Varför jagar Du?

[Guest]

Folk frågar ofta mig varför jag jagar;det finns naturligtvis många själ,man får vara ifred,man slipper frågor man inte vill svara på,som varför man jagar tex. Det är skönt att komma ut i skogen,det är lugnt och tyst,det finns gott om tid att tänka och så kan det vara spännande också någon gång när det plötsligt händer saker.

Omständigheterna runt jakten,dom är ofta trevliga:förberedelser när man skall packa sin utrustning,efteråt när man sitter framför peisen och ljuger tillsammans med några likasinnade och fått mat i magen och torra raggsockor på fötterna,då kan det vara ett ganska anständigt liv som man lever.

Fast egentligen,egentligen handlar det om ngt annat:jakt går ut på att döda djur och det finns ingen anledning att hyckla om den saken. Jakt är ett hantverk-ett hantverk som har mycket konkreta konsekvenser. Syftet med att jaga är att döda djur och gör man det tillräckligt ofta och tillräckligt väl,som kommer det sannolikt att synas i ens ögon. Ngn har sagt att det bor en våldets gud i varje vapen och när ens finger sluter sig kring avtryckaren,så är det förvisso döden man släpper lös,genom en pipa av stål och i det ögonblicket händer det ngt med dig,på ngt sätt kommer man att stå vid sidan av sig själv,en absolut närvaro samtidigt som man står vid sidan av sig själv. I min jägarsjäl,så brinner det en låga med ett isande vitt sken och i dödens ögonblick,så vrids den lågan upp och man kan se sig själv.

Edited August 31, 2008 by Guest

[Guest graahund]

I min spede ungdom så var jakt et viktig tilskudd til en mange ganger slunken kjøttbod. Ellers tror jeg jakt er til en viss grad nedarvet hos mange av oss. I dag derimot så er vel ikke matbehovet det største, men mere oplevelsen og det og leve i pakt med naturen. For min egen del så kommer jeg hjem i 90% eller mer uten bytte. Men turen var alikevel helt fantastisk. Når det gjelder det med og drepe så er vel det for enhvær jeger om og gjøre og avlive så humant som mulig slik at viltet ikke lider unødvendig. Jeg føler ingen anger når jeg har felt et vilt, det er helt naturlig for meg. Syns vel kanskje mer synd på slakteoksene som står i kø på slaktehuset og venter på sitt endeligt Jeg fortalte at jeg så gaupe på post på bukkejakt her om dagen og det er bare en av mange oplevelser man får på jakt uten og skyte. Det er ikke det viktigste for meg ihvertfall. Men når det er sagt så feller jeg jo kvoten jeg har som de fleste andre jegere. Jakt er for meg en livstil kan man vel si. Og jeg føler også at jeg holder bedre på det lille som er igjen av helse

[Guest]

..

Edited September 18, 2009 by Guest

[Mauser M03]

Jakten er for meg kameratskap, glede og spenning ved jakten og det å få og bruke viltet. Men, veldig mye av gleden er forbredelsene. Alt fra å bestemme seg for kaliber og kule, finne "Grom-ladningen" til å planlegge og kjøpe inn utstyr og klær. Dette bruker jeg resten av året på. Det er også dagdrømmingen , det å glede seg til jaktstart...alt dette gir meg en helårshobby og det er viktig for meg.

[steppdeck]

Matauke, har fryser og god apetitt. Er og overbevist om at villtkjøtt er sunnere en halvgammal purke og pip-pip fra frysedisken....

[Hjortefant]

God skrevet Mauser M03, jeg henger meg på den!!!!!!

[Knotten]

Hei

 

Jakt for meg: hmm dette kan bli langt.

Tror det er noko som er nedarvet i oss, noko som gjer livet meir koplett på ein måte. Værtfall føles det slikt.

Så har du dette med miljø, sammhold og felles interesser. Det sosiale er svært viktig for meg, pausa, kosen og tullpratet. Eg kjenner og på kroppen at det er sunt å være ut, du er i bevegelse og bruker sansene.

Så har du alt det fører med seg av side hobbyer, lading, skyting og matlaging. Eg elsker god mat, salter, graver, koker og steker. Når høsten er på hel kan eg kose meg med go mat og sun mat. Ein anna biinteresse for meg er hunder og sammhandling med jakthunder. I det heile eg elsker jakta og alt den dreg med seg.

Føler på ein måte at eg kjem nermare moderjord

[Påsan]

Skrev et lengre innlegg i en PM på et annet nettform i går. Ei ung dame som kom med kommentarer vedr. revjakt. "jakt for mat er greit, men det der er ikkje mat"(bilde under album revjakt) for å sitere. Jeg har hatt ganske mange timer med viltforvaltning, skjøtsel ol. og følte jeg hadde kontroll på det jeg skrev. Svarbrevet var ganske overraskende positivt.

