Jump to content

Voldsforskning


gråbein2

Recommended Posts

Nå husker jeg ikke i farten, men er det ikke slik at det difrensieres med tanke på størrelsen på kniven? Det er ikke så ofte jeg ferdes i Oslo sentrum, så jeg tillater meg å gå rundt med en lommekniv stort sett alltid. Mener å ha hørt at det faktisk er lov? Om en har en slirekniv som ikke er større enn en normal lommekniv utslått så burde vel det også eventuelt være tillatt? Tenker da at det må finnes en grense på total lengde samt bladlengde. Noen som vet noe sikkert?

Link to comment
Share on other sites

Kniv er kniv, utrolig lite nyansert men "busstur til Danmark med kniv i beltet" er helt klart innenfor hva som er forbudt. Pil og bue også forsåvidt (om det ikke var forsvarlig nedpakket).

 

 

 

§ 189. Ulovlig bevæpning på offentlig sted

 

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som på et offentlig sted forsettlig eller grovt uaktsomt har med a) skytevåpen,

b) luft- og fjærvåpen,

c) våpenetterligninger som lett kan forveksles med skytevåpen, eller

d) skytevåpen som etter våpenloven 9. juni 1961 nr. 1 § 1 annet ledd er gjort varig ubrukbart.

 

 

På samme måte straffes den som på et offentlig sted bærer kniv eller lignende skarpt redskap som er egnet til å påføre noen en legemskrenkelse.

 

Forbudet i første og annet ledd gjelder ikke skytevåpen, kniv eller annet redskap som brukes til, bæres eller medbringes i forbindelse med arbeid, friluftsliv eller et annet aktverdig formål.

Link to comment
Share on other sites

Har hengt en Leatherman i beltet mitt i sikkert 20 år nå i nesten alle sammenhenger. Sikkert "kriminell" jeg også. Hensikten med denne lovgivningen er vel ikke å straffe folk som bærer en liten kniv eller lommeverktøy for praktisk bruk i en rekke sammenhenger. Når politiet bruker loven i strid med intensjonen og med slik uforstand sørger de i alle fall for at respekten for både etaten og lovverket svekkes.

Link to comment
Share on other sites

Hensikten med denne lovgivningen er vel ikke å straffe folk som bærer en liten kniv eller lommeverktøy for praktisk bruk i en rekke sammenhenger.

Det kan du si, men hvordan differensierer en mellom en narkis med dårlig impuls-kontroll og en sopp-sanker på vei hjem? Loven er desverre formulert så det ikke er noen stor åpning for gråsoner.

 

Finnes det noen statistikk som kan brukes til å vurdere verdien av dette forbudet?

Link to comment
Share on other sites

Nå har jeg ikke lest forarbeidet til denne loven, men mener å huske at bakgrunnen var at politiet manglet lovhjemmel for å "avvæpne" potensielle bråkmakere i byens natteliv og i miljøer med sk kjenninger av politiet. At lovteksten er skrevet slik at den, med spesifikke unntak, nærmest gir politet blancofullmakt til å bøtelegge hvem som helst når som helst kan ikke brukes for å unnskylde den type uforstand som TS er utsatt for. Selv om TS formelt sett har brutt lovens bokstav, tviler jeg sterkt på om bøteleggingen er i samsvar med lovens intensjon.

Nå er det jo selvsagt revnende likegyldig hva jeg mener om dette for både for politi og påtalemyndighet, men slike hendelser er alvorlige i den forstand at de er med på å skape avstand til "lovlydige" borgere når de samme etter hvert begynner å lure på hvilke motiver politiet handler ut fra.

Link to comment
Share on other sites

Var det ikke Odd Einar Dørum som var daværende justisminister og uttalte alt knivforbudet selvsagt ikke skulle ramme små lommekniver av typen Victorinox og lignende? Synd det ikke ble tatt med i forskriften. Blir jo som den saken for noen år siden hvor en mann i Oslo ble innbrakt, fratatt kniv og bøtelagt fordi han satt offentlig og skrellet et eple. Bare trist er det.

Link to comment
Share on other sites

I bunn og grunn tror jeg vår uheldige kammerat var heldig... for den kniven i beltet i danmark... det kunne ha blitt en meget dyr jakttur. Har en kjenning som ble stoppet på grensa fra tyskland til danmark., med en AR15, ammo og alt slik liggende i bilen. Samt en Leatherman super tool... 4000dkr...

