Jump to content

Innlegg slettet.


Glenn_G

Recommended Posts

Bruksmessig sikkert ei bra forbedring, men den ødelegger en del av orginaldesignts mening. Skaftet har konisk form fra eggen og bak for at kniven ikke skal kunne sette seg fast om slira blir stiv i frostet. Men siden denne slira er sydd og "gått til" før du lagde hakket blir det neppe noe problem, om det i det hele tatt er det annet enn i ekstremfrost innerst på Finnmarksvidda.

Link to comment
Share on other sites

Maxbo selger slike bittesmå bokser for noe ørsmå kroner.

Jeg selv synes slira var litt slaskete og fant på noe lurt, trodde jeg.

Byggskum (sånn tettegugge) ble fylt nedi, det ekspanderte og tøt ut og jeg satt i to timer

og spikka og pirka det ut igjen, men slira ble fast og fin. Jeg hadde ikke gjort det igjen, tullejobb.

Link to comment
Share on other sites

Ser fornuftig ut for meg - med forbehold om at det er en serieprodusert brukskniv du har forbedret.

 

Med dette og 6x47s forslag, så nærmer du deg sakte en viss kniv fra Buck (som ikke fryser fast i kulda)...

 

Helt enig i at det stakkars skaftet må få noe annet enn lakk. Når du først har treverk, så skal det vises frem og tas vare på.

 

Tilfeldigvis gjorde jeg i går noe lignende på en sak fra Ontario som kom med halvfabrikata skjefte i Micarta. Noen omganger med fil og sandpapir gav et grep med mindre fare for kuttskader. Kvass foran, sløv bak - er ikke dette noe knivmakere lærer på første dagen?

Og mens jeg var i gang var det jo morsomt å se hvordan det er å skjære i Micarta. Hvilket gav en fin grop for pekefingeren. Stor forbedring med enkle grep, dette :)

Link to comment
Share on other sites

Denne formen på skaft har vært ganske standard i Finnland i mange år. Kraftige skaft med en forsenkning bak for å legge ringfinger i. lillefinger holdes bak skaftet ved hugging. En annen måte å gjøre kniven bedre på om du bruker den mye er å file ned "toppen" av skaftet ved endeplata. Ved mye bruk (f.eks ved setting av snarer) blir man fort sår inne i hånda av den kanten oppe på endeplata. Noen filer ned denne.

 

Du blir nok godt fornøyd med denne løsningen. Det er veldig synd at de serieproduserte bladene ikke lenger har tyngde nok. Bladene på en samekniv skal være tungt. Det beste bladet man får i dag er strømeng sitt karbonstål blad. Der er eggen alt for bratt, men den kan fort legges ned noen grader ved hjelp av slipestein. Da begynner det å ligne noe :)

 

Andreas

Link to comment
Share on other sites

Dette er vel en mod for de som ikke tørr å kjøpe kniven med søringsperre. ;)

Liker uttrykket, selv om det også omfatter meg selv :lol:

 

Men hva med å bruke en stokkolje på treverket? Har du børse har du ratt noe slikt liggende også så sparer du de penga. Har brukt både stokkolje og narvsverte ved farging av knivskaft og slirer tidligere.

Link to comment
Share on other sites

Dette er vel en mod for de som ikke tørr å kjøpe kniven med søringsperre. ;)

Har begge utgavene av kniven. Eneste jeg har å utsette på den tradisjonelle utgaven er faktisk slira. Etter noe bruk slipper den kniven litt lenger ned, slik at spissen på bladet stikker hull nederst i slira. Hvor mange av dere har ei tapet slire? Har sett mange samer med tape i enden på slira til kniven sin. ;)

Skar opp setet i bilen min før jeg oppdaget det. Kniven med "søringsperre" hindrer dette problemet også. :)

Link to comment
Share on other sites

Fæl sak, kammeret.

 

I dag tok jeg ned en sliten samekniv (som nok aldri har vært på hils med Strømeng), slipte bort de siste restene av lakk, presset inn noen trefliser under messingen foran, slipte bort noen millimeter møkk fra bladet og begynte oljekuren (bruker jo ikke stokkolje til noe annet uansett). Blir nok aldri så pent som bildene over, men bare å få vekk lakken var en forbedring. Nå kan den kanskje få et liv som pyntegjenstand høyt oppe på en hyttevegg.

Ser forresten at den er på god vei til å gnage seg ut i friheten på samme måte som Jegerjentes eksemplar.

 

Litt mer matnyttig er erfaringen med Micarta. Fint å arbeide i både med kniv og sandpapir. Selv en kløne som meg får til noe som ser bra ut. Laget groper for fingrene under på begge sider, samt en grop over slik at tommelen ikke "knekker", samt en lengre sesjon med sandpapir langs hele undersiden. Nå er det blitt en brukbar kniv ut av det (Ontario Ranger Afghan - kort samekniv på steroider), så langt høvler den ost, skjærer tomat og skreller appelsin som om den ikke skulle gjort annet.

De opprinnelige skjeftene ble antagelig laget av en redneck med sirkelsag og trøbbel med mer enn to dimensjoner. Eller innleid arbeidskraft fra Gufseplassen.

