Jump to content

Prosjekt "Helstokk"


35 VRM

Recommended Posts

Tenkte å ta opp igjen denne tråden etter at SL la inn årene. Litt for å legge press på meg selv og resten for alle de motiverende og fagelige responsene jeg har fått. Angrer som en stut på at jeg ikke lagret mer av informasjonen jeg fikk på SL. Så mange av de samme spørsmålene kommer sikkert til å bli stilt om igjen om folk orker å bære over. Tråden ønsker jeg skal ha stor takhøyde rundt materialvalg, metoder, bilder, og det som ellers måtte falle som fryd for øyet.

 

For de som ikke var med på SL kan jeg ta et raskt resyme:

 

Jeg kjøpte en gammel delvis ombygd Krag på J&F for ca 8-10 år siden med det formål å lage en helstokkrifle. Løpsprofilen var lik til M1894. Dvs passe tynt for en helstokk. Det var satt på dioptersikte.

Et grovfrest emne ble kjøpt inn fra Ragnar Hansen. Innlegging og utforming utover grovfresingen har jeg gjort selv. En del deler er kjøpt inn fra Brownells og resten stammer fra originalvåpenet.

 

Bilder så langt:

 

Et av de første bildene jeg har av våpenet.

 

E63F87F8-6343-4BC6-954E-6611D2720E75

 

Ombygd avtrekkerbøyle som har fått litt mer konkav og slankere form. Med enkle og skarpe verktøy kan det meste gå an.

 

?image=92981796&size=medium

 

?image=92981837&size=medium

 

Skur og siktestol som jeg egentlig ønsker en annen form på. Forslag mottas med takk.

 

?image=92981801&size=medium

 

Frontsikte og avsluttning.

 

?image=92981805&size=medium

 

Sliping og polering er en tidkrevende syssel. Begynner ofte på ca P180 og avslutter med 1000-1500. Deretter bruker jeg poleringskive på en benksliper.

 

?image=87310055&size=medium

 

Måtte sveise igjen hullene etter dioptersiktet.

 

?image=92981852&size=medium

 

Flensen for overtreet slipte jeg vekk. Noe av gjengene er derfor kommet til syne. Tenker litt på å lage en stålring som jeg krymper ned over løpet. Et annet alternativ er å få en gravert sølvring. Kanskje litt vel pimping. Forslag mottas med stor takk.

 

?image=92981864&size=medium

 

Reperasjon av skruer.

 

?image=92981829&size=medium

 

Tilpassning og justering av skruer.

 

?image=92981821&size=medium

 

Eksperimenterte en del med beis før jeg fant den rette fargen.

 

?image=98060021&size=medium

 

Forts følger.......

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Blandingen jeg var mest fornøyd med var Herdins beis med forholdet to deler mørk valnøtt og en del mahogny. etter beising og tørking pusset jeg ned overflaten slik at tegningene i veden kom frem. Brukte en litt mørk og tynn stokkolje de første gangene. Gikk deretter over til linolje og terpentin.

 

100220070024yOkpFC8jE84wnCt9UE.JPG?23

 

Prøvde meg på å sølvlodde siktestolen. Det gjør jeg ikke om igjen. Måtte varme mye mer en hva jeg hadde lyst til. Gikk over til tinnlodd med sølv på frontsiket.

 

100220072132iVib9AZiymLdk8LhIA.JPG?69

 

Kroningen ble laget med enkle midler. Et gammelt koldtsagblad som ble slipt til ble brukt for å lage radien.

 

150220072319PHrbAuOo6Nt9guuytJ.JPG?67

 

Kroningen ble grei nok.

 

150220072322fQsJHxA6zNRLqTcNgU.JPG?42

 

Lodding av frontsiktet.

 

010420071440A82s3Gy6VmWaRYG2Cl.JPG?67

 

Montert og polert.

 

010420071441MBZI86gY4LOUhITORI.JPG?18

 

Brukte politur etter utallige påføringer av linolje.

 

0904200719101OvREYqkTworihCLed.JPG?53

 

Det få være nok bilder for denne gang. Det som nå gjenstår er å testskyte og få justert siktene.

