Jump to content

Grevlingkjøtt. Noen som har prøvd?


Mikkel

Recommended Posts

Har lokalbutikken lagt ned siden du er så sulten?

 

Skyter jeg noen så kan du få mine også!! Gå for rikelig med destillert væske også etter bespisning tror jeg!

 

Ellers kan du benytte følgende fremgangsmåte for å skaffe og tilberede:

Grevlingkjøtt finner du på byen en lørdag kveld på ett av byens utesteder. Marineres best med 4-10 rusbrus og så er de klare!! Vel bekomme.

 

Risikoen er at du kan pådra deg sint grevling i lang tid fremover!

Edited by Guest
  • Haha 1
Link to comment
Share on other sites

Har enda tilgode å spise grevling :lol: men hvis du, som du skriver, både fryser (-20 ºC i 2 uker) og varmebehandler (68 ºC), er du ihvertfall trygg for trikiner.

Hadde jo blitt en høydare når familien får opplyst i ettertid at det var grevlingkjøttdeig i pizzaen far lagde på lørdag.

Link to comment
Share on other sites

Høres ut som dette er et prosjekt motivert av ren nysgjerrighet. Jeg ville droppa det. Folk bruker ikke grevlingen til reveåte engang.. Seriøst - grevlingen lever av iberiasnegler, søppel og annet som den finner på bakken. Ikke spis den.

Nå ville jeg gått litt lengre en den lokale søppelplassen for å hente en "gormet grevling"TM det er klart.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg ser jo at nicket ditt er Mikkel :) Gå heller berserk i nærmeste hønsegård. Men om du har bestemt deg for å toppe Ingrid Espelid Hovig, må vel det eneste holdbare være å fryse og varmebehandle kjøttet slik det er nevnt tidligere her, og etterpå male det opp og spe det ut med svinefett, lage små karbonader, marinere dem i cognac, og legge dem på grillen. Sørg bare for å ha nok øl til å skylle det ned med, og legg for all del inn 112 som hurtigvalg på mobilen.

Link to comment
Share on other sites

I Kina er grevling regnet for en delikatesse (sies det på ett annet forum)

- hår fra grevling brukes forøvrig i barberkoster.

I Kina spiser de jo hunder og katter også. Så et oppslag i Nationen for en stund tilbake, der det var bilde av en bonde fra Thailand, som holdt opp ei diger rotte. saken var at bøndene der borte spiser rotter. Joda, matvanene er forskjellig.

Link to comment
Share on other sites

Vi som er gamle nok til at vi vokste opp med "detektimen" og naturprogrammer som det mest spennende på TV, husker jo de to svimeslåtte karene på "Roterommet" eller hva det het, som spiste slimål. I den sammenligningen fremstår jo grevling nesten som den fineste indrefileten.

Link to comment
Share on other sites

Høres ut som dette er et prosjekt motivert av ren nysgjerrighet. Jeg ville droppa det. Folk bruker ikke grevlingen til reveåte engang.. Seriøst - grevlingen lever av iberiasnegler, søppel og annet som den finner på bakken. Ikke spis den.

 

Grevlingen spiser vel stort sett eksakt det samme som villsvina gjør...

Link to comment
Share on other sites

Villmarksliv hadde for mange år siden (en mannsalder?) en "blindtest" på ulike typer viltkjøtt. Smakspanelet var ganske samstemte om at kråke og grevling lå i tetskiktet, hva angikk smakelighet. De fleste trodde det var en bløff når de fikk vite hva de hadde spist.

Link to comment
Share on other sites

Høres ut som dette er et prosjekt motivert av ren nysgjerrighet. Jeg ville droppa det. Folk bruker ikke grevlingen til reveåte engang.. Seriøst - grevlingen lever av iberiasnegler, søppel og annet som den finner på bakken. Ikke spis den.

 

Grevlingen spiser vel stort sett eksakt det samme som villsvina gjør...

Da håper jeg de som føler seg fristet skriver noen ord om hvordan opplevelsen var. :lol:

Link to comment
Share on other sites

Får se om ånden kommer over meg en gang. Mat har liksom aldri vært det jeg har tenkt på når jeg har håndtert grevling. Er noe med grevlinglukta. Men det er bra med kjøtt på dyret. Har flådd noen av dem gjennom tidene. Og når det gjelder grevlingens næring, er ikke dette veldig avskrekkende. Er enig i at det er ganske likt villsvinet i næringsveien. Går mest i insekter, bløtdyr, frukt/bær og havre, iallefall om sommeren (ingen søppelgrevlinger her). Bjørnen har gjerne et større innslag av råtne kadavre i sitt kosthold, og bjørnekjøtt blir fortært med stor iver av folk med sans for det eksotiske.