Link to comment
Share on other sites

Blir jo som den saken for noen år siden hvor en mann i Oslo ble innbrakt, fratatt kniv og bøtelagt fordi han satt offentlig og skrellet et eple. Bare trist er det

Det hører med til den historien at han ikke godtok forelegget, og det hele endte med frikjennelse i rettsvesenet. Det springende punkt var "aktverdig formål", og det foreligger dermed presedens for at man har lov til å ha med lommekniv for å skrelle eple. Man vil nok likevel ikke slippe unna med en Eka Swingblade.

 

Skal man til utlandet gjelder utenlandske lover, her må man gjøre hjemmeleksen sin.

Link to comment
Share on other sites

Hvorfor er det slik at når Avisene skriver om en sak vi kjenner til (ulv / Våpen / Skyting) så er Journalisten nedsnødde idioter uten peiling på noe som helst. Men når de skriver noe annet så er de hetl til å stole på, påløitelige kilder og korrekte gjengivere av den hele og fulle sannhet?
Problemet er at journalister ER nedsnødde idioter!

Jepp, dette er ei "sanning". På lik linje med "sanningar" som at alle amerikanarar er ignorante, alle skottar er gjerrige og alle danskar er hyggelege og tjomslege. Det ville jo vore både nedsnødd og idiotisk av meg å påstå at ein person er ein nedsnødd idiot fordi han eller ho ikkje kunne stave namnet Ole Brumm.

Link to comment
Share on other sites

Problemet er at journalister ER nedsnødde idioter!
Jepp, dette er ei "sanning". På lik linje med "sanningar" som at alle amerikanarar er ignorante, alle skottar er gjerrige og alle danskar er hyggelege og tjomslege.
Journalister er skribenter - og skal, etter beste evne, dekke alle mulige temaer og fagfelt. Da er det rimelig at de ikke kan ha god kjennskap til alt, og slett ikke være eksperter på temmelig sære tema, som f.eks. de temaene vi "nerder" diskuterer her inne. Nettopp derfor er det viktig at vi "holder oss frampå" i forhold til eventuelle bladfyker i vår bekjentskapskrets, slik at det blir vi som benyttes som "ekspert" neste gang vårt interessefelt blir omtalt.
Det ville jo vore både nedsnødd og idiotisk av meg å påstå at ein person er ein nedsnødd idiot fordi han eller ho ikkje kunne stave namnet Ole Brumm.
Jeg kan stave navnet til Winnie-the-Pooh - men akkurat nå snør det godt her på Inndyr!
Link to comment
Share on other sites

Jeg synes Hassel tar opp en interessant problemstilling. Tenk litt etter på når en leser om saker hvor en ikke har noen forhåndskunnskaper, legg merke til hvordan en gjerne føler at en har forstått essensen. Så kan en lese om temaer en faktisk kjenner godt, hvordan er inntrykket da? Jo,ofte innser man at beskrivelsene er svært overfladiske og vitner om liten grunnleggende forståelse.

Er det ikke skremmende hvor lett vi lar oss lure til å tro at vi faktisk forstår en sak uten å ha satt oss grundig inn i temaet?

 

Slik jeg ser det er en journalists jobb å forklare ting han ikke forstår til folk som hverken har interesse eller forutsetning til å sette seg inn i saken.

Link to comment
Share on other sites

Nei, det stemmer ikkje heilt. Ei av journalistikkens oppgåver (jamfør samfunnsoppdraget) er å FORENKLE, sortere og klargjere informasjon, for dermed å SKAPE interesse for lesing hos ein mottakar som i utgangspunktet ikkje var interessert eller hadde føresetnader for å forstå/sette seg inn i saka. For å lukkast med det, er det avgjerande at journalisten forstår det han skriv om, i alle fall nok til at han kan stille dei rette spørsmåla til ekspertkjeldene, utan å ende opp som mikrofonstativ.

Link to comment
Share on other sites

Joda, god teori. Men når jeg leser medias fremstilling av et tema jeg faktisk kjenner til får jeg ofte lyst til å rive meg i håret. Litt av problemet er at journalister gjerne er svært dyktige til å formidle, og klarer derfor ofte å maskere sin egen inkompetanse. Selvfølgelig er det en fordel å forstå hva en skriver om, men samtidig kan ikke en journalist være ekspert på alt.

