Jump to content

Skyteteknikk jaktfelt


358 Win

Recommended Posts

Har skutt jaktfelt i snart 15 år med varierende resultat. Alt fra 150 poeng til rundt 120. Har stabelisert meg fra 140 og oppover men kommer liksom ikke helt opp.Klikker hver dag og skyter både salong og grov et par ganger i uka så mer trening har jeg rett og slett ikke tid til. Er det noen som har noen tips å komme med ang. pusteteknikk , hvordan går dere inn i skiva på stående eller andre tips som kunne være til hjelp for å hente de siste poengene en gang i blant.

Link to comment
Share on other sites

Hva føler du ødelegger "det siste" for deg for å oppnå 150? Er du nærvøs på stevne? Skyter du bedre på trening enn på stevne osv. Skyter du i jeger eller sporter?

 

Jeg går inn i skiva fra toppen på stående og "klipper skuddet" med det samme jeg er inne. Er man hard nok på avtrekker på stående sitter som regel skuddet. Jeg var tidligere redd for å skyte ut på stående og fikk helt "avtrekksvegring" og fikk ikke skuddet til å gå. Har jobbet mye med å bli hardere på avtrekker, og nå sitter som regel stående meget godt. Faren ved dette, som jeg har fått merke i vinter er at om man er for hard på avtrekket kan skudd gå ut på sittende :)

 

For å få gode skudd skyter jeg fort, med rifla i skuldera hele serien både på sitt og stå, og bruker mellom 30 sek til 1 minutt på serien.

 

Da det gjelder pusteteknikk så er dette såpass automatisert så dette gjør jeg helt ubevisst, så her kan jeg ikke gi deg noen råd.

 

 

Du trener mer enn de aller fleste, så du har ett meget godt utgangspunkt :)

 

En spennende tråd som det skal bli artig å følge med på videre!

Link to comment
Share on other sites

Skal du bli stabilt god, så er det en ting som gjelder. Og det er å presse hvert eneste skudd du sender avgårde. Holde området blir mindre og mindre jo mer du trener. Og du er mer i innertreffet enn utenfor når du holder og prøver å presse avgårde skuddene. Derfor blir det som oftest innertreff.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er også interessert i info om dette. Har noen tanker selv, men da jeg er uerfaren og skyter +- 120 poeng så skal jeg absolutt ikke komme med noen bastante meninger.

 

Sittende:

Finner mitt nullpunkt. Dvs god stilling m øyne igjen og puste helt ut. Da skal korset være i midten uten at du bruker muskler på våpnet. Det skal hvile i senter av seg selv. Puster rolig og la våpnet følge bevegelsene til pusten. Mot neste utpust nærmer siktepunkt seg senter og trykket på avtrekker øker. Når siktebildet er riktig avsluttes avtrekket. Blir det ikke rett er det mulig sittestilling bør justeres.

 

Stående:

Mye likt sittende med nullpunkt. Litt mer hissig på avtrekket.

 

Skyter gjerne 5/3-5/5 på sittende. Stående så blir det mer 3/0-5/1

 

Tar mer enn gjerne imot innspill på mine tanker rundt dette og flere innspill som kan bedre den stående delen. Tror noe av det viktigste må være å bli enig med seg selv i hvordan jeg skal gjøre det og trene mye på dette slik at det blir automatisert.

Link to comment
Share on other sites

Prøv en gammel kikkert med tysk no.1 retikkel, dvs 3 grove stolper. Så går du inn i "senter" underifra.

 

Siktebildet blir mye roligere og stressnivået senkes betraktelig. Grove stolper i kikkerten har i 30 år vært en forutsetning for å vinne et EM, VM eller OL på løpende viltmål.

Link to comment
Share on other sites

skyteteknikk er veldig hva som passer den enkelte,her må du forske og teste ut hva som funker best for deg.men basis er nullpunkt og puste godt med magen før du byner med serien og husk og pust mella skudda.ellers så er det den metale biten som er vanskligst og få til og sitte synes jeg.den får du ikke kjøpt heller.

Link to comment
Share on other sites

Det er en sannhet med modifikasjoner pettern.

 

Hvis du skulle blitt trent av feks en tysk topptrener skal jeg garantere at du ikke vill få skutt med børsa som du synes passer deg best men den børsa treneren "vet" du vil score best med. Det er ganske frustrerende i startfasen. Verst er det nå du etter en stund skyter bedre med "trenerens" børse og ikke din egen favoritt..