 

Noen som har fritid å selge?

 

35 VRM

Link to comment
Share on other sites

Er en liten ting jeg savner nå som det nærmer seg innskyting. Det ble lagt ut en formel på SL-tråden på hvordan jeg kunne finne ut av hvor mye jeg måtte file av siktet for å forflytte treffpunktet XX cm på oppgitt avstand. Den formelen skulle jeg gjerne ha repetert.

 

I mitt tilfelle er ikke siktelengden på mer enn 36 cm. Hvor mye må jeg da file av for å forflytte treffpunktet 1 cm på 100 meter?

 

 

35 VRM

Link to comment
Share on other sites

Er en liten ting jeg savner nå som det nærmer seg innskyting. Det ble lagt ut en formel på SL-tråden på hvordan jeg kunne finne ut av hvor mye jeg måtte file av siktet for å forflytte treffpunktet XX cm på oppgitt avstand. Den formelen skulle jeg gjerne ha repetert.

 

I mitt tilfelle er ikke siktelengden på mer enn 36 cm. Hvor mye må jeg da file av for å forflytte treffpunktet 1 cm på 100 meter?

 

 

35 VRM

 

Jeg har aldri sett denne formelen, men jeg kan iallefall prøve å lage en ny en...

 

La oss tenke oss at siktelinjen er fast, og børsa er spent opp slik at den kan dreies rundt det bakre siktet. Du vil heve treffpunktet ditt med 1 cm, løpet på børsa må derfor vippes litt opp.

 

Et tankeeksperiment med uendelig kulehastighet, der vi kan se bort fra gravitasjonen: Hvis løpet vippes opp slik at det fremre siktet er 1 cm høyere, så vil treffpunket ved munningen bli 1 cm høyere. Ved 36 cm (siktelengden) vil treffpunktet være 2 cm høyere, ved 72 cm vil treffpunktet være 3 cm høyere. Treffpuntet vil derfor være:

 

(1) treffpunkt_differense = (avstand/siktelinje)*korn_differeanse

 

Avstanden er her avstanden fra det bakre siktet og til blinken. For å kompansere for siktelinjen (flisespikkeri) kan formelen skrives om til:

 

(2) treffpunkt_differense = [ (avstand/siktelinje) + 1 ] * korn_differanase

 

Omskrevet vil (1) bli:

 

(3) korn_differanse = treffpunkt_differanse / (avstand/siktelinje)

 

I ditt tilfelle:

 

korn_differanse = 0,01 m / (100 m / 0.36 m) = 0,000036 m = 0,036 mm

 

Du må derfor file kornet 0,036 mm.

 

Men la noen sanity-sjekke dette før du filer... ;-)

Link to comment
Share on other sites

Er en liten ting jeg savner nå som det nærmer seg innskyting. Det ble lagt ut en formel på SL-tråden på hvordan jeg kunne finne ut av hvor mye jeg måtte file av siktet for å forflytte treffpunktet XX cm på oppgitt avstand. Den formelen skulle jeg gjerne ha repetert.

Klikk deg fram til "MIL, MOA osv."-tråden min, der finner du formelverket. Jeg skriver riktignok om shimming av bakre base, men som vi alle veit går jo det ut på ett ;)

 

PS: Takk for at du tok opp denne tråden her på Kammeret. Og husk: Jo flere bilder, desto bedre! :D;)

Link to comment
Share on other sites

Har faktisk fått summet meg til et lite fremskritt på prosjektet. Stålforingen for fremre skjefteskrue måtte lages ny. Det ble gjort for en stund siden og der stoppet det litt opp. Fikk til slutt somlet meg ned til de behjelpelige børsemakerene på J&F. De fikk den blånert sammen men noe annet de hadde på trappene. Foringen ble satt inn og jeg dro skruen godt til. Tenkte jeg fikk skyte litt med den og la den sette seg godt i treverket før jeg shimser eller bedder den litt lenger ut slik at den flukter med skjeftet. Nå skulle jeg vel egentlig ikke ha noen unnskyldninger for ikke å skyte den inn. :roll:

