Jump to content

Valg av hund


anaren

Recommended Posts

Hei, lurer på om det er noen der ute med god erfaring når det kommer til valg av jakthund. Dessverre er jeg av den typen som vil kombinere litt, noe som kanskje ikke er så lett akkurat her :) jeg ha hvertfall veldig lyst på en hund som kan apportere due og ender, og det optimale hadde vært hvis den også var god på rypefjellet og kanskje også på gås(?). Det er også en fordel at det er en god familie hund.

Hvis noen har noen som helst formeninger om type hund, hvordan jeg skal oppnå en slik jakthund og hva som kreves av eier for at den skal være best mulig, kom med det! :)

Link to comment
Share on other sites

Jaktlabrador eller en retriever, kanskje? De er gode apportører. De kan sikkert markere fugl på rypefjellet også om ikke akkurat med stand, det handler om å lære bikkja å kjenne. Til gjess finnes det neppe noe annet bruksområde enn som apporterende hund på lik linje med for ender og duer; gjess vil ikke trykke for hund eller noe sånt, og flyr opp på lang avstand.

 

Eller kanskje Jaktlykkes rase stabijhoun?

Link to comment
Share on other sites

Ja. Den henter gladelig en gås. I vann har den ingen problemer.

Men den sliter nokk i lyngmarken.

Den springeren jeg hadde for 14 år siden klarte å apportere en skutt rev på ca 5kg.

Litt data her - http://no.wikipedia.org/wiki/Engelsk_springer_spaniel

http://www.desperado.no/rasen.htm

http://hunden.no/raser/rase_profil.html?raseid=110

 

Kennel Desperado har fantastiske hunder. Jakt springer så er kennel Fantin et bra sted.

Link to comment
Share on other sites

Jaktcokcer og jaktspaniel kan du lese om på denne gruppen på FB; Spanieljegere.

Man kommer vanskelig forbi spanielrasen slik du beskriver ditt behov for jaktkamerat. Lystapportører både på land og i vann, og samtidig helt vill etter å skremme fugl opp av lyngen innenfor haglehold :)

 

Det er flere kenneler som har leveringsklare valper for tiden, bla. Kennel Fantin der jeg har mine to hunder fra.

 

Bird_og_West_paa_tur_web.JPG

Badenymfer_web.JPG

 

De apporterer det aller meste, men den 7 kilos gjedden jeg dro var West litt skeptisk til... :wink:

IMG_0333_1.jpg

Link to comment
Share on other sites

Hvis du med rypejakt mener tradisjonell norsk rypejakt, antar jeg at du mener rypejakt med stående fuglehund.

 

Blandt de stående fuglehundene finnes det noen tyske raser som ofte kan være like gode apportører som de rasene som betegnes som rene apportører.

Dette gjelder alle former for vilt - også mink og rev.

 

Du har allerede fått tips om Kleiner Münsterländer.

Videre finnes det større varianter, i form av Korthåret Vorstehhund og Strihåret Vorstehhund.

 

Jeg mener at det er disse tre rasene som dekker det du antakeligvis spør om.

(I tillegg finnes det mindre kjente varianter som f.eks. Langhåret Vorstehhund og Grosser Münsterländer)

 

De andre forslagene som har kommet her har lite med tradisjonell rypejakt å gjøre.

Jeg oppfatter derfor de forslagene mere som reklame for egne raser - dog på feil arena

- med mindre du fjerner rypejakta (i tradisjonell form) fra dine ønsker.

Link to comment
Share on other sites

De andre forslagene som har kommet her har lite med tradisjonell rypejakt å gjøre.

Jeg oppfatter derfor de forslagene mere som reklame for egne raser - dog på feil arena

- med mindre du fjerner rypejakta (i tradisjonell form) fra dine ønsker.

