske motiver for å karre til seg en posisjon hvor de får styre, det blir bukken og havresekken.

 

Skal noe gjøres så burde det være bedre kontroll med de som har slike økonomiske motiver for jakta, med andre ord aktivt selger kjøtt i stor skala. Nå tenker jeg ikke på de som putter kjøttet i egen fryser, men de som har store kvoter, og attpåtil bruker gange tegnet på kalkulatoren på tilgitt kvote for å finne ut hva de skal skyte. Ingen hemmelighet at enkelte skyter bortimot dobbel kvote. Eller som en figur som bor her, setter annonser i avisa året rundt med hjort/rådyr kjøtt til salgs..merkelig når han ikke har jakt rett.

[VestlandsJeger]

Grunneiere kan være så mangt men grunneiere som er aktive i jakten har nok ofte et breiere syn på dette enn de som ikke er involvert.

Jeg tror tiden er kommet for at jegerne i mye større grad skal delta i forvaltningen, da mener jeg ikke jeger og fiskerforeningene men jegere som gjør seg fortjent til en slik rolle.

Ingen vet mer om dette enn nettopp jegerne som utøver jakten, mange grader av kunnskap, avundsjuke, griskhet o.s.v. blant disse også. Derfor må de som velger ut slike vite hva de gjør, men som med alt annet ting må få gå seg til.

Det er heilt sant!

Samtidig trur eg og at vi må ha med nokre som ikkje er jegerar sjølv. Det blir veldig fort til at man begynner å tenke for mykje på praktisk jakt, og litt for lite på forvaltning og langsiktige, store linjer. I bunn og grunn er dette ressursøkonomi med forvaltning og beskatning av ein fornybar ressurs. Muleg dette er som å banne i kyrkja, men eit snev av kynisk ressursøkonomi trengs i naturforvaltninga. (Då snakkar eg ikkje om kortsiktig profitt i form av kroner og øre, men langsiktig profitt i form av å utnytte overskotet av ein naturressurs)

[Veidinn]

Jeg sier ikke at dette er enkelt å få til men ønsker bare å sette søkelyset på temaet. Vi må huske at de som idag sitter i viltnemder o.l. rundtomkring i kommunene kanskje heller ikke alltid er de best egnede, husk de er politikkere. Kanskje har de også en bakenforliggende grunner for å komme i den posisjonen.

Jeg tror tiden kan være moden for å tenke og prøve å la jegere som har manges tillit kan få bidra i forvaltningen. Slike ser kanskje endel ting fra en annen synsvinkel, og de har ofte masse skarp erfaring og vet hvordan jegeren tenker.

 

Jeg har vært med i dette gamet å lenge både på forvaltnings- og jegersiden, at jeg har sett og hørt det det meste. Ofte utrolig hva folkevalgte og kommuneansatte i forvalterrollen kan få seg til å si. Kanskje den beste var en mangeårig viltnemdsformann som uttalte i et regionalt storvilt-utvalg: "Der trenger ikke å være hjort (i et vald, min annmerk.) de kan jo selge løyvene"

[asterix]

Hva er egentlig problemet? For meg ser det ut til at dere diskuterer et nærmest ikke-eksisterende problem. Hjortedyrforvaltningen i Norge er vel rimelig bra? - og blir over tid enda bedre. Etter hvert som nye generasjoner tar over vil også folk med mere kunnskap komme til.

Det en også bør spørre om er hvorfor dette spørsmålet kommer opp? I mange slike tilfeller er det egeninteresser og økonomiske tanker bak- forskere og byråkrater som vil hause opp ett nærmest ikke-eksisterende problem for egen vinnings skyld....