Link to comment
Share on other sites

Skyter jeger. Nerver blir av og til et problem hvis jeg har fullt før siste holdet. Da søler jeg gjerne vekk 4-6 poeng på en relativt lett sittende eller liggende blink. Men det største problemet er stående. Jeg går alltid inn nedenfra og prøver å skyte i det jeg er innenfor streken. Av og til ligger rødprikken midt i blinken men da tør jeg aldri dra av for da rykker jeg skuddet opp.. Skal prøve som noen nevner her med å bli "hardere" på avtrekkeren.

Hvordan er det med forstørrelsen på kikkerten. Ståendeblinker er jo gjerne "svære" og det hadde kanskje lønt seg å skru ned på 8-9X i stedet for 12??

Link to comment
Share on other sites

Først litt surmuling: Jeg hadde store forventninger da jeg så denne tråden dukke opp. Endelig en tråd som handlet om hvordan man skal treffe!! Av en eller annen grunn har aldri tråder om skyteteknikk hatt den store responsen på Kammeret.no, og det syns jeg er veldig rart. Tråder om utstyr, lover og regler eller konspirasjonsteorier har tydeligvis mye bredere appell, og det er synd. For eksempel har tråden om eventuelle regelendringer i jaktfelt nesten hundre innlegg, mens denne tråden som faktisk handler om skyting har ni innlegg med dette.

 

Det ble en kjip start. Beklager.

 

Det er mange andre som burde skrevet innlegg før meg, for noen stor jaktfeltskytter er jeg ikke. Riktignok skyter jeg ganske mye, syns jeg selv, for jeg har passert 1500 skudd med rifle og 1000 med pistol i 2012. Så jeg får stikke frem nakken og fortelle hvordan skyting gjøres :roll: :

 

1. Før skytingen starter er det en forutsetning eller ihvertfall en stor fordel å finne en stilling som gjør at man har et naturlig siktepunkt mot målet. Har man et bra naturlig siktepunkt vil pipa holde seg rundt målet også når man ikke greier å ha siktet midt i blinken, og det gjør det enklere å treffe. Konsekvensene av alle feil blir litt mindre når man har et bra naturlig siktepunkt.

 

2. Skyter man fra sittende eller liggende virker de fleste å være enige om at teknikken for å treffe er å øke presset på avtrekkeren forsiktig når siktet er på målet. Når man ikke klarer å holde stille holder man presset, og øker igjen når siktet igjen ligger der det skal.

 

3. Skyter man fra stående stilling virker det til å være to trosretninger:

a) Man skyter som fra de liggende/sittende, ved at teknikken er å øke presset gradvis på avtrekkeren når siktet er på målet. Utfordringen med den metoden er at det er veldig vanskelig å holde siktet rolig i målet når man står med lang arm.

 

b) Alternativet er å søke å ha en rolig og jevn bevegelse av siktet inn mot målet, og slippe skuddet idet siktet tangerer målet på vei inn. Utfordringen med denne metoden er at det slett ikke er lett å ha en rolig å jevn bevegelse inn mot målet, og det er heller ikke alltid så lett å gjøre en kontrollert avfyring akkurat idet rette øyeblikket da siktet tangerer treffområdet på vei inn. Har man en skytestilling som gir godt naturlig siktepunkt er det lettere å få til en jevn bevegelse, særlig om man går inn i målet nedenfra. Kolbe med god støtte for kjaken og et distinkt avtrekk hjelper også på.

 

Skyting fra sittende eller liggende er ikke så mystisk. Den store bøygen er stående på lang arm. Hvilken av de to metodene som er best er jeg usikker på. Trickskytter Jocke Smålenning er varm tilhenger av b-metoden, men så har han også et treningsgrunnlag som få andre (80 000 skudd/år). Siden juli 2011 har jobbet meg gjennom en kasse 22LR ammunisjon (5000 skudd) mot en skiskytterblink, og jeg er fortsatt ikke sikker på hva som gir jevnest resultat. På dager da alt stemmer er det lett å holde siktet rolig i blinken og klemme av, og på dager som alt stemmer er det lett å få til en jevn bevegelse mot målet og klippe skuddet i nøyaktig rett øyeblikk. På dager da mindre stemmer er ingen metode enkel, og på dager da ingenting stemmer er det umulig å skyte jevnt godt uansett teknikk.

