Eldre infanteririfler

[Vaquero]

Jeg tenkte å starte en ny tråd om eldre infanteririfler. Det er mange her på kammeret som har en del godbiter i skapet som fortjener litt omtale. Som jeg har tolket enkelte så er det flere som bruker disse aktivt. Siden jeg for min del vil nevne noen av disse i denne tråden på "Rifletråden" og ikke på "Samlervåpen" er at de riflene som er aktivt i bruk fortjener en omtale utenfor støvsamlergarderoben. For de som liker å skyte med åpne sikter så er det mye spennende som fortjener tillit i skogen og på skytebanen.

 

JEG HAR BLANT ANNET EN FRANSK ARMERIFLE SOM EN: MAS 36.

Det er flere her på kammeret som har en MAS 36, med opp til flere, men den omtales lite etter det jeg har sett og bilder mangler.

Teknisk beskrivelse:

Fransk modell fra 1936 (andre varianter kom senere på samme låskasse.)

Vekt:4,0kg. Lengde 102,5cm. Kaliber 7,5x54. Løpslengde 57cm. Prosjektildiameter .308" Hylselengde 54,0mm. Trimmelengde 53,85mm. Magasinkapasitet 5 patroner. Riflestigning 1-10"

Her er riflen med åpent sluttstykke, legg merke til sluttstykket, baklås to klakker.

 

Her synes baklåsen tydelig.

 

Som vi også ser så går heller ikke hevarmen ned i låskassa.

Her med bajonetten tatt ut fra plasseringen inne i stokket.

 

Bajonetten sitter med spissen inn under stokken.

 

Bajonetten trekkes ut fra denne "hylsen" og snues motsatt vei og festes.

 

Hvorfor jeg har den, jeg er veldig interessert i eldre våpen i brukbar stand og som kan skytes med. Særlig våpen med legendariske og en viss historikk, våpen som har vært med på å forme historien. Ikke minst er gleden og spenningen stor ved å få kunne skyte med og bruke en rifle som soldater tidligere har måttet kjempe og overleve med. Denne riflen har også en liten hisorie i Norge, franske alpejegere som kjempet i Narvik i 1940 hadde slike rifler. Ellers har den fulgt franskmennene under mange himmelstrøk, b.l.a. fremmedlegionen. I nyere tid har jeg sett reportasjer fra Elfenbenkysten hvor opprørere har kjempet i gatene med MAS 36.

 

Jeg kjøpte min i år 2000, den har til i dag passert 2000 skudd:

Før likte jeg å saumfare Aaserud sine kataloger for gammelt depotskrot, for ikke å snakke om Bakken på Hamar, disse nevnte her hadde mye rart for en hyggelig pris og i god bruksstand eller like bra som nytt. En annen aktør var også Hege i Tyskland, jeg hadde noen kataloger fra dem også (har dem fremdeles). Her fikk man kjøpt så godt som nytt overskuddsmateriell. Siden jeg også var (er fremdeles) interessert i patroner så har jeg en bok som heter "Cartridges of the world" med mye forklaringer. Jeg studerte nøye patronmålene til 7,5x54 Mas i denne boken. Der fant jeg ut at patronen var forbausende lik vår 6,5x55. Jeg tok like godt en 6,5x55 hylse og åpnet hylsehalsen litt med 7mm. dien min, neste steg ble 308 dien og vips så var hylsen klar (nesten). Formskyting så jeg på som kurant hvis det ble aktuelt. Hylsen måtte også trimmes ned til 53,85mm. det gikk greit. Så var det tilbake til Hegekatalogen igjen, de solgte MAS rifler i ny stand. Jeg kunne bare ikke dy meg, jeg gikk ned til våpenkontoret og furtet til meg en importtillatelse for baneskyting (den går ikke i dag). Det tok noen få dager og jeg ruslet ut fra tollen med en flonkende ny rifle med alle kostnader inkludert ca.kr.2.100,-!!! Børsa fikk jeg levert med et lite instruksjonshefte på fransk og en original reim pluss pusseutstyr. Så bar det avsted ned til våpenkontoret for sjekk av våpennummer og våpenkort. Det som slo meg var at riflen var godt som uskutt, rifla måtte renses for lagringsfett. Stokken var knusktørr så jeg spanderte mye stokkolje til den mettet før jeg tok rifla i bruk. Alvestad på Notodden hadde Die-Sett fra Lee. Så var det bare å finne noen ladninger, men det var ikke lett. Her gjaldt det å tenke i samme baner som Krag - og 30-40 Krag - Enfield o.s.v. Jeg likte ikke låskassen videre, den ser sårbar ut, hele stasen låskasse og sluttstykke er støpegods. Mye minner meg om en norsk støpejernsovn. Baklåsen gir mye hylsestrekk, her må en overvåke hylsens historikk med antall trimminger m.m. Jeg kjøpte til slutt en Neck-die fra RCBS. Jeg fikk greie ladninger til slutt som tilsynelatende er slappe nok. Jeg fant ut at jeg var en smarting som fikk 7,5x54 Mas patroner ut av en 6,5x55 hylse, men så oppdaget jeg at det hadde flere gjort før meg, så kom jeg ned på bakken igjen Alvestad selger også i dag hylser til dette kaliberet, så det er tilgang for en hjemmelader å skyte i vei. Fabrikkammo kan du glemme å få over disk i Norge.

Her hadde jeg litt flaks, Børselars hadde en gang et parti med original ammunisjon gjemt unna på et lager, jeg kjøpte alle.

Original militær ammunisjon fra Frankrike produsert i 1973, med klips. Denne patronen 7,5x54 kom i 1929 og var først tiltenkt mitraljøse, franskmennene ville ha en kraveløs og mer moderne patron enn deres tidligere og eksisterende 8mm. Lebell. I denne utviklingen lagde de først en 7,5 med lengre hylselengde, noe som viste seg å være uheldig. Noen smartinger klarte å lade opp med 7,92x57 (tysk) med påfølgende uslettelig intrykk for den som trakk av. Så ble det endelige målet 54mm. i hylselengde har jeg lest.

 

Her har jeg satt opp en sammenligning av nevnte patroner:

Fra venste: 8mm.Lebell - 6,5x55 - 7,5x54 MAS med original kule - 7,62x51 Nato som referanse.

 

Utgangshastigheten for originalpatronen i mitt våpen er 820 m/s. Kulen veier 138,5 grain.

Hylsen har innfalset en berdanhette og er "umulig" å lade om igjen. Skyting med originalpatron oppleves som "slappe greier". Hylsen har røffelig ca.12% større hylsevolum enn 7,62x51 Nato.

Jeg har testet ut mye rart her som jeg ikke har har tenkt å utbrodere på Forumet, men jeg kan nevne en kuriositet siden 7,62 Nato er en høytrykkspatron i forhold til Mas. 12% større hylsevolum gir også lavere trykk. Jeg kronograferte en bestemt lott Nato 7,62 i en .308W. jaktrifle med 22" pipe, den leverte Natokula ut i 835m/s. Jeg tok samme lott patron og banket ut kula, tømte kruttet ned i Mas hylsa og satte i kula med 3mm. friflukt. Utgangshastighet ble 801m/s. i Mas 36. Dette er utført denne ene gangen for å lukte på forholdene. I dag skyter jeg svake ladninger med Sierra Match 150 grain 777m/s. og 123 grain Lapua FMJ 820m/s.

