Jump to content

vil gjengene passe alle typer dempere ?


palle

Recommended Posts

Ignorant.

 

Det du skriver om her er jo rett og slett mekaniske krefter som forsyver gjengepartiet motsatt vei av det du legger imellom brysning og mutter. Er helt logisk det.

 

Men når man monterer 3-500 gram på tuppen av et tynt løp vil det reagere annerledes.

 

Ta å se litt på barrel flex / whip i slow motion.

 

 

Og når treffpunktet er 9-10 cm lavere på 100 meter, selv om demperen er skrudd til hardt eller løst så er jo den teorien din om papir og mutter borte. Da er vi over på endring i engensvigningene i løpet.

Link to comment
Share on other sites

Og når treffpunktet er 9-10 cm lavere på 100 meter ... er vi over på endring i engensvigningene i løpet.

Ignorant nevnte jo nedbøying pga vekt, og det er nok ikke en dårlig forklaring på at treffpunkt ofte går ned. Den økte massen vil gi munningen betydelig økt treghet under rekylen, det kan gi en kraftig avbøyning sammenliknet med en uvektet pipe. Strengt tatt er det også et svingefenomen, men om svingetiden er lang nok vil det se ut som en ren avbøyning under skuddavgang.

Link to comment
Share on other sites

Jeg ville heller spandert på meg en gjengetolk, istede for å bruke en gjengetapp.

 

$(KGrHqR,!jIFBe7dhiIMBQqgny6MHg~~60_35.JPG

 

I udgangspunktet burde du have ret, men hvad er forskellen mellem GO og NOGO delen. Læser man i tolerencetabellen for den viste standard, siger den efter mit tvivlsomme minne :oops: +0,04 til +0,17. Hvis jeg ellers husker rigtig, er det vel det vi kalder "træskotolerencer" :wink:

Link to comment
Share on other sites

Erlend du kan saktens have ret :wink:

Problemet med denne evindelige diskution omkring tolerencer og især pibesvingninger, er ofte at det virker nærmest magiskt, grænsende til religiøst, når mange med store øjne beretter om at den og den ikke er indenfor tolerencen (ofte fordi den ikke er magen til en anden, som bare ligger et andet sted indenfor tolerencen)

 

Hvis man så ikke umiddelbart kan komme med en troværdig årsag, kan man altid forklare det med de magiske og helt uforudsigelige pibesvingninger :cry:

Link to comment
Share on other sites

Løpssvingninger ER et problem siden de er vanskelige å måle eller simulere. At folk lett tyr til ikke-kvantifiserbare fenomener når de ikke finner en annen forklaring er ikke så rart, men det blir et problem når man bygger opp komplekse modeller uten noen empiriske data.

 

Jeg tror man kunne fått et særdeles spennende forskningsprosjekt ut av det, vba strekklapper og akselerometere burde en kunne kvantifisere slike fenomener, men det blir en digresjon i denne sammenhengen. Ignorants lille forskningsprosjekt har gitt en enklere måte å avsløre kilden til treffpunktsendringer ved å variere tiltrekkingsmoment, om systemet er følsomt for dette er kilden sannsynligvis trange og/eller skjeve gjenger.

 

Når det gjelder toleranser synes jeg vi skal bruke de kontaktene vi har til produsenter og høre deres mening om saken. Atecs anbefaling har vi (skulle dog likt å vite hvilke toleranser de legger mutteren på) og jeg har sendt en forespørsel til Hausken på det samme. Det er vi som bruker produktene deres og dermed er det i praksis opp til oss å kreve standardisering.

Link to comment
Share on other sites

Erlend, hvad med at man i stedet for fokuserede på at dem der gjorde gjenger på piperne holdt sig indenfor standardtolerence.

Jeg er egentligt ret overbevist om at langt de fleste dæmperproducenter holder sig godt indenfor standard gjengetolerencer.

 

Har man nogensinde oplevet et en dæmper ikke kunne skrues på et gjengeparti, som er justeret med gjengebakke????

