På jakt med tipp oldefar

[Robinson]

Hvordan var det egentlig å jakte for tipp oldefar, før ”bakladerne” ble en selvfølgelighet. Før begrepet ”munnladningsgevær” ble innført, fordi det ikke var noen annen form for gevær. Rekkevidde og effekten i selve skuddet var kanskje ikke slikt et langt sprang fra dagens våpen som en kanskje tror, spesielt hvis man tar hensyn til de politisk korrekte påstandene i jegerprøve pensumet om at alle skudd over hundre meter er forkastelige. Men det var mange praktiske problemer som jegerne den gang måtte ta hensyn til, som dagens jegere ikke trenger å ofre en tanke.

Ett problem som det var vanlig å måtte forholde seg til er beskrevet i ”Shooting Recollections by the Duke of Portland ”

Han forteller om en jakt, eller ”shoot” i 1872 : ” Jeg så ett glimt , og plutselig ble Walsingham, som skjøt med en munnlader , innhyllet i en røyksky. Det begynte så å brenne i gropen. Laderen hans hadde tømt krutt fra en beholder til en annen, da en gnist fra ett skudd satte fyr på kruttet.” Historien forteller at de ikke ble alvorlig skadet, men noe forbrent.

Dette med å håndtere noe så brennbart som svartkrutt, var alltid en risiko, og ikke sjelden medførte det ulykker.

Dagens jegere kan være glad for at kruttet er trygt pakket inn i en patron.

Hva med børsepuss? Noen og enhver av oss kan nok ha lett for å grue seg til børsepussen etter en dags jakt , men tenk på hva vår tipp Oldefar måtte igjennom , vel og merke hvis han ville ta vare på børsen.

Lt-Col Peter Hawker, gir noe råd i sin ”Instructions to Young Sportsmen”, utgitt i 1825 :

”Vask først begge løpene helt ren innvendig med kaldt vann, og fyll så begge løpene med varmt vann. Etter at mesteparten av vannet er rent ut av fenghullene, tett igjen fenghullene og løpene, og rist geværet. Tøm så vannet ut munningene.” Det varme vannet ville gjøre at løpene tørket fortere.

Han anbefaler også å bruke litt fin sand, for å fjerne blybelegg i løpene. Å bare tørrpusse løpene, fraråder han på det sterkeste, da dette bare vil drive sot og bly lenger ned i kammeret, og tette igjen fenghullet.

Med alt dette arbeidet for å gjøre geværet klart til neste dags jakt, er det ikke til å undres over at han ikke hadde noe til overs for moroskyting hjemme i hagen.

”Ingenting er mer absurd enn å ta ett rengjort gevær, og så skitne det til på moroskyting (squibbing) . Det eneste en gentleman oppnår med det er å skremme kvinner, fjærfe, kyr og hester ( Merk hvordan kvinner nevnes i denne setningen. Kan nok få noen kvinner her på forumet til å se rødt, men ha meg unnskyldt. Jeg er bare oversetteren) , og hisse opp hundene. Tilgivelig for en gutt, som ikke kan tenke seg noe morsommere, men ikke passelig for en gentleman”.

Når vi tar børsa ut av skapet, og rusler ut i skogen med den, er vi rimelig sikker på at den virker. Slik var det ikke i svartkruttets dager. All pussen, rengjøringen var nødvendig også for å sikre at skuddet gikk av, når hanen falt. En nedsotet børse kunne lett klikke.

Etter at børsen var rengjort omstendelig, ble fengpannen (på flintlås børser) tørket omhyggelig. Så ble spissen av en fjær presset inn i fenghullet for beskytte mot støv og rusk.

Først da kunne børsen settes vekk.

I begynnelsen av 1860 årene begynte patron geværer for alvor å gjøre seg gjeldende. Men selv om vi kanskje finner det underlig i dag , var det ikke alle den gang enig om at det var ett framskritt. Vi må huske at jegere hadde ett annet ståsted enn militære.

 

 

I boken ”The hunting Grounds of the Old World” av H.A.Leveson (1868) argumenterer forfatteren varmt for patrongeværets fordeler.

Hurtigere ladning var selvfølgelig en fordel, men sikkerhet aspektet var også viktig. Nå behøvde ikke en jeger å ha nesen rett over munningene når han ladet. Det å lade ett dobbel løpet munnladningsgevær med bare ett løp avfyrt hadde ført til mange tragedier. Og vi har allerede sett på faren med å tømme krutt ned i ett løp som nettopp er blitt avfyrt, og hvor en glo kanskje enn er i live. Mange hadde mistet hender fordi de tømte krutt rett fra kruttflasken og inn i løpet. Den sikre måten var å først tømme kruttet i ett lite kruttmål.

Og så skitnet de til klærne sine. ”Slik en fordel det er med ett patrongevær” skriver han, ”når du jakter på ett vått jordet, eller i en myr, og slipper å sette gevær kolben i sølen for å lade.

På denne måten kan du holde jakken din ren og tørr”.

En liten kuriositet er det han skriver om rekyl:

”Det er mindre rekyl av ett patrongevær enn et munnladningsgevær av samme størrelse og vekt. ”Dette mente han kom av alt metallet i kammerenden av patrongeværet som absorberte rekylen.