Jeg lader til ca. 1 grain + over soting av hylsene. Børsa brukes kun til skyting på papp 100 meter maks.

 

Instruksjonshefte som fulgte med, utgaven er fra 1969.

 

For et år siden var jeg på en ferietur på Malta, i vinduet på en liten sjappe så jeg denne figuren og kunne ikke styre unna døra, den var solgt etter ca.45 sekunder pluss en annen soldatfigur.

 

Jeg håper at ikke dette innleget var kjedelig, men at andre som også har ting utenom det vanlige kommer med sitt. Og til sist, har du plass i våpengarderoben, så kjøp noe det lukter gammelt depot av, en Enfield e.l.

Edited March 8, 2015 by Guest

[rypejegern]

Dette var langt fra kjedelig lesning.. Supert om flere kunne ta seg tid til å lage lignende innlegg om andre rifler. Har hørt om denne rifla tidligere men har vel ikke visst så mye om den før nå

Det er slike innlegg som hever Kammeret. Takk for godt lesestoff på en rolig søndag

[Mas-36]

Bravo slik liker jeg å lese. Ikke bare tråder om Blaser vs Sauer vs Mauser M03 Eller Tikka plastikfantastik....

 

Og som nicket mitt sier har jeg også en slik. Bare ikke så fin

[Draageel]

Liker, liker, liker

 

Håper flere skriver her

[bjortork]

Et perfekt innlegg til en perfekt sen søndagskveld. Å, om den garderoben hadde vært bare litt større!

[scubasteve]

Snadder lesing og nydelig rifle. Håper det kommer flere bidrag her etter hvert

[Thor]

Kjempebra innlegg!

 

Det er vel ingen hemmelighet at jeg samler på infanteririfler også. Franske rifler ligger i periferien av interesseområdet mitt, men de er morsomme og sære våpen. Av MAS-36 serien er denne noe av det særeste jeg har:

 

 

Dette er 36/51 modellen med permanent montert granatkaster og granatsikte. Legg merke til den originale kolbekappen for dette formålet. Det finnes også en 36CR versjon med foldekolbe i metall, men den har jeg ikke kommet over enda. Jeg har også klart å raske til meg det jeg kunne finne av originale ammotasker, pussesett osv.

 

Hvis jeg får ånden over meg skal jeg poste et tilsvarende innlegg med lillebroren til denne rifla i hovedrollen: MAS-49/56. Denne har også granatkaster pluss enda særere tilbehør som nattsiktesats. Til nå har mesteparten av ferien min gått med til jobben så jeg lover ingenting.

 

PS

Ammo til disse riflene blir produsert i Portugal. Jeg drev også på med hylseforming for 15 år siden, helt til jeg fikk kjøpt inn noen kasser nyprodusert. Fransk militærammo er korrosive greier og den syriske versjonen er noe av det mest grisete jeg har skutt med noe våpen.

[Vaquero]

Flott den Thor, det var den jeg egentlig var ute etter, mod.1936/51, men den var utsolgt når jeg var klar for handel i år 2000. Under her viser jeg den siden i Hege sin katalog som fikk meg til å handle. Dette er side 54:

 

Jeg ser at dette ble så bra bilde at jeg legger ut flere sider fra Heges katalog fra 1997. Denne kataloger oppgir priser i D-Mark. Disse sidene er morsomme å se og ikke minst får en til å få "havesyke" og umotiverte spasmer. Jeg tror sidene passer best under samlevåpen, jeg legger det ut der under tråden Hege Katalog 1997, katalogen og varene var tilgjengelig frem til litt over år 2000 et sted. (tror jeg). De har fortsatt fine Naganter til salgs.

Edited July 2, 2013 by Guest

[Vaquero]

Dersom noen vil frotse i gammelt skrot så har jeg lagt ut noen sider med godsaker på Forumets Samlervåpen, tråden heter "Heges katalog 97 - 2000" Kanskje noen vet om hvor man i dag kan få tak i diverse effekter og utstyr m.m.?

[Vaquero]

Mosin Nagant mod.44 er et annet bruksvåpen jeg har. Denne har også passert et par tusen skudd. Rifla er 102cm. lang og vekten er 4,0kg. Løpet måler 20" (51cm.) Riflestigning på 9,5" kaliber:7,62x54R. Patronen er en kravepatron som på b.l.a. Enfield .303 British.

Det er sikkert mange her på Kammeret med svært dype kunnskaper om Mosin Naganter, men jeg har tenkt til å dra en "kortversjon" for de som stiller blankt på dette svært omfattende emne.

Hvis jeg har med meg Mas-36 på skytebanen så er det sjelden at noen identifiserer hva det er, men Mosin Naganten er det noen få ekstra som kjenner igjen, jeg gjentar noen få. Blant den allmenne skytter og jeger er våpen som går i kategorien verdens mest produserte infanteririfle ukjent.

Dette er våpen som definitivt har vært brukt under mange himmelstrøk og under dramatiske kapitler i nyere verdenshistorie. Overalt hvor Sovjet har levert våpen til regimer og revolusjonære styrker har denne deltatt i tragedier. Riflen er fortsatt i aktivt bruk på slagmarken her og der, også som jaktvåpen visse steder. Patronen 7,62x54R ble approbert i 1891 til den første Mosin Nagant mod.91. Etter at franskmennene tok i bruk sin 8mm. Lebel i 1886 som verdens første infanteririfle med røksvakt krutt kastet resten av verden seg rundt for å modernisere sine arsenaler. Norge og Sverige var også i full sving på denne tiden rundt 1890 med sin 6,5x55. Røksvakt krutt krevde også nyere våpenkonstruksjoner med magasiner som en selvfølge. 1891 modellen til russerne ble konstruert av en mann som het Sergei Ivanovich Mosin, det ble mye litt frem og tilbake for komtienen som skulle velge en av flere løsninger, og til slutt valgte de b.l.a. magasinløsningen til Léon Nagant. Nagant (belgisk) er også bedre kjent for sine revolvere. Derav navnet Mosin-Nagant. En annen ting det er verdt å merke seg er at patronen 7,62x54R er i dag verdens eldste militærpatron i bruk og i produktsjon, den kjente skarpskytterriflen Dragunov bruker denne patronen, også en rekke mitraljøser gjør patronen høyaktuell fremdeles. De første modellene 1891 var lange og ingen karabiner, de var 122cm. lange. Modell 38 og mod.44 ble de korte versjonene på 102cm.

 

Produktsjon, de første mod.91 ble produsert i Frankrike på den kjente våpenfabrikken Chatellerault for tsarens Russland. Den ble også noe senere under første verdenskrig produsert i USA av Remington og Winchester, en annen produsent var også New England Westinghouse Co. Det kom mange versjoner og produsenter etter hvert. I 1907 kom en karabin som var 101,5 cm. Osv. osv. det er bare å Google.