 

Veeeeeel.... Kanske det er en liten unnskyldning allikevel :wink: Jeg må jo velge meg ut en kuletype. Er ikke helt enig med meg selv enda. Klassisk eller noe moderne? Har hamstret en del gamle blanke langtorpedoer men har vel kanskje kommet til det at lotforskjellen kan gjøre det litt spennende med innskytning. Kanskje best å gå for en noe mer kurant moderne konstruksjon. Noen som har forslag? Eller aller helst et større parti blanke langtorpedoer? Ladningen kommer til å stå i forhold til bruksområde. Dvs. korte avstander under rolige forhold en godværsdag.

 

I tillegg til bilder av ferdigmontert foring legger jeg også ut noen gamle bilder fra "produksjonen".

 

 

 

Et bilde av grunnen til at jeg måtte lage ny foring. Hullet ble litt eksentrisk da jeg boret ut til originalforingen. Ved å gå litt opp på diameter kunne jeg ro meg litt i land. Det feilplasserte hullet ble utvidet i den ene retningen. Greit nok, men genererte jo litt ekstra arbeid.

 

021220072110PTqfrDYhq3IGl72dlM.JPG?65

 

 

Original foring

 

0212200721134cpaq1EDUtJIHz6Eax.JPG?96

 

 

Produksjon

 

0212200721088aoIf5xyQfgEtBdbXi.JPG?54

 

 

Den nye ser enorm ut på bildet men er ikke så rent ille når den sitter i skjeftet.

 

021220072112nZ8BUktl8sFRFhmyBI.JPG?100

 

 

Tilpassning av foring. Slipte den ned slik at den fulgte formen på skjeftet. Skulle jeg ha gjort prosjektet på nytt ville jeg ha hatt et noe planere parti på skjeftet akkurat her. Slik at både foringen og skjeftet var plant og fluktet.

 

0212200721148zNfsqEiZhtOobTH62.JPG?96

 

 

Foreløpig resultat.

 

310820081833yy4t25Xajds97Bu4UI.JPG?10

 

 

35 VRM

Link to comment
Share on other sites

Jeg skal ikke beholde det blankt. Kommer til å blånere stålet. Foreløpig gir polervoksen noe beskyttelse. Ellers er olje det greieste av det som gir noe beskyttelse. Men jo blankere og glattere stålet er før polering desto bedre blir det etter blåneringen.

 

35 VRM

Link to comment
Share on other sites

ikke bare beskyttes overflaten mot rust av polervoksen, men den blanke overflaten er ikke like mottagelig for rust som en mattere overflate.

har sett ståldeler polert opp for 15 år siden, hvor de polerte overflatene har vært nesten urørt av rust, og de upolerte har vært meget rustangrepet.

 

- men tilbake til emnet: arbeidet ditt ser meget gjennomført ut VRM, det skal både evner, erfaring og tolmodighet til for å prestere noe slikt!

jeg er litt spent på rapport om hvordan frøkna(det er vel ei frøken?) skyter- som det kom frem på sluttsykket er kroningsmåten din muligens litt brutal mot riflebommene, det hadde vært flott om ho skyter like bra som ho ser ut!

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

SNØFT!!! Kveldens hellige minutter med Discovery ble utfaset til fordel til "Skal vi danse?" i følge husfruen :!::?: DOBBELTSNØFT!!! :evil: Har enda ikke funnet noen god grunn til at de skal vise slike slike programmer på televisjonsapparaturet.

 

Veeeeel.....

 

I min smågjerrige søken etter noe som kan erstatte CCL's fortreffelige polishsett med bevaremegvelpris har jeg klart å grave meg frem til følgende lovende saker:

 

Politur fra Liberon. Har samme farge, lukt, smak, konsistens osv som CCL's bittelille microflaske med "herder". Har prøvd "Fransk Politur" på blikkbeholder fra Liberon tidligere, men var ikke likt nok til den i CCL settet. Denne er er noe tykkere i konsistensen.

