Jump to content

Langsiktig prosjekt: rusten Holland & Holland dobbeltrifle


Vargen

Recommended Posts

Som noen kanskje fikk med seg i denne tråden:

http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=14&t=86134

kjøpte jeg nylig en rusthaug av ei gammel dobbeltrifle i det erverdige kaliber .465 NE, også kjent under andre navn som .465 India Express og .500/465.

 

Rifla viste seg etter iherdig googling og forsiktig puss å være en Holland & Holland fra 1920-tallet, ikke noen "best" modell men en mer økonomisk sak (til H&H å være, i alle fall- de var nok ikke billige disse heller). Mitt eksemplar har desverre fått hard medfart opp gjennom årene, dette var nok ei bruksbørse i lang tid. Slitasje er en ting, men gravrusten er enda verre- og i tillegg har en eller flere hobbysleggemekanikere skamfert det som er av skruer osv. Den fremstår derfor nå som et begredelig syn, og er neppe verdt særlig mye mer enn den tusenlappen jeg ga for den.

 

Jeg tror likevel at den skal kunne la seg restaurere til noe som ser presentabelt ut; kan hende jeg driter meg ut og ødelegger, men håpet er at jeg ved å gå sakte fram og øve meg på skrapjern før de vanskeligste oppgavene skal kunne få denne til å fremstå nesten som ny (på fem meters avstand og med tåkete briller i alle fall). Løpene innvendig får en ikke gjort så mye med, de er mildt sagt rufsete og angrepet av gravrust, men det er synlig rifling hele veien og jeg har skutt med værre løp før. En av de største fallgruvene er godstykkelsen i pipene, skal en få vekk all rusten utvendig må det nødvendigvis fjernes en del stål og disse børsene har ikke mere gods enn de må framover pipene. Det er kjent flere tilfeller av pipespreng på denne modellen, på restaurerte våpen med tynt gods. Det pleier visstnok da å ryke i framkant av forskjeftet der pipene er tynnere men trykket fremdeles ganske høyt; bruk av moderne saktebrennende krutt kan være medvirkende årsak. En eventuell prøveskyting nå vil ikke si så mye om hva pipene tåler etter nedpussing, så jeg har bestemt meg for å fullrestaurere uansett og heller ta nedturen hvis det blir kB! til slutt. Ryker pipene så ryker de- så får en i så fall enda ett prosjekt med å lage nye. Time will show, som det heter.

 

Uansett, her er noen bilder så dere ser omfanget av dette prosjektet. Nok å ta tak i, for å si det mildt...

 

normal_2013-08-12_22_15_23.jpg

 

normal_2013-08-12_22_15_01.jpg

 

normal_2013-08-12_22_16_34.jpg

Nærbilde av baksiktet, en får et visst inntrykk av hvor ille rusten er.

 

normal_2013-08-12_22_19_42.jpg

Venstre låsplate. Klarer du å spotte teksten "Holland & Holland"?

 

normal_2013-08-12_22_20_02.jpg

Begredelige tilstander, og spor av uvettig skrujernbruk.

 

normal_2013-08-12_23_39_17.jpg

 

Her har jeg løsnet "skruen" som noen har brukt masse energi på å ødelegge. Dette er egentlig bare et pyntelokk over åpningen hvor man når inn til hengslebolten; skruesporet i den egentlige hengslebolten vises såvidt nedi hullet. Lokket er konisk tilpasset, og holdes på plass av en liten settskrue fra øversiden. Etter å ha løsnet settskruen vipper man lokket ut fra baksiden med en flat skrutrekker stukket inn åpningen til venstre spennarm.

 

Hengslebolten løsnet forøvrig lett, og er synlig urund av slitasje. Jeg tipper det meste av slakk i låsingen forsvinner når jeg dreier en ny hengslebolt i passelig diameter.

 

normal_2013-08-12_22_20_45.jpg

Undersiden av avtrekkerbøylen. Merk sporene av kantgravyre; et viktig gjøremål før jeg begynner å slipe ned noe som helst er å dokumentere alle slike spor av merking og gravyre så jeg kan vite hvordan våpenet skal se ut til slutt. Ved å sammenligne de små gravyresporene jeg finner med bilder av tilsvarende våpen bør det være mulig å gjenskape noe nær det opprinnelige gravyremønsteret. Denne oppgaven er vanskeliggjort av at disse "billigvåpnene" delvis var sammensatt av ferdigstilte deler fra diverse underleverandører, slik at det finnes flere forskjellige stilarter og kvaliteter gravering på ett og samme våpen. For ordens skyld: det er ikke jeg som har brukt sandpapir her, eller de fleste andre steder på våpenet for den del. Noen har påbegynt "restaurering" før...

 

normal_2013-08-12_22_20_15.jpg

Mekanismens underside. En ser flere rester av gravyre, deriblant noen bokstaver som nok har vært en del av ordet "Cordite". Det var vanlig praksis å gravere inn ladevekt, kruttype og kulevekt på den ladningen våpenet var regulert/inskutt med, litt googling viser flere eksempler på hvordan denne teksten må ha sett ut opprinnelig. En ser også flere spor av sleggemekanikerens virksomhet, noen har forsøkt å tighte opp mekanismen ved å bruke hammer og kjørner på "lumpen" der den er synlig gjennom bunnplata.

 

Som dere ser er gravrusten dyp over det hele, så dyp at det er umulig å fjerne alt bare ved å pusse og file. Da måtte en ha fjernet så mye gods at våpenets konturer ble ødelagt og mekanismen vesentlig svekket. Planen er derfor på sikt å fylle inn de dypeste rustgropene med sveis; ved å klattsveise på stål med minimal varme og innbrenning skal det være mulig å bygge opp slik at en ikke trenger å fjerne så mye originalt gods. En utfordring, både for sveis og fil/smergel, er at store deler av våpenet opprinnelig var flammesettherdet. Dette medfører både spenninger i stålet slik at ting kan slå seg etter hvert som man jobber, og flekkvis harde områder som kan gjøre det vanskelig å få en jevn finish. Den fagmessig rette løsningen skal være å først mykgløde i ovn og kontrollert atmosfære, så gjøre all bearbeiding i bløtt stål, og til slutt flammeherde på nytt. Dette er jo i seg selv en risikosport; går det galt så slår mekanismen seg og kan bli helt ubrukelig. Vi får brenne den brua når vi kommer til den.

