Jump to content

Hjortejegere


Veidinn

Recommended Posts

En tur i skogen i dag med min NES, været er som det ofte er på nordvestlandet. Striregn tåke og skiftende vind. Smyger noen timer før vi får et god overvær, smyger meg fremover så sakte som en båndhundfører bør gjør, ser to hjort ører som stikker opp bak en hau. Hunden går opp på to og markere tydelig hvor hjorten går videre. Velger og sette meg et ti min og vente i tilfelle hjorten hvar var oss.

Velger og la hunden spore hjorten siden vi ikke har vinden på vår side, sporer ca 130m før hunden markere dyr. I skumringen og tåka ser jeg såvidt ei hjortræv 60m fremom meg.

Den står og beiter litt, men pga tett skog så er det vanskelig og få en bedre vinkel, etterhvert begynner dyret og snu litt på seg, jeg vurdere dyret som skytbart. Skal til og løfte våpen så er hunden uheldig og tråkker på en kvist, og da drar selvfølgelig hjorten avsted.

Selv om det ikke ble fall i dag så er jeg meget fornøyd med hunden sitt arbeid og tålmodighet så man kan ha en god dag i skogen uten og få fall også.

Link to comment
Share on other sites

Vet ikke hvor erfaren jeg er men jeg har lokket til meg noen bukker. Min erfaring er at det er mest rantebukker som reker omkring i håp om å snappe ei kolle, man lettest får fram med lokking.

Man kan være heldig med store plassbukker også men da bør man være så nær dem at de vil jage/ta deg. Prøver å brøle samme brøl som bukken(e) men litt høyere lyd slik at den tror jeg er mindre og lett kan jages.

 

Bruker endel korte støt slik bukkene bruker når de samler/driver med seg kollene, da kan det være at sjefen tror at du tar en av kollene hans.

Dype kraftige ensformige halvlange brøl er truing og en hormonfullt tøffing kan bite på det og ville statuere et eksempel.

 

Når brølinga er helt intens kan det være nesten det samme hva og hvordan du brøler, men hvis der bare en en bukk som brøler engang iblant kan det være vanskelig. Stemningen betyr veldig mye etter min erfaring.

 

Bukkene vil noen ganger vise hvor store de er og viser siden sin til motstanderne, noe som er til stor hjelp for jegeren som da får rene sideskudd. Det vanligste er allikevel at de bare stikker hodet over/mellom busker og trær for å prøve å finne ut mer om rivalen.

 

Jeg bruker en tredelt teleskopisk lur men har også testet den lateks-luen til Bakka med godt resultat.

Link to comment
Share on other sites

  • 7 years later...

Eg tar opp igjenn denne tråden her framfor og laga ein ny sidan den heiter hjortejegere.

Sat og såg på ei hjortekolle i går kveld, men ville ikkje skyta ho. Såg ut som ho hadde jura men såg ingen kalv.

Dersom den ikkje er skoten eller noko har hendt den følge kalven mora tett slik at eg burde ha sett kalven og? Dette var på ein open Bakke med nokre epletrær rundt kanskje eit mål stort.

Var forøvrig ikkje nokon andre hjortar der heller, tydelig at kolla ikkje sansa meg på nokon måte var heilt roleg.

 

Link to comment
Share on other sites

Vi observerte ei stor, fin kolle forrige søndag (var ikke på jakt, men på "vanlig" tur). Siden vi begge er jegere, bestemte vi oss for å stille på dyret som forsvant i noe einerkratt. Etter en halv times tid ser vi kolla igjen, flyktende bort fra oss. Og først da følger kalven etter. Den må ha ligget i skjul drøyt 100 m fra der vi først observerte kolla.

Edited by Sølvrev
Link to comment
Share on other sites

Sat i kveld igjen, var ganske mørkt. Det kom ei kolle med det eg antok var to kalvar. Sat og såg på dei tre dyra før det gjekk eit lite lys opp for meg, eg såg eit vakse dyr til.

Var kvar si kolle med kvar sin kalv, den eine kolla var berre ikkje komme heilt på banen enda.