 

Poenget mitt er ikke å rakke ned på journalister (selv om en del etter mitt syn er likpulere og åtseletere) men å minne om at det er lett å la seg forlede til å tro at en forstår mer enn en gjør.

Link to comment
Share on other sites

@ Erlend Meyer: Så du erkjenner at det er urealistisk at ein journalist kan vere ekspert på alt han skriv om. Men samtidig brukar du ord som "inkompetanse" i forhold til oppgåva dei utfører. For meg blir det underleg. I mi verd definerer eg inkompetanse som mangel på ferdigheiter, sett opp mot KVA det forventa at vedkomande skal kunne utføre, anten personen jobbar på politiets våpenkontor, på tannlegekontoret eller i ein embetsmannsstilling.

 

@ Lindskog: Då er jo du heldig. Drømmejournalistane dine finst i hopetal. I Russland, Kina og Nord-Korea.

Link to comment
Share on other sites

Det er en interessant definisjon, @frontier, men ikke en jeg kjenner meg igjen i. Jeg innehar kompetanse på en rekke felt, men hadde du satt meg til å skrive intervjuer for pressen, hadde min inkompetanse på det feltet nok skint gjennom. Inkompetanse er ikke avhengig av om det er ens eget fagfelt eller ikke.

 

Dessverre er tiden for det meste over, da man hadde journalister som spesielt dekket et fagområde, slik som rettsreportere, økonomijournalister med mer. Allikevel må vi kunne forvente at fremstillingen fra en journalist enten er nøytral eller tydelig på standpunkt, og at de påstander som settes fra faktisk stemmer. Dette er dessverre ofte ikke tilfellet, hvilket jeg vet av erfaring fra flere av mine interessefelt.

Link to comment
Share on other sites

@razumny: Din og Erlend Meyers analyse missar på eit vesentleg punkt: Journalistikken er eit fag i seg sjølv. Det ser de ut til å ha gløymt fullstendig. Det er dette faget og evna til å utøve det som journalisten skal målast på - ikkje om han eller ho kan like mykje om temaet som ekspertkjelda som blir intervjua. Då hadde ein jo ikkje trengt ekspertkjelder, og Ingunn Solheim kunne stått i Debatten-sendingane åleine i beste sendetid, og "opplyst folket", etter modellen som Lindskog ønskjer seg. Det er journalistens evne til å formidle som kompetanse/inkompetanse må målast på.

Link to comment
Share on other sites

For all del; journalistens hovedkompetanse skal gå på formidling. Problemet er bare at det disse dager er mange journalister som ikke evner å formidle korrekt, og dermed er inkompetente.

 

Dersom man *ikke* intervjuer noen, så kan man ikke gjemme seg bak at det er intervjuobjektet som er inkompetent, og da er det rent faktisk journalistens kompetanse som må trekkes i tvil når journalisten kommer med opplysninger som beviselig ikke stemmer, hvilket skjer alt for ofte i norsk journalistikk.

 

Journalistikk er et håndverk, dessverre er de som praktiserer journalistikk for det meste ikke lenger håndverkere.

Link to comment
Share on other sites

Kort fortalt; nei, journalistens kompetanse eller inkompetanse kan ikke utelukkende måles på dennes formidlingsevne, men også på kunnskapen rundt det man formidler. Dette blir spesielt viktig når det gjelder jus, økonomi, politikk med mer; dersom man ikke innehar kompetanse innen fagfeltet, kan man heller ikke stille de spørsmål som vil belyse emnet til den grad deres virke som journalister krever.

Link to comment
Share on other sites

En av nåtidens store "journalister" her til lands er utdannet kokk :forvirra:

Enkelt å bli sånn stjerne da; bare å presentere slikt som

SEXav 10 liker brunost
så får en masse klikk og oppmerksomhet.

 

Sånn i utgangspunktet antar jeg det som presenteres i media er forvridd, tilpasset, ensidig eller ren bløff. Vekker saken nok interesse roter jeg dypere, når en har lest om samme sak fra 2-3-4 kilder begynner en å få et noenlunde riktig bilde (håper jeg..)