 

Tilbake til mod.44. Denne modellen skiller seg ut fra mod.38 ved at den er påmontert en utsvingbar bajonett. Mod.44 ble en suksess som overtok etter mod.38. Den ble produsert i Sovjetunionen på en fabrikk som het "Izhevsk", de produserte 50.000 eksemplarer av denne riflen (mod.44) i 1943, det er disse første som omtales som en suksess i felten, urban krigføring. Etter dette ble det satt i gang en storproduktsjon i 1944 med en ordre på 3.620.000 eksemplarer, deretter i 1945 kom 3.472.245 eksemplarer til. Fra 1946 - 1948 var produktsjonen på under 200.000 pr år. Deretter ble produktsjonen flyttet vestover til Sovjets satelittstater som b.l.a. Polen og Bulgaria m.m. Bulgaria kom senere også med en lignende karabin uten bajonett så sent som i 1959. I Polen varte produktsjonen frem til midten av 50 tallet. Mitt eksemplar er produsert i Polen i 1954 og fremstår som et "custom-våpen" sammenlignet med de fleste andre jeg har sett.

Jeg fant denne riflen stående på et bakrom hos en våpenhandler jeg kjenner, det var i 1997. Kona hadde nettopp reist en tur til England for en uke, og jeg var hjemme alene med bankkort.

Vi er stort sett enige om hva vi bruker penger til, men hun var ikke tilgjengelig for en prat. Rifla sto der og gliste til meg i uskutt stand, fra et dødsbo. Jeg skulle få den for kr.1.000,- Jeg nappet til meg en våpensøknad og tok et raskt tresteg ned til våpenkontoret. Etter 2-3 dager var den i heimen som jaktrifle. Når kona kom hjem fra Enhland viste hun meg stolt frem hva hun hadde shoppet, det gjorde jeg også. Bare småpenger....!

Sikringen er noe spesiell, her er den av. Hvis man ikke er forklart om hvor den er eller fungerer så finner man den ikke så lett, "iq-test". Man tar ringen bak på sluttstykket og trekker den tilbake og vrir over til venstre. Da er den sikret, du bør være hard i klypa og helst ikke skadet i hånden.

Her er våpenet sikret. Sluttstykkets bakre del er vridd over til venstre.

 

Sluttstykke. Låskassen er meget solid, mitt eksemplar er uten slark her eller der.

 

Magasinet tar 5 patroner og er hengslett i bunnen. Når man klemmer tilbringerfjærene sammen kan man ta innmaten ut som her.

Til å ha åpne sikter er det topp kvalitet på denne modellen, klare og fine kontraster. Jeg har skutt sittende i benk med godt anlegg og godt lys samlinger på 3-4cm. på 100 meter. Dette er gjort like bra ved gjentatte forsøk. Det må legges til at det var for 10 år siden, jeg har ikke fult så godt syn i dag, men jeg skyter akseptabelt fremdeles med denne. Flere habile skyttere har skutt med denne til stor overraskelse over presisjonen. Hjemmeladninger selvfølgelig.

Bajonetten svinges ut og låses i løpet foran sikte. Hylsen som låser rundt løpet er fjærbelastet.

Her er bajonetten låst, operasjonen tar et par sekunder. Det er denne løsningen med fastmontert/utsvingbar bajonett som skiller mod.38 og mod.44. Denne løsningen har fulgt russerne på nyere konstruksjoner som t.o.m. enkelte modeller av AK-47. Mod 44. kan umulig som skytevåpen være forskjellig fra mod.38. Så når det nevnes at mod.44 var en suksess så får det en til å tenke sitt. Den får rette meg den som vet mer. Noen bedrevitere har fortalt meg at de første modellene av mod.44 som ble tatt i bruk i 1943 ble satt inn i kampene i Stalingrad, altså noen av de første 50.000 eks. Suksessen var da trolig bajonetten i urban nærkamp, kjappe håndgrep for å ta den ut og inn. Dette vitner i så fall mye om den brutale virkeligheten i nærkampscenarioene i Stalingrad. De som var de "heldige" overlevende i dette må ha hatt en tung "ryggsekk" mentalt å bære i ettertid. Og noen med et avstumpet menneskesyn. Når vi først nevner bajonett, min onkel som døde på 70 tallet hadde en venn som hadde en kort karriere på østfronten som frontkjemper som 18 åring. Han møtte uheldigvis fienden for første gang, en jevnaldrende russer kom brått og uventet tett på. russeren omkom med frontkjemperens bajonett. Jeg skal ikke beskrive detaljene, men den norske frontkjemperen ble rett etter erklert tjenesteudyktig og sendt hjem. Frontkjemperen ble aldri mentalt frisk og døde på 60 tallet uten et vellykket liv. En bør vokte seg for å romantisere krig.

Modell 44 har jeg sett i tyske skriv omtalt som "Stalingrad modellen".

 

7,62x54R er å finne i mange typer legeringer på både kuler og hylser.

Stålhylse i midten, prosjektilet er en originalkule på 149,5 grain i følge min elektroniske vekt. Patronen til høyre er en 7,62x51 Nato for referanse.

 

Litt om ammunisjon:

Jeg fikk tak i noen gamle overskuddspatroner i original forpakning, gråpapir med hyssing. Dette var noe svineri med korrosive hetter. Det ble mye puss og slutt på å bruke disse patronene. Kulen måler .310" mot vår Natokule som måler .308" (7,62 er ikke 7,62). Originalpatronene ga en utgangshastighet på v/0 814 m/s. Jeg fikk tak i det som trengtes for hjemmelading og prøvde meg forsiktig med en 180 grain Sellier&Bellot kule i .308" diameter. Utgangshastighet ble 683m/s. Dette var nedslående, ladningen skulle være passe frisk som en vanlig .308W. Presisjonen var enda verre, det var et strev å treffe en 1/2 meterskive på 60 meter. Ikke rart, rifla er beregnet på kuler i .310" diameter. Originalpatronene ga heller ikke god presisjon, ikke det ene partiet jeg prøvde. Så tok jeg og slugget gjennom en ren blykule (litt overdimensjonert) og ut kom en blyplugg som målte .311,5" - .312". Da falt ting på plass! Jeg kjøpte .311" og .312" kuler og presisjonen kom inn og børsa gikk som en drøm. Nå har jeg prøvd en drøss med .311" og .312" kuler. Det som utpeker seg er Pro-Hunter til Sierra, 150 grain, den leverer en v/0= 831m/s med publisert ladning N-140. For en hjemmelader er patronen en smal sak å håndtere, alle kruttprodusenter har ladetabeller og hylser og kuler er ikke et problem å skaffe. Jeg for min del forguder Lapua sine hylser i 7,62x53R.

Jeg kan for ordens skyld nevne forskjellen på 180 grain S&B i .308" og Sierra sin 180 grain i .311" i hasighet med samme kruttladning (N-140).

180 gr.S&B. 308" V/0 = 683m/s.