 

In other words: Jakt er viltpleie, sosialt samvær, opplevelser på rekke og rad. Hva gir vel ikke mer kick enn å se storbukken i terrenget for første gang den 9. august, og du EGENTLIG hadde ment å skyte spissbukken på jordet hjemme neste morgen.

Du kommer ut hele året. Forbredelser er viktig for jaktas utfall.

 

Trening av hunder til det de egentlig var ment for fra starten. Kommer selv i god form.

 

Jakt er også nødvendig. De som er litt oppe i åra (unnskyld karer) og opplevde revskabben på sitt verste veit hva jeg prater om. Javel, rådyrbestanden gikk oppover, men det var jo egentlig en vilttragedie med tanke på reven. Så, vilt må beskattes for å unngå overbeiting---->hungersnød.

 

Jakt og matauk. Duebryst, rådyrfilet eller elgsteik på bordet? -Ja takk

 

Jakt er også nedarvet. Hvor hadde vi vært hvis ikke våre forfedre hadde jaktet? i rognpåsan til tipp tipp tipp............oldefar? JA! I alle generasjoner i min slekt/familie jeg kan bla tilbake til, har det vært jakt. På legalt og illegalt vis.

 

Jakt er i oss alle, ta vare på det!

[ko-stens]

Etter 25 år uten videre fiskelykke (dæven så dritlei jeg er av å lese om åtte/ni/ti år gamle guttunger som får tolvkilosgjedde eller firekilos ørret på sin første fisketur, ofte med Snoopystang eller lignende, når jeg sjøl ikke har fått over 8 kilos på alle de årene...) ble jeg overtalt til å ta jegerprøven (3 år siden nå). Går nå på min fjerde sesong som småviltjeger, mest fugl, og det å begynne å jakte er nok noe av det smarteste jeg har gjort noengang.

 

I stedet for å stresse land og strand rundt i fåfengte forsøk på å fange storfisken (som åtte/ni/ti år gamle guttunger får på samme stedet dagen etter) og bli sur og lure på hvorfor jeg aldri har fiskelykke, har jeg funnet ut at det å gå stille i skogen og oppleve dyrelivet på nært hold gir store opplevelser hver gang. Og jeg blir sjelden sur om jeg bommer, bare hvis jeg bommer på nærmest sittende tiur på ti meters hold (det klarte jeg nemlig i fjor ...)

 

Det å omtrent dø av sjokket når en orrhane, eller enda bedre - tiur, stikker av gårde så kvistføyken står ti meter unna er ubetalelig. Ved å gå stille i skogen og bare lytte, stresser en også ned, og en kommer hjem med ladede batterier bare etter en eneste dag har jeg funnet ut.

 

Så, grunnene til at jeg jakter er spenning, opplevelser og avkobling. Og det å spise fangsten etterpå er heller ikke så høggende gæli!

 

Det eneste stresset ved å drive med jakt er at det fort går hardt utover kontoen da det er en ganske dyr hobby...

[Robinson]

Jeg måtte spørre meg selv dette spørsmålet for mange år siden. For jeg ble usikker når folk stilte med slike spørsmål. Jeg ser jo at det sosiale er viktig for mange. Men jeg regner meg som en sosial mann utenom jakta også. Og de aller fleste av mine aller beste venner er ikke jegere.Og som oftest jakter jeg faktisk alene.

Og matauk?? Joda, når høsten er over har jeg alltid mye godt i fryseren, og i minneboka. Men igjen , hvis jeg skulle legge sammen all utgiftene til jakten og dele dem på antall middager har jeg en gnagende mistanke om at det hadde vært billigere å kjøpe kjøttet på Mega. Men jeg kommer aldri til å foreta nevnte regnestykket, så det blir med mistanken .

Og da står jeg igjen med drepingen.Er det gleden over å drepe dyr som får meg til å jakte?

Jeg husker da alle ungene mine bodde hjemme, og jeg kunne komme hjem en kveld med ett knippe stokkender, hvis jeg hadde vært heldig. Og guttene mine spurte"kan vi spise dem i morgen?" Det var en utrolig god følelse. Jeg fikk på en måte kontakt med røttene mine.Det var dette som var riktig. Vi by mennesker kaver dag ut og dag inn i ett evig jag for en arbeidsgiver og en bank som aldri blir fornøyd likevel.

Så disse øyeblikkene jeg kan gli inn i naturen og være en del av den, akkurat som gaupa og ulven,gir meg en stor tilfredshet. Det å ikke bare være en tilskuer.Og jeg er ikke en mer uverdig jeger der ute, bare fordi jeg er ett menneske. Det er min natur også.Det er kanskje her jeg skulle krysset av i rubrikken for "naturopplevelse"? Jeg har ikke noe annet navn for det.