Link to comment
Share on other sites

En av nåtidens store "journalister" her til lands er utdannet kokk :forvirra:(Korta ned sitatet av forrige innleggg. Jegermeistern.)

Ja, og Norge hadde i to regjeringsperioder ein statsminister som var utdanna prest og gjekk på lykkepillen. Så kva var poenget, Chiefen? At formalkompetanse er det einaste saliggjerande? Då blir vi jaggu mange arbeidsledige etterkvart.

Link to comment
Share on other sites

Nei, det er ikkje journalistens reelle oppgåve i samfunnet. Men det er dithen det går, når 1.) Staten ikkje ønskjer å gje mediene økonomiske rammevilkår dei kan leve med. 2.) Ein heil oppveksande generasjon meiner at nyheiter er noko ein har krav på gratis.

 

Slik sett er det myndigheitene og folket som hand i hand pressar fram dårlegare journalistikk. Det er fristande å sitere frå fleire trådar her inne når ein diskuterer optikk: "Du får det du betaler for."

Link to comment
Share on other sites

Jeg har, i lang tid, betalt for et produkt fra mediehusene, som stadig har blitt dårligere, dyrere, og mindre interessant. Fra å ha abonnement på fire aviser, har jeg sagt opp samtlige. Produktet de leverer er preget av raske bylines og avskrift fra pressebyråer, og min tiltro til at de leverer korrekte nyheter er så lavt at jeg ikke ser noen grunn til å betale for produktet. Dette har jeg også opplyst om, gjentatte ganger, både før jeg sa opp abonnementene, og når jeg sa dem opp.

 

Korte nyhetssaker kan jeg lese hos hvem det skal være, og det er finansiert av reklame. Det er så mye av den reklamen at dersom de ikke klarer å dekke sine kostnader til det produktet de leverer, så gjør de noe alvorlig galt. Det sagt, så mener jeg nettopp at de gjør noe alvorlig galt, og at de med hell hadde kunne selge færre reklameplasser, men betydelig dyrere. Det vil si; det kan de ikke all den tid de ikke bedriver journalistikk. Dersom innholdet holder høy kvalitet, da kan de også kreve høyere pris for reklameplassene.

 

Jeg forstår at det er dyrt å drive redaksjon, men når svaret er å kutte i bemanning, og dermed i kvalitet, så skaper man en nedadgående spiral, som til slutt vil ende i kollaps.

Link to comment
Share on other sites

Nei, det er ikkje journalistens reelle oppgåve i samfunnet. Men det er dithen det går, når 1.) Staten ikkje ønskjer å gje mediene økonomiske rammevilkår dei kan leve med.

Rent tøv, når media ikke klarer levere det folk vil betale for har de, som alle andre som driver business, tre valg. Endre, fortsette, slutte. Men de velger den fjerde-å prøve å skubbe "ansvaret" over på noen andre.

 

Norge blir hverken verre eller bedre av at den lokale avisa, som i hovedsak trykker ferdige saker fra A-pressen, 5-på gaten, noen dødsannonser og kjøp og salgs annonser for rundballer og livdyr må stenge døra.

Link to comment
Share on other sites

Jeg for min del, tror at en subsidert presse med økonomi til å drive gravende og undersøkende journalistikk, oog også med saker om rundballer og arrestasjoner av lokal kommunetopper bidrar til å gjøre landet og samfunnet vårt bedre.

 

At man ikke liker sakene, og velger å legge skylde på det på noe annet er så sin sak. Og det skrives mye rompe også. Men i det hele, er det nok en fin ting med en ikke komersiell presse.

Link to comment
Share on other sites

Jasså, da burde jo NRK være et lysende eksempel på gravende journalistikk og objektivitet siden de er helt uavhengig finansiert :D

 

Men jaggu, redaksjonene der florerer av politiske budskap, kampanjejournalistikk og mangel på dybde i sine saker.

 

Mangelen på dybde, kompetanse og kritisk tenkning samt faktasjekk i det som produseres av "journalister" i dag er under pari. Aftenposten og Dagens Næringsliv er to redaksjoner med en viss kvalitet, men langt fra nok til at jeg betaler for det.

Link to comment
Share on other sites

@thor - Nei - Det er diktaturer.