180 gr. Sierra 311" V/0 = 724m/s.

Det sier seg selv at her er det gasslekasje mellom kule og løp som vil erodere og nedkorte pipens rifling og presisjon på sikt.

 

Jeg har en full eske med Norma som en kuriositet, kulen måler .308" Jeg kommer til å la dem bli urørt. Jeg har ikke sjekket om de fortsatt selger disse, det blir i så fall uaktuelt for min del. Hvis jeg ikke var hjemmelader ville jeg heller satset på noen rimlige nyproduserte fra Barnual med .310" kuler.

 

Til sist:

Denne riflen er ganske utbredt i Russland i dag som jaktrifle, særlig for de som lever i ødemarken og som har jakt som en viktig del i naturalhusholdning. Mange krigsproduserte Naganter frister lite til å eie etter min smak. Finnene har også sin versjon M-39 som nasjonalrifle som vi har vår Krag. Derimot så omtaler finnene patronen som 7,62x53R. (53R). Får man tak i slike våpen, sjekk løpsdiameter. Finnenes Mosin Nagant versjoner ble produsert av Sako og Valmet samt VKT. Kvaliteten på disse er meget høy, tatt kategorien i betraktning.

Etter krigen ble flere av disse ombygd til jaktvåpen med endrede kalibere i hylsehalsen.

 

Det er fortsatt mulig å få tak i russiske og finske eksemplarer i topp stand til en fornuftig pris, hvis man leter litt.

 

To finske jaktpatroner fra Sako, fra venstre: 9,3x53R 8,2x53R og en vanlig 7,62x54R md .310" kule.

Edited July 10, 2013 by Guest

[Thor]

Dette var et usedvanlig pent eksemplar, som tydeligvis har gått rett fra fabrikk til depot.

 

Jeg kan legge til at M44 i praksis tok over for M91/30. M38 var mest ment for mekaniserte styrker, artillerister, hjelpestyrker osv. M44 ble faset ut på siste halvdel av førtitallet til fordel for SKS-45, som fikk en kort tjenestetid før AK og senere AKM kom på banen. Produksjonen av denne rifla etter krigen spredte seg også til Asia. Man betaler bl.a. blodpriser for herpede nord-koreanske varianter. M44 ble påtruffet hyppig under Vietnamkrigen og er sannsynligvis fremdeles i bruk blant paramilitære styrker i mindre opplyste strøk.

 

M44 skal kun avfyres med bajonetten utslått. Siktet skal skytes inn med bajonetten ute ihh. til datidens SOP. Har man sansen for slike anekdoter er manualen tilgjengelig på engelsk fra Amazon. Jeg storkoste meg mens jeg leste den fra perm til perm. Forfatterene behandler emner som å skyte fallskjermsoldater i lufta og kommer med utbrudd om at man vil bli strengt straffet hvis man fjerner bajonetten fra rifla. Anbefalt lesing.

 

Å samle på Mosin-Nagant er et enormt samleområde i seg selv, så jeg har innskrenket meg til Tula og Izhevsk varianter. Jeg har ikke oversikt over hvor mange utgaver som ble produsert fra 1891 til utpå sekstitallet (tipper jeg).

[Vaquero]

Hvor bra eller dårlig skyter jeg med Mas-36, eller hva kan en forvente av en slik grov børse.

Jeg var på skytebanen sist mandag og dro av noen hjemmeladninger med "Mas`en", det ble 27 skudd med 150 grain Sierra HPBT Match. v/0=777m/s. Jeg sjerpet meg med godt anlegg og fikk en grei samling på 48 poeng. Noe utover dette er for min del ekstra ordinært, man kan ikke forvente mye mer enn dette på 100 meter.

Dette er 48 poeng, noen skarpskytterrifle er ikke min Mas, men god nok for å ha det gøy.

 

Etter dette tok jeg de fem siste skuddene sittende på ammokassa fem skudd mot reinsdyrfiguren, ett forsøk.

Jeg skyter bedre enn dette med det jeg har med meg på jakt, men dette er en pekepinn på det man oppnår på sparket med denne rifla.

 

Siktene er diopter, men røffe og grove greier. Det finnes nok av våpen for dennes samtid som overgår i presisjon. Her handler det om å smake på hva noen måtte nøye seg med i alvorligere saker enn elg hjort og rådyrjakt. Uansett morsomt under trygge forhold hvor livet ikke står på spill. På laderommet er det trivelig med denne patronen

[Thor]

Jeg kommer til å poste noen rifler i denne tråden etterhvert. Den rifla jeg begynner med er en rifle som er forholdsvis ukjent for de fleste. Beklager bedriten billedkvalitet. Jeg tok disse bildene mens jeg flyttet et lass med våpen mellom våpenskap og brukte en iPhone av ren latskap.

 

 

Dette er en Lee-Enfield No5 MkI. Det ble bare bygget ca. en kvart million av disse riflene rundt slutten av 2VK. De aller fleste av dem fikk ben å gå på før jeg ble født. Historien bak denne modellen er at man ønsket en lettere og hendigere rifle enn No4 til bruk i det asiatiske teateret og man kuttet No4 ned 10 cm og gjorde den en kilo lettere. Rifla fikk en halvstokk og en flammedemper siden man ikke ønsket å endre på ammunisjonen. Rifla var i bruk til britene gikk over til FAL, men den tok aldri over for No4 som enhetsrifle. Mekanisk sett er No5 identisk med No4. Jeg vil tro man kan bruke mesteparten av delene i låskassen og sluttstykket om hverandre, uten at jeg har prøvd.

 

Ammunisjon er selvsagt .303 British, en randpatron med aner tilbake til 1800 tallet. Typisk ladning er 174 grains ved 2500 fps. Makstrykk er 49 kpsi, ingen typisk høytrykkspatron akkurat. Som med tidligere Lee-Enfields har rifla et 10 skudds løst magasin, men man lader oftest magasinet mens det sitter i rifla fra toppen med stripperklips.

 

.303 har omtrent samme balistikk som 8x57 og ble brukt i både rifler og MG av britene helt til de gikk over til 7.62 NATO på slutten av femtitallet.

 

Jungelkarabiner ble kun produsert i storbritania ved Fazakerley og ved BSA. Produksjonen foregikk fra 1944 til 1947.

 

Min er produsert ved Fazakerley i januar 1945 og er den vanligste varianten, ca. 170 000 produserte.

 

 

Dette bildet viser siktet oppslått. No5 har et eget sikte med kortere skala enn No4 (800 yards versus 1300 yards). Dette er en standard felle kopister går i når de lager forfalskninger. Det finnes svært mange jungelkarabiner på markedet som egentlig er modifiserte No4. I tillegg finnes det produsenter som f.eks. Gibbs, som produserer replicaer basert på No4 kasse og løp pluss diverse deler fra den originale produksjonen.

 

Dette er en No5 Blade bayonet:

 

Her er rifla med bajonett på.