Ganske nervepirrande og sjå på skal eg vera heilt ærleg men eg hadde rigga meg godt til på førehand og ganske god støtta for rifla så når den største kalven snudde breisida til så pressa eg roleg avtrekkaren inn og gav den ei 140 gr partition midt i bogen. «Alle» hjortane eg har skutt før har rusla eit lite stykke men det har alltid vore lengre bak eg har treft dei.

Denne gjekk berre heilt få meter, gjorde nokre byks før den la seg ned. Synes litt synd på kolla då skal eg vera heilt ærleg men er jo betre og skyta kalven enn morå.

Desse her har gøymt seg i dag i eit lite skogsområde og komme fram i kveld for og eta.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Gratulerer med hjort @Sitka. Eg har hatt god uttelling på jakta solangt, 3 korte turer og 3 dyr. No er det siste innspurt på laksefiske og so blir det meir jakt igjen.

 

Ein liten digresjon, som egentlig berre omhandlar følelser og litt tanker rundt det subjektive kring det å jakte kalv.

 

I det jaktfeltet eg jaktar mest, har det vert streng policy i alle år om å ikkje skyte kalvar, dei vi har skutt er som regel kalvar som tilfeldigvis alltid dukkar opp aleine etter at nabovalda har skutt det vi kallar gjeldkolle (kolle som ikkje har kalv). Argumentet for å ikkje skyte kalv (og vaksne koller) er at til tross for relativt god hjortebestand, ligger vi i "utkanten" av det område, og vi opplever området vårt som meir sårbare for uttak av produktive dyr og "stamdyr", i motsetning til områder lenger inne i kommunen, der det tilsynelatende kan sjå ut som det aldri skjer noko med stammen - uansett kva og kor mykje dei skyter. Men som ettersøksjeger blir det til at eg avlivar nokre kalvar, seinast for ei veke sia. Og eg er innleigd som jeger for eit par grunneigarar som ynskjer at eg skal skyte kalv - so derfor har eg dei siste åra slutt nokre kalvar. 

 

Fordi eg er opplært frå barnsbein til at kalvar skal gå i fred, pluss at eg dei siste åra har fått eigne barn, noko som på eit eller anna nivå har endra meg -  merker eg at det med å skyte kalvar gir meg utelukkande ein ekkel følelse. I frå eit forvaltningsperspektiv har eg i utgangspunktet ikkje ein aversjon mot det å skyte kalv, men kombinasjonen av vranglære frå der eg har jakta i alle år kombinert med det at eigne avleggere har gjort meg om til ei sentimental bleie - gjere til at eg er ukomfortabel med heile greia. Eg sitter litt igjen med ein følelse av å ha tatt eit liv berre for nokre få kilo med kjøtt - og det føles so meiningslaust.

 

Og dette var ikkje eit innlegg meint som kritikk til avskyting av kalv - eller å skape debatt rundt forvaltning, men eg lufta berre litt subjektive følelser rundt det. Er eg aleine om å føle det slik? Isåfall er det berre å gje meg ein skriftlig øyrefik! 😂 

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

9 hours ago, Sitka said:

....men er jo betre og skyta kalven enn morå.

Etter min oppfatning MYE bedre! Ja, jeg vet det enkelte steder regnes som lite stuerent å skyte kalv, men jeg tenker en balansert avskyting som også inkluderer kalver kan være det beste i et forvaltningsperspektiv. Idéelt sett burde vi tatt ut de minste og skrøpeligste kalvene som er født sent eller på andre måter har hatt dårlige oppvekstvilkår, for det er jo disse som står i størst fare for å bukke under om vinteren? Jeg har for øvrig ingen problemer med å innrømme at jeg er kjøttjeger, og der vi jakter nå (et svært hjorterikt vald) har vi fått avtale om at kalv på visse vilkår er gratis. Det bidrar til at vi uten å tape på det kan felle nettopp slike slike dyr. Ellers er nok mitt førstevalg 1 1/2-åringer av begge kjønn.