 

120920082010FjG5W7LBruM5ov3t7O.JPG?13

 

Noe jeg fikk tak i rett og slett for å eksprimentere med. Shellac i flakform. Må løses opp i sprit. Fin til reperasjoner. Tidligere har jeg brukt blikkboksversjonen av Liberon's "Fransk Politur" som har fått lov til å tørke ut litt.

 

120920082014RNJ1RINV96sd6VnAe1.JPG?76

 

 

I CCL-settet skal det vissnok være Fransk Rødolje. Men her er min versjon. Valnøttolje jeg fikk tak i på ei trearbeidmesse. Franskmennene har gjort seg svært så bemerksomme i trebehandlingsverdenen :?: Valnøttolje verken smaker eller lukter særlig. Blir blant annet brukt i boller og kopper som skal brukes i forbindelse med matlaging. Har fått gode erfaringer med oljen på mine prosjekter. Er lett å få det blankt.

 

120920082017LhZulMEAqvx6uHb8AB.JPG?23

 

Siden jeg stort sett er ferdig med polituren på helstokken kommer jeg ikke til å bruke annet en valnøttoljen på skjeftet i denne omgangen. Jeg er fornøyd så jeg våger ikke å kødde det til med å eksprimentere med noe nå.

 

 

En vennligsinnet sjel østpå sendte meg en pakke jeg ble veldig glad for. En aldeles nydelig liten pakke fra Norma Prosjektilfabrik med langtorpedoer. Er akkurat slike jeg søker. Stor takk til Nevs.

 

120920082007Gs7dgQfJDsLtBPyeFz.JPG?27

 

 

@ EVERT

 

jeg er litt spent på rapport om hvordan frøkna(det er vel ei frøken?) skyter- som det kom frem på sluttsykket er kroningsmåten din muligens litt brutal mot riflebommene, det hadde vært flott om ho skyter like bra som ho ser ut!

 

Jeg er også spent. Har en liten ting å tilføye bildet av kroningsverktøyet jeg lagde. På bildet ser en en "spiral" som gjør at det ser ut til at verktøyet voldtok løpsmunningen. Ja!! det gjorde nesten det. Den åndsfraværende dusten som laget verktøyet hadde slipt eggen feil vei :oops: Det førte til at stålet i munningen ble stuket litt opp med de følger at den bløte messingen fikk seg noen merker idet verktøyet ble trukket ut. Eggen ble slipt til riktig vinkel og resten gikk som en drøm. Hadde heldigvis endel å gå på. Styringen var av messing og det ble brukt fett fra Prolong under kroningen. Prolongproduktene er noe av det beste jeg har prøvd når det gjelder metall mot metall. De siste tiendelene ble slipt med pussepapir. Lever i håpet om at det går bra helt til det motsatte er bevist.

 

 

35 VRM

Link to comment
Share on other sites

  • 3 months later...

Ting tar tid er det noen som har sagt. Og det skulle ha vært offentlig advarsel om hvor mye arbeid det er å bygge hus. Kragen har stått trygt og godt forvart i våpenskapet under streng bevokning av min datter på 11mnd som ikke vil ha forstyrrelser av søvnen i form av han far som rasler med patroner eller børser etter kl 20. Og siden hobbytimene ofte forgår fra kl 21 og utover så blir kvalitetstiden med børsene noe redusert.

 

Skal en se positivt på det så blir stokken godt herdet. Det kommer faktisk ut olje av stokken enda :shock: Små flekker som lar seg pusse bort med en pusselapp og en dråpe olje vitner om at stokken er mettet, men dog ikke 100 prosent herdet.

 

En liten sak, hvordan har du løst innfestingen av framskjeftet i enden?

 

 

Gjennom avslutningen på fortreet går det en liten skrue. Den går gjennom litt treverk og avslutter inne i en stålmutter som jeg har ståpt inn i epoksy.

Stålavsluttningen omslutter såpass av løpet at den holdes mot løpet. Ved temperaturforandringer vil løpet kunne bevege seg ut og inn uten at det vil skape for store spenninger.