 

Foreløpig er prosjektet i et stadie der jeg vekselvis innhenter kunnskap og dokumenterer tilstand, demonterer etter hvert som rustløsende oljer får jobbet med de mest herpete skruene, og noterer meg hva som må gjøres. Noen deler må byttes ut med nye (som må lages helt fra grunnen av), mens andre deler kan berges med mer eller mindre kreative metoder. Andre deler igjen trenger egentlig bare litt rens og olje. Noen av arbeidsoppgavene er ting jeg har gjort før og føler meg sikker på, andre er helt nye for meg og krever mere planlegging.

 

En ting jeg må gjøre, men ikke har somlet meg til enda, er å bestille et "fabrikkbrev" fra H&H. Mot et visst honorar skal de kunne slå opp i arkivet og finne en del data om hvordan våpenet opprinnelig var da det ble levert, slikt er jo kjekt å vite når man skal restaurere noe.

 

Ellers vil en del av arbeidet med prosjektet egentlig ikke være med selve våpenet, men innkjøp eller modifikasjon av verktøy og utstyr for å kunne gjøre de mer spesialiserte arbeidsoppgavene samt trening/eksperimentering på skrapjern slik at jeg vet jeg klarer hver oppgave før jeg begynner med dobbeltrifla. Dette gjelder blant annet sveising, gløding, gravering og flammeherding, oppgaver jeg vil gjøre en god del forsøk med før jeg tør gjøre det "skarpt".

 

Til gløding og flammeherding trengs en ovn med temperaturstyring, og en passende tett beholder som tåler høy temperatur. Brownells selger et "color case hardening kit" med en slik beholder, men en kjapp sjekk med målebånd viser at jeg kan glemme å bestille dette settet. Beholderen er nemlig for kort, den holder sikkert til vanlige haglekasser men ikke til en dobling med forlenget tange. Det får simpelthen ikke plass, jeg må sveise en egen "gryte" med lokk til denne jobben. Stor gryte krever stor ovn, som igjen betyr mye penger... med mindre man har flaks da. Jeg oppdaget at en folkehøgskole i nærheten hadde kastet en stor gammel keramikkovn ut på plenen, så jeg spurte om den skulle kastes. Det skulle den, så jeg fikk dra hjem med en smådefekt ovn kapabel til å nå 1300 grader celsius helt gratis! Jeg trenger ikke fullt så høy temperatur, og det ryker nok to-tre tusen i reservedeler før temperaturstyringen virker skikkelig, men selv om ovnen tar opp litt plass og vil koste meg noen få tusenlapper før den virker var dette griseheldig. En stor nok ovn på bruktmarkedet, med digital temperaturstyring, ville vanligvis ha kostet MYE mer. Jeg må sikkert sitte og kontrollmåle tempen manuelt i tillegg til automatikken, fordi keramikkovner ikke har fullt så presis styring som man behøver til stålherding, men om ting tar tid og er litt upraktisk gjør ikke så mye. Jeg trenger bare å gjøre dette noen få ganger, så kan kona overta ovnen og begynne med keramikkhobby.

 

 

Prosjektet vil nok ta lang tid og gå i rykk og napp, med lange pauser når viktigere ting som hus og familie må prioriteres. Forvent derfor ikke så veldig hyppige oppdateringer, det kan ta år før dette blir ferdig (om noen sinne).

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Ah, spennende!

Liker våpen som har en historie å fortelle, dette har nok flere på lager :mrgreen:

Som ihuga svartkruttmann ser jeg absolutt en fin rådyrvelter i den rifla hvis du er skeptisk til trykket

med moderne krutt. Vakker patron! Med ekspertisen som er her inne finnes det nok likevel sikre veier til reduserte ladninger som kan ta hjem pokalen.

Skulle likevel alt arbeid ende opp med havari under trykkskyting fall ender du opp med landets fineste ripsbuskstøtte.

 

Lykke til og nyt!

 

TB

Link to comment
Share on other sites

Hei.

 

Ta et plastrør og del det på langs slik at løpet får plass, lag en oppløsning av vann og bakepulver, legg en stålplate i bunnen, så noen treklosser løpet kan ligge på. Koble minus polen til løpet og pluss polen til stålplata fra en 12 volts batterieliminator/lader.

Elektrolyse vil fjerne all rust, man bevare stålet.

Link to comment
Share on other sites

Jeg kjenner godt til elektrolysemetoden og har brukt den før, men her blir det uansett nødvendig å gjøre drastiske ting for å få utseende som nytt. Elektrolyse etterlater seg en svart oksydhinne på stålet, denne må vekk før en kan sveise opp groper. Da kan en like godt glassblåse alt reint før sveis og filing/sliping, så slipper en å gjøre dobbeltarbeid.

 

En fordel med glassblåsing, forsiktig utført, er at det kan gjøre synlig små spor av merking og gravering som blir usynlig blant alt det svarte ved elektrolysebehandling. Jeg har testet dette på noen rustne bremsedeler fra en skrotbil, brått kunne jeg lese delenumre som en ikke kunne ane eksisterte under all rusten.

Link to comment
Share on other sites

Forresten har jeg tenkt å prøve på elektrolyse inni løpene, med ei pussestang som elektrode. Må nok vikle litt bomullstråd eller lignende rundt pussestanga så den ikke tar borti løpsveggen og kortslutter. Etterfulgt av litt jb pasta tipper jeg at elektrolyse er god medisin inni rustne løp; all aktiv rust må vekk derfra og det er vanskelig å komme til med andre metoder.

Link to comment
Share on other sites

Mange gode råd, men akkurat det å løsne rust enten kjemisk eller elektrolytisk er ikke det største problemet selv om det kan se slik ut. Alle slike metoder etterlater et månelandskap der rusten har spist på stålet, med stygg overflate som dessuten er porøs og fanger fukt så det ruster igjen bare man tenker på regnvær.

