Malle Posted January 30, 2012 Share Posted January 30, 2012 (edited) Jeg har ikke sittet I skjulet mitt i mer enn tjue minutter før jeg hører at den nærmer seg. «Klunking», «Knepping» og stigende puls! Jeg vet at det fortsatt kommer til å gå en lang stund før den slår seg ned ved åtet. Disse fuglene lærer fort og har fått rikelig «utdannelse». Riflen smyges forsiktig opp på skytestokken samtidig som jeg avsikrer og legger avtrekksfingeren på tvers av bøylen. I løpet av de neste minuttene gjelder det å sitte så stille som over hodet mulig. Ravnen slår seg ned i en tretopp til venstre for meg, men på samme side av hogsten som jeg sitter slik at den har full oversikt over godbitene som jeg har lagt ut på åtet. Den knepper og klunker et par strofer til før den blir helt stille. Tiden rusler videre. Slik forløper det nesten hver gang jeg jakter ravn og den innfinner seg, og hver gang blir jeg like usikker på om fuglen faktisk sitter der og observerer, eller om den har fått snurten av meg og reist sin vei. Etter ti lange minutter skvetter jeg skikkelig til da fuglen setter i et heslig skrik rett til høyre for der jeg sitter. Altså er den her fortsatt. Pulsen begynner å dunke og jeg blir veldig var for snusklysen under leppen som begynner å «brenne». Jeg skulle gjerne ha spyttet den ut, men ikke pokker om jeg våger det akkurat nå! Jeg har god utsikt til selve åtet, men siden jeg sitter omlag tjue- tredve meter innenfor selve skogskanten har jeg begrenset utsikt til sidene. Har det kommet flere fugler? Svaret får jeg ganske umiddelbart. Noe flakser tungt rett over den grana jeg har gjemt meg under og tvers over hogsten. Nå sitter det en ravn på hver side og snakker med hverandre! Det er facinerende å høre hvordan de kommuniserer ved hjelp av et imponerende repetoar av lyder. Atter en gang tar jeg meg sjøl i å lure på om disse intelligente skapningene faktisk er i besittelse av et språk. To Ravner betyr dobbelt så stor sjanse for at en av dem skal by seg frem for skudd, men også dobbelt så stor sjanse for å bli oppdaget! Spenningen stiger... Etter en liten evighet uten at ravnene har vist interesse for å lande ved åtet dukker en nøtteskrike opp. Den vesle kråkefuglen er ikke like forsiktig som sine vesentlig større fettere, men kommer rett inn på åtet etter litt skrik og skrål. Det er ingen tvil om at skrike er en betegnende del av artsnavnet. Den setter seg, vurderer dagens tilbud, velger seg en bit tørr rosinbolle og stikker til skogs. Ravnene bivåner det hele uten en lyd. Nå har det nesten gått en halv time siden den første ravnen innfant seg. Først etter at nøtteskriken har vært innom åtet for servering nummer to velger den ene ravnen som satt på motsatt side av hogsten å nærme seg. For meg virker det som om den har konkludert med at siden nøtteskriken kunne forsyne seg uhindret av godbitene, så er det trygt å gjøre det samme. Det er ikke uten grunn at ravnene i mitt området er skeptiske -og det er ikke umulig at denne har sett en artsfrende stupe på et tilsvarende åte. Som sagt: disse fuglene lærer fort! Først slår den seg ned på toppen av en knekt tørrgran. Der blir den sittende å skrike et par ganger, men uten at jeg kan skyte. «Kollegaen» på min side av hogsten er helt stille. Ravnen slipper seg fra tørrgrana og ned på bakken til høyre for åtet, og jeg kan såvidt skimte den gjennom skogen. Nå ser det imidlertid ut som om den har bestemt seg, for den kommer umiddelbart hoppende i retning av matrestene. Jeg forsøker å puste dypt og langsomt for å roe ned pulsen. Det nærmer seg skudd! Ravnen spretter opp på en stubbe hvor den sitter og vurderer «utvalget» av brødskalker, bikkjefor og middagsrester. 