 

 

100120090828e8fbccc772b34ba4bf.jpg?85

 

 

10012009082728c98e0ff757494a88.jpg?58

 

 

35 VRM

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Endelig en sødag uten noen form for planer eller alvorlige forpliktelser :D

 

Er ikke dagen for å dra av sted til dreiebenk eller grøvre utstyr så kjøkkenbordet får duge i dag.

 

Tenkte jeg ville ta for meg litt om merkingene på kassa og noe av det som fasinerer meg mest når det gjelder Kragen.

Om det er noen bok jeg virkelig kan anbefale våpeninteresserte så må det være Karl Egil Hanevik sin "NORSKE MILITÆRGEVÆRER ETTER 1867".

Boka er utrolig detaljert der man kan finne ut mye om egne våpen. Det er der jeg har hentet mye av informasjonen om kragen som er brukt i dette prosjektet.

 

Kragen min er en M1894 produsert i 1922 og i følge serienummeret var våpenet pr 1940 ikke utlevert, men stod på lager i hovedarsenalet. Våpenet var i den aller siste serien med M1894.

Våpenet har siden blitt solgt til "private" og i den forbindelse fått "Løvemerket".

 

Når våpenet har blitt solgt til private vet jeg ikke, men tar gjerne informasjon om noen vet hvordan slik informasjon fremskaffes.

 

 

 

0803200904002373c042430b4d2f93.jpg

 

 

08032009045821ed81afab0b47e38b.jpg

 

0803200904080b49e41d0d3e4434b9.jpg

 

0803200904049b302cfedaf441d8bb.jpg

 

0803200904028af81be7439f4597a7.jpg

 

Merkinger funnet på denne Kragen:

 

På låskassehalsen.

 

1922 --------- Årsmodell

Kronet K ------ Kongsberg Våpenfabrikk's fabrikkmerke

Kronet H ------ Kong Håkon VII's monogram. Ble påstemplet fra 1905 og utover.

150822 ------- Serienummer

Løve ---------- Løvemerket som ble stemplet på våpen solgt til "private"

"ET" ---------- Kontrollstempel til Premiærløytnant Einar Tobiesen

Liten s -------- Trolig stemplet under sluttbesiktning av kontrollør Simensen som ikke hadde selvstendig stemplingsrett.

 

På sluttstykket

 

.822 ---------- Siste del av serienummeret

D og H -------- Stempler gjort under produksjon av sluttstykket eller ved trykkskytningen av kontrollør eller arbeider.

Liten * -------- Stempel som sier at delen har en liten feil, men som alikevel kan brukes.

 

Under låskassen.

 

5 --------------Nummer trolig satt på under produksjon som et kontrollnummer eller ferdighetsgrad.

Hr eller JH ----- Er glad om noen kan legge til ytterligere mer informasjon om disse nummerene.

H

 

På løpet.

 

YY56 ---------- Har ikke funnet ut noe om denne merkingen.

Kronet K ------- Kongsberg Våpenfabrikk's fabrikkmerke.

Uleselig -------- Merke som viser at våpenet er trykkskutt.

merking i

påskruningsporet

 

 

En kan sitte så kikke på disse delene i lange stunder og bare beundre tidligere produksjonsmetoder. For et tidkrevende og møysommelig arbeid det måtte ha vært.

Låskassen startet som et grovformet stykke stål på 4 kg :shock: Og etter ca 150 operasjoner satt de igjen med ei lita låskasse. Skal lure på ha det ville ha kostet å lage noe sånt i dag med like mye håndarbeide?

 

For ikke å ta helt av så har jeg bestemt meg for på låskassen skal jeg ikke pusse alt helt ned til det er speilblankt uten noen synlige maskineringsmerker.

De maskineringsmerkene som ligger noe dypt i stålet skal få lov til å fortelle sin historie om at dette er et gammelt militærvåpen og at folk har tjent til livets opphold med fil og smergel.

Jeg kommer til å fjerne alt av blånering og bare pusse lett over. Løp og resterende deler kommer til å være ganske så polerte før blånering.