 

Jeg vil ikke bare fjerne rust, men gi børsa finish lik ny med riktig type blånering og flammeherding på de forskjellige delene. Da må jeg uansett bruke mye tid med enkeltskåret fil og smergelpapir, inntil overflaten er blank og glatt med riktige konturer. Og siden jeg har utstyr for glassblåsing, som faktisk er en anbefalt metode for å komme ned på reint stål før man begynner med håndpussing, så er det blåsing som vil være den primære rustfjerningsmetoden på alle steder hvor en kommer til. Så kan det være kriker og kroker hvor noen av de andre metodene blir nødvendige- jeg har nevnt innsiden av løpene- men mekanismen innvendig ser ikke så ille ut, rusten er mest utvendig. På innvendige deler er det også fagmessig mest riktig å slipe vekk rust og blankpolere, fordi rustgroper ellers kan gi bruddanvisning i fjærer og avtrekksdeler. Dermed slipper en ikke unna smergelpapir på disse "skjulte" overflatene heller, og de "enkle triksene" blir mer dobbeltarbeid enn hjelp.

Link to comment
Share on other sites

Bilder ja, jeg lastet akkurat opp bilde av et brukket tennstempel men fikk litt trøbbel med å legge inn i posten av en eller annen grunn.

 

Edit: nå tror jeg det virker. Fikk ikke opp bildeadressen av en eller annen grunn. Legger til litt bilder og annen info her når jeg først er i gang.

Brukket_tennstempel.jpg

 

Venstre tennstempel viste seg å være brukket rett av, det ser ut til at en utfresning for låseskruen har gitt bruddanvisning. Når jeg lager nytt tennstempel vil jeg derfor tilstrebe å runde av alle slike innvendige hjørner og polere ut alle maskineringsmerker.

Konstruksjonen er forøvrig slik at det brukne tennstempelet fremdeles virket; tilpasningen i baskyle og foring er slik at den brukne delen ikke hadde noe sted å flytte seg så den ble liggende på rett sted og overførte slagkraft fram mot tennhetta.

 

Høyre tennstempel er skadet i spissen, får se om det lar seg fikse eller om det også må byttes ut. Men før jeg kan gjøre noe med det må altså en herpet skrue ut, mulig jeg må bruke hammer og kjørner for å slå den rundt. Eller i verste fall bore den ut.

 

Nå i dag har jeg laget ett fort&gæli spesialverktøy for å løsne støtbunnforingene rundt tennstemplene. Slike foringer finnes på mange hagler også, de er skrudd inn og en må ha verktøy med to pinner som skal passe i hullene for å få vridd dem løs. Så og si alle våpen med slike foringer har også låseskruer som må løsnes før det er noe vits i å skru på selve foringen. Min rifle har låseskruene i selve støtbunnen så de ikke er til å ta feil av, men noen har skruene inn fra siden så det er fort gjort å glemme. Da herper man gjerne støtbunnen i forsøket på å skru ut foringene.

 

"Spesialverktøyet" mitt består av en bit skrapjern med hull boret i lik avstand som hullene i foringen, og et par dremelifiserte stålspiker tredd gjennom hullene og nertet fast med sveis. Verktøyet ser latterlig ut, men fungerte utmerket. Foringer.jpg

 

Jeg kunne laget det mye penere, og vil kanskje lage en bedre utgave senere så det blir enkelt å skifte tennstempler en gang i fremtiden, men nå hadde jeg bare et kvarter til rådighet før ungene skulle ha kveldsmat. En bit bøyd skrapjern fra rotekassa, bor to hull i passende avstand, tre inn to stålspiker slipt til noe nær rett diameter, og et par kjappe sveisepunkt. Smør brødskiver til ungene, stikk inn på snekkerboden igjen og skru løs foringer. Sånn går no dagan...

 

 

Det er i det hele tatt slik at nesten alle skruer osv krever spesialtilpasset verktøy; gamle våpenskruer har som regel smale spor som ikke passer til vanlige skrujern, og bruk av skrujern som ikke passer helt er oppskrift på ødelagte skruehoder. Jeg pleier å kjøpe en haug med flate bits hvis jeg kommer over noen på tilbud, så slipe dem til for hvert enkelt våpen jeg jobber med. Til dette våpenet trengs vel fem-seks tilpassede bits i forskjellige størrelser. Mye arbeid går med til slike ting som modifisering og improvisering av verktøy, ikke direkte jobbing med våpenet som skal restaureres.

 

 

 

Uansett, jeg er fremdeles i fasen "demonter alt, også den forbaskede tennstempel-låseskruen som en eller annen har ødelagt fullstendig". Det vil nok ikke bli så mye synlig fremgang i retning gull på en stund, men vi får se.

 

Først må absolutt alt demonteres og inspiseres så jeg ser hva som må gjøres.

 

Så må nok en del mekaniske feil utbedres før jeg kan begynne med det kosmetiske, for eksempel må slakken vekk fra låsingen mellom piper og baskyle før filing av piper begynner. Dette fordi pipene skal files sammen med baskylen slik at det flukter perfekt, og det vil jo forskyve seg litt hvis der er slakk som utbedres etterpå.

 

Og før baskylen kan files må den mykglødes. Før den kan glødes må alle deler løsnes helt fra den, inkludert to bladfjærer som er staket fast (returfjærer til spennarmene).

 

Før det igjen må jeg få ovnen til å virke, og sveise en egnet beholder til å mykgløde (og mye seinere flammeherde) baskylen og andre deler i. Så må jeg eksperimentere med litt skrapjern og et multimeter med tempsensor, så jeg vet at ikke ovnsautomatikken bommer stygt på temperaturen og ødelegger noe, før jeg putter uerstattlige våpendeler oppi der.

 

Det må også files og herdes en ny låsereile til "third bite", dette er en liten låsereile som styres av topleveren og skal gå i inngrep med en forlenget del av pipene. På bildet ovenfor sees en korsformet utfresning i baskylen, denne låsereilen skal være i tverrliggeren på "korset". Reilen mangler fullstendig, noen må ha mistet den under demontering en gang. Reilen bør være på plass til innpasning av piper og baskyle når slakken tas ut, det er liksom greiest å tilpasse alt som har med låsingen å gjøre i en omgang. Ikke for det, alt kan måtte fintilpasses på nytt etter herding av baskylen fordi denne uvergelig vil endre seg ørlite grann. Jeg regner med å måtte rykke tilbake til start på noen av arbeidsoppgavene opptil flere ganger, det er så mange fint tilpassede deler som avhenger av hverandre her.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Delvis offtopic, men litt av bredden i et prosjekt som baseres på billigst mulig og gjerne brukt verktøy.