 

Så det er mine 2 cent, som man sier. Nå er det opp til Torf, Sauer 150 og de andre virkelig gode skytterne her inne komme med noen tips til hvordan veien til stabilt god skyting blir kortest mulig. Jeg gleder meg allerede til fortsettelsen av denne tråden :wink:

 

 

IMG_3812.jpg

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Her kommer verdens beste tips :wink: :

 

Still alltid på skytebanen med 0% mental ballast, med dette mener jeg at du må sørge for å ikke skal ha noe som bekymrer deg, gnager bevisst eller i ubevissheten eller på annen måte sørger for at du ikke klarer å få 100% fokus på skytingen.

 

I det øyeblikk de to overnevnte % tallene endrer seg, vil du ha et problem med å skyte så bra som du har fysisk forutsetning til å ha.

 

Skyting inneholder ganske mye mental trening, både bevisst, og ubevisst, og enhver toppidrettsutøver, uansett sport, vil måtte kunne opprettholde 100% både fysisk og mental fokus på oppgaven, uten dette så er det nytteløst å nå ditt max nivå.

 

For eks, ikke tro at alle (positive) kommentarer fra andre skyttere under stevner og trening er av det gode, er endel som spekulerer i det å sette hue ditt i sving slik at du mister fokus på oppgaven din. Dette gjelder da gjerne på stevner med litt høyt nivå.

Link to comment
Share on other sites

Kan bare skrive under på det Cesandberg skriver. Jeg har hatt en svært ustabil sesong i år, og har opplevd å skyte stever der jeg har vært våken det mest av natta før pga små unger som ikke ville sove/er syke. Dette medfører elendig konsentrasjon og dertil elendig skyting, spesielt på stående. Jeg har virkelig fått merke på kroppen hva det betyr å være i konstant mangel på søvn denne vinteren, og det kan en lese av resultatene på noen stevner. Det var min unskyldning, hva er deres? :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Først litt surmuling: Jeg hadde store forventninger da jeg så denne tråden dukke opp. Endelig en tråd som handlet om hvordan man skal treffe!! Av en eller annen grunn har aldri tråder om skyteteknikk hatt den store responsen på Kammeret.no, og det syns jeg er veldig rart.
Kan jo være fordi de beste skytterne ikke vil dele sine hemmeligheter. :wink: Dermed står vi middelmådige igjen og spør hverandre.

 

Jeg skal ihvertfall ikke belære noen i stående skyting. Jeg sliter til tider noe volsomt med flinching. Både med rifle og hagle. Men her er en artikkel om dette på engelsk: http://shilohtv.com/?p=2535" target="_blank" target="_blank" target="_blank" target="_blank" target="_blank" target="_blank

 

På sittende skyter jeg egentlig ganske bra, men på små mål og korte hold blir jeg for unøyaktig til å hente alle poengene. Det rare er at jeg har nesten like bra samling på 100m som på 50.

 

Liggende mener jeg å ha funnet ut av. For meg gjelder det å få albuen under børsa, og slippe pusten helt ut og klemme sakte. På denne måten klare jeg å holde trådkorset midt i helt til det smeller. Har prøvd litt forskjellig når det gjelder pusten, men det virker som om pulsbevegelsene blir mindre når jeg slipper pusten ut helt. Det er ikke snakk om å tømme lungene, for da må man ta i, men bare slappe helt av i lungene og la luften slippe ut av seg selv slik at jeg ikke føler at jeg holder pusten. De fleste burde klare å ligge slik i 5-10 sekunder uten å føle at de må trekke pusten, og det er mere enn nok til å klemme av skuddet.

Link to comment
Share on other sites

Trening trening trening ;-)

 

Kan evn. anbefale et INSTRUKTØR-kurs i NJFF. Lærte ikke så mye om å instruere, men fikk et veldig godt kurs sjøl.

 

Jeg pleier å be folk fokusere på tre ting:

- Skytestilling

- Pusteteknikk

- Avtrekk

 

Her er noen av mine tips;

 

Skytestillinger:

 

Liggende:

- Den generelle jaktfeltskytter er ingen ung kattunge lenger, og de fleste bør unngå liggende skyting. Knekken i nakken gjør at mange får mindre blod opp i toppen - og alt det medfører... Liggende er etter min mening den vanskeligste skytestillingen.