 

Det som er minst appetitelig er muligheten for trikiner i kjøttet. Selv om kjøttet er gjennomfryst og gjennomstekt, frister det liksom ikke å spise potensiellt dødelig kjøtt.

Link to comment
Share on other sites

Får se om ånden kommer over meg en gang. Mat har liksom aldri vært det jeg har tenkt på når jeg har håndtert grevling. Er noe med grevlinglukta. Men det er bra med kjøtt på dyret. Har flådd noen av dem gjennom tidene. Og når det gjelder grevlingens næring, er ikke dette veldig avskrekkende. Er enig i at det er ganske likt villsvinet i næringsveien. Går mest i insekter, bløtdyr, frukt/bær og havre, iallefall om sommeren (ingen søppelgrevlinger her). Bjørnen har gjerne et større innslag av råtne kadavre i sitt kosthold, og bjørnekjøtt blir fortært med stor iver av folk med sans for det eksotiske.

 

Det som er minst appetitelig er muligheten for trikiner i kjøttet. Selv om kjøttet er gjennomfryst og gjennomstekt, frister det liksom ikke å spise potensiellt dødelig kjøtt.

 

Det er jo ikke verre enn å sende inn prøve av kjøttet, og droppe det hvis det viser seg å være infisert. Villsvin er jo også en av de artene som sies å være oftere smittet av trikiner, men likevel finner man svært sjelden trikiner i villsvinkjøtt.

Link to comment
Share on other sites

Vi som er gamle nok til at vi vokste opp med "detektimen" og naturprogrammer som det mest spennende på TV, husker jo de to svimeslåtte karene på "Roterommet" eller hva det het, som spiste slimål. I den sammenligningen fremstår jo grevling nesten som den fineste indrefileten.

De som hadde "fysikk på roterommet " het Otto Øgrim og Hlemut Ormestad.

Det var Per Havslund som spiste slimål (og det meste annet).

Husker at han uttalte at han likte den best "naturell", dvs. kun lynraskt nedi kokende vann før nytelsen. :shock:

 

Edit: Han het Per Hafslund (med "f").

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Vi som er gamle nok til at vi vokste opp med "detektimen" og naturprogrammer som det mest spennende på TV, husker jo de to svimeslåtte karene på "Roterommet" eller hva det het, som spiste slimål. I den sammenligningen fremstår jo grevling nesten som den fineste indrefileten.

De som hadde "fysikk på roterommet " het Otto Øgrim og Hlemut Ormestad.

Det var Per Havslund som spiste slimål (og det meste annet).

Husker at han uttalte at han likte den best "naturell", dvs. kun lynraskt nedi kokende vann før nytelsen. :shock:

 

Edit: Han het Per Hafslund (med "f").

Du kom meg i forkjøpet her, Gringo. Hafslund havnet forresten visstnok på sykehus en halvtime etter slimålspisingen...

 

Det er for øvrig ingen grunn til å omtale Øgrim og Ormestad som "svimeslåtte". Otto Øgrim var universitetslektor i fysikk ved Universitetet i Oslo og forfatter av en rekke lærebøker. Han var også et sentralt medlem av den norske etterretningsorganisasjonen XU under andre verdenskrig. Helmut Ormestad var professor i fysikk ved UiO, og i tillegg til at han var en prisbelønt lærebokforfatter var han mye brukt som foredragsholder om human-etiske emner. Jeg møtte begge to, og de var veldig hyggelige mennesker.

Link to comment
Share on other sites

Mange som spiser mye rart, men jeg hadde faktisk aldri trodd at grevling ville bli vurdert seriøst. Må imidlertid begrunne min skepsis. I fjor skøt jeg en grevling og så skulle jeg ha jordfestelse dagen etter. Over natten lå den i bilen i en søppelsekk. Da jeg skulle grave den ned og åpna sekken.... joda, førstehånds kjennskap til grevlinglukt. Etter det har jeg lissom sett på de dyra som noe man hvertfall ikke bør spise. Men hvis noen prøver er jeg som sagt veldig nysgjerrig på å lese om resultatet.

 

Her er det noen som spiser alternativ mat:http://www.youtube.com/watch?v=4Uz6QH8-Byg

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Vi som er gamle nok til at vi vokste opp med "detektimen" og naturprogrammer som det mest spennende på TV, husker jo de to svimeslåtte karene på "Roterommet" eller hva det het, som spiste slimål. I den sammenligningen fremstår jo grevling nesten som den fineste indrefileten.

De som hadde "fysikk på roterommet " het Otto Øgrim og Hlemut Ormestad.