Edited by Sølvrev
Link to comment
Share on other sites

Er vel litt utenfor topic nå, men kan fortsette litt selv. Jeg jakter på et område med for mye hjort. Faren min er en av de mindre grunneierne og får somregel litt mindre populære dyr, dvs 2 koller, spissbukk og 2 kalver i år. Har ikke hatt voksen bukk eller fritt dyr på 10 år eller noe sånt. Forsåvidt greit for meg da det er svært lite bukk på vårt område, men mye koller og kalver. 1 km unna holder bukkene til, de er innom i brunsten og en sjelden gang ellers, greit med storbukk ellers i valdet. 
Jeg var på teamsmøte sammen med mange andre i vår sammen med noen fra hjorteviltregistret eller noe sånt. De anbefalte sterkt å øke andelen kalv og skyte mange flere av dem, kunne vurdere fri avskyting også. Det har det ikke blitt. Jeg har stort sett skutt ungdyr tidlig i jakta og spart kalvejakt til uti oktober da de er litt større. Det er da litt færre dyr og kortere dager og mere krevende jakt. Noen av de mest spennende jaktene har vært etter kalv når en har forsøkt å smyge seg innpå dem uten å støkke kolla. Etter at skuddet har falt har jeg flere ganger kjent at det stikker litt i hjertet når jeg ser kolla står og venter på kalven og gjerne kommer tilbake og leter etter den. Det hjelper litt at de fleste faginstanser sier at dette er det rette å gjøre, og da jeg jakter både for spenning, rekreasjon og for kjøtt så fyller jeg kvoten så lenge bestanden er stor og det er fornuftig å gjøre. Noen av grunneierne skyter nesten aldri kalv, noe som kan være en av årsakene til at vi har for mye dyr. 
Å kjenne litt vemod og føle med kolla når kalven er felt tror jeg er helt naturlig. 

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Lese med innteresse innlegga dåkas. Her har det inntil ganske nyleg vore uspesifiserte løyver, fyrst dei siste åra det har vore retta avskyting.

Det har vore ein god del morlause kalvar rundt omkring pga at kolla vert skoten då det er jo mykje meir kjøt på den enn kalven.

Er ujevn bestand her nokre plassar er det mykje andre mindre. 
Det eg har sett mest er kolle med kalv, desse 1,5 årige kollene som blir andbefalt og skyta har desse kalv sjølv eller er dei «kviga»

Kalven eg skaut, bukkekalv var litt kvitprikkete ( er det normalt) hadde slaktevekt på 25 kg og gjekk ganske nøyaktig 12 meter.

Var ganske godt blodspor, med litt utblåst lungeinnhald fra der den vart skoten til den la deg ned.

Syns det er litt innteresangt så gjekk tilbake i dag i dagslys og såg.

Edited by Sitka
Link to comment
Share on other sites

Problemet med å skyte kolla og la kalven gå morlaus er at færre av dem overlever vinteren, de er også satt tilbake vekstmessig og vil alltid være små dyr om de kommer gjennom første vinteren. Små koller får små kalver, og med mange slike dyr vil gjennomsnittsvekten på dyr bli lavere. Det endrer ikke gensammensetningen, men kan føre til mange små dyr i terrenget. Halvannet år gamle koller har ikke kalv, men de fleste med normal kroppsvekt vil ta kalv om høsten. Er vekten under ca 40  kg vil få av dem ta kalv i et normalt terreng. Der dyra er veldig små kan lettere koller også bli drektige.

Kvitprikkete kalver er normalt tidlig på høsten. Vekten på 25 kg er relativt normalt så tidlig i jakten.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Det eg synas er litt dumt med og skyta kalv er dette med og skyta avkommet frå mora i tillegg vil ein jo dersom ein ventar få mykje meir kjøt dersom ein ventar eit år.

Ein skyt jo heller ikkje kalven frå mora dersom det stemmer dette som du seier at 1,5 årige koller ikkje har kalv.

Eg har eigentleg ikkje hatt så mykje tankar om dette før no. Ein hjort har vore ein hjort men har vel forandra meg litt.

Desse 1,5 årige kollene skilles desse på størrelse frå større koller og at dei ikkje går med kalv?

