Jump to content

Den store BRETON tråden


pierotto

Recommended Posts

Hei.

På dette forumet er det mange tråder om pointere, støvere, settere osv. osv. Jeg skal få en breton på nyåret, og har søkt i det lange og breie her for all info jeg kommer over. Men det er ofte litt hist og pist om rasen. Denne bikkja mangler en egen tråd, så derfor kommer den her. Greit å samle tips om dressur, jakterfaringer o.l. på ett sted.

 

Litt om meg:

Ganske fersk jeger, glad i å være ute, er mye på Sjusjøen og i oslomarka, tilgang på stoore jaktområder i sverigeDen var til deg Maggi

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 196
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Næmmen se her! :D

 

Her må man jo hive seg på!

 

Har en snart 16 måneder gammel guttunge selv, Birk:

birk4.jpg

 

En ordentlig sjarmtass som vet å smelte hjerter, og en rampete jævel som vet å terge far...

 

Startet for øvrig en egen tråd om uværet mitt, "Valpen er i hus, hva nå? - ett år etter".: http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=7&t=43904

 

Jeg kjøpte han fra Risberget øst for Elverum i oktober i fjor. I utgangspunktet var han "papirløs" da det var en real pedo-handling fra far. Mor var nemlig ikke mer enn 14 måneder da Birk ramlet ut. Eieren søkte om godkjenning i NKK og fikk det faktisk. Var en sjanse å ta, med en far med C-hofter. Mor ble fotografert i november og fikk A-hofter. Virker ikke akkurat som om Birk sliter med hofter enda i hvert fall, så det går nok greit. Han manglet forresten også en testikkel, men den dukket opp utpå nyåret, og da gikk det an å ta han på utstillinger også.

 

Han har vært på fire utstillinger, tre valpeshow og èn ordentlig som junior, På Elverum i august. Der ble det Very Good. Fornøyd, men ikke helt, siden dommerne rundt omkring tydeligvis ser feil der andre ser ting bra og motsatt... Vet ikke om jeg gidder styre med utstillinger mer, men får se om lysten øker utover vinteren.

 

Ellers er han usannsynlig stri og tøff i huet. Å høre på far er ikke alltid like viktig, og det å bli tatt hardt, er glemt noen sekunder etter. Det er vanskelig å få han til å gå ordentlig i bånd, og andre hunder har han aldri sett. Mangler noe dressur her, selv om jeg har vært på miljøtrening og utstillingstreninger.

 

I skogen har han blitt bedre og bedre i søket, uten at jeg er noen ekspert siden jeg er førstegangseier. Men det ser mer ryddig og målbevisst ut nå i hvert fall. Fugl har jeg ikke skutt for han i høst. Har jo f... ikke vært fugl å finne omtrent! Han står foreløpig dårlig på det han finner. Støkker gjerne og løper etter. Noen ganger står han imidlertid, men gjerne på tomme seter. Han har tatt livet av ei orrhøne på egenhånd da.

 

I løpet av vinteren blir det dressurkurs. Må bare finne noe som passer. Til sommeren blir det standtrening.

 

I utgangspunktet ville jeg ha en passe stor familiehund som jeg også kunne ha med som jaktkompis. Sånn sett er breton en perfekt rase synes jeg. De ruver ikke i terrenget, og gemyttet er som skapt for småunger. Har jenter på 7 og 10 år, og de får stadig vekk kjeft for å være plagsomt ivrige i kosen, men når jeg jager dem, følger bikkja etter...

 

Han er for øvrig nærmere 50 cm høy og litt over 16 kg nå. Er vel på snittet det.

 

Håper flere kaster seg rundt og drar frem bilder av de små vidunderne! Er nemlig ofte innom bretonklubben, men den er jo nesten død...

Link to comment
Share on other sites

Flott tråd og gratulerer med valg av hund!

Jeg har en Breton hann hund på 10 måneder i leverfarge og hvit, han er nå 50 cm + og sikkert 18-20kg, med mye muskler.

Kjøpte min fra en av oppdretterne til Ackers kennel i Sverige.

Dette er en herlig hunderase, snille å ha i hus, alltid klar for sprell og morro, og masser av jaktinnstinkt.

Jeg gjorde som deg, leste tråden til ko-stens opptil flere ganger før jeg fikk min hjem i hus.

De to, Birk og Bruno er veldig like i oppførsel, noe vi kunne slå fast da ko-stens var en sving innom og hilste på.

Hmm hadde to rådyr som passerte huset i dag og da var det full rulle bortover åkern med far på slep :shock:

Er ikke bare fuglene som får kjørt seg her ser det ut til :D

Ja de kan gå med kløv når de er fullt utvokst i kroppen, og kan nok trekke når en går på ski, selv om de ikke er så store av vekst, er de sterke og utholdene. Mye krutt i den lille kroppen.

Dette er min første hund, og har sikkert gjort alle de feil en kan gjøre, men man lærer underveis. Jeg har brukt dette året til trening av grunndressur og noe begynner heldigvis å skli inn.

Han tar stand på fugl, men er ikke alltid like flink til å sitte i ro når den flyr bort. Er ivrig til å utrede sete, så dette lover godt for neste høst.

Link to comment
Share on other sites

I følge Animal Planet (som hadde et innslag om breton for en stund siden), er de lettlærte. Tipper de er som alle andre fuglehunder jeg. Noen er striere enn andre. Jeg har nok en av de strie... Imidlertid står det nok mye på eier. Man må være konsekvent og vise hvem som bestemmer.

 

Bruk mye tid i begynnelsen og ikke gå for fort frem. Gjør èn ting om gangen. Grunndressuren er veldig viktig. Vær med på dressurkurs og miljøtrening. Det hjelper i hvert fall mer enn å ikke være med på slik.

 

Det startet bra hos meg, men så går det kanskje litt for lenge mellom hver gang en har tid til skikkelige dressurøkter, og da "avlærer" hunden seg litt igjen. I sommer feks, gikk innkalling som bare det. I høst har det ikke gjort det. Det samme med å reise etter fugl. Det gjorde han ikke så mye før. Nå er det mer regelen enn unntaket. Tror det er viktig å finne et sted der hunden kan løpe fritt og. Å løpe er nemlig det morsomste en breton vet. Da får han/hun brukt seg mer og, og da er det lettere å lære inn nye ting.

 

I det siste har jeg vært mer konsekvent enn før. Tar han så fort han vil bort til andre hunder eller vil nappe og dra når vi går tur. Det ser i hvert fall ut som om det hjelper litt. Er også "morskere" i innkallling, og det ser ut som om ting er i ferd med å falle litt på plass igjen.

 

Ellers skal man visst være litt forsiktig med å ta de for hardt. Noen bretoner har en litt mer "sart" sjel har jeg hørt. Min er definitivt IKKE av den sorten. Hvordan tisper er vet jeg ikke.

 

Når det gjelder kløv, bør man være ganske forsiktig. De er jo ikke store tassene. Litt går nok. Egen mat feks.

 

Vær også obs på at de ikke bør ha for mye belastning det første året, minst. Skjelettet er ikke ferdig utviklet, og trappegåing feks, bør man unngå for mye av. Det gjelder ganske sikkert kløv og.

Link to comment
Share on other sites

I følge Animal Planet (som hadde et innslag om breton for en stund siden), er de lettlærte.

 

I følge Animal Planet egner dachs seg best innendørs i små leiligheter og med egen dokasse fordi de ikke tåler å gå så mye også :roll:

Breed all about it på AP er det dummeste programmet noensinne.... 8)

 

Men nok om det :D Har opplevd flere Breton i lydighetstrening og de virker å være relativt lettlærte, men alt er jo relativt. Dog meget aktive og litt rastløse i lydighetstrening men absolutt greie hunder. Jeg gikk sammen med en Breton og eier på appellmerkekurs i lydighet for noen år tilbake og de var veldig dyktige. Etter hva stebroren min sier så er det mye fin oppfølging å få i Bretonklubben og i miljøet generelt, det er visst veldig bra.

Link to comment
Share on other sites

Flott at noen har dratt igang en egen Breton tråd her.