- Faren for å få kikkerten i panna er også MYE større på liggende. Sjøl var jeg 19 før jeg skjøt liggende for første gang - og jeg misliker stillingen den dag i dag...

 

Sittende:

- Plasser kabben/det du skal sitte på mest mulig plant - uten at den vipper.

- Bruk plassen din, og pass på at du ikke kommer for nær og forran naboen, så du unngår "smellen" deres.

- Sett kabben så lavt som mulig. Det gir lavere tyngdepunkt, og dermed seigere bevegelser.

- Er buksa litt trang; Vær ærlig og løsne på knappen før du setter deg. (husk imidlertid å kneppe igjen når du reiser deg ;-) )

- Sett deg ca 45 grader på skiva, med bena i samme retning.

- De fleste kan med fordel vri tærne på sitt fremre ben (venstre for høgrehendte) litt mot høyre. På denne måten låser du skytestillingen mer, og du vil unngå noe vingling til sidene.

- Albuene plasseres bak kneskålene. Kjenn på dine egne knær, og du vil kjenne grøpper og kanter på knærne som albuene naturlig vil passe bedre i. Med albuen forran kneet, vil du ofte ha mer vingling til sidene, og samtidig må holde igjen mer med armene.

 

Stående:

- Etter min mening den mest individuelle skytestillingen

- Oppskrifta sier du skal stå 45 grader på skiva. Personlig står jeg nærmere 90.

- Plasser bena godt, stå stabilt og mest mulig flatt.

- Jeg starter med å montere børsa i skuldra, med løpet 45 grader opp. Monterer, legger kinnet på kolba, og vipper sakte framover. På denne måten sikrer jeg rett kinnkontakt, da jeg ofte har problemer med å rekke fram når jeg kaster opp børsa. Går inn på skiva ovenfra, og sirkler til jeg er der jeg skal. Avsluttes med et kontrollert napp. Dette fungerer veldig godt for meg.

- Bruk tida di, og ta gjerne en liten pause. De aller færreste har "godt av" å stå med børsa konstant montert.

 

 

- Sett deg slik du mener er rett. Monter børsa, og se hvor du havner. Havner du på naboskiva, eller enda lenger bort, flytt deg litt, slik at du faller rett på din skive. Slapp av, og sjekk på nytt. Er du fortsatt litt utenfor, juster på nytt. Ta ned børsa, monter på nytt, og se at du er i rett skive.

- Er det glatt på standplassen - legg noe under bena, så du ikke sklir (om så en vott e.l)

- Pusteteknikk er viktig - for mange i det hele tatt å huske å puste ;)

Pust godt inn et par ganger. siktet skal da følge pusten din RETT opp, og rett ned. Går bevegelsene til sida, har du feil stilling. Når du så har sluppet ut 2/3 av lufta, skal du være midt i blinken - og du skal presse avtrekkeren.

- Avtrekkeren skal presses, presses - ikke bare med pekefingeren, men hele hånda skal presse om pistolgrepet.

Link to comment
Share on other sites

Flott inlegg Hypr. Jeg tjente en del på selve avtrekket, eller nærmere bestemt ettertrykk. Dvs du presser ut avtrekket till bunns etter at skuddet har gått. Dette er med på å bedre rekylopptaket og konsentrasjonen , tror det er det gamlekara mener med å "følge kula til målet". Studer finalelagene på større stevner så ser du hva jeg mener, ikke mange som tar ned i smellen der! En annen god ting som kanskje hjelper mentalt er å lære seg å anvise egne skudd, altså trene på å legge merke til hvor skuddet egentlig gikk, dette er en treningssak og når du kan si med sikkerhet hvor det ble av har du blitt en bedre skytter :-)

Link to comment
Share on other sites

Når det gjelder forskjellige skytestillinger, spesielt forskjellen på liggende og stående, er det viktig å ha ei rifle som passer til begge stillinger. Ut fra denne problemstillingen tror jeg de fleste er enige om at skiskytterriflene til Bjørndalen&Co er rimelig optimale. Setter men på en klikkert med tilsvarende kjernelinje som diopteret har man et veldig bra utgangspunkt. Det som er sikkert er at rifler som Sauer 202 JM med orginalskjeftemed en litt høy kikkert er ubrukelig til liggende. De såkalte "taktiske" skjeftene er nok bedre enn løpende elg/viltmål-skjeftene til jaktfelt. Orginal STR er kjempefint bare kikkerten ikke er montert for høyt.