 

Bilder av maskineringsmerker som kommer til å bli værende.

 

0803200904555f401bc8d7114f2bb8.jpg

 

0803200904566787cc7a055f413892.jpg

 

Utdrageren kommer ikke til å få originalfargen. Originalt var dem bare blåanløpt, men det tar ikke jeg sjangsen på å gjøre en gang til. Er redd herdingen da vil kunne gå ut.

 

Ser en på avtrekket er det lite av tverrgående bolter og dippedutter som kan falle ut. Det hele tas lett ut uten bruk av verktøy. På denne kragen er det satt inn en stilleskrue for avtrekket. En ombygging som er gjort i "senere" tid.

Jeg kommer til å polere opp den nederste delen av avtrekkeren, men lar resten forbli urørt siden jeg er godt fornøyd med avtrekket.

 

080320090446cbe291ea63764bff85.jpg

 

Jeg oppdager stadig små detaljer på kragen. Har du noen gang tenkt på hvordan lokket står av seg selv i åpen posisjon? Den funksjonen oppdaget jeg under pussing her forleden. Nede på magasinlokket er det to slipte flater som ligger an mot en bladfjær i magasinhuset. Enkelt og greit. Lokket vil helst stå i den posisjonen der bladfjæren ligger rett mot den ene av de to slipte flate partiene.

 

0803200904528db9d7dcfce5489fbb.jpg

 

080320090406eb670e92a23946d48d.jpg

 

Enda en artig detalj er tennstempelet. Spissen kan tas av uten bruk av verktøy. Er ikke lite maskinering for å fylle det behovet.

 

080320090409f2fa4e0a37164ee997.jpg

 

Skal en se på noe av det mer praktiske jeg fikk gjort i dag så er det kanskje ikke så stort. Mest "skrivebordarbeid" :wink:

 

Men jeg fikk da pusset litt. Skal blåneringen bli bra må all gammel blånering fjernes. Det finnes mange metoder for å fjerne blånering, men denne gangen valgte jeg å bruke pusseduk for samtidig å få en grei finish. Noe gammel stivnet olje måtte skrapes bort før jeg kunne bruke pusseduken. Går egentlig ikke så fordømt sent heller.

 

Litt pussebilder.

 

0803200904499048c3a29c1a4d86a4.jpg

 

Det nærmer seg for låskassen. Bare litt hist og pist i krokene.

 

08032009040552f5fb9aa95c42bdb3.jpg

 

Nok for i dag.

 

35 VRM

Link to comment
Share on other sites

  • 8 months later...
  • 5 months later...

Regnet høljer ned og det er passende for litt hobby. Litt på siden av helstokkprosjektet men føyer seg pent inn sammen med trearbeidet.

 

Jeg har lenge gått med tanker om å sette på vakum for å få ut fuktighet og luft ut av treet før oljing. Litt upraktisk om en ikke driver i stor skala, men så dukket det opp et lite miniprosjekt.

 

En liten revolver trengte sårt noen nye skjefteplater. Litt valbjørk lå i skuffen så det måtte bli det slaget. Utforming ble gjort med redskaper som stod fremme i forbindelse med husbygging. Er egentlig ikke så mye som skal til.

 

Etter utforming beiset jeg platene lett med brun narvsverte. Lot det tørke litt og pusset av med stålull 0000. Tegningene kommer noe bedre frem da. En får jo farge og slikt, men noen pen glans eller dybdevirkning blir det ikke med bare beisen.

 

160520100123a59f70ef01ae46f9b1.jpg?98

 

Riktig så små er de.

 

1605201001499afd7da0a8c346209e.jpg?20

 

Jeg reparerer anleggsmaskiner til vanlig og har derfor en liten vakumpumpe til rådighet i forbindelse med inngrep i hydraulikken der lite oljesøl ønskes. Den var perfekt til mitt lille eksperiment. Jeg brukte et lite barnematglass som kammer. Litt kokt linolje og terpentin ble blandet sammen og hellt oppi glasset. Skjefteplatene ble holdt under oljenivået av en tomhylse i messing.