[Wolverine67]

Som grunneier og jeger kan jeg si at det hender at det dukker opp motstridende interesser i viltforvaltningen. Det ideelle er derfor at forvaltningen styres i samarbeid mellom grunneiere, jegerinteresser og det offentlige. Vi kan desverre ikke si at det er slik over alt, men igjen, situasjonen er mye bedre nå enn tidligere. Og jeg tror det går rette veien. Største bøygen er som regel det å få grunneierne i enkelte deler av landet til å organisere seg på en fornuftig måte. Det funker dårlig med haugevis med småvald med en eller to hjorteløyver. Store vald med "proffe" styrer som jobber til alle grunneieres felles beste vil kunne jobbe aktivt også opp mot jegerinteresser og det offentlige. Det hjelper lite mot f.eks beiteskadeproblematikk og viltulykker å overlate alt til jegerne i sin helhet. Selvsagt kan det være områder der det overhode ikke finnes engasjerte jakt og viltinteresserte grunneiere, der det vil være en fordel å ta med jegere som ikke er grunneiere i valdstyrer. Men stort sett løser man slike problemer med store vald og god organisering, etter min mening. Når det kommer til de offentlige interessene er ting mye mer tungrodd. I et demokrati er det gjerne slik at valgte politikere må få ha en hånd på styre...Ikke alltid at de er kvalifiserte til å styre da....

Men interkommunalt samarbeid kan åpne muligheter for å få mer proffe aktører inn på den miljøpolitiske arenaen også. Egentlig en naturlig utvikling da miljø og vilt ikke kjenner verken fargen på ordførere eller grensestreker på kartet..

[Jibrag]

Som nevnt kunnskap er det som skal til og ting har forbedret seg betydelig de siste årene med ansvarligjøringen av grunneierne gjennom drift og bestandsplaner.

 

Min erfaring er at ansvarsfølelse kommer med økende ansvar, i allefall der en har fungerende lagsstyrer bestående av grunneiere. I det forvaltningsområdet jeg tilhører (og sitter som leder i) har vi gått fra å ha kvotetildeling av rådyr og elg direkte fra kommune med fordeling i lokalt styre ned til jaktfeltsstyrene, til å ha bestandsplaner. Spesielt på rådyr har vi sett hvordan ansvarsfølelse kommer med økende ansvar. Tidligere ble det tildelt et visst antall rådyr som ble fordelt mellom de ulike jaktfeltene. Kommunen tildelte store kvoter og alt ble fordelt. Nå har vi kvotefri tildeling, og har praktisert at de store jaktfeltene har fått kvotefri tildeling fra valdstyret, med en viss begrensning på kjønns- og alderssammensetning (prosentsatser). I de aller fleste tilfellene har jaktfeltene vært betydelig mer tilbakeholdne med kvotestørrelse, og delvis har de innført svært strikse regler for kortsalget. Blant annet er det i dag flere jaktfelt som selger kort på spesifikt dyr (bukk, kje, valgfritt). Og får det til å fungere...

[Veidinn]

God og viktig tråd dette, masse gode innlegg og helt klart: der er ting på gang i forvaltningen. Men vi må nok ha helt klart for oss at lokal forvaltning er veldig personavhenig. Men får man frem noen reflekterte folk som klarer å løfte blikket fra egen navle og se helhetslig på ting så følger nok flere etter.

Jeg tror at en annen viktig ting fremover er å se at der er smørøyer hvor der finnes hjortevilt til den nest siste er skutt og andre områder hvor arten det gjelder kun sporadisk finnes. Derfor må man ofte forvalte ulikt selv innenfor ganske begrensede områder. Tar vi hjorten så er det galemathias å skyte ei kolle i et helt marginalt terreng, men motsatt der skadepresset er veldig stort. Jeg forstår heller ikke hvorfor man skal ha flokker med bukker igjennom vinteren i terrenger hvor slaktevektene er sterkt fallende. Hovedårsaken til fallende vekter er jo mangel på mat og konkuransen om maten, særlig om vinteren.

Det virker noen ganger som om bukkene føder to eller flere kalver hver, siden det er så viktig å ha så mange av dem, mulig jeg har missforstått?

[asterix]

...... Jeg forstår heller ikke hvorfor man skal ha flokker med bukker igjennom vinteren i terrenger hvor slaktevektene er sterkt fallende. Hovedårsaken til fallende vekter er jo mangel på mat og konkuransen om maten, særlig om vinteren............

Det er mulig hjorten oppfører seg annerledes der du bor, så jeg snakker av egen erfaring. Her samles "storhjortene" i flokker etter brunsten for vinterbeite på vårt terreng. Det er de samme hjortene som er spredt over vide områder tidligere på høsten, og overivrige jegere skyter rimelig mange av disse når de er lettest å ta, i den verste brunsten- vel vitende at de kan risikere å måtte kassere dyret på grunn av dårlig kjøtt( betennelse, slosskader mm)

Jeg er så heldig å ha akkurat det jaktterrenget der de overlevende storhjortene samles for vinterbeite. Fra midten av november kommer de- og beslaglegger de beste beitene. Koller, kalver og småbukk jages pokker i vold.