 

Selv fikk jeg min første Fuglehund (selvfølgelig en Breton) for en stund siden. hun har nå bikket 21mnd og endelig begynner det å skinne igjennom en god hund i henne.

Har selv erfart, hvor slu og stri dem kan være, men og fått smake på hvor mye glede dem gir. er utrolig mye hund i en så liten kropp. og virker som om dem er utrolig ivrige etter å få arbeide, samtidig som dem er gode på å ta det helt piano når det ikke skjer noe.

Inne er vår rolig og sover for det meste. blir det for kjedelig så går hun rett og slett å henter ballen sin og legger den fra seg hos meg for å få startet litt lek, og da er det bare å si "ja" så er det 5 min med litt lek og hun går tilbake til vile modus. og tar jeg bare ballen og legger den bort kommer det et lite misfornøyd nyk. før hun tar det piano igjen.

Men derimot går vi ut døra, så kommer virkelig livligheter og all den opplagrede energien til syne. her er det 2 ting som gjelder det er fart og spenning.

 

I høst startet vi målet om å få laget ei jakt hund ut av henne, og men mye frustrasjon på høyfjellet, lavlandet og i skogen, så måtte det en uofisiell jaktprøve (østlandsmesterskapet i kvelde) til for å vekke henne søksmessing. og nå er det en fryd å se henne jakte. har jo og vært heldig og få skutt litt for henne i noen (i mine øyne) nydlige jakt situasjoner.

 

dette er og min første fuglehund så vi har vært igjennom en god del fallgruver her. men er det en ting jeg virkelig vill skryte av rundt denne rasen, så må det være miljøet og di andre breton folkene. dette virker som en gruppe som tar godt vare på hverandre, og utrolig lette å komme i prat med. og ikke minst har jeg fått utrolig mye hjelp og veiledning i prossessen videre mot det å få en komplett hund. og altid artig å komme på en treningsamling eller en jakt prøve, da man altid kommer i godt selvskap hvis det er andre bretoner det.

Link to comment
Share on other sites

Hei alle Bretonvenner!

 

Ko-Stens - Risberget? Kjøpte du Birk fra Burud? Da er vi i samme båt, våre to siste bretoner kommer fra Liv og Trond.

 

Tressi nå er vår tredje breton. Nr 1 var rød og hvit og ble 13 år. Nr 2 var "vorsteh-farget", dvs leverfarget og brun, som bikkja til RemBro, og den fikk, hva annet? - Bruno. Han var en utbryterkonge, og litt av en damenes Jens. Ble pappa med en vorstehtispe da han var 2 år! Da han var litt over 3 gikk det imidlertid galt for han, nabotispa hadde løpetid, og Bruno, som den utbryterkongen han var greide å finne et smutthull gjerdet og kom seg ut. Inn til nabotispa kom han imidlertid ikke, der var porten for godt stengt, så han sirklet rundt og skulle gå over jernbanen som går like bak nabohuset. Da kom toget :trist: Dette var 3. mai, kona snufset og gråt og sa at - Vi skal aldri ha bikkje mer-. Dagen etter ringte jeg til Burud og spurte om han hadde noe valpekull på gang, jo, han hadde igjen en tispe i kullet han hadde da, og den hadde samme mor og far som det Bruno hadde. Da kona kom fra jobb sa jeg at jeg hadde ringt, og at han hadde igjen en tispe i kullet og at den .......... Lenger kom jeg ikke, da hylte kona; Ring opp og si at vi tar den! Så lenge varte det altså at vi aldri skulle ha bikkje igjen :lol:

 

Det var en tråd her om hva man skulle velge som første fuglehund (du husker vel den ko-stens?). Der var det en som sa at alle fuglehunder var bra hunder, men at bretonen hadde en fordel framfor de andre: Den sjarmerer damene i senk! Det har gått så langt at da vi en gang diskuterte hvem som skulle ha Tressi hvis vi skulle skille lag, så sa kona at det skulle selvfølgelig være henne! Så, jeg får nok holde meg til kona en stund til!

 

Ellers er det med bretonene at de er franske på godt og vondt; Elskelige og menneskekjære, omgjengelige og lettdresserte, heidundrandes jaktbikkjer, men egne og sta og gjør som de vil når det passer dem. Det har visst noen og hver av dere merket. Da vi fikk vår første breton, jeg var en vorsteh-mann før, så slet jeg vettet av meg med å lære han å gå pent i bånd, med heller dårlig suksess. jeg trodde faktisk jeg hadde mistet helt grepet, helt til jeg besøkte en venn som hadde en 18mnd gammel dobbermann i pensjon. Denne hadde aldri fått noen dressur, og det tok meg nøyaktig 40 minutter å lære den å gå pent i bånd. Da skjønte jeg at det ikke var meg, men bikkja. Traff en annen med breton litt senere, og spurt om han hadde greid å lære den å gå i bånd, - nei, det nyttet ikke sa han.

 

Nå, Tressi kan gå pent i bånd, men må "manes" hele tiden, hun vil veldig gjerne ut og snuse på egen hånd, og helst trekke i båndet så hardt hun bare kan. Og hun kommer når jeg kaller på henne, så lenge hun ikke jager småfugl i hekken da. Katter er et eget kapittel, av og til kommer et eksemplar av rasen inn i hagen, og hvis Tressi da får jaget katten opp i epletreet slår hun seg til der og er ikke til å rikke. Vi må bokstavelig talt bære bikkja vekk fra treet!

 

Jaktbikkje? Ja, hun tok rype på bakken da hun var 5 1/2 måned gammel, og har gjentatt den bedrifte to ganger senere. Siste gangen var litt morsom, datteren skulle gifte seg og hadde bestilt røkt ørret fra et fiskevann vi har på Hardangervidda som forrett i bryllupet. Dette var i slutten av august, og jeg var oppe for å fiske denne ørreten. Tressi og jeg tok jo noen runder for å se etter rypa, og fant noen kull. Vi så hvor det ene kullet slo seg ned og gikk etter det. Tressi tok stand ca 200 meter foran meg, og da jeg kom fram kommanderte jeg reisning. Da raste hun inn i vierkrattet, og der satt steggen i kjeften på henne! Rypebrystene ble skåret ut og røkt sammen med ørreten og deretter servert som forrett til brudeparet, som "Bryllupsgave fra Lillesøster Tressi".

 

Ellers, jeg er verken utstillings eller jaktprøve-mann. Jeg har bikkje for hyggens skyld, og for å kunne gå litt på rypejakt med dem. Jeg har vokst opp med fuglehunder, min første barnepike var en engelsksetter. Vi hadde setter hjemme også, jeg skjøt min første rype for "Basta", en liten engelsksetter. Far gikk over til vorsteher etterhvert, så da jeg og min utvalgte skulle gå inn i den hellige ektestanden hadde jeg to krav: 14 dager på fjellet hver høst, og strihåret vorsteher. Nå ble det en strihår etterhvert, men som navnet sier, de er strie. Det var ingen problemer i forhold til meg, jeg var akseptert som nr 1 i flokken, men han oppkastet seg selv til nr 2 og neglisjerte derfor kona, og hun greide ikke å sette han på plass. Det ble til at jeg måtte velge mellom bikkja og kona, så det endte opp med breton, og de har kona vært såre tilfreds med! Nå anbefaler jeg breton til alle som gidder å høre på meg om bikkjer!

 

Istmus

Link to comment
Share on other sites

Jepp. Burud på Risberget. Pappa (han "pedoen") heter Trico og mamma heter Aifos. Fjotten er født 12. august 2010. Har vi søsken, kanskje!?

 

Ellers er det som om du beskriver bikkja mi når det gjelder oppførselen. Spørs om ikke rasen har endel særtrekk ja. Og et av dem er det med å gå "mindre pent" i bånd...

 

Pratet med ei fra bretonklubben i vår, på Lillestrøm. Lurer på om hun er kasserer i klubben. Hun sa, da jeg ytret min frustrasjon over det med å gå i bånd, at jeg nærmest bare kunne glemme å få det til.