 

elektronikk.jpg

 

Jeg måtte skifte et potentiometer i temperaturstyringen til ovnen jeg skal bruke til gløding og herding; noen hadde smadret potmeteret og brukket en bryter. Jeg fikk bestilt et 2,2 megaohm potmeter med lineær responskurve fra Transfer Multisort Elektronik i Polen, levert på døra mi etter to dager for et par hundrelapper. Potmeteret har riktig ohmverdi, men litt feil fysisk størrelse og formfaktor så jeg kunne ikke lodde det direkte på kretskortet. Derfor den gråhvite kabelsløyfa omtrent litt til høyre for midten av bildet.

Link to comment
Share on other sites

Herlig og beundringsverdig ! Jeg kan lite og ingenting om dette, men har hørt det går ann å "line" / trekke storkalibrede løp innvendig med nytt løp av mindre kaliber. Det er kanskje helligbrøde, men kanskje du kunne få en dobbelrifle i noe så konvensjonelt som 5,6x52 R eller 7x57R?

Link to comment
Share on other sites

Plan B for løpene, dersom de holder trykk men viser seg å ikke eie presisjon (og hvor mye presisjon trenger man for å treffe en elefant?), er å gjøre noen endringer i kaliber ja.

 

Da fortrinnsvis ved det motsatte av lining, nemlig å bygge seg en rifletrekkebenk og åpne opp kaliberet ørlite grann, for omkamring til .470 NE. Det er minimale dimensjonsforskjeller på de to kalibrene, og ved å trekke opp riflingen med ca 0,1mm får en kanskje rensket opp nok til å stabilisere kula. Samme type jobb ble i sin tid gjort på haugevis av dobbeltrifler den gangen .45- kalibre ble forbudt i India og Sudan; mange .465- og .470-kalibrede rifler var opprinnelig .450NE men er trukket opp og kamret om. Mitt eksemplar er fabrikkbygget til .465.

 

Ulempen med å åpne opp til .470NE er at 470 har høyere trykkstandard, og at standardkulene til 470 veier 500 grains mot 480 for .465. Skal man få en dobbeltrifle til å ha samme treffpunkt med begge løp må man ha samme kulevekt i samme hastighet som den opprinnelig ble laget for, så ved omkamring må en bruke custom-kuler i rett vekt og lade til samme trykk som .465. Litt skummelt å kamre om til noe hvor fabrikkammoen er heitere enn anbefalt for våpenet, men dette vil være den minst inngripende løsningen.

 

Jeg håper og tror at presisjonen blir god nok med rustne løp, jeg har som sagt skutt med mere rust enn dette før og fått akseptabel presisjon til jaktbruk. Vi snakker jo om et utpreget kortholdsvåpen uansett.

 

Plan C er lining til mindre kaliber, men da blir en nok nødt til å regulere pipene på nytt. Stor og vanskelig jobb.

 

Plan D er å få "sleevet" inn nye piper, og bruke kammerenden med "lump" som en slags monoblokk. Dette er regnet som en akseptabel måte å skifte løp på gamle doblinger, men det blir en synlig skjøt som egentlig ikke skal være der på en H&H som naturligvis har "chopperlump" piper. Enda større og enda vanskeligere jobb enn lining og regulering.

Link to comment
Share on other sites

Du kan ikke legge ut litt mer bilder å info rundt herde ovnen din ?

Vurderer å prøve å lage noe selv, eventuelt om jeg skal få tak i en gammel keramik ovn, litt usikker på tempraturen den klarer men kunne vært et godt utganspunkt.

For øvrig en spennende tråd, ingen tvil om at du har gjort litt før :wink:

Link to comment
Share on other sites

Om ovnen, skal legge inn bilder senere:

 

En gammel Scandiaovn beregnet på keramikk, produsert på 80-tallet en gang. Halvdigital temperaturstyring, så vidt jeg kan forstå- alle inputs er analoge, men temperaturdisplay og styreelektronikk er digitalt. En ulempe med ovner av denne årgangen er at elektronikken bare funker med temperaturføler type S, som er forholdsvis dyre. Mer moderne ovner kan gjerne bruke billigere type K- og mitt eksemplar trengte selvsagt ny føler. Heldigvis eksisterer forhandleren enda, Scan-Form AS kan skaffe alt av deler til eldre Scandiaovner. En pakke er på vei med ny tempføler, to nye varmespiraler, og litt ny isolasjon så jeg får tettet rundt lokket. Fikk pakkelappen i dag, men pakken var ikke kommet til butikken likevel. Stor forskjell på Posten Norge (eller Bring heter vel pakkedelen nå) og budfirmaet som skaffet meg elektronikkdeler fra Polen levert på min arbeidsplass i Norge i løpet av to dager fra bestilling.

 

En annen ulempe med denne ovnen er at den har åpning i toppen; et hengslet lokk som ikke er beregnet på å åpnes mens ovnen er varm. Håndtaket er slik plassert at man garantert vil få tredjegrads forbrenning hvis man prøver å åpne mens innsiden er rødglødende, så jeg må lage et slags forlenget håndtak. Planen er å feste på et vinklet, langt håndtak bakover forbi hengslene slik at ovnen kan åpnes ved å presse ned en arm på baksiden. Dermed står man lengst mulig unna i det varmegufset stiger opp fra åpningen.

Så får jeg bare håpe at ikke lokket sprekker, det er visstnok mye svakere i varm tilstand. Sprekker det, så får jeg heller lage et nytt lettvektslokk i mer moderne isolasjonsmateriale. Heldigvis for min sikkerhet, så er der en magnetstyrt bryter som kutter strømmen når lokket åpnes; varmetrådene ligger jo åpent inni ovnen og er strømførende når ovnen er i drift. Jeg skal håndtere metallgjenstander inni ovnen, og vil helst ikke få strøm i meg. Varmen er farlig nok.