Det var Per Havslund som spiste slimål (og det meste annet).

Husker at han uttalte at han likte den best "naturell", dvs. kun lynraskt nedi kokende vann før nytelsen. :shock:

 

Edit: Han het Per Hafslund (med "f").

Du kom meg i forkjøpet her, Gringo. Hafslund havnet forresten visstnok på sykehus en halvtime etter slimålspisingen...

 

Det er for øvrig ingen grunn til å omtale Øgrim og Ormestad som "svimeslåtte". Otto Øgrim var universitetslektor i fysikk ved Universitetet i Oslo og forfatter av en rekke lærebøker. Han var også et sentralt medlem av den norske etterretningsorganisasjonen XU under andre verdenskrig. Helmut Ormestad var professor i fysikk ved UiO, og i tillegg til at han var en prisbelønt lærebokforfatter var han mye brukt som foredragsholder om human-etiske emner. Jeg møtte begge to, og de var veldig hyggelige mennesker.

 

Jada, du har sikkert helt rett i at det er urettferdig å omtale karene som svimeslåtte, særlig ikke etter at jeg tydeligvis har rotet sammen en altetende professor med de to på roterommet. Det var nok hele inntrykket fra slike programmer som satt igjen bak gutteluggen som fikk meg til å hente frem uttrykket. Men hvis det er sånn at Hafslund måtte legges inn en halvtime etter slimålfesten, er det jo ikke HELT fjernt å sette spørsmålstegn ved hans bevissthetsgrad i hvert fall :D

Og bare for å bygge oppunder inntrykket vi guttunger satt igjen med etter de gastronomiske roteprogrammene: Bare se hva kammerlader skriver over her om Hafslunds kakemumsing.

 

Moralen må jo være at dman ikke uten videre bør stappe i seg hva som helst, bare det har hatt en kroppstemperatur en eller annen gang i fortiden.

Link to comment
Share on other sites

Har ingen forutsetninger for å kunne bidra noe videre i debatten om grevlingsteik siden det ikke har falt meg inn å forsøke å fortære noe slikt så lenge det finnes andre alternativer, men har noen kommentarer om lektor Per Hafslund som er rimelig ”off topic”. Håper trådstarter har meg unnskyldt:

--

Undertegnede hadde den glede å ha nevnte lektor som lærer i zoologi på Drammen Gymnas for ganske nøyaktig 40 år siden. PH var selvsagt ikke som lærere flest på den tiden, akademisk korrekte og gørr kjedelige. Nei dette var virkelig en engasjert naturelsker som med enkle midler sørget for at zoologitimene gikk så alt for fort unna. Ingen skulket noen gang disse timene. Du visste aldri hva den karen hadde med seg i veska: levende mus, abbor, blæretang, levende hoggorm, kokt sjøkreps, mink, meitemark, salamandere osv. Vi skar opp det meste og forsøkte å studere detaljene, jeg husker at PH var særdeles interessert i blæretangens kjønnsliv og ble fra seg av glede da undertegnede klarte å lage et preparat av tangens mannlige kjønnsceller som kunne studeres under mikroskop. Alle måtte se på vidunderet. En annen episode jeg husker med glede er den gangen han entret klasserommet og fortalte med lysende øyne at han hadde klart å filme et hoggormsamleie i helgen. Mannen stilte seg bredbent oppå kateteret og forklarte ivrig at når hoggormene var enige om parring, vrengte hannen ut penisen fra en ”lomme” på buken og satte i gang. For å illustrere dette stappet Hafslund den ene handa i bukselomma , tok tak i foret og røsket det ut så nøkkelknippe, lommetørkle og småmynter haglet rundt i klasserommet.

--

Per Hafslund hadde også mange fjernsynsprogrammer sammen med Sverre Tinnå som var veldig populære på den tid. Rolf Just Nilsen har laget en glimrende parodi over disse hvor han behandler Skalleknarper (Amanuensis Vulgaris), billesalater og ”marinerte meitemarker” med den største selvfølgelighet. Jeg husker også en serie radioprogrammer PM lagde sammen med Karsten Edvartsen, en lokal naturelsker fra Vivelstad i Lier. Disse gutta klarte å formidle stemningene i naturen på en slik måte at du følte du var med når de var på sine forskjellige utflukter i nærområdet.

--

Per Hafslund var dessuten en dyktig fotograf og tok selv mange av bildene som han brukte som illustrasjoner i bøkene sine. Jeg husker dessuten at han var en reser til å tegne med begge hendene på tavla, gjerne samtidig. En utrolig personlighet jeg er glad for å ha opplevd.