 

1605201001265a1bffe09a58414387.jpg?78

 

En Åkerman H7MB ble 24V strømkilde og vakumet ble satt på. Som bildet viser ser det ut som om skjefteplatene koker. Luft inne i treverket kommer ut og det som måtte være av fuktighet/vann begynner å fordampe grunnet det lave trykket/kokepunktet.

 

 

1605201001485d83db69d1474bdd82.jpg?20

 

Slik stod dem en times tid og jeg må si meg imponert over hvor lenge det boblet ut av skjefteplatene. Glasset blir nå stående uten vakum over natta. Håper treet skal være godt mettet. Kanskje litt overkill med så små og tynne skjefteplater, men det må sees på som et eksperiment.

 

mvh

 

35 VRM

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

jeg tro egetnlig jeg hater folk som skriver sånne ting:

Utforming ble gjort med redskaper som stod fremme i forbindelse med husbygging. Er egentlig ikke så mye som skal til.

 

og så har bilder av denne typen:

 

1605201001499afd7da0a8c346209e.jpg?20

 

Dett er skrevet i ren sjalusi! 8)

 

Ser ut som en europeisk Velo-dog revolver variant det der.

Link to comment
Share on other sites

@ Bukken

 

Tettingen av vakumkammeret/barnematglasset var enkelt. Lilletuppa's gigantpuslespill var av den myke skumtypen. En av de brukte jeg som tetning. Fra før av hadde jeg en stålplate med innloddet nippel som jeg la over glasset med puslespillbiten imellom. Hadde bare laget et lite hull midt i. Slangen fra vakumpumpen kan jeg bare stikke ned over nippelen. Alt suger seg fast og tetter når vakumpumpen går.

 

Takk til Lilletuppa for velvillig donasjon av leker og barnematglass til han far's prosjekter.

 

 

Revolveren er en Friedrich Pickert kreasjon. Den er merket Arminius. I kaliber 320 Revolver.

Desverre vanskelig å få tak i ammo. Noen som har noe til salgs er jeg interessert. 32 Short Colt kan også fungere.

 

35 VRM

Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...

I kveld er kjerringa ganske så gravid og hormonell så jeg har funnet mitt snitt til å snike meg ned i kjelleren med to kalde pils i lommene. Litt lading av forbruksammo ble gjort og plutselig var det tomt for tennhetter. Siden det ikke var trygt i overetasjen enda åpnet jeg våpenskapet for å få litt inspirasjon. Kveldsprosjektet åpenbarte seg straks, og den andre kalde ble åpnet med påfølgende velbehag.

 

Godmauseren i 35 VRM trengte sårt litt utvidet TLC. Se også http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=38&t=25359 for å se fjorårets vedlikehold.

 

Så i år var det stokkens tur. Polituren har blitt ganske så slitt og jeg har egentlig bare gitt rakkeren og bare oljet litt hvert år. Noen mener det kanskje er litt malplassert med en mauser innimellom kragspraten men det jeg vil fremlegge er vedlikehold av politurbehandlet treverk. Mange korser seg og himler med øyene når jeg snakker om politur på børser. Er ofte oljefinish som gjelder. Hva er så politur?? Er såpass enkelt som shellac oppløst i sprit. Ikke ulikt kvistlakk. Politur ble f.eks brukt på Kragene fra Kongsberg. Var bare i harde tider og på slutten at de bare fikk oljefinish. Politur gir en skinnende blank overflate som kan ligne en skikkelig polert oljefinish, eller noe blank lakk. Fordelen kontra lakk er at den er lett å reparere. Noe jeg vil komme nærmere inn på.

 

Polituren var nå så slitt etter 10-12 års bruk at den fremstod som blanke flekker på de mest utsatte områdene. Ikke spesielt pent når treverket ikke var oljet på en stund.