 

Forøvrig er ovnen beregnet på trefas strøm, og selv om jeg har trefaset strømmåler så er det ingen trefaskontakt noe sted i huset (kun fast opplegg til varmepumpe). Det skal gå an å koble om ovnen til enfas drift med redusert effekt, hvis dette går uten at det tar et år å nå arbeidstemperatur så går jeg for det i første omgang. Vi trenger jo ikke like høy temperatur til dette prosjektet som til keramikkbrenning, så jeg håper det går. Blir det ikke varmt nok på enfas, så må jeg få lagt inn trefas i garasjen. Hadde planer om det før eller siden uansett, har tenkt å få meg en større dreiebenk med tid og stunder.

 

Jeg fikk kjøpt noe kapp av firkantrør og andre stålbiter på et mekanisk verksted i dag, og har såvidt begynt å sveise meg en beholder som skal brukes til mykgløding og seinere herding. Jeg kapper og sveiser på øyemål, men konstruksjonen er basert på den beholderen som Larry Potterfield bruker i sine severdige Youtube-videoer om varmebehandling av våpendeler. Jeg synes det ser mer fornuftig ut å ha en luke som kan nappes ut i bunnen slik Potterfield gjør det, enn å måtte snu beholderen opp ned og tømme slik en må med Brownells' utgave. Jeg ser for meg at det kan være vanskeligere å kontrollert snu en tung, glovarm ståldings med ei meterlang tang uten å miste noe eller la det komme luft til, enn å først plassere den på en stødig holder slik Potterfield gjør og så nappe ut bunnlokket.

 

Forøvrig har jeg enda ikke fått ut den forbaskede skruen som holder fast høyre tennstempel. Må bore den ut, men skruehodet og omkringliggende gods er såpass deformert at det er vanskelig å vite hvor midten av skruen er. Vil helst ikke ødelegge gjengene i baskylen. Jeg tror jeg satser på å først bore vekk bare skruehodet med en bor som er større enn det gjengede partiet. Med skruehodet vekk blir det intet spenn i skruen lengre, da går det kanskje an å pirke den rundt så den løsner. Hvis ikke kan jeg måtte bore opp og tappe til litt større skrue, det gjør forsåvidt ikke noe sånn bortsett fra at jeg helst vil ha alt så originalt og korrekt som mulig.

Link to comment
Share on other sites

Forresten er det morsomt at dere finner prosjektet interressant, men jeg får jo litt nerver her. Det er nok ikke mer en 50/50 odds for at det skal gå bra, kan like gjerne ende opp som skrapjern dette her.

 

Jeg har gjort en god del reparasjoner på gamle våpen før, dreid nye skruer og slikt, men har aldri forsøkt noe så ambisiøst som dette før og har holdt meg unna alt som har med finish og restaurering å gjøre. Kun gjort rene mekaniske reparasjoner, det mest avanserte så langt var en slarkete '51 Colt Navy revolver som fikk ny "base pin" sylinderaksling dreid overdimensjonert for å kompensere for slitasje og ny tilpasset låsebolt så timingen ble riktig. Forresten kan det hende jeg vil hive med den sylinderakslingen i herdeovnen når jeg kommer så langt, jeg hoppet over herding av akslingen den gangen og har fått litt litt synlig gasskutting som resultat. Når jeg først skal herde våpendeler, så kan jeg jo hive med deler fra andre ting enn dobbeltrifla også :D

Link to comment
Share on other sites

Takker for beskrivelsen , da høres det ut som det ikke blir feil å skaffe seg en keramikk ovn :)

Jeg holder på å bygge meg verksted, det vil si at jeg nærmer meg ferdig, fått inn stor dreiebenk, fresebenk, sandblåseskap å selfølgelig trefas så en herde ovn står høyt på lista nå :D

Du får fortsette å poste ,vi føller spendt med, skulle det vise seg på slutten at den ikke ble helt topp så har nok både vi å du lært et par ting underveis :)

Link to comment
Share on other sites

Beklager uskarpe mobilbilder forresten, det er litt mye styr å finne fram stort kamera. Skal forsøke å bruke speilrefleksen etter hvert når det blir mer detaljer av betydning; rust er jo rust om den er uskarp eller ikke.

 

normal_2013-08-21_10_05_13.jpg

 

Ovnen slik den ser ut nå, kontrollpanelet er demontert for reparasjon.

 

normal_2013-08-21_10_05_46.jpg

 

... og slik ser den ut inni. Litt arbeid her også , men jeg satser på det funker med litt 1500-graders ildfast mørtel og et par nye varmespiraler. Den hvite pinnen som stikker inn i ovnsrommet et et keramisk beskyttelsesrør på temperatursensoren, sikkert lett å dunke borti og ødelegge.

 

Ikke verdens største ovn, men den er høy nok innvendig til å romme herdegryta som igjen er lang nok til å romme baskyle med forlenget tange, plus et par tommer med kull over og under.

 

Til herding er det egentlig mye bedre med frontåpning, men denne var nesten gratis i forhold til å kjøpe en skikkelig herdeovn. Jeg håper at elektronikken er presis nok i aktuelt temperaturområde, så jeg slipper å styre av og på manuelt i timesvis.

 

normal_2013-08-21_10_03_25.jpg

 

Sveiset beholder/herdegryte av tykkvegget firkantrør og noen platebiter, med vinkeljern som holder bunnlokket. Et par stålbiter sveiset på utsiden litt over midten er for at ikke beholderen skal skli i tanga når man løfter den ut av ovnen. Har ikke laget tang til å løfte med enda, den trengs ikke før mot slutten av prosjektet. Mykglødingen avsluttes jo med langsom avkjøling inni ovnen, så nå i starten er det ikke behov for å håndtere gryta i varm tilstand.

 

Ja, jeg vet at sveisen er elendig. Litt rustne ferdigheter her, men det kommer seg med øvelse.

 

normal_2013-08-21_10_04_11%281%29.jpg

 

Detalj av grytebunnen. Tilslipte biter av vinkeljern danner spor som skal holde bunnluka.