Link to comment
Share on other sites

normal_SAM_1797b.jpeg

 

Den er våt fordi det viser gropene best.

Sandpapirbruken ser du om du vet at vinkelen over ryggen var nær 90" i orginalen - tilsvarende under.

 

Hmm, stakkars kniv - den kom samtidig med en viss sak fra Buck og har vel ikke fått særlig oppmerksomhet siden. Når jeg ser hva den gjør med gulrøtter og en vedkubbe, vel, Afghaneren er ikke helt på jordet...

 

Tror egentlig ikke du kommer så veldig langt med ytterligere skjæring i samekniven. Som du ser er skaftkonstruksjonene på disse knivene meget forskjellige og samekniven har i grunnen et ganske bra skaft - det er i det minste ovalt og ikke firkantet. Au, sa jeg noe godt om samekniven? Ja, ja, skal jo skje en gang vært skuddår.

 

Er på fjerde strøket med olje på min gamle same - tørst kar dette.

Link to comment
Share on other sites

Bilder er gull, ja. Nå ser jeg endelig hva du egentlig har gjort - ble enda lurere, dette :)

 

Kalstad: Jeg er ikke samekniv-ekspert, men så vidt jeg vet er disse knivene laget for å hugge med, derav 'soppen' på skaftet som ganske effektivt stopper kniven fra å ta en flytur ved hugging. I vedhugging og trebehandling stikker du ikke med særlig kraft bak og kommer ikke i en situasjon hvor kniven går bakover og ødelegger fingrene dine. Jeg vil tro at samene hadde/har redskap for finarbeide, kanskje noe lignende en tollekniv.

Sett i det lyset og særlig dersom dette kom som krav fra Forsvaret, så er den lett spøkefulle tonen rundt 'søring-sperre' misvisende.

 

Selv om amerikanerne på mange måter har videreforedlet samekniv-konseptet og forbedret det meste, så er det et problem; vekt. Afghaneren har et blad på 5 tommer (nesten 11 cm), men bredden over 95% av ryggen er 5 mm - en bredde som fortsetter hele veien bak skjeftepanelene (var det noen som trengte en hammer?). Dette gir en kniv jeg godt kan bruke som brekkjern, men det koster i vekt, særlig når bladlengden går opp til 7, 8, 10+ tommer. Disse knivene er samekniven overlegne i bruk, men vekta gjør at det er amerikanerne som ofte ligger på hylla, mens samekniven blir med fordi den er lett og gjør en brukbar jobb.

Det finnes, så vidt jeg vet, et unntak fra den regelen, men den er omtalt i en annen tråd :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg regner også med at hugging er hovedoppgaven sameknivene er tiltenkt men jeg måtte ta nytt grep omtrent for hvert hugg før jeg gjorde dette pga at den var så glatt, soppen som du kaller det var ikke nok til å holde kniven stabilt mens jeg hugget. Og dette har jeg prøvd med bare nevene og med forskjellige hansker.

 

Vel, "soppen" din er ganske liten. Om ikke hva du har gjort allerede holder, så kanskje en forsiktig senking hele veien rundt slikt at hånda får en liten grøft der bak. Men det er vel ikke allverden med tre å arbeide med.

 

Hvor har du fått tak i den afghaneren? Synes den var kjempetøff! Farlig å holde på med disse trådene her, fikk litt lyst å lage en kopi helt fra bunn nå..

 

Fant frem Dremmelen og gravde fælt bak og i underkant pluss litt mer demping av kantene. Nå er den riktig så brukbar, faren er at den ikke lenger passer for andre enn meg :)

 

normal_SAM_1803.JPG

 

normal_SAM_1805.JPG

 

Hvor? Tja, her:

http://www.knifecenter.com/knifecenter/ontario/" target="_blank

 

Jeg tror Ranger serien er stedet for billige og/eller litt rare ting, mens Randell tar seg av det velprøvde.

 

Leter etter en tynn unnskyldning for å bestille denne her:

http://www2.knifecenter.com/item/RC6P/e ... d-6-5-inch" target="_blank

 

Kompakt og bra, ja, men kjempetøff? Det er Hoodlum, det.

http://www.knifecenter.com/kc_new/store ... U0060BKSBH" target="_blank

 

 

Med hensyn til tre, så ville jeg gått for myreika, vel og merke til en fin kniv. Afghaneren er et rent arbeidsredskap. Teak eller myreik på den ville være som å sminke en gris.

Om du skulle gå for et kopi-prosjekt, så kan du godt få låne kniven av meg. Men jeg tror, ut fra mine høyst begrensede kunnskaper, at du begynner i feil ende med skjefte-emner - det er antagelig metallarbeidet som vil kreve tid her.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har også "spikket" litt på skaftet på min Lapplandskiv fra Helle.

Opprinnelig var det tønneformet, tykt og uformelig.

Nå er det slankere og passer neven mye bedre, men modifikasjonen er ovehodet ikke gjort med tanke på skjønnhet og estetikk.