[kermitt]

jeg vet ikke hva som fikk meg til å begynne med jakt og hva som gjør at jeg fremdeles holder på med det. men jeg vet værtfall at etter 15. juli og til starten av april så er vær helg større en juleaften! så jeg kan vel egentli si at jeg holder på med det fordi jeg syns det er så utrolig morro. får en slik ubeskrivelig god tilfredshet når man har skutt noe. også er det ikke noe som slår hytte tur med kompisene. drikke noen karsk, spise god mat og få nye opplevelser. husker fremdeles min første skudd sjangse, første fuglen jeg skjøt i nabolaget hjemme med luftgeværet, første gangen vi skjøt rev på gården til en kompis osv.

[Polardego]

Selvfølgelig er det kameratskapet, naturen, det å komme seg bort fra hverdagen, mosjonen osv., men alt dette kan man få dekket uten å ha med våpen. For meg er det også som for trådstarter. Det er det øyeblikket du skal løsne skudd mot viltet som teller mest. Enten det er med hagle eller rifle. Det er ikke bare det at man tar livet av viltet, men på et lite øyeblikk tar hjernen din avgjørelse basert på hva du observerer, din tidligere erfaring og din trening med våpenet. Du får sprøyta inn akkurat nok adrenalin til å være maksimalt skjerpet og konsentrert. I tillegg spiller din forberedelser også en rolle. Holder ammoen mål? Er rifla korrekt innskutt? Jeg klarer ikke å forklare hva jeg mener, men mye koker ned til det ene øyeblikket. Det hele er nesten som et straffespark i en viktig fotballkamp ;D

[montana 84]

Hvorfor jakter jeg? Ja, det har jeg vel egentlig aldri lurt noe på, det føles

helt naturlig, og blir det ikke noe av en planlagt tur, så blir jeg " urolig".

 

En lærd av eldre årgang sa det slik " Det er to typer mennesker, jegere og samlere "

Begge like viktig den gang alt dreide seg om overleve, være seg å samle brennsel, bær etc

eller å jakte for å skaffe mat. Hva som gjorde hvem til hvem har jeg ikke svar på, men det

sa seg kanskje selv?

 

Så min trang til å dra på jakt er nok som noen før meg har nevnt, nedarvet.

Så har vel jegere og samlere opp gjennom tiden ført oss til hva vi er idag.

[Guest]

Fordi jeg har noen gamle nedarvet gener som gjør at urinstinktet virkelig gør løpsk i disse dager. Det er noe som skjer med hele systemet i hjernen og kroppen som blir blokkert og ikke kan tenke på annet. Adrenalinet står på 200% bare en hører en grein som knekker. Maten tenker jeg ikke på før dyret er ferdig slaktet, men det er enn viss stolthet som MANNEN har etter å ha felt et vilt og vise til familien at "så ble det mat i år også" Tror det er derfor så få kvinner jakter, for de har ikke de instinktene.

[Buster]

Fordi dette er jeg ganske enkelt født til!!!

[christianj]

Jaktet vel i begynnelsen mest fordi det var gøy og det er det jo enda. Men nu setter man større og større pris på den egenskapen jakta har etter hverdagens stress mas og elendighet. Det føles som om noen har trykket på en reset knapp etter at jeg har vert på jakt.

 

Og så opplever jeg naturen på en helt annen måte etter at jeg begynte og jakte. Får rett og slett med meg flere detaljer i nature nå.

 

Og så er det vel noe av følelsen med det å skaffe maten helt selv da.....

[christianj]

tror siden lagget litt....

Edited September 3, 2008 by Guest

[christianj]

lagget litt ja...

Edited September 3, 2008 by Guest

[Egil]

Hvorfor jeg jakter?

Hmm, tja, har vel egentlig ikke noe bedre å ta meg til, matnyttig er det jo og

[350RM]

Fordi dette er jeg ganske enkelt født til!!!

I tillegg nyter jeg stillheten på post, rev bever bukk mm

Og så må man jo skyte noe for å se om de hjemmeladde fungerer, og noe av resultatene kan jo også spises.

Etter at jeg ble med på elgjakt har jakt med hund blitt mere helårs geskjeft med trening av meg og hunder i den meningsløse lange pausen det ikke er lov å skyte. Andre vil vel kalle det besettelse, men man får mye ut av sommeren når ferien starter 25/9 hvert år.

[Erikr]

Jakt er det mest naturlige i verden for meg. jeg gjør det mennesket opprinnelig gjorde for å overleve. Jakt gjør meg glad og jeg er ganske sikker på at dette er nedarvede ting som ikke kan læres. instinkter vekkes til live og jeg glemmer alle problemer og føler meg veldig fri.

[triggerhappy]

Jakt er det mest naturlige i verden for meg. jeg gjør det mennesket opprinnelig gjorde for å overleve. Jakt gjør meg glad og jeg er ganske sikker på at dette er nedarvede ting som ikke kan læres. instinkter vekkes til live og jeg glemmer alle problemer og føler meg veldig fri.

 

 

Sa et (muligens) troll fra de svenske skoger