 

normal_2013-08-21_10_04_34%281%29.jpg

 

Luka på plass i sporet. Når man skal nappe luka ut er det bare å huke tak i hullet med en krok.

Link to comment
Share on other sites

Nå fikk jeg boret ut den jæ&%# tennstempelskruen. Det viste seg at høyre tennstempel er uoriginalt, muligens var også skruen noe hjemmelagde greier. Fast satt den i alle fall. Tennstemplene skal egentlig ha en slags soneherding, seige i spissen og harde bak slik at ikke spissen knekker mens bakenden ikke skal stukes opp av slagene fra hanen. Dette tennstempelet hadde litt løs tilpasning og var mykt over det hele, det hadde soppet seg i bakenden så jeg måtte bruke litt vold for å få det ut.

 

Men han som lagde dette tennstempelet hadde i alle fall rundet av skruesporet så det ikke ble bruddanvisning :-)

 

Hullet til skruen er ganske herpet, jeg må sveise det igjen og så bore/tappe på nytt. En fordel med dette er jo at jeg nå kan bruke en standard gjengedimensjon på ny skrue, er mye enklere å lage en ny skrue når en kan bruke en standard gjengebakke.

Link to comment
Share on other sites

Fikk reservedelene til ovnen i dag. Kostet tre store, men det er jo ikke alle 25 år gamle elektriske produkter en får kjøpt deler til sånn uten videre. En ukes leveringstid med posten, fra Scan-Form AS.

 

Åpnet opp koblingsboksen til varmespiralene, hadde ikke sett inni der før...

 

normal_2013-08-21_13_49_31.jpg

 

Oops.

 

En eller annen har visst enda mindre respekt for strøm og varme enn meg, her var det en del improviserte og til dels smeltede koblinger. Blant annet er det brukt vanlig lavtemperatur kabel en halv centimeter unna hvitglødende varmetråd, og et par steder er varmetrådene forsøkt skjøtt med noe som ser ut til å være vanlige "sukkerbiter". Brent og smeltet ned, selvsagt. I tillegg er tilkoblingskablene for korte og er lagt stramt slik at de kommer alt for nært og blir varme, jeg fant en smeltet plastikkstrips som noen optimistisk har forsøkt å holde ledningene unna varmen med.

 

Jeg skal nok få orden på det, det er ikke rakettforskning akkurat, men ble litt skremt med en gang da jeg så tilstanden inni der.

 

Forresten skjønner jeg ikke hvorfor det ikke finnes noen luftehull i bunn av koblingsboksen, det er luftehull i toppen men det blir vel ingen kjølende luftstrøm forbi kablene når det ikke kan komme kaldluft inn under? Tenker jeg skal ta fram drillen før jeg setter dette sammen igjen.

 

Lyspunkter:

 

Alle de keramiske høytemperatur-koblingene og isolatorene ser hele ut, og ingen av koblingsskruene sitter fast ser det ut til. Ikke så vanskelig å fikse altså, bare litt gjørejobb som hadde vert unødvendig hvis det ikke var for en eller annen "reparatør" som har køddet det til.

 

Varmespiralene er deltakoblet med ni spiraler, tre og tre parallellkoblet mellom hver fase. Dette betyr at det er enkelt å koble om til enfas med redusert effekt, bare å koble så mange spiraler parallellt som strømkursen tåler. Styreelektronikken henter bare strøm fra en fase, og styrer en trefaset kontaktor. Om man bare bruker en av fasene på kontaktoren, så vet ikke elektronikken noe om dette og skal fungere som normalt.

Link to comment
Share on other sites

Har nå bare fiklet med ovnen, ikke rørt børsa siden forrige oppdatering. Det viser seg at jeg var litt rask med forrige post, ovnen er riktig nok deltakoblet men med tre og tre varmespiraler i SERIE. Ikke parallell slik jeg først skrev. Dette har ikke så stor betydning, annet enn at en for enfas drift ikke kan regulere effekten i fullt så små sprang. Må koble inn enten tre, seks eller ni spiraler ellers blir det feil spenning over hver. I praksis er det nok bare tre som går an uten å blåse en sekstenamperes sikring. Jaja, det blir neppe varmt nok på enfas men jeg får nok prøvekjørt elektronikken i alle fall. Elektriker og trefas kontakt må vente på neste lønning.

 

Har montert ny temperatursensor og nye varmespiraler samt skjøtt sammen de dårlige koblingene på litt mer fornuftig vis.

Link to comment
Share on other sites

Jepp, jeg også! Det begynner å bli en stund siden en skikkelig prosjektråd fant sin veg til kammeret nå. Gleder meg!

 

Forøvrig har jeg samme erfaring som TS ang rust i pipa. Min "gamle" Brno 502 kombi i 12/222 som jeg kjøpte for konfirmasjonspengene har en god del rust noen cm etter kammeret. Satte på 1-4x24 i fjor etter mange års nedstøving og nedrusting og det var ikke noe prob med innetreff på tiur jaktfeltskife på 100m. Det hadde kanskje ikke gått like bra med rust ved munning?

Link to comment
Share on other sites

Veldig artig tråd dette...det er noen her på Kammeret som eier gamle engelske dobbelrifler, meg inkludert..

 

Det finnes folk som kan hjelpe deg, jeg nevner Per Arne Vaagsland i Drangedal, Hans Englund i Klippan, Skåne..

 

Det er også et firma i USA som kaller seg Turnbull restaurations eller noe likn...

 

Når du har fått våpenet så billig så kan det lønne seg å bruke en god del penger, selv om du i utgangspunket vil gjøre mest selv..

 

Engelske dobbelrifler er sex og primadonnanykker.....akkurat som ei elskerinne... :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Da var ovnen prøvekjørt.

Elektronikken virker som den skal og er brukervennlig nok, kan stilles inn fra 250 til 1350 grader ved å vri på et hjul. Litt upraktisk for stålherding ved at max tid på innstilt temp er en time før den skrur seg av, man må følge med og trykke på start igjen hvis det skal vare lengre. Dette vil være annerledes på en ordentlig herdeovn, programmene på denne er ment for keramikk.