 

 

Disse bajonettene er hardere å få tak i enn riflene siden man konkurerer med militariasamlerene om dem. Jeg betalte mer for bajonetten enn for rifla. Det er ingen andre Lee-Enfield bajonetter som passer til No5 og det finnes heller ingen granatkastere, siden rifla ikke er sterk nok for så mye juling.

 

En annen særegenhet med No5 er at den har rekylkappe i gummi uten luke til pusseutstyr. Følgelig ble disse settene utlevert med riflene:

Dette er et M617 pussesett.

 

Det er flere myter om jungelkarabiner. For det første blir det påstått at rekylen er så hard at vanlige soldater ikke er i stand til å takle det. Jeg har skutt denne rifla i svettevåt t-skjorte med standard 174 grains ammo og synes den er direkte koselig sammelignet med en Kar98 eller ikke minst Mosin-Nagant M38. Det blir også påstått at treffpunktet begynner å vandre etterhvert som rifla blir varm pga. av gods som er fjernet i låskassen. Denne kjøpte jeg til å begynne med, men etter litt mer kritisk gjennomgang så kom jeg fram til at den ikke spredde stort mer enn andre rifler jeg har fra denne tidsepoken.

 

Det er flere enn meg som mistenker at disse mytene ble kokt opp av britisk overkommando for å få en unnskyldning til å gå over til automater som standardvåpen. Man prøvde nemlig å videreutvikle No5 som et billig alternativ til nye rifler etter 2VK, men ingenting kom lenger enn til prototypestadiet.

 

Alt i alt så er jungelkarabinen et hyggelig bekjentskap og jeg har fått mange rare spørsmål og kommentarer fra folk når jeg tar den med på skytebane hvert femte år eller noe slikt ...

[Vaquero]

Nydelig Thor, morsomt at folk som kan litt utover det ordinære forteller litt. Det er faktisk mange i Norge som har diverse ting som fortsatt brukes litt. Jeg gleder meg til flere rifler fra din side. Jeg kommer også med flere, jeg har noen venner som har noen utsøkte eksemplarer av diverse snadder.

Jeg tenkte jeg kunne hjelpe deg med et bilde av et fint eksemplar, jeg kom over denne under et stevne for kun slike børser som nevnes i denne tråden. Bilde er ikke topp kvalitet, jeg tok det med mob.tlf.

Denne skiller seg litt ut fra den du har, er dette eksemplaret en bastard? Jeg vet ikke noe om stempel/produksjon m.m. Kommer jeg over denne igjen skal jeg studere dette nærmere.

[Thor]

Takker.

 

Det bildet viser en rifle produsert 1946 eller senere, med meget pent treverk. Penere enn noe annet jeg har sett, det gjør at modde-radaren min sier ping. Forenden har en kappe man begynte med tidlig i 1946, selv om det fantes noen få eksemplarer fra produksjonsstart med denne kappen. Jeg vil tippe det er en BSA hvis den er ekte. Det som bekymrer meg med bildet er at bajonettfestet ikke ser helt ut som det skal. Jeg ville nok sjekket at serienummeret på denne ikke hadde mer enn 4 siffer og passer med årstallene stokken gir. Bolten er riktig (uthulet håndtak). Låskassen har den korrekte utsparingen, men det er også noe med avslutningen på pistolgrepet som ikke virker helt kosher.

[urogallus]

Ja, det ser ut som det er fjerna litt av bajonettfestet. Ellers ser den helt "riktig" ut.

[offshoremann]

Nokon her på kammeret som har ei Carcanorifle? Evt veit om ei til salgs?

[Vaquero]

Ammo til Mas-36, 7,5x54 blir produsert av PPU.PRVI Partizan. Magne Landerø står som kjent som importør på deres hjemmeside. Jeg vurderer å ta en forespørsel om de vil importere en kasse på 500 stk. Hylsene skal være standard for hjemmelading med bokser hetter.

http://www.prvipartizan.com/rifle.php

[Ei tohi varjata]

Nokon her på kammeret som har ei Carcanorifle? Evt veit om ei til salgs?

 

Våpenhuset i Stavanger hadde tre-fire Carcano stående sist jeg var der for en uke siden. Både fullstørrelse og to karabinvarianter. Ta en telefon til eieren, veldig imøtekommende og vennlig type

[Vaquero]

Når vi er inne på Carcano, så ser vi at Partizan selger også disse ferdigsydd. Jeg fant frem patronen i samlerskapet mitt sammen med noen andre rare 6,5 patroner, her er de satt opp i rekkefølgen:

Fra venstre:

6,5 BR (7mm.BR-hylse som basis.)

6,5 Creedmoor.

6,5 Japansk (for Arisaka)

.260 Remington.

6,5 Carcano (Norma hylse).

6,5x57R

.264 Win.Mag.

6,5x55 for referanse.

[offshoremann]

Nokon her på kammeret som har ei Carcanorifle? Evt veit om ei til salgs?

 

Våpenhuset i Stavanger hadde tre-fire Carcano stående sist jeg var der for en uke siden. Både fullstørrelse og to karabinvarianter. Ta en telefon til eieren, veldig imøtekommende og vennlig type

 

Takk Skal ta meg en telefon til dei!

[war45]

Syntes nå vi skal høre på Thor jeg. Alle ved/med sinne fulle 5 skal få en mp5 eller G36 av Kongen på sin konfirmasjon. Selv slipper jeg aldri Min Lee Enfield nr 5 kort og god.

[offshoremann]

Carcanorifla på Våpenhuset i Stavanger var i kaliber 7,35x51.. ett totalt ukurrant kaliber..

So fleire tips til Carcanorifler til salgs mottas med takk

[Vaquero]

 

Det er håp for 7,35x51 Carcano også, ukurant morsomt prosjekt. Hornady har kuler i .300" diameter. Hylser finnes det også løsninger for. Die-sett finnes også å få kjøpt. Hvordan var det med denne konstruksjonen, må den lades med klips i magasinet?

[Ei tohi varjata]

Må bruke en bloc-klips for at skuddene skal holdes i magasinet, ja. Ved lading av siste skudd detter det tomt ut i bunn av magasinet.

 

[Vaquero]

Graf&Sons har hylser til 7,35x51 Carcano, men kuleutvalget blir begrenset. Kulediameter er egentlig .298" og rim.dia .445" Hylsebunn på 257 Roberts blir nevnt som basis for omforming og den har hylsebunn .473"

6,5 Carcano er lettere å få tak i og de kan utvides i hylsehalsen og trimmes litt, Den har .448" rim.dia.

Når det gjelder 6,5 Carcano er kulediameteren .265" mot vår 6,5 som har .264" noe som betyr lite i denne saken. Hylser, snakk med Alvestad på Hjemmelading.no han kan sikkert skaffe noe ved bestilling over dammen. Eller man kan mulig bestille selv over nett fra Graf. Hvordan får man tak i klips? Uansett, man må ha klips til 6,5 og 7,35. Norma har tidligere markedsført 6,5 Carcanohylser, 6,5 blir uansett enklere å forholde seg til.

 

PS.6,5 x54 Mannlicher Schoenauer blir også omtalt som omformer emne til 7,35x51.