 

Angående løbssvingninger er min opfattelse at det bliver brugt som forklarring på alt man ikke forstår. På linje med religionens svar "det er guds vilje"

 

Jeg nægter at tro at træfpunktsafvigelse ved montering af dæmper (bortset fra ned, i forhold til løbstykkelse og dæmpervægt) som er større end den afvigelse som kan opleves ved skift af ammo. Eller ved ladestigetest, er baseret på pibesvingninger. Det gælder især hvis man oplever at alle ammotyper flytter træfpunkt i en bestemt retning ved dæmpermontering.

Link to comment
Share on other sites

Erlend, hvad med at man i stedet for fokuserede på at dem der gjorde gjenger på piperne holdt sig indenfor standardtolerence.

Jeg er egentligt ret overbevist om at langt de fleste dæmperproducenter holder sig godt indenfor standard gjengetolerencer

 

Jeg er ikke uenig, men om en skal instruere børsemaker bør en vite nøyaktig hvilken pasning man skal kreve. Jeg ser ingen grunn til å etterstrebe slaskete gjenger, og som du sier tror jeg nok at produsentene har god kontroll på sine biter, om de har lagt seg på snevrere toleranser enn standard kan man også gjenge pipene til snevrere toleranser.

Link to comment
Share on other sites

Problemet er at der findes internationalt anerkendte tolerencer, samtidigt med at der findes selvvalgte tolerencer.

Problemet er dog at de fleste fornuftigvis har valgt at bare køre efter de internationale, Hvorfor det er fornuftigt at løse eventuelle opretnings problemer, og løsskruningsproblemer på en måde som tillade anvendelse af internationale standarder. Her kunne producenterne godt tage ved lære :wink: .

Som du sikkert er bekendt med findes der allerede flere lavprisdæmpere hvor man har indbygget effektive løsninger på en eller flere af de omtalte problemer, Lidt afhængigt af hvornår, og for hvem han lavede konstruktionerne .

Men det er selvfølgeligt muligt at om et produkt er markant mere kostbart, kan man ikke anvende den slags praktiske løsninger. Eller også går udviklingen ikke så hurtig på de mere kostbare produkter 8)

 

Uden at skulle fremhæve et produkt, er beskrivelsen og tolerenceangivelsen fra A-tec udemærket, og om alle bøssemagere overholdt denne angivne tolerense, så kunne formodentligt alle dæmpere med samme gjengedimention anvendes på alle piber gjenget efter denne vedtagne internationale standard

Link to comment
Share on other sites

Problemet er at der findes internationalt anerkendte tolerencer, samtidigt med at der findes selvvalgte tolerencer.

Igjen er jeg ikke uenig med deg, men jeg tenker også litt på denne klokketroen svært mange har til trange pasninger. De er nok lettere å få med på lasset om børsemaker kan legge seg helt på minimum, jeg har ingen problemer med at folk velger for trange gjenger. Men det bør være et bevisst valg, ikke på måfå som det gjøres nå.

 

Eller også går udviklingen ikke så hurtig på de mere kostbare produkter 8)

Nånå, slike sleivspark er da ikke nødvendige. Dessuten er det en helt unødvendig løsning, det korrekte er å velge gjengestigning så det ikke skjer. Overdreven tiltrekking er bare en ulempe.

 

 

Uden at skulle fremhæve et produkt, er beskrivelsen og tolerenceangivelsen fra A-tec udemærket

Akkurat der kan vi godt gi A-Tec skryt, ikke bare for å følge gode etablerte standarder men også for å liste dette på sidene sine. Dette burde vært en selvfølge fra alle produsenter.

Link to comment
Share on other sites

Fikk nettopp svar fra Hausken himself som bekrefter at de alltid har fulgt ISO på toleranser, og planlegger også å merke hver demper med dette (veeeeldig bra tiltak). Så vi kan nok trygt konkludere med at dette problemet er skapt av børsemakere og evt kunder som insisterer på sugepasninger.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...