 

På Bogstad i mai, på fellesutstillingen, delte breton ring med kleine münsterländer. Bretonene var først ute. Det var egentlig veldig få av dem som var helt strøkne i oppførselen. Det var mye bjeffing og styr utenfor, med endel sinte hanner (de kan være skarpe mot hverandre, som jeg har lest), og i ringen gikk det litt både her og der med napping og uro. Münsterne var rolige utenfor ringen, og da de begynte da vi var ferdige, var det en annen opplevelse. Så stille og rolige atte... Ble stående litt og se på da kompisen som var med har hatt den rasen (nordisk vinner, tispa hans).

 

Spørs om ikke rasen rett og slett er noe hyper! Bikkja mi går på sukkersjokk hele tida i hvert fall. Makan til livat guttunge. Men når han er så snill at selv julenissen hadde grått av misunnelse, får en tåle det! :D

 

For øvrig har jeg begynt å ta han mer konsekvent enn før. Skuldra er helt av etter korrigeringer mens vi går tur. I tillegg har jeg begynt med kommandoer mens vi går. Stopper og beordrer sitt når vi kommer til kryss eller når det kommer biler. Går også helt inntil gjerdet rundt fotballbanen jeg bor ved, for å stoppe han å komme forbi. Gir da også kommandoen "fot". Det funker faktisk litt. Merkbart bedre den siste uka. Har fått tips om å gi han et rapp over snuta med kvist når han vil forbi, men etter et par forsøk, ga jeg meg. Følte ikke det var medisinen jeg hadde lyst å bruke. Selvfølgelig dro jeg ikke til han med full kraft. Bare for å forstyrre "fremdriften".

 

Når jeg sender han ut i hagen i line for å tisse litt på kvelden før leggetid, gir jeg han sittkommandoer. Det virker mye bedre nå enn før! Hvorfor har jeg ikke tenkt på slike ting før, er meg en gåte...

 

Uansett, det ser ut som om han tar ting ganske fort, så det med at rasen er lettlært, tror jeg på.

Link to comment
Share on other sites

Trico var kullbror til Bruno, så Tressi som er helsøsken med Trico er tante til Birk! Velkommen i familien!

 

Vi fikk en julehilsen fra Liv og Trond første julen, med bilde av alle hvalpene i kullet til Trico og Bruno. Spør om han har det og om du kan få det. Trico var jo den eneste trikoloren i kullet, det var derfor de beholdt han.

 

Ser ut som du har fått en "typisk" breton, de er slett ikke hyper, de er sånn. Bruno var også ganske skarp mot andre hanner, og han fant seg slett ikke i å bli mobbet av andre, da tok han igjen. Tressi hilser veldig gjerne på alle hunder, men hun er veldig selektiv med hvem hun aksepterer som "venner". Liker hun dem ikke etter at hun har hilst på dem, så bare ignorerer hun dem.

 

Jeg har prøvd å få Tressi til å skjønne at hun ikke må løpe over veien når vi kommer dit etc, og det vet hun veldig godt, men prøver alltid å late som dette er ikke noe hun vet om. Når jeg tar den strenge tonen og sier HMMMMMMM!, da stopper hun imildertid opp og går pent fot over veien, men så er det full fart igjen.

 

Hun har noen faste "vaner". En er at vi går til posten hver dag, det er dagens høydepunkt. Hun vet at når jeg har vært på badet for å barbere meg og pusse tenner så er det posten neste, og da sitter hun som et lys ved siden av døra og venter. Hun vet også at når hun har vært ute en tur etter at det er blitt mørkt, så vanker det en bit røkt svineøre. Der er hun blitt så smart nå at hun prøver å slippe unna med bare å løpe ned fra trappen for å snu og løpe rett inn igjen. Da sier jeg; Nei, du må tisse fra deg først. Så løper hun ned igjen, presser ut en liten skvett på plenen og inn. Da før hun ørebiten sin! Når vi er ute kveldsturen senere på kvelden prøver hun å snike til seg en bit til, men aksepterer da at jeg sier Nei, du har fått øret ditt før i kveld.

 

Jeg kan så levende se for meg en haug bretoner som skal prøve å gå pent i dommerringen på utstilling. Skal du få til det tror jeg du må dressere bikkja i hjel omtrent, og da blir det en helt annen hund. Jeg prøver ikke, fordi jeg vil ha bikkja slik hun er.

 

Lykke til med Birk, jeg skal hilse fra Tante! :lol:

 

 

Istmus

Link to comment
Share on other sites

Det ble så taust på denne tråden, hvor er dere blitt av Breton-venner?

 

Det var en tråd for en stund siden: "Første fuglehund. Hva skal jeg velge, hvorfor og hvordan?"

 

Det var en del som propaganderte for bretoner der, bl.a. undertegnede. Jeg har plukket ut noen av innleggende fra den tråden, og særlig det siste synes jeg er helt herlig;

 

 

Du skal velge: Breton

 

Fordi: Den er halvparten så stor som de andre alternativene, hvilket betyr at den går lettere inn i bilen, den er enklere å håndtere, den spiser halvparten og den gjør samme jobben som de andre. Som første fuglehund er Breton også et godt valg fordi den ikke løper kilometere unna deg på fjellet, men holder kontakten ganske godt. I tillegg er jo rasen fantastisk fin!

 

Du finner masse informasjon på www.breton.no om oppdrettere og ventede kull.

 

 

 

_________________

-.-.-.-.-.-

Pål

 

 

Dette følgende innlegget var svar på en påstand om at Bretonen var for veik. Jutul er forresten jaktprøvedommer og en ihuga engelsk-setter-mann, det preget hans innlegg på tråden.

 

 

 

 

___________________________________________________________________________

 

Der mener jeg du tar feil jutul.

 

Jeg har ennå til gode å se en Breton gi seg pga for tøft terreng, og jeg har sett godt over 50 bretoner i fjellet de siste 5-7 årene. En av kjennetegnene til breton er at den er hardfør når det gjelder både føre og terreng. Stilte min tidligere breton på vinterprøve i 0,5 m løssnø, 12 hunder på partiet. Etter to slipp var det kun min hund og en IS som holdt ut. Har aldri vært plaget av vær og føre med bretonen. Potene tåler mye mer enn på en setter og pelsen klabber lite på vinters tid.

 

_________________

Finsk spets, Dunker og Parson Russell Terrier, S & L classic 6,5x55, Sabatti kombi 12/6,5x55, Remington 870 Supermag og stolsekk.

 

 

 

Her kommer det innlegget jeg synes er det aller herligste:

 

_________________________________________________________________________

 

Alle rasene ES, GS, IS, Pointer, SV, KV og breton er jo alle gode fuglehunder. Og ALLE råd du kan få om hvilken av de som er "best" har en ting til felles: de er 100% ubrukelige for deg. De er basert på subjektive meninger og manglende statistisk grunnlag.

 

Velg den av disse 7 rasene som tiltaler deg mest. Det er nok så enkelt og så vanskelig.

 

For meg ble valget en breton, og jeg kan derfor selvsagt fortelle deg at det er verdens beste rase

Halve størrelsen, samme jobben, intelligent og lettdressert.Alt dette er selvsagt subjektivt og udokumentert. Men jeg har ETT godt og veldokumentert argument for breton: den sjarmerer damene i senk! Her i huset tar sambo 50% av ansvaret for den lille franske sjarmøren. Jeg tror ikke dette hadde vært tilfelle om det var snakk om å bli trukket rundt i nabolaget av en diger, siklende vorsteher!

 

Torbl

 

 

Vi ønsker GOD JUL og GODT NYTT ÅR til alle Breton-venner!

 

Istmus og Tressi

Link to comment
Share on other sites

God jul til deg og, Istmus, og takk for hyggelig samtale om boffene. Skal hilse tante fra Birk! :D

 

Her i gården går det ikke så mye i trening for tiden. Har altfor mye jobb å ta unna om dagen. Har jo knapt tid til å gå tur, så fjompen har begynt å legge på seg litt! Det kan vi ikke ha noe av... Blir nok noe løping til helga tenker jeg. Blir en tur til Trysil, og da får man sende han ut i en snøhaug!

