"smeltet" CTM-4 A-tecdemper

[korporal]

En kompis av meg kjøpte seg i dag en ny demper til sin Browning x-bolt 6,5x55. Demperen er som nevnt i tittelen av typen,

A-tec CTM-4. Det ble skutt ca.30-40 skudd. 4 eller 5 skudds serier med avkjøling i mellom. Skuddene var ikke spesiellt raske.

 

Da vi var ferdige, demonterte vi demperen, modul, for modul, og oppdaget at "leppene" på hver modul var smeltet ganske mye i kanten på leppa. Det hadde også bygd seg opp en grad der. Skadene ble tydeligere og tydeligere nærmere munningen på demperen.

Løpet er fabrikkgjenget, så at løpet er gjenget skakt har jeg liten tro på. Klart det kan jo være mulig.

Det var ingen ting som tydet på at kula hadde tatt borti noen plass heller. Siden demperen ble tatt av etter hver serie, er muligheten for at den har løsnet og "hengt" på pipa også eliminert. Vi syntes også at samlingene ble noe upresise og rare. Norma jaktmatch som var den ene typen som ble benyttet har normalt gått bra. Den andre var av typen NP soft point som var relativt ny i våpenet.

Det ble ikke benyttet hjemmeladet ammo i våpenet.

 

Demperen ble skrudd av med nakne hender uten noe form for hansker eller beskyttelse mellom hver serie for avkjøling. Den ble altså ikke skutt for varm.

 

Har noen vært borti denne typen problemer med disse demperene?

 

 

 

Korporal

[Slurry]

Min erfaring med aluminiumsdempere (som ctm 4) er at de tæres veldig fort de første skuddene, og så at tæringen nesten stopper opp.. Det blir fort et belegg av kruttslam inni demperen.

[ignorant]

Det fenomen du beskriver, er helt normalt ved dempere med baffers i aluminium. Dog synes probnemet næsten ikke eksisterende hvor indmaden er et langt sammenhængende alurør (eks Hausken).

Dette smeltningsproblem var den primære årsag til at en Dansk demperkonstruktør begyndte med små rustfrie stålkerner i modulerne. En detalje som så senere også er blevet benyttet af andre demperproducenter

 

Rene alubaserede dempere efter modulsystem, eller med individuelle baffere i ren alu, er udelukkende til decideret jaktbrug, med meget begrænset anvendelse.

 

Problemet er at der ved selv ret begrænsede serier, kan opstå lokal smeltning af alubafferne, som kan medføre direkte dråbedannelse, med deraf følgende tab af anvendelig precicion, og trefpunktsforandring

[korporal]

Javel..... men andre ord ubrukelig skrot!!!!

[Erlend Meyer]

Ignorant er en særdeles artig fyr, og jeg setter stor pris på hans bidrag her inne. Men han kan være litt slu til tider, som når han er bevisst vag om hans tilknytning til S&L. Jeg sier ikke at han lyver på noe som helst punkt her, men at han er en smule forutinntatt angående sine konkurrenters produkter er kanskje ikke så rart?

 

Rene aludempere vil slites pga erosjon, slik er det bare. Som andre har poengtert er det vanligvis mest markant på de første skuddene, det roer seg gjerne ned etter det. Men de vil slites ut før eller siden. Det hele blir en avveining av ytelse, slitestyrke og pris, her er det mange faktorer og enda flere meninger. S&Ls bidrag slites kanskje ikke like fort, men det har vel vært en del klager på at disse innleggene skrangler en del? Og utseende er som kjent mer egnet for mors nattbord enn fars rifle.

[ignorant]

Javel..... men andre ord ubrukelig skrot!!!!

 

Nej det er ikke ubrugelig skrott. Dog har det begrænset levetid i forhold til de fleste andre konstruktioner. A-Tec har løst dette probleme med deres konstruktion af Maxime

Hausken har ikke samme problem med deres dempere, da der ikke er fritstående baffers.

 

Smeltningsproblemet med fritstående alubaffers, bliver ikke reduceret, uanset hvor mange skud du har skudt. Dog er der en tendens til at folk begynder at reducere serielængderne, når de ser resultatet. Denne adfærsændring vil så automatisk reducere smelteproblematikken, med deraf følgende reduceret dråbedannelse.

 

Test har vist at en aludemper som har gået over 500 skud, udelukkende med erosion som resultat, oplevede total ubrugelighed efter 15 smell i en hurtig serie. da var der så store smeltedråber, at den skød i hytt og pinne. Løsningen var så at putte igennem et bor i oprindelig huldiameter, for at fjerne smeltedråberne.