Så det er altså ikke "tradisjonelt" nok alle jaktturene jeg har hatt med støtende fuglehund etter fjellrype, lirype, orrfugl, skogsfugl, rugde etc.? Alle fuglene jeg har felt over spaniels har altså blitt felt på "et ikke tilstrekkelig tradisjonelt" vis? Jeg som trodde jeg var en tradisjonsbærer når jeg har jaktet rype og annen fugl på støkk og med spaniel, men så har jeg altså hele tiden gjort det feil!

Ikke nok med det. Skriver jeg om den jakten jeg bedriver med mine jaktspaniels så driver jeg reklame for egne raser, og dessuten på feil arena?

 

Interessante synspunkter du har der Pal...

 

Jeg foreslår imidlertid at du forteller trådstarter hvorfor han bør velge de raser du nevner til den jakten han ser for seg, heller enn å rakke ned på andre raser.

I motsetning til deg ser jeg ikke noe negativt i å drive reklame for de raser en har mest tro på. Særlig ikke når man ser dem utmerket godt egnet for det formålet som forespørres.

I motsetning til deg ser jeg heller ikke at Kammeret generelt eller denne tråden spesielt er feil arena for å diskutere pro og kontra ved ulike raser til ulik jakt, snarere tvert i mot.

Link to comment
Share on other sites

@Grimm

Jeg tror det er bred enighet om at tradisjonell fuglejakt med hund utføres med stående fuglehund i Norske terrenger. Jakt med støtende hund krever vilttette terrenger for å være effektivt og det har vi ikke så mye av her på bjerget. Å jakte med spaniel i Skåne, i en overflod av kaniner, fasaner og rapphøns er jakt fra øverste hylle. Skal man jakte fugl i Norsk utmark mener jeg det er udiskutabelt å foretrekke hunder som dekker mer terreng.

 

@Trådstarter

Dersom du tar en titt på hva som skjer på jaktprøvefronten så finner du en rase som dominerer apportprøvene for stående fuglehunder, samt alltid er å regne med på høyfjellsprøvene. Dine kriterier matcher vorsteh.

 

Hvis noen har noen som helst formeninger om type hund, hvordan jeg skal oppnå en slik jakthund og hva som kreves av eier for at den skal være best mulig, kom med det!
Du trenger litt flaks, en god slump dyktighet, masse tid i terreng, tilgang til terreng, et godt treningsmiljø med erfarne folk, målbevissthet, prioriteringer. Montèr skylapper, steng verden ute og ha full fokus. Å få til gode jakthunder er ingen hobby, det er en livsstil.
Link to comment
Share on other sites

Skal man jakte fugl i Norsk utmark mener jeg det er udiskutabelt å foretrekke hunder som dekker mer terreng.

Om det er udiskutabelt å foretrekke kan nok diskuteres. :wink:

Det er en kjennsgjerning at en stående hund kan avsøke åpne rype-/skogsfuglsterreng mer effektivt enn en støtende. Den kan derfor bringe flere (trykkende) fugl for skudd. (Nå forutsetter vi selvsagt veldresserte jakthunder og ikke hunder som jakter på egen hånd). Dersom jeg selv skulle valgt hund først og fremst for slike terreng hadde jeg gått for en stående hund. Siden jeg før et slikt valg hadde rådført meg med venner og bekjente i mitt lokale jeger-/skyttermiljø så er oddsen høy for at jeg ville ha endt opp med Gordonsetter.

 

Jeg har hatt flotte jaktopplevelser sammen med venner med dyktige stående hunder. Imidlertid har jeg også opplevd spennende jakt i de samme terrengene med støtende hund. Det finnes fordeler og ulemper med alle raser, det handler om hva man foretrekker. En av grunnene til at jeg har valgt støtende hund er at jeg jakter en god del i tette, kuperte og ofte svært små terreng på vestlandet. For eksempel etter rugde under trekket sent på høsten, i terreng som ikke er større enn at en GS kan jogge gjennom det på få minutter. Om det da fortsatt er mest effektivt med stående hund kan absolutt diskuteres, og det gjør vi... :lol:

 