 

Besøkte en tidligere klassekamerat forrige søndag, og da fikk jeg noen tips om hvordan få han til å høre mer på meg og gå penere i bånd. Han har hatt det med å nappe og røske i båndet litt vel mye, men, som den førstegangseieren jeg er, visste jeg ikke bedre. Fikk tips om at Birk ikke skal få lov å tisse på alt han ser, for siden det er jeg som skal være sjef, er det jeg som skal markere revir! Siden det ikke er politisk korrekt å gjøre slik på portstolpene rundt omkring, lar jeg det være, men Birk får heller ikke lov!

 

I tillegg setter jeg han både titt og ofte, både når han vil dra og når vi kommer til veier, samt når det kommer biler (ikke hver gang da, for det er litt mye trafikk, og da hadde vi blitt natta over pga all sittingen!). Når jeg setter han, får han ikke gå før han ser på meg og jeg sier værsågod.

 

Disse småtipsene virker faktisk. Han drar fremdeles noe, men det har blitt bedre, og han røsker ikke til så mye som før. revirtiissingen har stoppet helt. Han tisser når vi går ut, og det er alt.

 

Det har faktisk blitt endel finere å gå med han nå!

 

Men, Rom ble ikke bygget på en dag, så vi har fremdeles en vei å vandre...

 

God jul til alle bretonkammerater! :D

 

PS: Det innlegget Jutul tydeligvis hadde om at breton er for veik, provoserer meg i grunn (kan egentlig ikke huske å ha lest den tråden, men etter litt søking tittet jeg på det. Han sier jo han ikke misliker breton da i det minste, bare at den blir hengende etter i tungt terreng. Da skulle han sett Birk i skogen. Der går det unna uansett terreng!) Om dette er en gjengs holdning blant andre dommere, forstår jeg hvorfor settere ofte vinner jaktprøver og mesterskap. Desto artigere er det da at veike bretoner stadig vekk slår de store og sterke setterne og andre rasene, og spesielt når man tenker på at breton er en mikrorase i antall her i landet i forhold til settere... :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Vel,vel. Her må det rettes opp ett par ting. Man kan ikke ta en setning ut av ett innlegg og trikse på denne måten :)

Det jeg skrev, var at breton ofte blir litt for veik i tøft og tungt terreng som eks.vis høyt vierkratt. At de da ofte blir slått i fremdrift i terrenget av sine makkere. Det er noe helt annet enn at den generelt er for veik, for det synes jeg ikke. Under enkelte typer vinterføre har breton med sin lett kropp absolutt ett fortrinn.

Ellers har jeg aldri sagt eller skrevet at jeg er jaktprøvedommer. Det er jeg heller ikke. Men jeg dømmer faktisk endel pga. lang erfarin med deltakelse og arrangering av jaktprøver.

Men at jeg er ihuga engelsksettermann, det stemmer. Likevel ser jeg stadig gode bretoner og lukker ikke øynene for andre raser av den grunn. Problemet for dere andre er bare det at ingen rase kan gjøre noe som en engelsksetter ikke kan gjøre bedre :mrgreen:

God Jul og ett Godt Nytt fuglehundår til dere alle :D

Link to comment
Share on other sites

Hei Bretonkammerater,

istmus, artig med samme navn på hundene, med lever og hvitfarge så gir vel navnet seg selv :winke1:

Her er det full rulle ute på snøen i åkern om dagen og vi stor koser oss, får bare håpe at snøen blir liggende litt til.

Ko-stens, du kan jo veien bort hit, og det er bare å svinge innom, så får Birk løpe litt her ute, og Bruno lekt litt også.

Bruno har tatt av litt vekt etter at det ble snø ute :mrgreen: er nok litt tyngre å løpe nå.

Hvor mye kan en la en valp på 11 mnd få lov til å løpe pr dag eller i løpet av en uke?

Vi prøver å roe det ned litt, men det er ikke lett. Det er jo så innmari artig...

 

Bruno og jeg ønsker dere alle en riktig god jul!

Link to comment
Share on other sites

De var alle sammen forkjølet og måtte til lege 8)

 

Godt at det går ann å ha litt humor, også når man snakker om rase. Personlig har jeg ett godt øye til breton og har anbefalt flere spennende parringer til folk som har ringt meg ang. kjøp.

Det jeg ofte har påpekt som en svakhet i endel tråder ang. valg av rase ol., er at de aller,aller fleste anbefaler andre å kjøpe den rasen de selv besitter. Det mener jeg ofte blir litt for snevert, særlig fra førstegangseiere eller folk som generelt har lite erfaring med andre raser. Ofte kan variablene være vel så store innenfor en rase, enn mellom dem. Noe til ettertanke for de fleste :wink:

Link to comment
Share on other sites

Hopp, her ble det liv gett, og bra er det!

 

Beklager det med jaktprøvedommer Jutul, jeg forstod dine innlegg på tråden slik, og du bekrefter jo også at du dømmer.

 

Det var heller ikke jeg som tok den setningen ut av sin sammenheng, men jeg syntes svaret var ganske treffende. Jeg er også enig i at folk med en rase svært ofte er av meningen, for å skrive om en eller annen vise litt: "Den beste bikkja i verden er den som jeg har nå, det skulle du få se hvis bare bikkja ville gå"!

 

Nå har jeg, selv om jeg verken er noen prøvegjenger eller utstillerfantast, erfaring med en del av de aktuelle hunderasene. Farfar var pointermann, prøvegjenger og utstillerfantast, jeg har pokalene hans hjemme. Far hadde engelsksetter, og som jeg skrev, min første barnepike var en engelsksetter. Jeg skjøt min første rype 15 år gammel for fars engelsksetter "Basta". Etter "Basta" gikk far over til strihår, og det er den rasen som lå mitt hjerte nærmest. Jeg hadde "Ragg" mye siden far pga jobb ofte var bortreist, og etterpå hadde jeg flere strihårer i pensjon (pga studier og flere utenlandsopphold kunne jeg ikke ha egen bikke), så, slik jeg også har skrevet et sted, det var et krav fra min side da jeg giftet meg at vi skulle ha strihår. Det fikk vi, men det skar seg i forhold til fruen, det har jeg også skrevet om, og kompromisset ble en breton.

 

Så, nå er jeg helfrelst bretonfan, det er den "beste bikkja i verden", og er den som etter min mening best oppfyller alle de forskjellige krav man kan stille til en fuglehund.

 

Heldigvis, det er ikke alle som er enige med meg (ikke sant Jutul?) og det er slik det skal være. Så kan vi ha det morro på Kammeret og krangle om hvilken som er best, og det får vi jo aldri noe svar på, selv om Bretonene slår Engelsksetterne på jaktprøver :mrgreen: . Tok den Jutul? :lol:

 

Men som sitatet ovenfor; Bretonene har en fordel jeg ikke har hørt hevdet om de andre rasene:

 

DEN SJARMERER DAMENE I SENK! :lol: Jeg var og besøkte min mor i går, hun er 93 år og på sykehjem. Jeg hadde med Tressi, og da jeg kom inn hev samtlige pleiersker seg over henne med klapp og kos :winke1: De hadde kanskje gjort dette med ES også, men neppe med 45 kg strihår!

 

Istmus

Link to comment
Share on other sites

La Bruno få løpe det han har lyst til, men ikke tvangstren han med å koble han til sykkel etc og legge i vei.

 

Når det gjelder dressurtrening skal du ikke overdrive, ikke gjør det mer enn at Bruno synes det er gøy. Jeg la det ofte sammen med kveldsturen, det er greitt da å ha et sted du kan la han være fri fra båndet, til ligg, sitt, bli og kom-trening.

 

Jaktdressur er en annen sak. Bruno har vel en iboende lyst til å jage, det har mine bikkjer hatt, så der trenges inngen dressur. Du må ha tilgang til jakt- eller trenings-felt for å gjøre dette skikklig, men med iboende jaktlyst (på alt fra fluer til Cessna 185 sjøfly!) kan du følge med og se hvordan han oppfører seg. Er du heldig vil du oppdage at bikkja tar stand på både spurv og trost (for ikke å snakke om katter!) Problemet da blir å fininnstille instinktet for rype. Det kan være hensiktsmessig å la Bruno sekundere en trenet jaktbikkje til han lærer det å ta stand. Jeg har aldri gjort det, og breton nr 1 lærte aldri å da stand, han jagde kullet fandenivold med stor intensitet og glede, på de to neste (Bruno og Tressi) brukte jeg langline og holdt de igjen til de stod pent. Så blir det litt dressur igjen for å stoppe dem fra å jage fuggern når de vel har reist kullet. Treffer du fugl så den detter pleier bikkja å stoppe der, Tressi har stoppet å løpe etter når jeg kaller henne inn, men det krever litt re-trening hvert år.