 

Når det gjelder avtrakk på stående nevner HyprJinta at han går inn i sentrum ovenifra og klipper av skyddet. Det er jeg uenig i. Jeg mener det er bedt å gå inn underifra. Når man har et vanlig avtrekk er alt såre vell med begge teknikker. Imidlertid går alt ikke like bra hver gang. Når avtrekket går til helvete er det vanskeligere å forsøke å kontrollere børsa på vei ned enn når den er på vei opp. På vei ned er uttrekket som regel mye lenger..

 

Så til siktet. På all jektfelt/viltmålskyting benyttes stort sett små dot'er eller trådkors. Unntaket er løpende villsvin/10m viltmål hvor alle skyter med grove stolper. Årsaken til det er å få mindre stress i skytingen. Med grove stolper ser alle bevekelser roligere ut og det er lettere å ta avtrekk. Bare for å ha sagt det. Nivået på 50m og 10m internasjonalt er mye høyere enn det vi opererer med i Norge for øyeblikket. Noen toppskyttere dere kjenner har prøvd seg men de synes ikke det er gøy å "signere" resultatlistene internasjonalt. Poenget er at det er ingen i jaktfelt/løpende elg som går til "neste nivå" på utstyrs og treningsfronten. Eksempelet på løpende elg er valg av kikkert. Ingen skyter og utnytter egenskapene til en Nickel 2-stolper på elgen men den "MÅ" man bruke hvis man skal bli europamester eller verdensmester. Til jaktfelt vil jeg anbefale ale som er avtrekksredde å forsøke seg med tysk no.1, 3 grove stolper. Leica leverer 4,5-14x42 ER med tysk no.1. Den står på min liste over innkjøp for 2012.

 

Tilslutt er poenget til Gammelfiskern veldig bra. Det er bedre å vite at du har skutt en 4-er før anvisning en å få en uforklarlig 5-er..

Link to comment
Share on other sites

Flere gode skytter har kommet med gode bidrag har. Spesielt Hyper sitt innlegg var meget bra.

Jeg er ikke i nærheten av å ha noen resultater å slå i bordet med, men har studert mye over skytestillinger og teknikk. Dette gjelder mine stillinger og mine erfaringer. De behøver absolutt ikke stemme overens med andre.

 

Jeg er i likhet med Hyper av den typen som tar ned geværet på stående. Å stå med armen rett ut i statisk stilling tar på musklene. På slutten av en runde kan dette gjerne (for meg) gi utslag i spenninger og uroligheter i musklene. Jeg har tidligere skutt mange stevner med kulesti i Sverige, der alle hold er stående. De fleste tar ned geværet. Har man skutt 25 skudd stående først, så rister som regel armen på de fem siste....

 

Jeg er ikke personlig for lav forstørrelse. Jeg vet at det er mye brukt på viltmål, altså bevegelig mål. På stillestående mål med små blinker (les: jaktfelt), foretrekker jeg stor forstørrelse. Man lærer seg etterhvert å avfyre skuddet selv om det ikke står bom rolig.

 

På ditt nivå tror jeg det er mest hodet som avgjør. Du har skutt 150 poeng, og vist at du kan det. Du er egentlig god nok. Men så kommer alle skytteres mare; nervene. Kanskje de ikke er så store at de føles, men allikevel sørger de for ett ukontrollert avtrekk. På det nivået er det nok. Får å styrke nervene er det beste å gjøre det man kan for å være godt forberedt. Det være seg gode stillinger, god ammunisjon og våpen, ++++ og ikke minst god selvtillit. Det siste kommer som ett resultat av alt foran....

Godt våpen og ammunisjon forutsetter vi at du har.

Gode stillinger er på ditt nivå snakk om detaljer. Ofte som du må finne ut av selv. Nullstilling er ett godt råd. På stående pleier jeg å gjøre som jeg gjør med kort arm (DFS). Jeg står godt vinklet, minst 90 grader på skiva. Legger opp børsa til skuldra mens jeg lener meg bakover, pipa peker da minst 45 grader til høyre for skiva. Jeg vrir skuldrene (OBS, bare skuldrene og overdel, absolutt ikke i hofter!!!) slik at pipa peker på skiva mens jeg senker. Man oppnår da en liten låsning i ryggen, som gir litt ekstra støtte.