120 meter unna beveger min høyre pekefinger seg inn i avtrekkerbøylen og krummer seg rundt avtrekkeren samtidig som trådkorset finner veien mot fuglens bryst. En .223 er en liten patron med et stort smell, men jeg registrerer ikke smellet i det hele tatt. Det jeg registrerer er at en 55 gr V- max treffer der den skal og at fuglen detter som en sekk inn i et kjerr med bringebær. Et øyeblikk henger en liten sky av dun og fjær i luften før de daler mot bakken. Nytt ladegrep og nistirring gjennom kikkerten. Det er ingen tegn til liv. Sikringen blir slått på og riflen støttes mot granleggen der jeg sitter. Verden har blitt en kyllingtyv fattigere og jeg blir endelig kvitt snusen! Denne har forsynt seg av sitt siste skogsfuglrede. Hvorfor jakter jeg ravn? Jeg skal ikke skryte på meg at jeg er en «stor jeger», men jeg har syslet med jakt i nesten tre tiår og jaktet det meste av norsk vilt -og også med harpun etter stor fisk under vann. Likevel så er det få -om i det hele tatt noen jaktform som gir meg like høy puls og spenning som jakt på ravn med rifle. Over har jeg etter fattig evne forsøkt å skildre en slik jaktsituasjon, og noe av det som gjør denne jaktformen så ulidelig spennende er at disse fuglene er alt annet enn lett å få has på med rifle. Da tenker jeg ikke på jakt i og omkring et avfallsdeponi, men i skogen og på fjellet hvor disse fuglene opptrer fra enkeltindivider til svære flokker. En ting er jeg i hvertfall sikker på, og det er at disse fuglene er smarte og lærer fort. Og nettopp der ligger utfordringen når man skal jakte på dem. Det gjør ikke jakten enklere at de dessuten er utrustet med et meget skarpt syn og at de er i stand til å oppdage den minste bevegelse. En av fordelene med denne jakten er at den er lett tilgjengelig. Selv bor jeg i skogen og er omgitt av jaktområder på alle kanter. Grunneiere er dessuten stort sett glad til for at noen ønsker å jakte ravn. Disse fuglene er først og fremst åtseletere, men de er ikke vonde og be når skogen «bugner» av skogsfuglkyllinger og egg. I så måte er det blant de fleste grunneiere og jegere enighet om at man bør regulere ravnebestanden for å ivareta blant annet skogsfuglbestanden. Ravn kan jaktes fra før skogsfugljakten starter og ut februar. Før jaktet jeg stort sett ravn før og etter skogsfugljakten, men nå jakter jeg stadig oftere ravn selv om det egentlig står andre jaktformer på dagsordenen. Det er rett og slett for spennende og utfordrende til at jeg klarer å la det være! Og hvorfor jakter jeg ravn med rifle? For meg er riflejakt og haglejakt litt som fiske med flue og fiske med sluk. Den ene formen krever ofte litt mere forberedelser, kunnskap og finesse enn det andre. Dessuten har jeg en forkjærlighet for rifler og rifleskyting. Joda, jeg jakter fortsatt mye med hagle, men jeg synes det er langt mer tilfredsstillende å få ting til å klaffe med en enkelt kule enn en haglesverm. Det hender at jeg klarer å felle en ravn eller to med hagle i løpet av skogsfuglsesongen, men som oftest vil ravnen befinne seg langt utenfor forsvarlig haglehold. Enda vanskeligere ble det etter at det mye omtalte blyforbudet (dessverre) ble en realitet. Hva slags rifle er egnet til jakt på ravn? Jeg skal ikke driste meg til å komme med noe fasitsvar, men selv foretrekker jeg en rifle som er kamret for en patron som kan lades med en såkalt «skadedyrskule». Slik jeg ser det gir dette to helt soleklare fordeler. Den opplagte er selvfølgelig at disse sikrer en meget human og hurtig avlivning. Ravnen er et relativt lite mål, men etter min erfaring ikke nevneverdig hardskutt når det benyttes rifle. Den andre fordelen er at disse kulene til en viss grad -uten at det betyr at man skal unnlate å ha sikker bakgrunn- tillater skudd mot fugl som sitter «på topp». Om man bommer på fuglen vil treff i kvist føre til at kulen går i oppløsning og dermed mister sin energi momentant. Et helmantlet prosjektil vil ved treff i samme kvist kunne fortsette sin flukt over betydelige avstander. Patroner som .222, .22-250 og .223 er derfor mitt førstevalg til denne jaktformen. Jeg har likevel jaktet ravn med andre og adskillig tyngre kaliber, men da har jeg begrenset meg til skudd mot fugl som sitter på bakken. Hvis man virkelig ønsker å sette sine egenskaper innen kamuflasje og smyging på prøve er .22lr veien å gå. Med denne lille patronen begrenser jeg skuddavstanden til 70-80 meter -og enda kortere dersom det er antydning til vind. Patronen er liten og puslete, men forutsatt et velplassert skudd har jeg fortsatt tilgode å oppleve noe annet enn at denne patronen «slukker lyset» momentant. Glem alle påstander om at ravnens fjærdrakt er forenelig med kevlar og annet fjas! Det går fint å skyte ravn med .22lr, men utfordringen er å komme nær nok. Kamuflasje. I skogen blir det stort sett til at jeg jakter ved hjelp av åte. Som nevnt over, så lærer disse fuglene særdeles fort, så derfor kan det lønne seg å forberede flere åter og skyteposisjoner i området man tenker å jakte. Har man først skutt en ravn på et åte, så blir man som regel oppdaget av andre individer. De kan godt komme tilbake til det samme åtet, men ikke uten at de først sjekker det omkringliggende området grundig etter en ivrig jeger. Har man løsnet skudd fra en posisjon, så skal det mye til for at denne ikke blir oppdaget! Jeg pleier derfor å forberede et enkelt skjul før jeg begynner å legge ut åtet. Dette skjulet består som oftest av en særdeles enkel flettet konstruksjon av grener, granbar og mose. I dette skjulet lager jeg så et «skyteskår». Skjulet trenger ikke å se pent ut, men det bør gi godt skjul for skarpe ravneblikk. Å sette opp et slikt skjul pleier å gå unna på en liten halvtime forutsatt en liten øks og god tilgang på materiale. Jeg setter gjerne opp slike skjul når jeg er ute og lufter bikkja. Jeg setter sjelden opp skjul i skogkanten, men jeg forsøker heller å finne et egnet sted et stykke inne i skogen, men som likevel gir meg utsikt til åtet. Fordelen med dette er at man blir sittende i skyggen samtidig som åtet ligger i et område med mye lys. Effekten blir litt som forskjellen på å se gjennom et vindu fra utsiden og innsiden av et opplyst rom når det er mørkt. Plasseringen bør også være slik at man kan ta seg frem til plassen gjennom skogen og i skjul for patruljerende ravner. Et enkelt skjul settes i løpet av kort tid. Dette står et stykke inn i skogen slik at jegeren blir sittende i skyggen. Noen ganger har jeg valgt en enklere løsning ved å legge meg under busker, en skjørtegran eller rotvelt med en kamoduk over meg. Dette fungerer bra som kamuflasje, men kan fort bli litt anstrengende dersom man blir liggende en stund før ravnen kommer. Om vinteren -og hvis det er nok snø- er det velsignet enkelt å lage seg gode og vindtette skjul ved hjelp av en spade og litt granbar. Jeg bruker ikke noe kamuflasje ut over vanlige jaktklær. Jeg er likevel nøye på å dekke til ansikt og hender. Disse kroppsdelene lyser opp i skogen og er synlige på langt hold for skarpe fugleøyne. Jeg bruker stort sett hansker og forsvarets grønne «buff» sammen med en caps for å dekke til ansiktet. Selve åtet. En av fordelene med kildesortert husholdningsavfall er at det bestandig er tilgang på matrester, gammelt brød og annet som egner seg til åte. Jeg pleier å finne en egnet plass og strø «godbitene» utover på en slik måte at de skal være lett synlig fra luften. Jeg foretrekker hogstflater og myrer som gir meg mulighet til å ligge i skjul innenfor akseptabel skuddavstand. Det er også en fordel om det står tørre furu- eller granstammer i nærheten siden det ser ut som om ravnen ofte foretrekker disse som utkikkspost før den slår seg ned på åtet. Jeg har ofte opplevd at de setter seg på en slik utkikkspost, for deretter å fly videre uten å være innom selve åtet. Da er det kjekt å få en skuddsjanse før de forsvinner. Jeg begynner å «fore» på åtet et par dager før jeg skal jakte. Man kan selvfølgelig fore samme dag, men dersom åtet ikke blir oppdaget med det samme kan det bli mange timer med lang og kjedelig venting. Når det ikke er snø på bakken legger jeg ofte ut et par plastposer i nærheten av åtet siden disse vil være synlig for ravnen på lang avstand. Når det ligger snø på bakken vil matrester stort sett bli oppdaget relativt hurtig. Om man jakter storvilt selv, eller om man kjenner noen som jakter storvilt, så er det svært effektivt å legge seg i skjul i nærheten av der det har foregått en utvomming. Det tar sjelden lang tid før ravnen er på plass! Det samme gjelder om man finner kadaver etter bufe, men da kan det være greit å huske på at disse kan ha blitt slått ihjel av større rovdyr, og det kan jo bli veldig spennende! Utsikt til åtet. Kommer ravnen bestandig til åtet? Noen ganger dukker det ikke opp ravn på åtet til tross for at man har tatt alle forhåndsregler. Jeg har ikke noen statistikk, men der jeg jakter hender dette i omlag halvparten av de dagene jeg jakter ravn. I løpet av den andre halvparten er det ofte at ravnen kommer, men at den ikke «byr seg frem» for skudd. Likevel dukker det gjerne opp andre kråkefugler som nøtteskrike, skjor og kråke. Om man velger å skyte disse får være opp til den enkelte, men min erfaring er at dersom man skyter en av dem, så er det nytteløst å fortsette ravnejakt på samme åte og fra samme skjul -og jeg jakter først og fremst ravn! Skitt jakt! Edited July 27, 2012 by Guest 1 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