[Torf]

Mener å huske at Carcano har gain twist rifling i løpene.

[Thor]

OK, tilbake til fransk våpenporno. Dagens tekst er den første vellykkede automatrifla i det franske forsvaret. De fleste har vel blant annet fått med seg Chauchat, som er verdens eneste enkeltskudds maskingevær

 

Utviklingen begynte før krigen med diverse prototyper (MAS-38/39 og 40). Umiddelbart etter frigjøringen startet arbeidet opp igjen, pluss at jeg regner med at franske våpnkonstruktører fikk jobbe i fred i England under krigen. Det gjorde i alle fall belgiserene. Man utviklet dermed en MAS-44 prototypeserie. I 1949 ble den første versjonen approbert for bruk, men den fikk spille annenfiolin til MAS-36 i en del år. Timingen er ingen tilfeldighet. Alle ville gå over til automater som standard rifle på denne tiden. Franskmennene ville nok ikke se seg slått av et filleland som Belgia, som kjørte SAFN-49 ut på markedet til høystbydende samme år.

 

MAS-49 har jeg ikke i samlingen min, den er litt vanskelig å få fatt på siden det bare ble produsert 20 600 eksemplarer. En del av disse havnet også i Syria og er dermed litt vel "velbrukte" til å være av interesse. Andre ble oppdatert på 50-tallet.

 

Vi ser mye av de samme designelementene i denne rifla som man finner i MAS-36. Dvs. at den var i stor grad gammeldags før den ble approbert. På midten av femtitallet redesignet man hele rifla og vi er dermed framme ved MAS-49/56. MAS er forøvrig en forkortelse for Manufacture d'armes de Saint-Étienne, litt av en munnfull. Denne fabrikken har i stor grad produsert rubbel og bitt av franske militære "small arms" siden 1700 tallet.

 

Designendringene er mye de samme som vi så i postingen min om jungelkarabinen. Man skiftet til halvstokk, kortet rifla ned og endret bajonettkonfigurasjonen. Dessverre ble ikke 56 versjonen så veldig mye lettere, den veier fremdeles over 4 kg, så noe stort mer enn en halvkilo ble man ikke kvitt. Lengden ble redusert med 8 cm, som gav den en total lengde på rett over meteren. Løpet er i underkant av 21". Denne rifla ble produsert i et mye større antall, rundt 275 000. Følgelig fikk jeg tak i en uten de store vanskelighetene. De aller fleste riflene ble produsert for bruk av Frankrike, men en del ble også produsert på kontrakt til Syria. Jeg har ingen erfaring med sistnevnte. MAS-49/56 ble produsert til 1976 da FAMAS (nok en snurrig rifle) tok over. Formelt ble ikke MAS-49/56 pensjonert før på slutten av nittitallet. Militæret satte dem på bås i 1990, men der var fremdeles brukt en stund etter det av sivile og halvmilitære politiorganer innenriks.

 

Ammunisjonen er allerede gjennomgått i denne tråden så den hopper vi over. En del av disse våpnene ble dessverre konvertert til .308 Winchester når de ble importert til USA rundt årtusenskiftet. Disse er katastrofalt dårlige siden de fleste bare fikk løpet satt tilbake og nytt kammer uten at man modifiserte gass systemet. Resultatet er at man fikk et våpen som heller ville kaste ut halve tomhylsa enn enn den tradisjonelle hele tomhylsen

 

Her er et par bilder:

 

En av finurlighetene med denne rifla er den fast monterte granatkasteren for 22mm STANAG riflegranater. Det er bare ett annet land jeg kan komme på som aksepterte vektøkningen med å ha dette permanent montert på våpenet. Man bruker en spesiell type løspatron for å lobbe granater. De fleste NATO land gikk over til 22mm med kulefelle for skarp patron, mens franskmennene ... Say no more.

 

Her er et bilde av granatkastersiktet:

Hendelen til høyre deaktiverer gasssystemet. Legg også merke til flammedemperen/munningsbremsen som var standard på 49/56.

 

Jeg har noen dummyer liggende ett eller annet sted, men klarte ikke å rote dem fram. Jeg fant heller ikke manualen i farten, men den omhandler vel mest hvordan man kaster rifla når man løper fra fienden hvis man skal tro på onde tunger

 

For å lobbe granater, ble 49/56 påsatt en spesiell kolbekappe:

Kappen er til høyre. Til venstre viser jeg en replica av kinnstøtten fra sniperversjonen av M1 Garand. Jeg bruker alltid disse to når jeg skyter med dette geværet. Pysekappen er ikke nødvendig på grunn av rekyl med så tung rifle. Derimot er kolben dimensjonert for franskmenn som tydeligvis er noe mindre enn meg. Kinnstøtten gjør det mulig å skyte med kikkertsikte uten å få nakkekink. Jeg har det originale kikkertsiktet ett eller annet sted, men det er mest av historisk interesse. Jeg prøvde det en gang for rundt 15 år siden og etter det har det gått i en av eskene fra to flyttinger. For banebruk fikk jeg tak i en avtagbar montasje fra K-Var som jeg monterte en Bushnell 4-12x/40 på.

 

Fra toppen ser vi standard siktemidler:

Siktet er gradert til 1200 meter og er et av de bedre kampdiopterene jeg har prøvd.

 

Franske våpen er som franske biler, masse sære detaljer:

Noen som kan gjette hva dette er?

 

Dette er en nattsiktesats som man må montere på gefühlen, den har ikke noe spor som garanterer at det er korrekt sentrert. Det er sannsynligvis veldig lett å få til perfekt midt på natta i en skyttergrav.

Derimot er denne greia fenomenal som flammedemper

Nok et bilde som viser hvor håpløst dette systemet er.

 

En ting froskene skal ha skryt for var at de gikk over til en brukbar bajonett denne gangen i stedet for grisestikkerene på 36 serien.

 

Riktignok måtte de ha sin egen vri på dette også:

Jeg kan ikke komme på noen andre bajonetter som har to ringer i stedet for den vanlige enkle løpsringen som også er parerbøyle.

 

Dette bildet viser magasinløsningen. Tør man si "typisk fransk" igjen? Låsen som holder magasinet på plass er montert på magasinet i stedet for inni rifla.

Legg også merke til sikringen. Jeg har av prinsipp ikke sansen for sikringer som ligger foran avtrekkeren, men man sliter med det samme på de amerikanske våpnene fra denne perioden også. Det er uansett bedre enn MAS-36, som ikke har sikring i det hele tatt.

 

Her er et bilde av magasinet:

Standardmagasin tar 10 skudd, men det fantes større varianter i små antall.

 

Som med Lee-Enfield så kan man lade MAS med stripperklips. Den bruker de samme klipsene som MAS-36, men tar to klips i stedet for ett.

Den hvite plastknotten på boltbæreren (ladehendelen) er så stygg at den gir rifla et element av "kitsch".