Avtrekksteknikk er viktig. Om det passer deg med å holde eller å klippe, må du finne ut av selv. Begge deler funker, om man gjør det riktig.

Du nevner avtrekksvegring (da det plutselig står rolig midt i..). Dette er kjent fenomen. Det avhjelpes ved at du for hvert skudd FORVENTER at det skal stå rolig. Ikke lett når det vingler i ni av ti tilfeller, men med trening blir det bedre.

 

Kort og godt; du må rydde unna alle usikkerheter, styrke din selvtillit ved å være godt forberedt. Stikkord er trening. Resten er detaljer.

 

Mvh Dagl

Link to comment
Share on other sites

De såkalte "taktiske" skjeftene er nok bedre

Det må være noe med skjeftene, og måten man setter kikkerten på rifla. Jeg reagerte på Hypr. sitt innlegg for med reim kan jeg sove hele dagen i liggende. Det er da i særklasse mye enklere enn sittende, og - gud forby, stående med lang arm.

 

Å komme lavt er et godt poeng - i liggende begrenser det seg av at kolben havner under skuldra og ikke på, og her er det viktig at en holder seg så høyt at kolben ikke sklir under - bruker ei jakke, og klær under med god friksjon, og at rifla er lang nok - det vil også holde kikkerten fra øyenbrynet.

Solid rekylopptak er bra for skuddet som går av, men om man ikke skal begynne pånytt så er det også bra for neste. Jeg vil nesten påstå at om man med kalibere som det er fonuftig å bruke i jaktfelt, har kontakt kikkert mot panne, så er det noe feil enten med måten man holder rifla til skuldra på, eller med lengden på kolben. Det er uansett lettere å unngå med ei kinnstøtte som støtter kinnet/hodet..

 

Sittende er ei veldig stabil stilling, særlig slik som amerikanerene sitter, men det er jo er stødig stilling og selvsagt ikke lov i jaktfelt - der skal man jo vingle :wink: - uansett, lavt funker for meg. og jeg forstår ikke de krakkene folk drar på - det er jo lov å sitte rett på bakken. Albuen i låret rett over kneet, og lene underamen på låret, mens en hviler framover med overkroppen mot kolben - høyre albu på høyre kne - lukke øynene, sove litt, og åpne, ratte seg rundt til en peker midt i med lukkede øyne. NPA heter det på nynorsk, natural point of aim. Ulf kalte det vel naturlig siktepunkt, det er nøkkelen til all god skyting.

Avtrekk som i liggende, holde rifla inn i skuldra, holde på blinken, og "henge" på avtrekket til det smeller. Pust er helt ut, puste ut så mye som går ut av seg selv, når en slapper av på utpust - prøve å slappe mest mulig av i alle muskler som ikke holder rifla oppe.

 

Stående, I rest my case :roll: Dette får jeg bare ikke til. Når jeg en sjelden gang får det til, så er det med godt NPA, jeg holder siktepunkt, og "henger" i avtrekkeren til det smeller. Klarer jeg ikke å holde så rolig som jeg krever så tar jeg ned. På forhånd bestemmer jeg med for et "vinglemonn", sålenge jeg er innafor det, så henger jeg på avtrekkeren og håper at det smeller.

 

Jeg skyter litt med ei salongrifle som har et latterlig lett avtrekk, og her kan man "klippe" nesten uten straff, det jeg sliter med er denne bevisste bevegelsen, og det blir akkurat like feil som å slippe strengen bestemt når en skyter med bue, men jeg ryker stadig for fristelsen, og skyter som ei ræv.

 

K

Link to comment
Share on other sites

M67:

 

Stående. Her er det bare snakk om mengdetrening med .22lr på ei elektronisk skive. Etter en kasse ammo eller to sier det plutselig "klikk", så er det sammenheng mellom avtrekksfeil og utslag på skiva. Etter dette har inntruffet er det bare å trene mer slik at avtrekksfeilene blir mindre og mindre. Samtidig kommer også treningen på å redde katastofeavtrekkene ved å kunne nappe skuddene inn :-) Det er morsommere å trene på ei bevegelig skive enn ei stillestående. Hvis noen har lyst til å prøve 50m gris er det bare å si ifra.