 

Skogsfugl har jeg ikke brukt mine bikkjer på, så der kan jeg ikke si noe.

 

Lykke til! :)

 

Istmus

Link to comment
Share on other sites

Huff... Hadde besøk av en kompis i dag, og han synes Birk begynner å bli tjukk! Han burde nok få løpt litt mer, men det er søren ikke lett om dagen. Altfor mye annet som tar tid nå. Blir nok en siste tur i helga i Trysil, så da skal han få løpe skjorta av seg litt igjen.

 

Hvor mye forer dere egentlig hundene deres? Har foret min ca 300 gram med Royal Canin (lurer på om det heter 4 800 eller noe slik - husker ikke i farta) om dagen. Han har i grunn vært i topptrim i hele sommer og høst, men nå har han vært noe inaktiv de siste tre ukene. Han er for øvrig ca 50 cm høy og 16,5 kg (for en drøy måned siden) og 16 måneder.

 

Og beklager Jutul. Var nok litt stressa før i dag. Var kjapt innom Kammeret før jeg skulle levere eksamen i ex.phil og burde lest litt nøyere den tråden! :oops:

Link to comment
Share on other sites

Ok. Da kan jeg nok bytte kanskje. Har brukt Robur før i høst, men gikk over til Royal Canin da en kompis får det rimelig.

 

Rar bikkje egentlig, for da jeg prøvde noen testposer jeg fikk på Elverum i august, var han gal etter den. Roburforet har han spist bra av, men byttet siden han var aktiv og tydelig likte "kaninforet". MEN, så fikk han det fast, og fra dag èn er det å psyke seg opp til å nærme seg matskåle. Krabber langsomt mot, klynker litt, tar en runde ekstra i stua, titter på meg med sorgfulle øyne før han til slutt truer det i seg... :roll:

 

 

Men, hvorfor er det så ufattelig lite bilder av hunder her!?

Link to comment
Share on other sites

istmus, takk for tilbakemelding, alle råd og tips mottas med takk :smile:

Da ser jeg nå at Bruno får den treningen han skal ha, vi er gjerne ute 3 lange turer om dagen i tillegg til de gangene han skal ut å tisse,hvor mye av tiden er det full fart bortover stubben på åkern. Bruker Breeders sele og langline, og han løper fritt med denne etter seg. Grunnen til bruken av denne er en elv, jernbane og vei rundt oss. Det er litt lettere å få tak i han hvis det skulle være nødvendig.

(har sprinta etter han noen ganger når øra hans ikke hører :evil: )

Da er vi gjerne ute en times tid, når tempoet roer seg ned vender vi nesa hjemmover. Årsaken til spørsmålet om trening var vel at i et annet forum ble det skrevet følgende: når hunden er valp skal den kun rusle rundt på tur i lokalmiljøet!! For mye trening kunne skade osv...

Jaktlyst er intet problem med Bruno, han står på Fasan, og Gulspurven som sitter i åkern, den er han blitt helt rå på. Er det ikke fugl så sporer han rådyr og rev. En allsidig krabat.

Link to comment
Share on other sites

Men, hvorfor er det så ufattelig lite bilder av hunder her!?

 

 

For min del er det enkelt, jeg har ikke satt meg inn i hvordan jeg legger inn bilder. Sender deg et på SMS!

 

For: Tressi får Appetitt fra Felleskjøpet, skåla står framme hele tiden så hun kan spise det hun vil av det, og det vil hun som hovedregel ikke! Kona kaller henne "prinsessa", hun skal helst ha ren kjøttmat servert på tallerken med gullkant, kulene fra Felleskjøpet er nødproviant når hun ikke har fått noe annet på to dager! Etter at kona hadde bursdag med en større dameselskap, sønnen var utskremt som kokk og serverte gourmetmiddag, bl.a. andebryst. Det ble litt til overs til Tressi også, og etter det tror jeg hun forventer andebryst hver dag. Jeg har kjøpt en del 400 g "pølser" med lungemos og blodpudding når det har vært på tilbud for 10 kroner, og så har hun fått 1/2 slik om dagen. Er hun sulten ut over det får hun ty til Felleskjøpet, men det er ikke ofte det skjer! Hun spiser gjerne lungemos i noen dager, men så er det stopp og hun vil har forandring, dvs blodpudding noen dager, så litt middagsrester inn i mellom. Det er en ting hun ikke vil ha, og det er poteter. Selv blandet med andre middagsrester og saus blir potetbiter plukket ut og lagt til side. Hun fikk en del ekstraforpleining av kona da hun trodde bikkja var drektig, og da la hun dyktig på seg. Kona tok det som bevis for at det virkelig var hvalper på gang, men alle tegn utover vektøkning manglet, så jeg tok henne til røngtensjekk. Det var ingen hvalper nei, og etter det har vi slitt med å få vekten ned igjen, hun er nok litt overvektig ennå.

 

Ellers RemBro, det kan nok forekomme temporære tilfeller av akutt hørselsvikt her også, særlig når det er småfugl i hekken eller et av disse formastelige firbente dyrene med halen tilværs som av og til forviller seg inn i hagen!

 

Istmus

 

Da bryter jeg inn som moderator, for en må jo være det for å kunne gjøre endringer i andre sine innlegg...

 

Her er bilder av Tressi!

 

Tressi.jpg

 

tressi2.jpg

Link to comment
Share on other sites

istmus har du prinsessa så har jeg prinsen :mrgreen:

Akkurat det samme med maten her også. Har forsøkt VogH det gikk greit en liten stund, det samme med RC og bruker nå som deg Apppetitt rød og blå , men samme visa. All mat bortsett fra hundemat er topp, han spiser heller rådyrmøkk en hundefor.. Vi har forsøkt det meste, og det rare er at når en forsøker først med en 3kg sekk spiser han det, men når vi kjøper en 12kg sekk etterpå vil han ikke ha, da har han gått lei. Men fruen synes jo synd på han så.. var det noen som nevnte at de sjarmerer damene i senk :lol:

Link to comment
Share on other sites

Hunder spiser når de blir sultne, ta vekk skåla om de ikke vil spise. Spiser de ikke maten, så får de vente til neste måltid.

 

 

Joda, vi gjør det også, f.eks når hun har gått lei av lungemos. Tas bort, plast over og i kjøleskapet, serveres igjen neste dag. Spørsmålet blir bare: Mugner maten før hun forbarmer seg over den og spiser opp? Som regel mugner den først. Hun får ikke noe annet enn skålen med Appetitt i stedet, der er faktisk kona strengere enn meg, og bare for å ha sagt det, hun tar ikke kulene heller. Med første bretonen vår hendte det en gang vi hadde hatt grøt til middag at han fikk resten. Den behaget ikke, og det gikk 5 dager før han, snyt fornærmet og med bebreidende blikk på oss for hver munnfull, allernådigst tygget grøten i seg. :evil:

 

RemBro, du får prøve å servere på tallerken med gullkant, jeg mener, er man prins så er man prins! :lol:

 

Istmus

Link to comment
Share on other sites

Tilfører tråden noen bilder av bretoner som har vært og er i vårt eie.

 

Pinto, den første bretonen som ble anskaffet. Han ble 13 år, fikk jakte mye og ble far til ett kull. Jeg og Pinto vokste opp sammen og jeg var heldig å få jakte 2 høster med han.

 

normal_Pintokomp.jpg

 

Tinka var vår andre breton. Bildene av henne ble borte under flytting. Henne fikk vi et par år etter Pinto og de fikk ett kull sammen.

Hun serverte meg den første fuglen jeg skjøt alene, og flere senere.