 

For å gå litt inn på innvollene i dette våpenet så ser man det viktigste på dette bildet:

Gassystemet er DI, samme system som man finner i f.eks. Ljungmann eller M-16. Gassrøret blåser direkte på sluttstykkebæreren. Dette gjør gasshullet i sluttstykkebæreren til et kjempested for rust når man skyter korrosiv ammunisjon. Jeg har ikke skutt mye korrosiv ammo i denne rifla, men den er forholdsvis enkel å holde ren.

 

Sluttstykket er av tilting bolt type, som krever en god del ekstra maskinering av låskassen i forhold til roterende bolter som går i rett linje. Oldschool. Man finner samme prinsipp i f.eks. FN-FAL. I motsetning til FAL, har ikke 56en bolt release. Skyter man magasinet tomt slipper man sluttstykket fram med ladearmen.

Dette viser sluttstykke/sluttstykkebærer demontert pluss støvdeksel og tennstiften som er flytende og faktisk har en mer elegant låsing enn AR-15. Derimot er tennstiften så stor og tung at man ikke bruker bløte riflehetter mer enn en gang i disse patronene og man dobbeltsjekker at hettene sitter dypt nok. En person ble visstnok drept på en skytebane i California etter at en MAS gikk full auto og tømte hele magasinet i retning benken ved siden av når skytteren mistet kontroll på våpenet.

 

Dette er et nærbilde av sluttstykket:

Legg merke til den gigantiske ekstraktoren. Denne er grunnen til at jeg ikke lader mye for denne børsa. Hylsene ser ikke pene ut etterpå. Ejektorløsningen er det nok en del som har sett før i et visst annet våpen

 

Til slutt så viser jeg et lass med pusseutstyr som ble utlevert med våpenet:

Igjen så fungerer analogien til franske biler svært godt. Man skal være god for å få bruk for alt dette her for en feltpuss.

 

Jeg synes dette er et utrolig koselig våpen. Typisk så ligger seriene på 100 meter innenfor 2", med hjemmeladet har jeg sett grupper ned mot en tomme. Med en patron under .308 nivå og over 4 kg rifle med brems åpner ikke seriene opp veldig mye når man skyter hurtigserier heller. Det er et behagelig våpen å skyte med og man får en viss oppmerksomhet når man tar med seg noe slikt på banen.

 

Edit: Liveskreifer + litt opprenskning + litt mer info.

Edited August 6, 2013 by Guest

[Stu]

OK, tilbake til fransk våpenporno. Dagens tekst er den første vellykkede automatrifla i det franske forsvaret. De fleste har vel blant annet fått med seg Chauchat, som er verdens eneste enkeltskudds maskingevær

 

Den franske var vel ikke så ille, det dårlige ryktet skyldes den elendige amerikanske kopien

[Thor]

Skal vi holde oss til fakta så eksisterer det ingen "amerikansk kopi" av Chauchat.

 

Versjonen i .30-06, og forsåvidt et par andre kaliber, ble produsert ved den samme Gladiatorfabrikken som produserte de originale våpnene i 8mm Lebel.

 

Den originale versjonen var ille. Grunnen til dette skyldtes for en stor del at halvparten av delene til våpenet var av elendig kvalitet, mens den viktigste årsaken var det idiotiske magasinet med "fransk åpning". Når man brukte våpenet fra en gjørmete bakke eller en skyttergrav fikk man dritt og gjørme inn i magasinet og videre inn i mekanismen.

 

Versjonen i .30-06 hadde ikke dette problemet i samme grad. Derimot var den konvertert uten tanke på at patronen er vesentlig hissigere enn 8mm Lebel. Følgelig fikk man store problemer med overoppheting av mekanismen. I tillegg ble produksjonslinjene satt opp i full fart og produktkvaliteten var så dårlig at halvparten av våpnene ble underkjent av QC. Disse våpnene var så katastrofalt dårlige at AEF fikk i gang produksjon av BAR M1918 på rekordtid. Denne gikk inn i tjeneste det siste året av 1VK og ble i praksis værende i aktiv tjeneste til ut i Vietnamkrigen.

 

Chauchat har sine aner fra en annen av Brownings patenter, men denne rifla var kun påtenkt halvautomatisk ild. Det er ingen andre MG konstruktøret som har prøvd seg på lang rekyl operasjon hverken før eller etter. Den originale versjonen hadde en syklisk rate på 250 skudd per minutt, noe som var hovedårsaken til at den fungerte sånn noenlunde.

 

Produksjonen av Chauchat stoppet et par år etter at 1VK var over. Ingen savnet dem.

[urogallus]

En liten korreksjon, Thor. Madsen mg, for eksempel vår M/14 og M/22 hadde også lang piperekyl.

[Thor]

Madsen hadde vel egentlig en kombinasjon av lang og kort piperekyl, mens katten over baserte seg kun på lang. Madsen er også unik, men den fungerte i alle fall.

[Torf]

Eldre infanteririfler uten Krag?

 

Her er min:

 

 

[Vaquero]

Den var bare lekker, håper den har en snill eier som forstår at den er totalfredet.

[G.Larson]

Her er mitt bidrag til tråden: En Mauser I.G mod.71, produsert i 1878 kaliber: 11,15x60R

 

 

 

 

 

Hylser er kommet i hus, kuler og originalt baksikte er på vei i posten, så det blir ikke lenge til jeg kan prøve denne.

[Thor]

Kjekt å se at det er litt aktivitet i denne tråden med mange flotte bilder.

 

Hvis dere i tillegg kunne skrevet litt om bakgrunnen til våpenet og ammunisjonen det er laget for, ikke nødvendigvis så fyldig som Vaquero gjør, hadde det blitt enda bedre.

 

Jeg har langhelg denne helgen så jeg skal prøve å få presentert enda en rifle.

[Ei tohi varjata]

Nå dytter jeg denne opp fra en langvarig plass langt nede, i håp om at noen kan dele litt om sine pensjonerte rifler

[Vaquero]

Nå dytter jeg denne opp fra en langvarig plass langt nede, i håp om at noen kan dele litt om sine pensjonerte rifler

 

Jeg skulle nok egentlig fortsatt litt til siden jeg startet tråden en gang, men jeg har ikke gitt opp håpet om flere andre med godbiter slenger inn noen bilder og ord.

 

Jeg har en raring her, en Stevens Beaumont i kaliber 11x52R (eller 43 Beaumont som Bertram hylsefabrikanten kaller den.) Man kan Google seg frem til noe mer informasjon om denne rifla. Armeriflen her er en Nedelender som er lite kjent og omtalt. Nedelenderne har bl.a. brukt den i Indonesia hvor de hadde koloniinteresser en gang på attenhundre tallet en gang.

Mange ulike armerifler fra 1870 - 1890 årene er i forbausende god stand. Ikke så rart siden våpenutviklingen den gangen var i en rivende utvikling fra år til år. Rifler som kom ut til troppene fra fabrikk ble plutselig umoderne på kort tid, så bar det inn til fabrikken igjen som for eksempel denne, å få påmontert en magasinløsning. Røksvakt krutt kom og danket ut det som var moderne kort tid før o.s.v. Vår norske Jarman var litt i samme situasjon, våpenlagrene var beriket med mange ubrukte og lite brukte eksemplarer?