Link to comment
Share on other sites

Når det gjelder avtrakk på stående nevner HyprJinta at han går inn i sentrum ovenifra og klipper av skyddet. Det er jeg uenig i. Jeg mener det er bedt å gå inn underifra. Når man har et vanlig avtrekk er alt såre vell med begge teknikker. Imidlertid går alt ikke like bra hver gang. Når avtrekket går til helvete er det vanskeligere å forsøke å kontrollere børsa på vei ned enn når den er på vei opp. På vei ned er uttrekket som regel mye lenger..

 

*host* Jinta = Jenta ;)

 

Som jeg skrev, så er dette individuelt.

Sjøl så har jeg ikke sjans på å gå undenfra. Rett og slett fordi det blir for tungt å holde. Skal jeg lette og lette og lette opp børa, har jeg ikke tjangs, og bruker mye krefter på å i det hele tatt nå opp i sentrum.

Går jeg ovenfra og ned i sentrum, bruker jeg mindre krefter, og det er lettere å stoppe opp og peile seg inn - enn det er å lette opp og lette opp og aldri komme høgt nok. For meg er det unødvendig bruk av krefter. Hvis det smeller da jeg er på utur og må bruke mye krefter på å lette opp - sitter skuddet LANGT under.

Jeg har trent MYE stående, men har hele tida lykkes med teknikken jeg har nevnt - som jeg også har begrunnet i betraktelig bedre montering av børsa.

 

Jeg reagerte på Hypr. sitt innlegg for med reim kan jeg sove hele dagen i liggende. Det er da i særklasse mye enklere enn sittende, og - gud forby, stående med lang arm.

...det er vel det som er greia, at rema må du legge igjen hjemme, og du må henge i og trene med lang arm :-)

Link to comment
Share on other sites

det er vel det som er greia, at rema må du legge igjen hjemme

Reima henger vel på rifla uansett, neppe den blir hjemme - rifler i reim over skuldra er også mye tryggere enn rifler som peker i alle retninger.

Men, det jeg mente var at bortsett fra armen som må holde rifla, når en ikke bruker reim, så er det jo ren avslapning å skyte liggende. Nakke og slikt skal ikke være anspent, men ligge på kinnstøtta, og kolben skal være såpass i skuldra og siktet så langt fram, at det ikke er "farlig" - jeg opplever liggende skyting som rett så behagelig uansett reim eller ikke, og skal en skyte godt så er det en ting som ikke er nevnt ennå - det må være behagelig.

 

 

K

Link to comment
Share on other sites

Absolutt!

Men det jeg mente med det jeg skrev er at de færreste er kattunger lenger, at dem opplever liggende som en behagelig stilling... Enten er det nakken som blir annspent, eller så er det blitt ei diger kule som man skal balansere resten av kroppen på osv.. :lol:

 

Forøvrig, når det er prat på rem: går du med denne i løypa, anbefaler jeg å ta den av når du skal skyte. Ei reim som henger og dingler vil gi mer bevegelse, spesielt i ståend. Er det litt vær også, så er det noe vinden tar tak i...

Her snakker vi om å hente de siste poengene....

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Det finnes ingen snarvei til å bli en god skytter. Og jeg ser at alle skriver hva som er den dårligste skytestillingen.Og da har dere jo svaret på hva dere må trene på etter min mening......se feks. noen går inn i blinken ovenfra og noen underfra. Dette er smaksak. Se for dere 10 personer som ligger på 146-150p på hver eneste stevne,ingen av desse skyter med samme teknikk.Noen av de går inn i blinken ovenfra,mens andre holder midt i blink og presser av avtrekk.Og andre går inn i blink underfra.Men alle de 10 ligger stabilt mellom 146-150p på hvert stevne.Det jeg vil fram til er at en må finne det som er det rette for den enkelte,og det svaret har vi kun inne i oss selv.

Men det er en lang vei å gå og det kreves hard trening.

Link to comment
Share on other sites

...Forøvrig, når det er prat på rem: går du med denne i løypa, anbefaler jeg å ta den av når du skal skyte. Ei reim som henger og dingler vil gi mer bevegelse, spesielt i ståend. Er det litt vær også, så er det noe vinden tar tak i...