 

Desverre, som forventet, må den ha trefas strøm for å bli varm nok. Det vil si, hvis jeg kjører den et par døgn i strekk så kan det kanskje gå, men så tålmodig er jeg ikke. Må bestille en elektriker etter neste lønningsdag. Testkjørt på enfas krøp tempen sakte opp mot 600 grader, da var lokket fremdeles kaldt nok til å ta på med bare fingre. God isolasjon i slike ovner.

Link to comment
Share on other sites

Elektrikere! Finn ut hvor mannen bor-og vis litt kammerånd slik at denne tråden havner tilbake på sporet:)

Unødvendig at mannen skal svi av hus og heim når han burde sveise på en h&h.

Meg bekjent så er det lenge mellom hver dobbelrifle-sveising...

Link to comment
Share on other sites

Takk, men det blir ikke nødvendig. Ikke så lenge til neste lønningsdag, dessuten får jeg neppe gjort så mye før det uansett. Madammen påstår at vi må pusse opp et rom i huset, og dobbeltrifla er tross alt mindre viktig enn ekteskapet. Jeg må ta dette prosjektet innimellom når det passer, som nevnt vil det komme til å gå i rykk og napp med til dels lange pauser.

Link to comment
Share on other sites

Nå ligger baskylen i ultralydbad med varm olje. Håpet er at mye penetrerende olje og vekselvis varme/kulde skal løsne returfjærene til spennarmene (altså de armene som stikker ut foran og presses ned av forskkeftet så hanene spennes). Disse smale bladfjærene sitter godt fast inne i hver sin langsgående kanal i baskylen, og er omtrent umulig å få tak på med verktøy. At de tilsynelatende er banket fast i trange spor gjør ikke saken bedre. De må ut før baskylen kam glødes, ellers vil fjærene miste herdingen og bli ubrukelige.

 

Ultralydbadet løsner forresten mye dritt så forskjellige detaljer kommer til syne. Jeg ser nå at et par av rustgropene på baskylen er flere millimeter dype. Blir litt sveisejobb ja, dette er umulig å bare slipe vekk uten at "halve børsa" forsvinner.

Link to comment
Share on other sites

Den ene fjæra løsnet lett med varme/kuldetrikset. Varmet opp baskylen litt med en varmluftpistol, så den ble ubehagelig varm å ta i men ikke så varmt at stålet skulle ta noe skade. Sprayet så litt flytende butan (lightergass) inn i kanalen med fjæra, for å raskt kjøle ned til under null grader. Den tynne fjæra kjøles raskere ned enn den massive baskylen, så man får temperaturforskjell og fjæra trekker seg raskere sammen enn baskylen. Resultatet var at fjæra spratt ut bare jeg var såvidt borti med verktøy.

 

Den andre fjæra, derimot, brakk rett av med samme behandling og uten maktbruk. Jeg regner med dette betyr at den var sprukket i utgangspunktet. Uansett, nok en del som må lages helt fra grunnen av. Heldigvis en ganske enkel form på akkurat disse fjærene, ei slagfjær ville blitt vanskeligere.

Link to comment
Share on other sites

Til de våpenteknisk interesserte:

 

Børsa er utstyrt med ejektorer av det som gjerne kalles "Southgate" type, selv om det var flere enn hr. Southgate som tok patent på lignende mekanismer. De kunne like gjerne blitt kjent som "Holland" eller "Beesly". Denne typen ejektorer er utrolig enkle med et minimum av bevegelige deler, og de er mye brukt på engelske såvel som spanske og italienske våpen. Tyskerne foretrekker visst noe mer gjøkuraktig komplisert, og et par engelske produsenter tviholder på sine egne patenter. Uansett, Southgate-typen er ganske vanlig på flere merker enn H&H så den kan være grei å kjenne til.

 

normal_IMG_4346.JPG

 

Forskjeftejernet med treverket fjernet, på bildet er den ene ejektorhanen spent og den andre utløst for illustrasjonens skyld. Systemet virker etter et "over senter" prinsipp, der fjæra holder ejektorhanen fast i spent stilling inntil hanen dyttes litt tilbake over senter og utløses. De to ejektorhanene spennes ved lukking av våpenet, da de treffer en fastskrudd utstikker over hengslebolten. De utløses av en liten kant på spennarmene når våpenet åpnes for omlading.

 

normal_IMG_4356.JPG

 

Forskjeftejernet sett bakfra, fremdeles med en spent og en nedspent ejektorhane.

 

I det høyre "vinduet" for spennarm sees en nedstikkende kant av den spente ejektorhanen. Spennarmene skal treffe denne kanten for å løse ut ejektorene.

Hvis man har avfyrt våpenet, så hanene i slagmekanismene er utløst, så vil det ved brekking/åpning av våpenet være en del motstand mot spennarmene der de går inn i vinduene i forskjeftejernet. Kraft fra forskjeftejernet under brekking presser spennarmene ned for å spenne hanene i slagmekanismen- og samtidig vil dette føre til at motkraft fra spennarmene presser opp ejektorhanene så disse utløses og slår bakover på ejektorene så tomhylsene kastes ut. Dersom man brekker våpenet og et eller begge løp ikke er avfyrt, så vil hanene fremdeles være spent og det blir ikke nok motstand på spennarmene til å løse ut ejektorhanene. Enkelt og tilnærmet skuddsikkert system.

Link to comment
Share on other sites

Kjørte begge slaglåsene i ultralydbadet som forberedelse til demontering, det er alltid lettere å løsne skruer når ikke alt er dekket av størknet fett og drit.

 

Under all dritten viste det seg å være noe muffens- den høyre låsen er helt eller delvis uoriginal.

 

normal_IMG_4359.JPG

 

Ikke så veldig kompliserte låser, men litt leamikk er der jo. Den pilformede kroken er en sikringsmekanisme, som skal fange opp hanen hvis den av en eller annen grunn faller uten at avtrekkeren er klemt inn.