Riflen er etter det jeg har kommet frem til introdusert i 1871 som enkeltskuddsrifle, men ble senere gjort om til magasinrifle. De kopierte magasinet til Veteli. Mitt eksemplar her er stemplet 1877, men magasinet er etter det jeg har lest påmontert 1878.

En snodig konstruksjon her er slagfjeren til tennstempelet, slagfjeren er en bladfjer som ligger inne i selve hevarmen.

Her er patronen og hylsen, patronen helt til høyre (forniklet) er en 45-70 Govt. for sammenligning. Her kan man bruke de samme kulene, i bly vel og merke. Løpet til Beaumonten måler .457", noe som gjør kulediameteren til en grei standard.

Svartkrutt er ikke min sterke side siden jeg ikke er spesielt aktiv i et slikt miljø, men litt hjelp til å komme igang med å lade patronen riktig har jeg fått fra de spesielt interesserte. Jeg fikk i sin tid spesialbestilt et Die-sett fra USA. Hylser fikk jeg en gang kjøpt fra Bertram. Nå er det slik at hylsene har en fasong fra produsent og kammeret har en noe annet etter formskyting, så avviker det igjen med at Die-settet har sin oppfatning av hvordan hylsen skal formes. Jeg føler det slik at her blir det mye stress for messingen. Derfor må jeg forsøke å size forsiktet (necksize) etter beste evne. Pr. i dag er har den blitt forsøksskutt litt med, men noe større aktivitet med å skyte med den er det ikke. Jeg skal prøve litt igjen, men føler sterkt for en mentor i svartkruttmiljøet. Jeg kjenner heldigvis et par som kan mye om dette

 

Et par andre ting: En gammel mann (sjømann) jeg kjente en gang påsto å ha sett riflen i gamle skuter. Han påsto at handelsflåten rett etter første verdenskrig hadde slike og mye annet "rask" for å skyte på flytende miner i sjøen, hvis de observerte dette. Jeg har hørt om slikt, men vet lite om dette. Jeg har også sett originalpatronen med en kobbermantel,

[razumny]

Mye spennende her. Spørsmål: Hva defineres som "eldre"?

[Vaquero]

Mye spennende her. Spørsmål: Hva defineres som "eldre"?

Et godt spørsmål. I utgangspunktet tenkte jeg på f.o.m. starten på røksvakt krutt, uten at det er nevnt noen sted. Det bør vel bli opp til den enkelte som vil bidra med noe fint. Hvofor ikke si det slik, f.o.m. metallpatroner? Uansett blir det morsomt å se hva som kommer opp her, det er mange som har mye fint og kan mye om tingene.

 

Jeg har en bekjent med en uforskammet pen og velholdt Schmidt-Rubin som bare må vises frem. Jeg skal ta noen bilder å legge ut den. Husker ikke i farten hva modellbetegnelsen var (K-38??)

Jeg skaffet ham en bajonett til den en gang også. Denne rifla blir fra tid til annen også skutt litt med, går bra gjør den også.

[razumny]

Jeg tenkte vel egentlig på den andre enden av skalaen, jeg da; hvor nytt er for nytt?

 

Jeg skal la Mauser'n få en omgang som fotomodell a la det T3'en fikk, og den dukker nok opp her da...

[Thor]

For min del så ville jeg satt grensen med rifletyper som ble utviklet etter 2vk. For eksempel AKM og CETME regner jeg som forholdsvis moderne, selv om de har treverk i stedet for plast. Selvsagt så er det unntak her også, jo flere rifler, jo bedre.

[Telefonoperatør]

En Sveitsisk K-31 i perfekt tilstand hadde vært gøy å ha...

[bjortork]

Jeg skulle gjerne hatt meg en spansk fusil reformado bare på grunn av historien om at disse riflene ble bygd om med deler fra CETME-rifler så de skulle se litt tøff ut og forhindre erting av mannskap som fikk disse gamle mauserne i stedet for de nye stormriflene. Aner ikke om det er sant eller ikke men en overfladisk kjennskap til latinsk kultur gjør at jeg ikke uten videre avskriver det.

 

http://milpas.cc/rifles/ZFiles/Spanish%20Rifles/SPANISH%20MAUSERS/SPANISH%20MAUSERS.wps.htm#Spanish%20FR7

[Thor]

En annen anekdotisk rifle fra Spania er Destroyer karabinen. Denne er en mini-Mauser kamret i 9mm Largo og kommer dermed i samme divisjon som en Chiahuahua ved navn "Killer"

 

Disse riflene ble mest brukt av politi, fengselsvakter og andre sivile og halvmilitære grener.

 

Uansett så er Destroyerene morsomme leketøy. Har man litt hylser er det en smal sak å koke opp nok ammunisjon for en ettermiddag med plinking.

[razumny]

Da drister jeg meg til å komme med min; en høyst ordinær HV-Mauser:

 

 

Frøkna er produsert i Oberndorf i 1938, og har original bærestropp og pussestokk.

[Vaquero]

Jeg var på skytebanen i går, der var det to mann som brukte hver sin HV-Mauser i 7,62x63.

Disse to bruker mauseren rett som det er, i tillegg har de velutstyrte våpenskap med mer moderne ting. Inkludert meg selv så ser jeg stadig folk som liker litt "back to basic" ting. Jeg liker også å skyte på reinsdyrfiguren med slike våpen, sittende skytestillng på ammokassa.

Når man sitter å skyter med den type våpen og jernsikter blir det litt stille fra de som ligger og bommer utenfor ringen på reinsdyrskiva med utstyr til 20 - 30 tusen

Edited July 2, 2014 by Guest

[Thor]

Og det er en herlig følelse

[HighPower]

Plukker opp to Lee-Enfielder til helgen, presentasjon kommer

[Vaquero]

The mad minute:

Har noen her på Kammeret med en Enfield prøvd infanteritesten "The mad minute"?

Jeg har ofte drømt litt om å legge meg ned på en 300 meters bane og fyre løs med en Enfield No.4 med diopter og skyte denne prøven.

 

The mad minute:

Før første verdenskrig hadde britene en skikkelig manko på MGer, det var det noen som var bekymret for med tanke på underlegenhet i datidens moderne krigføring. Tyskerne hadde respektable kvanta på maskingeværer i forhold til sine potensielle rivaler. Britiske skyteskoler satte i gang en generell opplæring av soldaten hvor de måtte kunne skyte 15 skudd på 1 minutt, avstand 300 yards. De som ikke besto testen måtte reise hjem til avdelingen for å trene mer. Innen 1914 var det mange regimenter som klarte 20 skudd, skuddene skulle selvfølgelig sitte innenfor en gitt sirkel.

En sersjant i 1914 klarte 38 skudd på 1 minutt hvor alle satt i innersirkelen. Det menes at denne treningen reddet/kompenserte mankoen på maskingeværer for engelskmennene under første verdenskrig. Jeg vet ikke hvor stor en godkjent sirkel var, noen som vet?

Edited August 14, 2014 by Guest