For utenforstående ser det selvfølgelig både fristende og merkelig ut av det går flokker med kronhjorter å beiter i fred og ro midt i jakta.

Flokker med >10 bukker med 12+tagger er rimelig vanlig- og med en kvote på 6-7 bukk, har det ikke noe problemer med å gjøre store innhogg i avlsdyrene i løpet av et par år. Men om en fordeler disse bukkene på 100-200.000 mål jaktterreng er det plutselig ikke så lurt å skyte for mange. Her må en bruke lokalkunnskap- samt greie å se at det går en storbukk eller to- uten nødvendigvis å måtte skyte den.

Kanskje er det er noe av den samme situasjon du viser til?

[Veidinn]

Jeg mente vel de jeg skrev mer som et bilde. Jeg mener at man ikke behøver store mengder bukker for å ha en optimal produksjon og det er vel stort sett topp produksjon man vil ha de fleste steder(?)

Når så slaktevektene er bratt nedadgående så kan vi bl.a. har færre bukker men selvsagt bør man samtidig desimere stammen lokalt.

 

Jeg hadde trolig gjordt akkurat som deg Asterix om jeg hadde hatt råderett over et svært område med tilhold av masse bukker. Vanligvis har vi vald eller jaktfelt på 2-3tusen da og da kan man ikke drive med "oppdrett" og vi vet jo at bukker kan vandre 5mil på et døgn i brunsten. Det er min ringe erfaring at bukker er lite stedbundne, så om man skyter endel bukk så endrer man kanskje lite i eget terreng da bukkene i hovedsak bare er innom en kortere periode. Egoistisk, ja men slik er det.

 

Som mange andre så drømmer selvsagt også jeg om et område hvor jeg kan gå ut å se på flere store bukker de fleste dagene i jakta, da minker også behovet for å skyte store bukker om man vet at faren for at andre tar dem er liten. Men dette forblir drømmer så vi må forholde oss til realitetene.

Jeg gidder ikke å spare bukker i den viten om at de blir skutt såsnart naboen ser dem.

Men som vi har vært inne på over her så er det kunnskap som må til og det tar tid. Også retningslinjer fra fra direktoratet og fylke/kummune bør være litt mer smidige, jeg kan ikke forstå at man skal være tvunget til å skyte koller der hvor stammen er i fritt fall f.eks. Før hadde man noen frie dyr som man selv kunne avgjøre hva man ønsktet å ta ut. Nevnte detaljstyring fra DN vitner om meget lav kompetanse. Jeg har fortalt rette vedkommende i Trondheim hva jeg mener om dette og han lovet at de skulle se på dette.

 

 

Om der er få bukker så vil man heller ikke finne bukker med betente skader etc. i brunsten De har da få eller ingen å sloss med da.

[Wolverine67]

Jeg mente vel de jeg skrev mer som et bilde. Jeg mener at man ikke behøver store mengder bukker for å ha en optimal produksjon og det er vel stort sett topp produksjon man vil ha de fleste steder(?)

 

Når så slaktevektene er bratt nedadgående så kan vi bl.a. har færre bukker men selvsagt bør man samtidig desimere stammen lokalt.

 

Vanligvis har vi vald eller jaktfelt på 2-3tusen da og da kan man ikke drive med "oppdrett" og vi vet jo at bukker kan vandre 5mil på et døgn i brunsten. Det er min ringe erfaring at bukker er lite stedbundne, så om man skyter endel bukk så endrer man kanskje lite i eget terreng da bukkene i hovedsak bare er innom en kortere periode. Egoistisk, ja men slik er det. Jeg gidder ikke å spare bukker i den viten om at de blir skutt såsnart naboen ser dem.

Men som vi har vært inne på over her så er det kunnskap som må til og det tar tid.

 

Også retningslinjer fra fra direktoratet og fylke/kummune bør være litt mer smidige, jeg kan ikke forstå at man skal være tvunget til å skyte koller der hvor stammen er i fritt fall f.eks.