PederR Posted January 30, 2012 Share Posted January 30, 2012 bra at du lager en slik tråd Malle driver litt selv med ravnejakt men blir lite. lærerik tråd også om åte, fuglen og skjul samt børser som du anbefaler Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mikkel Posted January 30, 2012 Share Posted January 30, 2012 Der ser man at det er sjelden man er alene om en god idè! Akkurat identisk med måten jeg har jakta ravn. Utrolig spennende å ligge og vente på at ravnen skal lande på åtet. Er vel den mest sikre måten å få felt den store, smarte og flotte kråkefuglen. Den detaljen å ligge godt innenfor skogkanten er utrolig viktig. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Ruger #1 Posted January 30, 2012 Share Posted January 30, 2012 Meget bra Malle Gir inspirasjon Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Jeger'n Posted January 30, 2012 Share Posted January 30, 2012 ....Ravn kan jaktes fra før skogsfugljakten starter og ut mars.... Var innom Lovdata og sjekket akkurat nå, og der står det vitterlig: Ravn Hele landet med det unntak som nevnes nedenfor 10.08. - 28.02./29.02. Troms og Finnmark fylker 10.08. - 15.03. Vet ikke om det er foreslått endret fra 1/4-2012, men inntil videre må man vel forholde seg til dette. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Malle Posted January 30, 2012 Author Share Posted January 30, 2012 Woops ! Jeg mente selvfølgelig ut februar -skal rette det med en gang. Takk skal du ha! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
joergen_holt Posted January 30, 2012 Share Posted January 30, 2012 veldig bra tråd! Noen som vet hvordan kråkefugl reagerer på spor i snøen til/fra skjulet? Vil de bli skeptiske? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Malle Posted January 30, 2012 Author Share Posted January 30, 2012 Ah! Bra at du nevnte det! For et par vintere siden hadde jeg plassert åtet slik at eneste veien til og fra -med mindre jeg skulle vasse en lang omvei- gikk rett fra åtet til skjulet. Jeg fikk ofte inn fugl som "spanet", men de landet aldri. Jeg skal selvfølgelig ikke være for bombastisk, men for meg virket det som om de er smarte nok til å se sammenhengen mellom sporene og potensiell fare. I ettertid har jeg tatt dette med i beregningen når jeg jakter om vinteren, men som sagt: jeg ønsker på ingen måte å fastslå at ravnen lar seg skremme av sporene. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Desert-Beagle Posted January 30, 2012 Share Posted January 30, 2012 Inspirerende lesning! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Steve Posted January 30, 2012 Share Posted January 30, 2012 Takk Malle for en fin artikkel! Som gammel ravnejeger så kjenner jeg meg absolutt igjen i det du skriver og får veldig lyst å sette opp et skjul med skikkelig åte igjen Ravnejakt er absolutt en jakt som burde få litt blest da det er både spennende og utfordrende, samt at det muligens gir en positiv effekt på småviltet i området rundt. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kalstad Posted January 30, 2012 Share Posted January 30, 2012 Ravnejakt, ja. Drev litt med det i tidligere år. Brukte ei Sakorifle i .222 remington. Ravnen er ett av de mer vare "vilt"arter. Og den treffes ofte i snaufjellet, hvor det kan være vanskelig i komme på skuddhold. Brukte åte og kamuflasjetelt på god avstand, i fjellbjørkbeltet. Likvel ble det litt for mye telt-tid pr. felt ravn. Kunne nok ønsket et noe mer langtrekkende kaliber enn .222-en jeg hadde den gangen, slik at man kunne plassert seg på lengere avstand fra åtet. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