 

150820100908032e61b101d345d687.jpg?39

 

Stokken ble tatt av og jeg begynte med å matte ned med 0000 stålull. Ser nok litt rart ut å jobbe med rekylboltene montert, men de er beddet inn og jeg tar meg ikke bryet med å løsne dem denne gangen. Jeg pusset bare lett over med stålullen. Var ingen store stygge hakk så behandlingen blir bare lik over hele stokken. Porene er fyllt opp og det gjelder å ikke pusse for hardt slik at porene åpner seg igjen.

 

1508201009184c25c10d9b60481eac.jpg?88

 

Remediene jeg bruker er ganske så enkle.

 

150820100941b5c8bddec730413f95.jpg?93

 

En fille som pakkes sammen til en ball og bløtes godt med valnøttolje blir polerpute.

 

1508201009441729cdfc0f6a4e7cbd.jpg?83

 

Når filla er godt fuktet holder jeg den bare mot åpningen på politurkanna og rister litt slik at det fester seg litt politur på filla. Tar så straks å gnir filla mot treverket i sirkelbevegelser. Først litt små bevegelser for deretter å øke diameteren etter hvert slik at ytterkanten av påføringen glattes ut. Og det viktigste av alt er å ikke få stopp på bevegelsen. Det er nesten som flue på fluepapir. Filla klistrer seg fast og det blir skjolder i overflata. Området som påføres trenger ikke være større en 5-10 cm. Etter påføring får filla litt mer olje og politur før prosessen gjentas.

 

150820100948efaf1f63b5c24b0191.jpg?93

 

Tar først den ene siden av stokken og lar det tørke såpass at det ikke kleber mot buksa når den andre siden tas. Går ca en halvtime på et strøk. Resultatet blir en blank og fin overflate som bare blir bedre og bedre jo fler lag en legger på. Trenger heller ikke så lang tørketid mellom strøkene, men jeg foretrekker å la det tørke over natta før neste omgang.

 

15082010095358331391fcfb447391.jpg?78

 

De to kalde står igjen som to politikerskaller og trampinga i etasjen over meg har avtatt. På tide å finne sengehalmen.

 

35 VRM

 

 

Endret grunnet bildekrøll

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Ble en erfaring rikere i dag og legger derfor ut en versjon 2.0 på polituren. Sist kveld la jeg merke til at jeg ikke klarte å legge på så mye mer politur en det som var der fra før. Virket faktisk som at jeg vasket vekk noe av den gamle polituren med den nye som inneholdt mer sprit. Fant derfor frem noen shellacflak og blandet nesten 50/50 med den ferdige polituren. Rørte rundt og lot det stå over natta for oppløsning. I dag var flakene oppløst, men blandingen hadde beynt å stivne litt. Hadde derfor oppi litt mer ferdigblandet politur og rørte rundt til det var ganske så oppløst. Konsistensen var mer som flytende honning. Og det virket mye bedre. Syntes det ble liggende mye mer igjen enn sist. Erfaringen tilsier også at det er på slutten filla er best å bruke. Da er den ganske mettet av olje og politur. Får kanskje finne frem en trebit å teste på før jeg bruker den på stokken neste gang. Tør ikke spare på filla over natta. De går i ovnen. Resultatet vil vise seg i morgen.

 

35 VRM

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...
  • 2 years later...

Hmmm.....

 

Dersom bildene i første innlegg er synlige for andre enn meg så ser det ut til at jeg må legge inn alle bildene på nytt. Pokker ta Fotodusten.no

 

35 VRM

 

Edit:

 

Ser ut til at bildene kun er synlig for meg når jeg samtidig er innlogget hos fotoknudsen. Dette funket da før :evil:

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Kan du se bildene Pedersen??

 

Får tilbakemeldinger på at bildene ikke kan sees.

 

Legger ved et testbilde ?image=103878613&size=medium

Mvh

 

35 VRM

 

Jeg ser bildene ja, men ikke test bilde du la ut nå sist.

Er kragen ennå under "produksjon" ?

Det som du har presentert til nå får man jo bare bøye seg i stål sponet av.

Pene og ikke mist særegne helstokker er øyegodis.

Meget bra tråd med fine beskrivelser og bilder.

Dette vil man se mere av :D

Link to comment
Share on other sites

  • 10 months later...
  • 6 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...