Eg har ikkje lese alt her men andre har hatt tankar før og 

 

Link to comment
Share on other sites

Fjorskoller, dvs 1,5 årige har aldri kalv. De er somregel en del mindre enn voksne koller og har litt annen hodefasong. De kan være vanskelig å skille fra voksne koller, spesielt hvis de går alene. Slaktevekt på de jeg har skutt har variert mellom 28 og ca 45-50kg

Ofte går ungdyr sammen, dvs du ser gjerne fjorskolle og spissbukk går alene, spesielt tidlig i jakta. Spissbukk går sjelden sammen med voksne koller med kalv, ihvertfall der jeg jakter. Fjorskoller går gjerne også sammen med voksne koller med kalv, en bør da ha god tid til å vurdere og studere oppførselen til kalv og kollene. 

Uansett er det vanskelig å være helt sikker da også voksne koller med kalv kan være små og det kan være voksne gjeldkoller som er større men uten kalv. Det er derfor aldri sikkert at den minste kolla er fjorskolle hvis det er 2 koller med kalv. 
En av fordelene med å prøve å skyte fjorskoller før en bruker kalvekvoten er at en kan skyte kalven hvis en er uheldig og tar feil. (Hvis den blir stående igjen) En får også gjerne sjansen igjen samme dagen da den ofte kommer tilbake der en skjøt mora. 

For noen år siden så studerte jeg ei kolle som jeg var rimelig sikker var fjordskolle.  Den gikk alene hadde alle trekk og jeg observerte den lenge. Da jeg skjøt kom det plutselig frem en kalv et lite stykke unna og jeg tenkte jeg vurderte feil.  Den datt også. Når jeg sjekket hadde jeg vurdert rett, dvs det var fjorskolle. Kalven hadde enten vært alene, eller så hadde den blitt skremt av skuddet og kommet bort fra mora så ikke noe til den. 
 

Å skyte mora fra kalven med vilje er veldig dårlig jegermoral. 

Link to comment
Share on other sites

1 hour ago, Olemann said:

Fjorskoller, dvs 1,5 årige har aldri kalv........ . Slaktevekt på de jeg har skutt har variert mellom 28 og ca 45-50kg

 

Er det ikke slik at en ift kvoter ofte bruker slaktevekt for å skille mellom halvannetåring og kalv? Et dyr med slaktevekt på 28kg er ikke store dyret, mange kalver med betydelig høyere slaktevekt enn dette.

Edited by jjrckd
Link to comment
Share on other sites

1 hour ago, jjrckd said:

Er det ikke slik at en ift kvoter ofte bruker slaktevekt for å skille mellom halvannetåring og kalv? Et dyr med slaktevekt på 28kg er ikke store dyret, mange kalver med betydelig høyere slaktevekt enn dette.

Mange plasser er det slik ja, men ikke hos oss desverre. Skutt en av de første dagene i jakta og gikk alene. Godt å få tatt ut, selv om det ble litt mindre i frysen. 

Link to comment
Share on other sites

I jaktlaget vårt er det ikke akseptabelt å skyte kolle fra kalv, men uhell kan skje. Kan ellers nevne at det ble skutt en kalv med slaktevekt 8 kg. !  Den hadde vel neppe overlevd vinteren med mindre kolla var særlig omsorgsfull. Ellers er det vel en helt normal reaksjon å få et snev av dårlig samvittighet når en skyter kalven fra kolla...

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Det som har vore litt problemet mitt er få sjangsar, svinnande lys og relativt lang veg for og jakta så eg har aldri fått studert noko særlig på hjorten, eg har måtta tatt dei mulighetane eg har fått, har heldigvis ikkje skadeskote til no, bank i bordet. Men har og berre skutt når eg har vore sikker.

Akkurat no i helga var det litt annerledes og eg lot to koller gå forbi meg.

Dersom stamma er litt lita bør ein iverfall ikkje skyta koller vil eg tru med mindre dei er svært små.

No Høyres det kanskje ikkje sånn ut men stamma lokalt er ein del mindre enn for nokre år sidan, ein kan ha jakttider og kvotar men det må og følgas.

 

 

Edited by Sitka
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...