Mitt noe irriterte utbrudd mot Pal skyldtes delvis temmelig høy sigarføring på vegne av stående hunder, og delvis at han neppe har lest trådstarters behovsbeskrivelse særlig grundig. Jeg leser om en jeger som først og fremst er interessert i en hund som kan apportere duer, ender og gås. Da snakker man om vannapport, og gjerne også om dirigert apport fra skjul ut blant lokkeduer. Man skal være rimelig fanatisk for å hevde at stående fuglehunder er bedre egnet for disse formål enn retriverraser. Blant de fremste rasene for avansert apport finner man Labrador og Golden retriver. Imidlertid vil trådstarter gjerne ha en kombinert hund som også kan fungere i rypefjellet. Da sitter man etter mitt skjønn igjen med jaktversjonen av Engelsk Springer Spaniel som et svært godt alternativ.

 

Om noen mener at en labrador kan gjøre en god jobb med å bringe rype og orrfugl for skudd så må de argumentere for det. Om andre mener at stående hunder kan gjøre en god jobb som apportør blant vannliljer og lokkeduer så må de argumentere for den løsningen.

Vedkommende bør da også si noe om oddsen for å kunne lykkes med disse hundene til et slikt kombinasjonsformål. At det finnes enkeltindivider av Vorsteh (eller andre stående raser) som kan dirigeres til å svømme til høyre eller venstre på 60 meters hold i tett vannvegetasjon, det tror jeg gjerne det gjør. At det finnes enkeltindivider av Labrador (eller andre retriverraser) som kan pløye opp rypekullene på fjellet, det tror jeg også på. Men hva er oddsen for at trådstarter skal få tak i en hund med slik kombinasjonsevne om han velger disse rasene? Det vet ikke jeg, det må dere som driver med slike hunder fortelle.

 

Det jeg kan fortelle er at oddsene er meget gode for å få tak i en jaktspaniel som lar seg dressere til den kombinasjonen trådstarter ser for seg.

 

Å få til gode jakthunder er ingen hobby, det er en livsstil.

Word!

Link to comment
Share on other sites

Masse flotte raser beskrevet over.

Jeg mener en bør tenke systematisk igjennom hva en ønsker å oppleve med hunden (friluftsaktiviteten), i prioritert rekkefølge.

 

To hovedrettninger; apportering og det å frembringe vilt for skudd.

En god apportør er uvurderlig for jakt i våtmarker og kratt, gjenfinne skutt fugl som var overflygende/svømmende.

Skyter en duer/ender på et jorde, er det morsomt å få hentet inn fuglen av den glade apportør, men ikke avgjørende viktig for resultatet.

 

Ønsker en jaktopplevelser i terrenger av vanlig norsk vilt tetthet, dvs med lite vilt pr flate enhet, er avgjørende å bringe vilt for skudd. Hundearbeidet forut avgjør alt, påvisning av en sjelden skutt fugl gjør de aller fleste hunder, eller litt ruskete apportering.

 

Undertegnede heller til stortsøkende, jaktlystne stående fuglehunder, fordi jeg får mest hjelp slik i vidstrakte terrenger med glisne bestander. I tillegg har jeg lite tid, middels kondisjon, lav fart, sans for GPS, og å ta vare på de sjangser som byr seg.

Link to comment
Share on other sites

Jeg satser på at trådstarter leser mitt innlegg litt annerledes enn Grimm. :D

 

Forøvrig vil jeg foreslå at Grimm leser den siste setningen som vedkommende selv har sakset fra mitt innlegg.

Videre er det ganske vesentlig å skille mellom de forskjellige gruppene (kontinentale og engelske) stående fuglehunder.

 

Det hadde forøvrig vært artig med en felles apportkonkurranse for både - de stående kontinentale (tyske) fuglehundene og - spanieler og retrievere.

Jeg har erfaringer med alle varianter, og tror jeg vet hvilke raser som hadde kommet best ut, spesielt om man gjorde prøven ekstremt vanskelig.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...