 

Birka, vår 3. breton. Hun ble desverre ikke mer enn drøyt 9 år. Men hun jaktet til siste slutt og ble mor til 2 kull.

 

normal_DSC00255komp.JPG

 

normal_DSC01079komp.JPG

 

 

Trico, vår 4. breton. Han er sønn av Birka og ble værende i huset fordi han er tricolour. Han lever og jakter fremdeles, og er far til ett kull.

Han har jeg jaktet mye med og det er felt relativt mye villt for han. Min første gammal-tiur ble felt etter nydelig hundearbeid av han.

 

normal_DSC01073komp.JPG

 

normal_DSC00316komp.JPG

 

Minner!

Link to comment
Share on other sites

Virkelig morsomt Erik!

 

Du vet jo at Birka er mor til Tressi, og at vår 2. breton, Bruno var kullsøsken av Trico. Vi fikk bilde av hele dette kullet som julehilsen i 2002, jeg kopierte det nå og sendte til ko-stens slik at han kan se hvilken gjev flokk med småtasser det var!

 

Kjekt å høre at Trico er still going strong, og har blitt pappa. Det presterte Bruno også, med en vorsteh-tispe! Desverre var han for heit på damene, det ble hans bane. Du har jo hørt om da han prøvde seg på en frierferd over togskinna, det gikk ikke bra. Tressi ble bestilt dagen etterpå!

 

 

Istmus

Link to comment
Share on other sites

HEI Bretonvenner!

 

Vel ankommet Trondheim for å feire julen hos datter og barnebarn. Datter serverte av alle ting ANDEBRYST til middag i dag, så det var en breton-nese som raskt registrerte det. Appetitt fra Felleskjøpet ble prompte vraket til fordel for avskjær og rester fra middagen. Spørs om hun vil bli særlig disponert for Appetitt den nærmeste fremtid :lol:

 

Istmus

Link to comment
Share on other sites

Se der ja! Her er både pappa og bestemor til Birk jo! Er jo Birka som Birk er oppkalt etter! :D Pen "frøken" det!

 

Årets jakt er over for min del nå, med toppjakttur i dag, da uten Birk. Han får lov å løpe idiot rundt hytta i stedet. Nesten synd jakta (i praksis) er over nå, for Birk har jobbet så bra den siste tiden. Han er en helt annen hund nå enn i starten av jakta. Hadde vi bare vært biiittelitt heldig i høst, så hadde fuglen vært i sekken, men det får vi ta igjen til neste år, og forhåpentligvis blir han fast i stand da. Har tatt stand noen ganger, men det er mye morsommere å løpe etter...

 

Så får en prøve seg på dressurkurs og standtrening utover i neste år. I tillegg må han få løpe litt og, for nå har han jaggu lagt på seg her. Får gå tilbake til det gamle foret, Robur, i stedet for Royal Canin 4800.

 

Et par bilder fra i høst:

Sliten etter lang dag i skogen.

IMAG0343.jpg

 

Hva f... glor du på...?

IMAG0449.jpg

 

Kaldt på hytta!

IMAG0452.jpg

 

Sammen med "onkel" på rypejakt i Ljørdalen i oktober:

IMAG0401.jpg

 

Kjeksen til jentungen ser jammen fristende ut... I skogen øst for Braskereidfoss. Å tigge var det første vi lærte oss, og det gikk veldig, veldig fort!

IMAG0393.jpg

Link to comment
Share on other sites

Vår første var rød og hvit, med hvit haletipp og fikk selvfølgelig navnet Tipp. Han ble 13 år, da var han også stokk døv, og inkontinent, så da fikk han slippe. Han ble deseverre aldri noen god fuglehund, han fant fugl i bøtter og spann, men det festligste han visste var tydeligvis å jage dem fandenivold, som regel langt utenfor skuddhold.

 

Istmus

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Hei da kommer neste de neste spørsmålene :smile:

Nå som det er kommet litt fin puddersnø og kulde plages Bruno med isklumper på potene. Blir bambi på isen når han kommer opp på terrassen.. Må også stoppe og hjelpe til med å fjerne isen innimellom og det er tydelig at det plager han. Hva bruker dere på potene for å hindre isklumper, salve, sokker, klipp av pels mellom tredeputene eller er det noe annet lurium som brukes :?:

Skal man bruke kondomdress eller dekken på hunden nå som det er mellom -10 og -20 når man er ute med den :?:

Link to comment
Share on other sites

Høres ut som om Birk'en min fort kan bli som din første, Istmus! Har kommet i kontakt med en gammel klassekamerat nå, som har lyst på breton, og han er hundevant med settere. Hjelper meg med hverdagsdressuren og kommer med fine tips. Kanhende det kan bli bikkje utav fjotten min og...

 

Rembro, jeg brukte bare potesalve i fjor. Sokker forsvant tvert, så det var håpløst. Han slet mye med is i potene, men denne potesalven jeg hadde, hjalp bra. Fruen gikk flere km (vet ikke hvor langt det er fra Stafsberg omtrent, til Ridabu) og brukte omtrent en time. Temperaturen var ca 20 minus. Gikk veldig greit.

 

Første bud er å klippe mellom potene. Det er jo håret isen henger seg opp i. Få tak i en saks som er rundt i enden, hold fast og klipp i vei. Jeg klippet ned halen og fanene både foran og bak på Birk, og jammen fikk "skjørtene" en runde med saksa og. Stakkarn så betuttet ut etterpå, men det hjelper mot is. Skal ta potene når jeg finner igjen saksa, som jeg så klart har rotet bort nå...

 

Ville også klippet rundt og i ørene, for der kan det samle seg fuktighet. Øreproblemer kan være et problem med rasen. Mye hår både ved og innover mot øregangen. Fuktighet der, kan føre til betennelser. Slik som disse adhd'ene løper i snøen, kan de jo bli bløte inni ørene og!

 

Har for øvrig grublet litt på å stille på utstilling på Raufoss 28. januar. Kunne vært artig og prøvd å få en premie igjen, men han er litt vel idiot når det dukker opp andre hunder enda. Det går greit på fem meters hold, altså på andre siden av veien, men når avstanden er et par meter, er det verre. Og det blir fort under et par meter på utstilling... Står nok over likevel... Dessuten er han i litt vel godt hold nå og. Lite trim de siste ukene gitt.

Link to comment
Share on other sites

Vi har brukt potesokker for å unngå ising. De satt ikke, før vi lærte å sette på hardt nok. Ei fra trekkhund miljøet ga oss rådet å dra til med borrelåsen nesten det vi klarte. Så lenge hunden er i aktivitet, så stopper ikke blodtilførsel. Ved stopp på over fem minutter, må det slakkes opp. Vi har ikke mistet mange sokker etter det. Vi sliter de oftere ut enn at vi mister dem.

Men etterhvert har vi gått over til å bare klippe potene litt. Ikke helt innimellom potene, men bare så hår ikke stikker ut. Lar det være igjen slik at hårene skydder imellom tredeputer. Det ser ut til å gå greit. De gnager iblandt isklumper, men ikke ofte. Har ikke hatt noen skader som årsak av det ettterpå.

 

Pels og faner vil ikke kona klippe, en setter SKAL ha faner... Så om snøen klabber i pelsen, er det på med kondomdress hos oss!

 

Kondomdress har ikke noe poeng så lenge det ikke blir klumper i pelsen. Vi har også brukt det for å unngå klabbing i pelsen. Men om det ikke klabber, som det ikke vil gjøre i så kaldt vær, så har ikke kondomdressen noe for seg. Ikke varmedekken heller, dersom hunden er i aktivitet. Ved pause ville jeg hatt på varmedekken i slik kulde. Det skal faktisk ikke være veldig kaldt før vi setter på det under pauser. Men se an hunden litt, om det ser ut som den fryser.

 

Det er våre erfaringer.

 

Mvh Dagl

Link to comment
Share on other sites

Vel, bank i bordet, men ingen av våre 3 bretoner har hatt problemer med ørene. Da mener jeg i form av betennelser etc, ikke med å høre at de blir kallt inn når de har "stand" på pus! (Øistein Sunde; Dårlige ører men ok nese, lukter pannekake og sånt så kommer'n med en gang :lol: ) Engelsksetterene som far min hadde derimot, de var omtrent permanent på øresalve-kur.