Den kunne vært pusset og polert bedre, men dette er en kniv som lever et hardt og brutalt liv, og der gjør den jaggu jobben :!:

Har sauset skaftet inn med Beretta Gun Stock Finish, greit nok.....

Den lille over er fra Martiini, og sammen er dette et godt par i skauen og på jakt.

 

samekniver002.jpg

 

Den underste er en Dumpster Mutt fra Scrapyard i M77 stål.

Laget som militær feltkniv og en hardhaus som tåler utrolig mye juling.

Men egner seg ikke til slakting og finarbeid, da tykkelsen på bladet er hele 7,5 mm.

Flott å banke teltplugger, fikse bålved og åpne hermetikkbokser med :)

Uansett, greit å ha noen kniver som tåler hardt bruk og som en ikke trenger å være redde for å ødelegge...

 

DumpsterMutt_med.jpg

Link to comment
Share on other sites

seawolf: 7,5 mm :shock: Jeg som syntes skarve 5 mm var noe i overkant :). Er det lov å spørre om vekten?

 

Glenn_G:

Omriss i en eller annen form skal jeg sørge for.

Enig i at det er noe med proposjonene her. Skulle også gjerne hatt lengre blad, men da øker vekten fort. Som den er, så er den kompakt nok til å henge på skulderreima på sekken, tung nok til å hugge litt ved og meget solid.

Stålet i slike er gjerne enten 1095 eller 5160 med en eller annen form for herding - og der tar min kunnskap slutt. Så vidt jeg skjønner er det flere her inne på kammeret som har fagkunnskap på feltet.

 

Slår meg at hvis du tar fremparten av en Ontario Afghan Ranger og bakparten av en Grayman Dinka med litt mer gods i overgangen mellom skaft og blad, legger på et friksjonsfelt for tommelen i begynnelsen av ryggen og bruker Micarta, så har du en kniv jeg godt kunne kjøpt :)

Link to comment
Share on other sites

Hva slags stål er vanlig å bruke til så grove kniver tro? Budsjettet er så nær 0 som mulig og jeg har andre kniver så i utgangspunktet blir det mest for "pynt" og for å lære litt mer om knivmaking og jobbing med tre.

Skal det være rimelig er fjærstål det mest passende. SAE 5160 er et fjærstål og det samme stålet som Ranger knives bruker i disse knivene. 5160 er desverre ikke lett å få tak i her i Europa, men du får kjøpt det her:

http://www.texasknife.com/vcom/product_ ... cts_id=353" target="_blank

 

SAE 9255 /55Si7 er mer brukt her. Alternativt SS1770, SS1778 og SK7.

1095 er ikke like godt stål til bruksområdet.

 

Glenn_G: Ser du holder til i Rogaland. Kjører du forbi Kverneland Group noen gang? Vi kan sikkert finne en bit 55Si7 til deg.

Link to comment
Share on other sites

Stabilisering er vel vanskelig å gjera sjølv. Det enklaste er vel å sende det bort og få andre til å gjere det for deg. Materialet fyllast med tynt lim ved hjelp av vakum om eg har forstått det riktig.

 

Om vil vite meir foreslår eg å sende pm til haretex her på forumet som har sendt bort tidligare ;)

 

- Aslak.

Link to comment
Share on other sites

Jøss! Sier ikke nei til det, veldig snilt gjort av deg :D Er det på kverneland du mener? -Ser det er avdelinger rundt omkring ellers også. Har glemt bort det lille jeg kunne om stål for mange år siden, hva kreves av herding osv på dette stålet når det er ferdig formet?

 

Mitt forrige innlegg er et photoshop'et bilde som er blanding av to knivtyper. Fikk ikke sove så da ble det til å sitte å leke litt med knivbilder. Ble litt spesiell men det blir nok heller en afghaner kopi, muligens med litt lenger blad men er veldig usikker. Får se det ann når jeg har metallet på benken.

 

Plogprodusenten ja. Jeg holder til på gamle fabrikken, lab'en. Ca 0,5 km fra nye fabrikken.

Har noe som er 10 mm tykt liggende.

Herdes på ca 840 C, helst i en ovn ca 15 min. Kjøles i olje og anløpes 2 x 2 timer på 200 C (stekovnen hjemme fungerer til det).

 

Har en Ranger RD4 selv. Veldig klumpete greie som ikke er spesielt god. Helt nødvendig å runde skaftet når man får den.

Er nok andre skaft enn Graymans Dinka jeg ville godt for. Skaftfasongen på Warrior og fler av de andre er bedre.

Link to comment
Share on other sites

Da er den gamle samekniven restaurert så godt det lar seg gjøre. Lakk, oljing og banking av diverse bulker var greit, men det å lokke frem noe som minner om en egg var mindre hyggelig.

Bladet er åpenbart i ett eller annet fullstendig rustfritt stål som ikke gjorde annet enn å skitne til keramiske slipestenger, gav blaffen i vanlige slipesteiner og først svarte på tiltale fra et grovt diamantbryne. Det var spikeren i kista (eller på veggen), denne ender som pyntegjenstand etter litt puss på slira.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...