 

1. Det er faktisk mange som er mer opptatt av kvalitet enn kvantitet på dyra i en stamme

2. Når slaktevektene er bratt nedadgående, har det som regel to årsaker. For høy stamme og beitebelastning samt sen kalving grunnet for få og små bukker.

3. Hovedproblemet. Som jeg nevnte tidligere, mange små vald gir vanskelig forvaltning bla. som du sier "gidder ikke spare bukker i den viten at de blir skutt så snart naboen ser dem" Her påligger det grunneierne et stort ansvar i å organisere seg på en hensiktmessig måte slik at forvaltningen kan bli hensiktsmessig og ensrettet over større områder, dog med mulighet for differansiering etter lokale forhold, ikke etter den enkelte grunneiers meninger.

4. Her er jeg enig med deg. Forvaltning direkte fra direktorat kan aldri bli bra. Årsaken er at de ikke "henger med i svingene" Når stammen lokalt er i fritt fall, går det gjerne en par år, før direktoratet oppfatter det. Her igjen vil store vald med fri tildeling over en driftsplanperiode, der man kan justere avskytingen fra år til år være uendelig mye bedre.

 

edit: sitatet er klippet og kortet inn.

[Veidinn]

Vi er vel stort sett enige i det meste slik jeg leser det. Jeg er derimot ganske skeptisk til hvor mye bukkenes størrelse og alder virker inn på slaktevektene på resten av den lokale stammen. Jeg ser det har blitt skrevet og ment mye om dette men hvor er bevisene?

 

En årsak til lave vekter som få nevner er nok altfor mange enslige kalver utover høsten og med milde vintre så overlever disse i stor grad. Men det de taper sitt første leveår tar de aldri igjen og de vil nok forblir skrapdyr i forhold til alder hele livet. Dette selvom de hadde verdens beste mor og far.

 

Det er og blir miljø og tilfeldigheter som styrer nesten alt i hjortedyrenes liv. Glem gener, der er ytterst få om iheletatt noen som kan nok om når det gjelder ville hjortedyr.

Som jeg har nevnt mange ganger : hvor fikk NZ hjortene genene fra, jo fra noen små skotske skronter. Men når de ble satt ut i miljøet på NZ ja så ble de noen av klodens største, særlig gevirer. Slik var det også med Hitrahjorten som søkte inn på fastlandet når rovdyrplagen avtok på slutten av 1800tallet.

[Wolverine67]

Ja, enslige kalver kan være en grunn til mye skrapdyr. I så måte kan høy kolleavskyting være problematisk. Dog ligger vel ansvaret i hovedsak på jegersida her, ikke på grunneierne. Å skyte kolla vekk fra kalven er jo en fordømt uting og dårlig jegermoral etter min mening.

For ordens skyld, viltfarmene på NZ har ikke genetisk samme hjorten som den viltlevende. Den ville hjorten på NZ stammer nok fra Skottland, og den ser ut som normal hjort. Hjorten på de innhegnede viltfarmene er oppdrettet "put and take" hjort med gener fra øst europa, dog avlet spesielt på ekstreme gevirer. Desverre er det gjerne slik at de kjempehjortene som blir felt ofte har vært fri kort stund før den stolte jeger feller dem...Dette har vel kommet frem ganske nylig i forbindelse med undersøkelser Nordisk safariklubb har gjort om "viltjuks" på flere steder i verden. Her får noen rette meg hvis jeg tar feil.

[Veidinn]

Dette om NZ hjorten var nytt for meg, jeg trodde det meste der nede var viltlevende hele livet. Jeg visste at der var oppdrett/farmer men troode at dette var i liten skala.

Jeg mener å ha sett eldre NZ bøker med hjort som hadde skikkelig svære gevirer, antar at disse bildene stammer fra tiden før troféjakten startet der nede.

Vi vet jo at der også er satt ut wapiti der nede og at der finnes krysninger av kron og disse.

 

Vi lærer noe hele tiden

[Wolverine67]

Blir OT dette men for de som er interessert kan man kikke på websida til dette firmaet:

 

http://deer.agonline.co.nz/Vendor/Detai ... 6a7147d20a