 

Is i potene er vel et felles problem for alle hunder. Noe mer å gjøre enn det Ko-Stens sier er det vel ikke.

 

Jeg har aldri "kledd på" bikkjene når det er kaldt, de holder seg i bevegelse så da fryser de ikke. Man må imidlertid ta hensyn ved stopp og lignende. Tressi løser det problemet selv: Nå er det ca - 10 grader her, og da er det "ut å pæss og inn og dans". Hvis hun ikke må, så stikker hun snuten ut for døra og snur tvert inn igjen :lol: . Favorittplassen er under ovnen!

 

Sender deg et bilde Ko-Stens, du kan gjerne legge det ut. Hun "kryper" under teppet selv!

 

Istmus

Link to comment
Share on other sites

Hei.

 

Her er bildet ditt. Liker å holde varmen hun og ja!:

Bilde0061.jpg

 

Og et lite av fjotten min, som når han kjeder seg, elsker å krabbe etter med stor iver etter å drepe tøflene...

 

IMAG0464.jpg

 

Ellers er han glad i å "se på tv" foran vedovnen han og. Sitter så tett at man nesten brenner seg når man tar på han!

Link to comment
Share on other sites

Hei for en herlig tråd/forum. Stille er spørsmål sent på kvelden og svarene triller inn utover natta, og ikke minst takk for svar :D

Jeg var en tur på FK i dag for å kjøpe potesokker, men de hadde ikke størrelsen til Bruno. Ville forsøke dette først, for å stelle med potene f.eks klippe pelsen eller negler der er ikke lett. Full rulle og må ni holde på han i en vill kamp.

Kom på at jeg hadde en potesalve som var innkjøpt før vi fikk hunden, som jeg testet på han i dag, og den viste seg og fungere helt perfekt. Ingen isklumper der i dag. Nå var det bare lek og morro ute i nysnøen

Han tok sitt første "vilt" her forrige dagen, en mus av alle ting, så nå sjekkes stubben nøye om det kan være noen flere der, denne kroppen er full av jakt iver. Trenger ingen pus her :lol:

Link to comment
Share on other sites

Tressi møtte Hardangerviddas jaktmarker da hun var 5 1/2 måned. Det første "viltet" var et lemen, og det var "farlig" det satt jo og freste! Hun fant omsider ut hvordan hun skulle ta det, så lemen nr 2 gikk helt greit. Ved lemen nr 3 fant hun ut at det var mat, så det spiste hun! Flott tenkte jeg, nå holder hun seg med maten selv, men hun ble så kresen etterhvert, bet bare av hodet og tygde det i seg og lot resten ligge.

 

Senere på veien inn til hytta (vi har to timer å gå fra bilen) tok hun flere lemen, så jeg tok ikke så veldig notis av det, men plutselig kom hun med en flyvedyktig rypekylling i kjeften. Hun tok en til uken etterpå. Første bikkje jeg har hatt som har greid å ta rype på bakken.

 

God natt alle sammen!

 

Istmus

Link to comment
Share on other sites

Hmmm...

 

Har fått forespørsel om jeg kan stille med Birk til parring med ei tispe.

 

Hva er egentlig kravene til avl med hannhund? Vet jo selvfølgelig at hunden skal ha riktig gemytt og være utstillingspremiert eller ha veterinærattest på at alt er bra. Vet også at det er visse krav til tipser, men jeg har ikke funnet noe om hannhunder, så da får jeg jo høre her om det er noen som vet mer.

 

Har ikke rukket HD-røntgen, men får ta det om ikke altfor lenge. Han er 17 måneder nå, så i løpet av noen få måneder får jeg ta ham med til veterinær. Går nok bra det, for det er jo bare A-hofter så langt en ser, med unntak av to B og èn C (far). Og slik som fjotten min driver på, tviler jeg veldig på at det er noe galt.

 

Kjenner ikke til tispa, og de som har henne vil gjerne komme en tur og prate om det, allerede i kveld. Vil selvsagt se på hva dette er for ei frøken, om de to evt finner tonen og høre hvorfor de vil ha valper på henne. Var litt stresset i telefonen pga unger og styr, men får nå se. Vil i hvert fall ha alle fakta på bordet om det skal bli noe.

 

En kamerat som har hatt tispe (kleiner münsterländer) skal komme og prate litt om det i kveld, så får en se hva det blir. Han er rimelig nok noe skeptisk.

 

Vil selvfølgelig ikke pådra meg hele hundeverdenens vrede, og jeg kaster sikkert stein i glasshus i og med at jeg selv kjøpte fra "tjuvparring", hvor mor verken var fotografert eller hadde utstillings- eller jaktpremiert, og at mor var langt under godkjent alder (14 måneder), om jeg sier ja, så er litt usikker på hva slags krav jeg selv skal/bør stille! Parringen til mor og far til Birk ble for øvrig godkjent etter søknad om dispensasjon, så papirene er i orden her.

 

De i andre enden er nok ganske lik meg, ikke så nøye på om alt skal være i verdensklasse, med premieringer i alle retninger, bare alt er i orden med både "mor" og "far". Jeg hadde jo ikke tenkt på verken utstillinger eller jaktprøver selv da jeg skulle ha hund. Skulle ha familiehund jeg kunne bruke i skogen, og det har jeg jo fått! Hva sier jeg om de som har lyst på valp har samme oppfatning? Kan jo hende de som vil ha valp ikke har disse kvalifikasjonene på tispa si.

 

Hva om alt er i orden papirmessig, for jeg forstod det slik at det er det. Tenkte ikke over alle spørsmål jeg burde stilt, men de kan jeg jo stille i kveld.

 

Hvor "nazi" skal jeg egentlig være!?

 

Min fjott mangler altså HD-fotografering og jaktpremie. Har en Very Good (fra utstillingen på Elverum i august, som junior (er en gjeldende premiering i forhold til avl, eller?). Vurderer å melde han på på utstilling på Raufoss om to uker, da i unghundklassen. Men om jeg noensinne kommer til å stille på jaktprøve, vet jeg ikke, for det er i grunn ikke helt min greie. Det er i grunn ikke utstillinger heller. Har hatt andre til å stille boffen, for jeg føler vel ikke akkurat at jeg hører hjemme i utstillingsringen! Har vært på fire utstillinger, tre som valp og èn som junior. Har fått bra kritikker alle gangene, til og med excellentvurdering tre ganger som valp - i følge folk som har greie på det og sett kritikkene. Så fjompen er jo fin da, selv om det mangler et par papirer. Han er faktisk tidenes fineste breton! Så flaks at det var jeg som fikk akkurat den bikkja! :mrgreen:

 

PS. Før var det 1., 2. og 3. premie. Nå er det Excellent, Very Good og Good. Det er imidlertid høyere krav til Excellent enn det var til 1. premie, og Very Good "går litt inn" gamle 1. premie. Very Good kan med andre ord i noen tilfeller være innenfor gamle 1. premie.

 

Står oversikt her:

 

http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ARTICLE_ID=10771

Link to comment
Share on other sites

Bretonklubbens avlskrav kjenner jeg ikke til.

 

På reint generelt grunnlag vil jeg påstå at slike parringer på sikt er ødeleggende og til stor skade for rasen.

Man bør i utgangspunket ikke parre upremierte individer, nettopp av den grunn at de respektive raseklubber ønsker å til enhver tid forbedre rasen ved å bruke hunder som har bevist at de er gode via jaktprøvesystemet vårt. Her blir det i tilegg 2 generasjoner med upremierte bikkjer, da foreldre til din hund heller ikke var premiert.

Det er akkurat slikt som satt gordonsetteren tilbake på samtlige arenaer, helsemessig, jaktmessig og gemyttmessig. GS er absolutt på rett vei, takket være ett avslråd og styre som over lang tid har tatt satt fokus på problematikken.

 

Når det er sagt, er det slett ikke sikkert avkommet vil stå noe tilbake fra de beste jaktprøvehundene, men det blir rett og slett litt for mye bingo i forholdt til jaktprøvesystemet som er til for å plukke ut de beste individene som skal føre rasen videre.