-

piril

 

Edit: For å spore det hele inn på grevling igjen: Jeg kom til å huske at Per Hafslund hadde et kjede med anheng av penisben fra nevnte dyr rundt halsen!

Link to comment
Share on other sites

"Æsj!" og "Nam, nam!" er svært tradisjons- og kulturbetinget!

De fleste av dere spiser vel reker? Havets flue, om du vil...

Et motbydelig vesen, langt værre enn grevling i matveien.

Det samme kan sies om mye fra havet.

Ergo: Fisk er fisk, og kjøtt er mat! :lol:

Læreren min fra Kokk VKI slutta å spise reker etter å ha vært nede på en havarert platform for mange år siden.

Rekene kom i stim ut av øyehulene på de omkomne :shock:

 

Og ikke sett meg igang med å prate om egg!

Er jo mensen fra hønsene... :lol:

 

Nei, jeg har tro på at man spiser det man er opplærd til, nettopp fordi man er opplærd til det.

Er mye mellom himmel og jord, men man behøver ikke spise alt sammen bruker nå jeg å si! :wink:

Link to comment
Share on other sites

  • 12 years later...

Husker ikke om gutta i det danske programmet Nak & Æd har spist grevling, men de har iallfall gitt ganske grei tilbakemelding om at rev var det verste de noen gang har spist. For den som vil kan man se alle 11 sesonger her Nak & Æd: Sæson 11 | Se online her | DRTV


Grevling blir ofte kalt «skogsgris » eller «husmannsgris», og det var ikke helt uvanlig å spise skogsgris under krigen – både her i Norge og i Danmark. Har selv familie som spiste det flere ganger under krigen.
I Danmark blir det i jaktselskaper innimellom servert smørbrød med røkt grevlingskinke som presenteres som «røget dyrekølle» («dyr» i denne sammenheng = hjort). Først etterpå får man vanligvis vite hva som ble servert. Har fått det en enkelt gang, og har ikke noe å utsette på smaken. Kunne gjerne ta et slikt smørbrød igjen uten problemer.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
On 1/4/2021 at 7:14 PM, fluefiskern said:

Jeg har hørt om mange som røyker en rev, drikker en ørret (fat trout whisky) men spise en grevling, den var ny

 

Kjør på, fortell gjerne hvordan det var 

Er noen år siden nå, men jeg reagerte ikke på smaken i hele tatt. Smaken var iallfall ikke mye ulik pålegg laget av røkt hjortekjøtt, og var vel derfor det ble presentert som sånn også. Det var tomt for smørbrød med ekte røkt hjort, så jeg fikk ikke sammenliknet direkte der og da.
Nå er danske såkalte "høje smørbrød" ganske stæsjet opp med mye annet enn bare en skive med pålegg, og en sånn brødskive blir jo en kulinarisk totalopplevelse av forskjellige smaker.

Link to comment
Share on other sites

18 hours ago, Jegermeistern said:

 

I tegneserien "Pondus" skal en av "Pylse-Pedro"s spesialiteter være "grevling-kebab med surkål og gamalost". Velbekomme!

 

😄😅👍

En av fatterns spesialiteter var noe han kalte for «svensk krigerbæsj», og noe han drev med seine nattekvelder, når han var sulten og ikke muttern var hjemme. Har null peiling på hvor han fikk navnet fra, men han hadde jobbet litt i Sverige i sin ungdom...men etter hva jeg vet er de eneste traumer derfra, når han snakket om svensk surströmming...
«Krigerbæsjen» bestod i praksis av minst to brødskiver, helst ristet brød, i ytterkant, og deretter en haug på 8-10 cms høyde med diverse pålegg etter prinsippet «man tager hvad man haver»…noe som oftest inkluderte peanutbutter, marmite, speilegg, diverse kjøttpålegg, ansjoser, ost av varierende typer, syltetøy/jam, sjokoladepålegg, sylteagurk og mye annet i samme haugen. Hadde vi fått en sending med blant annet dansk remulade fra familie i Danmark, var det alltid en solid dose av det også helt på toppen. Var som oftest en kombinasjon man kanskje umiddelbart ville vri «litt» på nesa av, og være småskeptisk til, men overraskende nok så var det ikke noen gang hvor det var direkte og totalt usmakelig.
Som fattern sa….alt som går ned ser uansett likt ut når det kommer ut igjen…
Har opp igjennom oppveksten spist mye rart som både rå og stekte mopanilarver, gresshopper, puffadder, rotter og deler av en flere dager halvråtten impala på et militær overlevelseskurs. Røkt grevling er definitivt i den bedre ende av rare ting jeg har spist, men hadde likevel vært skeptisk til å dele en grevling-kebab med både "Pylse-Pedro" og Jokke 😁

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...