Og for en engelske gentleman på jakt etter farlig storvilt i koloniene , var det selvfølgelig ett problem med alle geværene som trengte våpenbærere. Selv om jegeren hadde råd til å leie våpenbærere til alle 3 geværene han trengte, kunne han likevel ikke stole på dem til å utføre pussen om kvelden. Dette måtte han gjøre selv.

Han ramser opp andre problemene.

”Det er ikke hyggelig å ha ett ladd og spent våpen bak ryggen din, i hendene på en person du slett ikke kjenner, og derfor ikke stoler helt på.

Og det er ikke en komfortabel følelse å måtte stole på at våpen bæreren har både mot og ett kaldt sinn i en kritisk situasjon. Mang en jeger har opplevd å stå igjen med begge løpene av fyrt, og begge våpenbærerne over alle hauger når elefanten kommer rusende. Hvis han er heldig har bærerne kastet geværene før de sprang”.

Jeg har aldri eid ett svart krutt våpen, men jeg har lyst å anskaffe meg en ”munnladnings børse”.

Spesielt for å jakte med, men dessverre er det jo ikke lov her i ”gamle landet”, a crying shame.

[Guest]

Er ikke noe forbud mot å jakte med munnlader her til lands, men du får neppe kjøpt våpen med begrunnelse "jakt".

[beagle]

Las overskrifta di og kom til at du var svært ung og hadde ein uvanleg sprek tippoldefar som jakta med han

[vingemutteren]

Tja, må man skyte to, tre eller fem skudd med munlader mot reinsskiva?

 

Siden jeg nå har de nødvendige linker i signaturen, tok jeg like godt å slo det opp med engang (nysgjerrig vet dere).

 

Og jeg mener munladeren må ha riflet løp til alt av det større tingene med untak av vilsvin og rådyrjakt utenom bukke jakta (altså der det er lov med hagle og slugs).

Det blir selvfølgligt 5 skudd på oppskyting, siden dette normalt er snakk om en enkeltløpet rifle.

 

Uthevinger og understrekinger er mine, og jeg har fjernet litt urelevante ting for å øke lesbarheten.

§ 15. Våpen under jakt og felling

 

Under ordinær jakt og felling kan det bare brukes rifle og haglevåpen med ladning av krutt. Under jakt og felling er det ikke tillatt å bruke pistol, revolver, halvautomatiske våpen av militær karakter eller helautomatiske skytevåpen.

 

Under jakt på elg, hjort, dåhjort, villrein, muflon, moskusfe eller felling av bjørn og ulv er det kun tillatt å bruke rifle. Det samme gjelder jakt på råbukk i særskilt bukkejaktperiode.

 

§ 16. Krav til rifleammunisjon

 

Under jakt på elg, hjort, dåhjort, villrein, villsvin, muflon, moskusfe eller felling av ulv og bjørn skal det brukes ammunisjon med ekspanderende prosjektil med minimumsvekt 9 gram og med følgende anslagsenergi:

 

a) for ammunisjon med kulevekt mellom 9 gram (138,9 grain) og 10 gram (154 grain) skal anslagsenergien være minst 2.700 joule (275 kgm) målt på 100 meters avstand, E100 .

b) for ammunisjon med kulevekt på 10 gram eller mer skal anslagsenergien være minst 2200 joule (225 kgm) målt på 100 meters avstand, E100 .

 

Under jakt med rifle på rådyr, bever og gaupe eller felling av jerv og gaupe skal det brukes ammunisjon med ekspanderende prosjektil og anslagsenergien skal være minst 980 joule (100 kgm) målt på 100 meters avstand, E100 .

 

§ 17. Krav til hagleammunisjon

 

Under jakt og felling er det ikke tillatt å medbringe eller bruke blyhagl.

 

Det er tillatt å bruke fyllingskule/slugs under jakt på villsvin og rådyr.

 

§ 18. Obligatorisk skyteprøve

 

Ingen har adgang til å drive jakt og felling av storvilt med rifle uten at vedkommende har avlagt skyteprøve samme jaktår. Skyteprøven består av to deler.

 

Det skal først gjennomføres 30 obligatoriske skudd på valgfri blink. Deretter skal det for hver rifle som skal benyttes under jakt og felling av storvilt skytes 5 skudd mot dyrefigur godkjent av direktoratet.

 

For kombivåpen (rifle-hagle), drillinger og dobbeltløpet rifle skal det skytes 3 skudd mot dyrefigur godkjent av direktoratet.

 

Har ett spørsmål, og det er om en minieball kule eller en annen støpt blykule er regnet som ekspanderende?

Med rent bly må den vel nesten være det? Eller?

[M67]

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Edited December 3, 2013 by Guest

[Guest]

Ja, en kule av rent bly ekspanderer.

 

Du klarer ikke storviltkravet med noen munnlader jeg vet av, men rådyrkravet går greit.

 

 

Skal også i år skyte opp med en karabin med helstokk i 12mmRemington, vet av en fin 6-tagger som hadde passet bra en fin augustmorgen:-).