Dette er min personlige mening, men jeg føler meg ganske sikker på at den ligger svært nær bretonklubbens offisielle holdning :arrow:

Link to comment
Share on other sites

Ko-stens:

 

Vill ikke dette stå i grenseland for å trøble til alt arbeidet avlsrådet gjør? Breton er jo ikke det største rasen her i landet, og selv om jeg ser den med at "alle ikke bryr seg om at det ikk er en topp hund og vill ha en famile hund som dem kan ta med den ene uka på jakt" så må man jo ikke glemme at Breton faktisk er en jakt hund. Og altid vill være jakt hund.

Og er det da ikke bedre for dem som vill ha en familie hund og faktisk kjøpe seg en "selvskapshund" og faktisk låne seg en god jakt hund, den ene uka dem skal på jakt?

 

sjangsen for at denne parringa fort kan bli topp hunder er jo til stede, men igjen vill noen som er aktive jegere, jaktprøve og utstillere ønske seg valp fra et slikt kull? blir det da fort (kall det) 2 breton raser i norge? "ekte" via NKB og "uekte" via "bak gårds avl"?

 

dette har jo vært prøvd på setter rasene før og man ser jo hvor langt det gikk med blandt annet irsk'n? blei mange fine famile hunder men ingen gode jegere? (sånn for å dra dette videre til stor skala)

 

Men hva med å ta en tlf til avlsrådet, og høre om denne parringen er et alternativ? kan fort hendet det kan bli en godkjent parring ut av det? og hvis dem fraråder parringen så vill jeg tru det er en grund til det?

 

sorry hvis dette inlegget kanskje har en litt negativ vinkling men syntes rett og slett breton som rase er for flott til og risikere noe. hehe.

Link to comment
Share on other sites

Gode poeng her. Takker for raske svar.

 

Dette her er absolutt noe jeg ikke vet stort om, da avl ikke var i tankene mine. Det kom en smule brått på. Ante jo ikke hva jeg skulle si i telefonen heller. De kommer en tur i kveld, så får en hilse på og snakke om det. Derfor er det greit å vite hva en skal prate om. Vil nok helst vente med Birk selv, så får en se hva de vil gjøre. Tror jeg skal lete frem nummeret og snakke litt om det før de evt kommer!

 

Skal ta et grundig "jobbintervju" i hvert fall, for å høre formålet med parring og sjekke stamtavle. Det er noe med hva Nbk ønsker og. NKK har ikke så strenge krav da, og jeg vet ikke hvor "ødelagt" rasen blir sånn sett. Birk er ikke en Nbk-godkjent hund, men han er NKK-godkjent da.

 

Tror nok jeg kommer til å stille han på både utstillinger og jaktprøver i løpet av året, selv om det ikke helt er greia mi, blant annet for å få bekreftet/avkreftet at han er en hund det er verdt å bruke i avl om noen skulle ønske det ellers. Folk som har sett han i skogen og ellers, sier han har enorm jaktlyst, så det kan jo hende det kan vanke en premie. Men først må idioten få det inn i hodet sitt at andre hunder er uinteressant. Det er fugl han skal løpe etter, ikke firbeinte! :?

 

 

Ellers, utenom det styret her, så har han plutselig blitt mye flinkere til å gå i bånd. Kameraten med fire setteres fartstid, og som vil ha breton, har tatt han for seg et par ganger, mens jeg har holdt meg unna, og gitt meg tips om dressur. Det har jammen hjulpet! Han går så bra at jeg faktisk slapp båndet og ba ham gå fot i stad. Han tuslet så pent atte! Det var ikke lenge siden det var håpløst. Og kommandoene satt som spikret. Både "Fot", "Sitt" og "Nei" (når han skulle snuse og ville tisse) satt. Men fy søren, han må tas i blant og. Fremhever det positive og roser med lys stemme, men du verden så ukonsentrert. Må ofte virkelig sette han på plass. "Kjøttbolledressur", som Landin sier, funker ikke helt på udyret mitt. En blanding funker, ser det ut som!

Link to comment
Share on other sites

Dersom du absolutt skal parre hannhunden din så hør med NBK først, det er mange i foreningen som legger ned masse innsats for å fremme rasen, og da er det dumt som noen allerede har påpekt dersom det foregår "bakgårdsavl". Er hunden din god nok for parringer og du ønsker å stille han til disposisjon for dette så kan det jo hende at NBK har forslag til tisper som er "godkjent" til avl og som kanskje matcher med utgangspunkt i hvilke linjer din hund har bakgrunn i fra.

 

En annen ting som jeg har hørt i forhold hannhunder og parring, så er det en del som venter til hannhundene er blitt noen år, pga har de først fått "smaken" på tisper, så risikerer man at hunden blir helt tussete rundt tisper etterpå. Og det er ikke sikkert det er alltid like kult eller passende, f.eks. hvis du skal delta på jaktprøver, utstillinger m.m. og hunden din er mer interessert i løpe etter tispene enn å gjøre en god jobb for "far" :D.

 

Jeg har en Breton nå, og skal ha en til om et års tid eller noe (håper jeg :)) , og jeg vet at jeg kommer aldri til å gå for en valp som jeg ikke kjenner linjene og bakgrunnen til, det vil gjelde uansett hvilken rase jeg måtte evt. gå for (hvis det ikke blir en Breton til).

 

Uansett, skal bli spennende å høre hva du kommer frem til :D.

Link to comment
Share on other sites

Har nå ringt og utsatt det. Er imidlertid litt usikker enda. Tispa er 7 år gammel og har ikke hatt valper før. Eier ønsker å beholde en valp, fikk jeg inntrykk av. Den må vel få valper innen ett år om parringen skal bli godkjent i NKK. Hun har gått på jakt jevnlig og fungerer bra i følge eier, men har ikke vært på utstillinger eller jaktprøver. Linjene skal for øvrig være i orden.

 

Valpene blir jo godkjent i NKK, etter hva jeg har lest meg frem til, selv om kravene til Nbk er strengere.

 

Et par kamerater mener jeg kan vurdere det litt til. Som den ene sa; "Hvorfor ikke gjøre det? Det får være opp til hver enkelt om de vil ha en valp som er godkjent i Nbk eller ikke." "Og den bikkja der har i hvert fall ikke HD, slik som han løper og driver på."

 

Selv om jeg selv ikke ser store problemer i forhold til min egen hund, som i følge alle som har sett ham "i drift" hevder har talent på jakt, samtidig som han fyller rasestandarden (noe også utstillingene jeg har vært på sier), vet jeg jo ikke mer om den andre annet enn at den har bra linjer.

 

Vingler litt for og i mot her...

 

Burde kanskje ringt og bedt dem komme med hunden og få sett på alle forhold rundt den? De ville nok antageligvis tatt første parring allerede i dag tror jeg, men jeg vet ikke hvor fort en må kaste seg rundt og gjøre slik om man bestemmer seg for å trå til? En bør visst gjøre det to til tre ganger har jeg skjønt, med et par dagers mellomrom. Hvor lenge har tispene mulighet til å bli drektig da? Tidsmessig er ikke dette en god uke nemlig.

Link to comment
Share on other sites

Liten oppdatering.

 

Ba de komme med frøkna, så fikk vi se gjennom alt av papirer. Det var ei nydelig lita flis av en breton. Utrolig så forskjell det er mellom tisper og hannhunder. Skulle tro de var to ulike raser. Gemyttet var helt topp. Sosial og hadde ingen problemer med å bli tatt på. Å sjekke tenner feks gikk helt fint. Veldig tillitsfull.

 

Uansett, vi ble enige om å vente og se senere. Greit om alt er helt i orden, som feks hd-foto av boffen. Da vet man at alt er i boks sånn sett da. Og i tillegg kan jeg jo prøve å få med meg en utstilling eller tre i mellomtiden, og kanskje en jaktprøve eller to og, for å se om det kan vanke en premie!

 

De to fikk ikke lov å hilse på hverandre for øvrig. Da hadde jeg vel hatt en rimelig hyper bikkje en stund!

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...