skyttern 308 Posted January 30, 2012 Share Posted January 30, 2012 (edited) Til dere som er erfarne ravnjegere, pleier ravn som du skremmer eller oppdager deg å komme på åta selv om de har sett deg. Eller er det bare å pakke sakene å vente til en annen dag? Bra skrevet forresten. Edited January 30, 2012 by Guest Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Polardego Posted January 30, 2012 Share Posted January 30, 2012 Koser meg virkelig når jeg leser om en jaktform som ikke er helt A4. God tråd Malle, bra skrevet var det også Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
fat_dog86 Posted January 30, 2012 Share Posted January 30, 2012 Artig lesing! Har drevet mye likedan med salong på skjærer. De lærer utrolig fort dem også Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Chim Posted January 30, 2012 Share Posted January 30, 2012 Interessant tråd Er det noe tidspunkt på dagen som egner seg bedre? Kan bli lenge å vente hvis man skal ligge ute hele dagen. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kalstad Posted January 30, 2012 Share Posted January 30, 2012 pleier ravn som du skremmer eller oppdager deg å komme på åta selv om de har sett deg? Noen ganger stikker den helt av. Andre ganger setter den seg godt utenfor skuddhold og avventer ditt utspill. Den kan vente lenge. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Xesray Posted January 30, 2012 Share Posted January 30, 2012 Kanon tråd dette. Har vert litt på ravnejakt med både hagle å 22 men ikkje fått den inn enda. No har eg ikkje åte,bruker lokke fløyte å cd spiller. Å det e ikkje lett. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ComKFOR Posted January 30, 2012 Share Posted January 30, 2012 Takker for god lesning. Skal ta med meg din erfaring i skogen når jeg selv skal ut og jakte ravn. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Malle Posted February 1, 2012 Author Share Posted February 1, 2012 Interessant tråd Er det noe tidspunkt på dagen som egner seg bedre? Kan bli lenge å vente hvis man skal ligge ute hele dagen. Min oppfatning er at det lønner seg å komme seg ut om morgenen eller i løpet av tidlig formiddag. Om ettermiddag/ kveld har det ofte hendt at fuglen flyr rett forbi åtet uten og bry seg. Det er helt opplagt lettest å komme seg usett frem til der man har tenkt å postere om man er ute før det lysner om morgenen. Om vinteren synes jeg det virker som om tidspunktet er mindre viktig og at fuglene vil forsøke enhver anledning til å ta til seg mat. Uansett, så blir det noen bomturer hvor man ikke ser snurten av ravn inne i mellom selv om man har forberedt seg godt og tatt alle forhåndsregler. Min teori er at fuglene da har funnet et mer fristende måltid i form av et kadaver eller annet. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
LeivVidar Posted February 1, 2012 Share Posted February 1, 2012 Interessant tråd! Ravn er vanskelig å få has på. Har prøvd og håpet noen ganger på å få skyte ravn selv, men jeg har ikke greid å vente og heller skutt kråke Men sist jeg var hjemme på jakt fant jeg en av utkikkspostene til ravna. Så den flere ganger der i løpet av helga. Skal se om jeg får tatt ei nå til helga. De er virkelig store! Ser jo ut til at vingespennet er på størrelse med rifla de Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Malle Posted February 1, 2012 Author Share Posted February 1, 2012 Ingen tvil om at det er store fugler! Jeg tror at størrelsen kan få mange til å feilbedømme hold når de skyter på dem med hagle, og derfor tro at de er nærmere enn de faktisk er. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Aage Hetland Posted February 1, 2012 Share Posted February 1, 2012 Har ute et reveåte. Der er det mye ravn, men vet ikke om det er lurt å skyte den. Noen som har erfaringer med dette? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Pripyat Posted February 1, 2012 Share Posted February 1, 2012 Kanskje å banne i kirka dette, men det må da være noen svært egnede bryststykker inni en velvoksen ravn? Kråke er en delikatesse mange steder... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