@Nielsen 308 - et annet alternativ er at journaliseter som er utdannet i samfunnsfagene og innvolvert i samfunnet via jobb, gjør seg opp meninger om det de skriver/presenterer basert på innsikt? (selv om de var ganske dustete rundt forslaget til ny våpenlov. blant annet)

@Chiefen, nei ikke sant :P

Link to comment
Share on other sites

Akkurat som den Nielsen, så må også Journalister tilates en vis mengde med feil...

 

Poenget mitt, før vi havner litt vel langt ut på off tåpikk, er at komersialisereingen av den frie presse (etter Watergate) har bidrat til mindre saklig og kritisk journalistikk og mer av den tabloidiseringen vi alle er frustrerte over. Men.... i hvor stor grad det preger voldsforkningen er jeg litt usikker på.

Link to comment
Share on other sites

Da er det et "problem" og det løses ved å fjerne pressestøtte slik at de får fokus på å produsere leseverdig stoff i tråd med charteret til den fjerde statsmakt istedenfor søppel finansiert med pressestøtte.
Og hvordan skal de få finansiert denne produksjonen av "lesverdig stoff" da, mener du?

 

I mylderet av obskure religioner er den naivistiske troen på "markedets makt" blant de mest virkelighetsfjerne.

Link to comment
Share on other sites

Ved å skrive kvalitet som er salgbar. Slik som før pressestøtten kom i 1969 eller deromkring.

 

Jeg har ikke nevnt markedets makt med ett ord så der er det nok din kognitive bias som bidrar.

 

 

Ikkje det? Har du gløymt setning nummer 1 når du skreiv setning nummer 3 i sitatet over?

 

Det som stadig undrar meg er kor ofte folk kun ser feila som mediene gjer - for dei er der så absolutt - men ikkje samtidig evnar å sjå kor viktig det er at redaksjonar rundtom har ressursar tilstrekkeleg til å fylle samfunnsrolla si.

 

I skrivande stund har ein hardt pressa justisminister rømt til Sydpolen, for å få tjukk nok is under føttene. Alt pga Bergens Tidendes avsløringar av hans fullstendig håplause handtering av saker som i ytste konsekvens kan ha øydelagt liva til mange menneske. Nilsen 308 og andre her lever kanskje i trua om at Justisdepartementet sikkert hadde komme med ein pressemelding om fadesen og unnlatelessyndene hans i neste veke? Eller kanskje hadde Forsvarsdepartementet sendt ut eit informasjonsskriv om at soldatane deira på fritida agerte som "guns for hire" i barnefordelingssaker i fjor? Og Helseforetaka hadde sikkert gang på gang gått offentleg ut og beklaga grunnleggande brot på pasientrettigheiter, viss ikkje det var for at media heile tida kom dei i forkjøpet...

 

Nyleg innførte Frankrike lavsats på moms for franske medier, til tre prosent - uavhengig av om publiseringsplattformen er digital eller på papir. Argumentasjonen var viktigheita av ei (økonomisk) fri presse som ein viktig del av eit velfungerande demokrati. I Norge har Medienes Landsforbund argumentert for det samme, og møtt politiske argument på høgresida om at momsen bør vere 25 prosent. At den no endar på åtte, ser dei same politikarane som ei "gåve" til media. Kanskje dei burde ta seg ein studietur?

Link to comment
Share on other sites

Frontier,

 

har du under tiden du skrev den epistelen tenkt noe over ordet "definisjon".

Hvis du nå setter deg ned å tenker litt over det, så kan du også grunne over fenomenet "tillegge andre meninger de ikke har".

 

Begge deler blir vel forhåpentligvis omtalt i journaliststudiene. Men hvor mange i en redaksjon er utdannet journalist i dag..

Link to comment
Share on other sites

Nilsen, pressestøtta kom faktisk som følge av ein betydeleg avisdød opp gjennom 1960-talet, så den 60-talskvaliteten du saknar i journalistikken i dag må du snakke for sjølv, eg las ikkje aviser det tiåret. Men i alle fall rundt 130 aviser, kanskje fleire, ville ikkje eksistert i dag utan at staten såg behovet for å støtte dei økonomisk gjennom å innføre pressestøtta. Så får kvar og ein av oss avgjere om det ville vore ein berikelse å vore rundt 150 aviser fattigare i dag.

 

@ Chiefen: Den største mottakaren av pressestøtte samla i dag er Schibsted.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...