 

Tunga på låseplata (øverst på bildet) skal være fint tilpasset en utsparing i baskylen, vi ser at denne er mer grovformet og improvisert på høyre låseplate. Dessuten sees spor av messinglodd og grove filemerker. Noen av delene til høyre lås har pen finish, andre er grovt utfilt og ser ikke originale ut. En ser også spor av skrue- og akslinghull som er plugget og boret på nytt litt ute av senter- og alle skruene har forskjellig utforming på høyre og venstre lås. Avtrekkerfjæra på høyre lås virker ikke selv om den tilsynelatende ikke er brukket, den er bare feil tilpasset (og laget vha grov fil). At denne fjæra ikke virker er mildt sagt uheldig, det fører nemlig til at børsa låser seg og ikke lar seg åpne hvis avtrekkeren ikke returnerer fram etter skudd. Børsa har nemlig automatsikring som aktiveres av topleveren, og sikringen kan ikke gå på mens avtrekkeren er inne. Når ikke sikringen kan gå på, så lar heller ikke topleveren seg rikke. Neppe særlig gøy å måtte fikle fram igjen avtrekkeren for å få ladet om mens bøflene kommer stormende... en litt ekkel mulighet for "single point of failure" egentlig.

 

Jeg stusset i starten litt på at denne rifla, som egentlig skal ha "hand detachable" låser, var utstyrt med to skruer som holder låseplatene hvorav kun den ene hadde "vinge" for å kunne åpnes uten verktøy. Det vanlige på "hand detachable" Hollands av denne modellen fra 1920-tallet og deromkring er at låseplatene ikke har noe bakre skruehull, i motsetning til denne. Jeg tipper at noen har tilpasset en lås fra et annet våpen som ikke hadde "hand detachable" låser men ellers lignet (kan være en H&H hagle, eller en haug andre merker som brukte samme grunnkonstruksjon), og at de da boret et ekstra hull i den venstre låseplata i stedet for å plugge et overflødig hull i den høyre.

 

Jeg tror foreløpig at de fleste delene fra høyre lås skal kunne berges, men "to do" lista blir stadig lengre ser jeg. Høyre låsplate må enten lages ny fra grunnen av eller modifiseres ganske mye, messinglodd må fjernes og erstattes med sveis hvis det skal gå an å flammeherde den. Og det skal det jo :D

Link to comment
Share on other sites

Har blåst vekk litt rust, en del gjenstår. Noen bilder tatt med skrått blitzlys for å gjøre rustgropene tydelige. Litt av et månelandskap...

 

normal_IMG_4373.JPG

Undersiden av baskylen.

 

normal_IMG_4372.JPG

Venstre side av baskylen.

 

normal_IMG_4365.JPG

Venstre låsplate. Denne er original og har rett antall skruer, bortsett fra bakre skruehull som ikke er riktig for en "hand detachable" modell. På bildet ser man det står igjen en skrue, dette er en stopper for hendelen på håndskruen i "hand detachable" patentet. Har ikke fått denne løs enda.

 

En ting man ikke ser på bildet er at låsplata er bøyd, noen har strammet skruene for hardt slik at den halvråtne stokken har gitt etter og stålet er bøyd innover. Ikke helt uvanlig visstnok. Jeg venter med noen retteforsøk til etter mykgløding, har ikke lyst til å brekke noe.

 

normal_IMG_4368.JPG

Innsiden av samme låsplate. Der er noen små bokstaver, ser ut som "E.C & S" eller muligens "B.C & S". Dette navngir høyst sannsynlig den egentlige produsenten av låsen; Holland & Holland brukte deler eller mer eller mindre ferdige våpen fra underleverandører i slike "rimelige" modeller. Noen som kan identifisere produsenten?

 

normal_IMG_4371.JPG

 

Høyre låsplate. Denne er høyst uoriginal, og har ingen merking. Like ved tungen til høyre sees en plugg i et hull som en eller annen har boret skjevt, deretter boret på nytt- like skjevt- og deretter gitt opp. I stedet for å få hullet på riktig sted er de innvendige delene i låsen modifisert til å fungere med skruen på feil plass :roll:

 

normal_IMG_4370.JPG

 

Innsiden av høyre låsplate. De to rektangulere sporene, som kan minne om skruespor, er utsparinger som skal holde avtrekkerhakefjær og fangsikringsfjær på plass. En ser at hanestopperen (den forhøyede delen til venstre) er grovt formet, og loddet til plata i stedet for å være smidd i ett stykke med plata. Loddingen er løsnet, hanestopperen får jo litt juling i bruk. Det eneste som holder hanestopperen på omtrent riktig plass nå er den pluggen som er satt inn i et feilboret hull. Der mangler også aksling til fangsikringen (den sylinderformede oppstikkende delen på venstre plate). Grovsmeden som lagde denne har valgt en enklere men mindre elegant løsning, nemlig et ekstra skruehull og en tykk skrue som fungerer som aksling.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Fremgang, sakte men sikkert. Mens vi venter på elektriker er det mange smådeler som trenger å shines opp litt. Jeg velger å gjøre alt for hånd, fordi det er lett å ta alt for mye og ødelegge hvis man bruker slipemaskin. Et viktig prinsipp er at plane flater helst skal forbli plane, mens kurver skal beholde sine konturer. Skarpe kanter og hjørner skal ikke rundes av. For å få til dette må man bruke hard pussekloss, har man en myk pussekloss bak smergelpapiret så vil den kunne forme seg rundt kanter og runde dem av. Jeg bruker en bit pleksiglass som støtte for smergelpapiret, pleksiglass er både hardt og flatt samtidig som det er litt fleksibelt så en kan bøye det litt ved pussing av slake kurver.

 

Så kan man komme i den situasjon at noen dype rustgroper ikke kan fjernes helt, uten å ta så mye gods at funksjon eller sikkerhet svekkes. Da må en bare bestemme seg for hvor mye som er godt nok.

 

normal_IMG_4382.JPG

 

Her er det venstre fangsikring som har fått en liten ansiktsløftning. Ikke perfekt, noen små prikker av rust står igjen og poleringen kan bli bedre, men dette får være Godt Nok foreløpig. Merk at bildet er kraftig forstørret, feilene er mye vanskeligere å se i virkeligheten. Det skal finnes et "før" bilde ett eller annet sted i tråden, der hele låsen er avbildet.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...