even6,5x55 Posted February 1, 2012 Share Posted February 1, 2012 Har ute et reveåte. Der er det mye ravn, men vet ikke om det er lurt å skyte den. Noen som har erfaringer med dette? ravn,kråke,skjære,nøtteskrike osv er som bulvaner for reven på åte, om det er mye kråkeliv om dagen, og reven hører dette når den ligger i en ås og soler seg så kan du banne på at den kommer iløpet av natta...det er værtfald min ærfaring. Selvom det er fristene og skyte ravn osv på åte Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
volvobrage Posted November 20, 2014 Share Posted November 20, 2014 Bringer opp ein gammal, fantastisk god tråd igjen! Når går ein ut til skjulet egentleg?Når det er mørkt?Risikerer jo at det sitter fugl på åtet som ser deg når ein kjem fram visst det er lyst ute? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
fat_dog86 Posted November 20, 2014 Share Posted November 20, 2014 Denne gav plutselig gnist til å få tommeln ut av ei viss kroppsåpning og på 6,5en i drift igjen! Hhhmmm.... Stålbøyla på Varbergeren passer jo over på kongsbergen hvor plasskiten er sprukket. Må vel få ut et åte til helga! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Akevitt Posted November 20, 2014 Share Posted November 20, 2014 Åte i kombinasjon med kråke bulvaner fungerer også veldig godt på ravn Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Ishavsgast Posted November 20, 2014 Share Posted November 20, 2014 Etter en mannsalders åtejakt på denne fuglen, og et 4-sifret antall felte ravn har jeg gjort meg et par erfaringer som jeg alltid retter meg etter. Noen av disse er: -Alltid vær på plass før det lysner (hvis du ikke har mulighet til å snike deg usett frem til skulestedet ditt). -Finn ut hvor ravnen liker best å sitte før du rigger til skjulet. Noen greiner/trær liker de bedre enn andre å sitte på. -Ha gjerne to steder å veksle mellom for ikke å skape et mønster ravnen skjønner. -Steder der den skutte ravnen skjules av undervegetasjon vil potensielt gi deg mange flere skuddsjanser, fordi en død ravn liggende åpenlyst med buken i været vil skremme andre. -Lad raskt og vær klar til nytt skudd like etter du har skutt èn. Noen vil kanskje sette seg raskt i levenet som oppstår etter at en fugl har falt i bakken. -La andre fugler i fred og skyt KUN ravn (hvis det er den fuglen du primært er ute etter). At andre, mindre mistenksomme fugler kan sette seg gjør ravnen mer trygg. -Vær tålmodig. Det kan ta en stund mellom hver gang ravnen setter seg, men så lenge den ikke har sett deg, og det fortsatt finnes masse god mat som den er vant til å spise på vil den komme tilbake. En 22LR med demper kan være et greit våpen å bruke, men jeg har oppnådd like mange på èn dag med 17Rem, siden jeg da kan strekke holdet opp til 200m i stedet for bare 60m. 1 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
HanStig Posted September 9, 2021 Share Posted September 9, 2021 Jaktes det fremdeles ravn? Selv ble det 41 ravn sesongen 2019-2020. Det ble 20 stk forrige sesong (2020-2021). Nå venter jeg bare på at bonden skal få tatt siste slåtta, slik at jeg kan begynne å fore åteplassen Har brukt 2 åteplasser tidligere, men det blir kun jakting fra åtebua (revebua) denne sesongen, grunnet lite tid til å røkte 2 åteplasser. Det går mye åte om man skal jakte ravn, da det i mine jaktområder er mye kråke!! Det blir jo selvfølgelig skutt noen kråker også, innimellom ravnene.. Bruker 17 hmr pga at den rett og slett er perfekt til formålet. Bruker Vmax, og de detter i smellen! Det meste jeg har skutt på 1 dag er 5 ravn og 2 kråker. Blir spennende å se hvor mange det blir denne sesongen 6 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Stihl Crazy Posted September 9, 2021 Share Posted September 9, 2021 Du er fel som me seier, kva er sånn ca praktisk rekkevidda for 17 hmr. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
HanStig Posted September 13, 2021 Share Posted September 13, 2021 On 9/9/2021 at 3:45 PM, Sitka said: Du er fel som me seier, kva er sånn ca praktisk rekkevidda for 17 hmr. Den er veldig presis opp til 150m. Etter dette faller kula veldig fort. Har selv skutt ravn på 140m, og den datt rett ned fra busken den satt i. Nydelig kulebane med 17gr kule Normalt sett skyter jeg fra 40 til 110m. 1 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.