Jeg legger alltid reima over armen slik at den ikke henger og slenger. Det har fungert bra for meg.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Flott tråd, det er mye jeg skal ta til meg som jeg har lest her. Men forstår att det må testes ut å se hvordan de forskjellige stillingene passer til meg. Ser att folk her sier att albuen skal være under kne skåla. Hoss meg har jeg albuen litt over kneskåla, det er forbi jeg fant et lite hull i albuen som kneskåla gikk inni å da fikk jeg det til å bli veldig stabilt. Så det er veldig forskjellig til hver enkelt person.

 

Men takk igjen for flotte innspill. Mye bra info her =)

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...
  • 4 years later...

Denne tråden fortjener da å bli tatt opp igjen på skrivebordet synes da jeg.

 

Når det gjelder konkurransenerver har jeg for egendel lært utrolig mye av Flemming Mark Pedersen sin uttalelse til hva han tenkte på rett før han skulle skyte vm øvelser...hvor svaret var "Ingenting. Absolutt ingenting".... Og gjøre dette til et mantra.

 

Alt han hadde trent for overlot han til underbevistheten å håndtere når skyteøvelsen startet!

 

En perfekt serie for meg er en serie hvor jeg føler at jeg "våkner opp" etter endt serie, hvor man føler at man må orientere seg ift omgivelsene helt på nytt. Mentalt har man hatt "en ut av seg sjæl opplevelse". Når jeg trener trener jeg mye på å prøve å få til dette. Når man får det til, og man får overlatt all skytinga til autopiloten i hjernebarken, "våkner opp etter endt serie", så sitter man igjen med en film i hodet om hva som foregikk som man kan "spille av". Når jeg får til dette er sitter serien! Når jeg ikke får dette til i alle de andre seriene skyter jeg på et vesentlig lavere nivå. Som mosjonsskytter jager jeg alltid etter denne rusen av å "våkne opp" etter en serie som man da allrede vet er meget god. Og periodevis får jeg det til i korte tidsrom.

 

Ad. Stående skyting er dette den ultimate stillingen for meg....den jeg streber etter å beherske så godt jeg kan til enhver tid. På skytebanen har jeg over flere år fordelt 60-70 % av alle skudd på stående stilling, og resten på liggende og sittende. Jeg bruker disse to stillingene til å ha et meget stort fokus på gode avtrekk som arbeidsoppgave. Som jeg drar med meg opp i stående hvor dette må komme av seg selv. I stående rettes alt fokus på avtrekk som en UBEVISST respons på korrekt siktebilde.

 

Min erfaring med stående fri hånd er at for å bygge denne skyteplattformen og opprettholde den kreves det i tillegg til hovedtyngden av treningsskuddene, også sinnsykt mye tørrtrening. Og da med fokus på teknisk bygging av skytestillingen, men også et ekstremt fokus på at ingen avtrekk gjøres uten at dette er som en ubevisst respons på korrekt siktebilde. Jeg blir enig med meg selv om dette, ikke når jeg gjør selve tørrtreningen, men vha visualisering f.eks under middagsluren, eller når man kjeder seg, eller når man lager middag, eller når... ....poenget er at for meg er både tiden på banen og tørrtreningen bare toppen av isfjellet ift tidsbruken.... Men som regel har man nettopp mye tid til å tenke, drømme, visualisere i løpet av en hektisk arbeidsuke...

 

Når jeg ser intervju fra landsskytterstevne kommer det jo også ofte frem at det brukes mye tid på å "tenke" skyting...

 

Ad. forstørrelse på kikkertsiktet under skyting så er jo det også nevnt lenger opp i tråden. Dersom jeg er i "flytsona" og formen er god så skyter jeg best stående med en forstørrelse et sted mellom 12 og 16x. Men dersom formen ikke er fullt så god så skal man liksom inn og overstyre skytingen som underbevisstheten driver å tar seg av. Høy forstørrelse bidrar da til at avtrekkene ikke blir ubevisst, man klarer ikke å "få avgårde skuddet" man klarer ikke å slappe totalt av i stillingen, osv... Da kommer avtrekkene for seint og skuddene dras ut. Når jeg observerer dette skrur jeg forstørrelsen ned til mellom 6-8x, og i verste fall enda lenger ned. Dette hjelper alltid. Etter noen økter økes forstørrelsen igjen i takt med økende form. Dette tror jeg egentlig er veldig vanlig at de fleste skyttere har opplevd og kjenner til. Men poenget er kanskje at man aldri skal være redd for å skru ned forstørrelsen litt i situasjoner med litt press(f.eks stevner) eller hvis skytinga ikke går så bra.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...