[Per-S]

Jeg tror mange har en urealistisk forestilling om hva en lyddemper kan utrette.

Noen krever at den skal veie ingenting, dempe all lyd og vare evig ved kontinuerlig skyting.

 

Ca en tredjedel av energien i kruttet kommer ut løpet i form av varme gasser og partikler med en hastighet på nær 2000 m/s. Lyddemperen må for å virke optimalt kjøle ned gassene og bremse hastigheten til nær lydhastighet. Da blir mye av energien absorbert i demperen, og jo lettere demperen er jo mindre masse har den til å absorbere energi, og temperaturen blir høyere. Aluminium mister mye av sin styrke ved temperaturer over 500 C. I tillegg til tap av styrke på grunn av temperatur blir det mye erosjon når gasser og partikler med høy hastighet, høyt trykk og høy temperatur treffer metallkanter inne i demperen. Aluminiumsdempere er derfor ikke egnet til mye skyting, spesielt med kalibre som brenner mye krutt. Stål tåler høyere temperaturer enn aluminium, og tåler erosjon mye bedre, men blir mye tyngre.

 

Da har man et valg, lett aluminiumsdemper for jaktbruk. Tung ståldemper til bane og mengdeskyting. Man får normalt ikke både i pose og sekk, derfor må man velge hva en prioriterer.

[korporal]

Så hvis jeg ringer atec og spør hva en kan forvente av en aludemper blir svaret, 4-5 skudd på jakt hvert år??? Tror ikke det! Må jo tåles og trenes med. Med tanke på treffpungtforandringer og at børsa blir en helt annen og skyte med, med demper. Selv har jeg en Hausken Bakkammerdemper i 308Win som jeg går utifra tåler mengde trening sålenge jeg ikke skyter den for vam.

 

Btw, er det noen som vet hvilken temperatur som ikke bør overskrides, med litt margin selvsagt.

 

 

korporal

[Per-S]

Jeg har brukt en A-tec på en 340 Wby, i løpet av et år skyter jeg mer enn 100 skudd. Etter antatt 200 skudd var det tydelig erosjon i de to bakerste modulene, men demperen fungerer fint. Jeg har tatt av noen moduler, så jeg har reservedeler å skifte inn når det blir nødvendig. En demper som holder på en 340 vil holde mye lenger på andre kalibre.

Det som er viktig er å ikke skyte for varm.

Min demper er etter tre skudd så varm at jeg ikke kan holde rundt den, og jeg burde nok ha skutt bare to skudd av gangen dersom jeg skal spare demperen.

[ignorant]

Selv om Korporal læser som fanden læser biblen . Er det nok ikke fejl at sige at rene aludempere med fritstående bafferelementer ikke bør udsættes for mere end 3-8 skud pr serie(afhængig af kaliber og specielt krudtmængde i forhold til huldiameter) Herefter skal rene aludempere af nævnte konstruktion køle helt ned før næste serie. (det bliver forøvrigt også svært at levere precicion ud over nævnte antat skud, på grund af mirage)

 

Til Per S

Det er faktisk muligt at få både i pose og sekk . Løsningen er alubaserede dempere med hel inderrør, og endnu mere aludempere med rustfri kerne i elementerne. Da har du lav vægt, og udbrændingen og dråbedannelse er reduceret til et niveau svarende til eller bedre end ståldempere. Grunden til at de formodentligt har lavere tendens til udbrending end dempere i vanlig stål, er at rustfrit har en ekstrem dårlig evne til at optage varme 10 gange dårligere end alu, og 3-5 gange dårligere end vanlig stål.

 

Meget alu begynder at midste betydelig styrke allerede ved 250 grader. Det er dog næppe et problem hvis aludelene anvendes til yderrør og baffervægge da der vil opstå så meget mirage fra en 250 grader varm demper, at sigtet skydning er meget ustabilt på grund af voldsom mirage.

Alu har et smeltepunkt på mellem 600 og 700 grader, og 10 gange højere evne til at optage varme end Rustfrit som har et smeltepunkt på mellem 1100 og 1400 grader.

 

Dempere hvor man får både i pose og sekk.

A-tec Maxime. Sonic 54. S&L Hardcore+ andre jeg ikke umidelbart husker

[Per-S]

Ja Ignorant, nå begynner det å bli teknisk, jeg skrev at vi Normalt ikke får både i pose og sekk. Jeg er vel kjent med dempere med stålinnlegg, har faktisk en Hardcore som brukes på et magnumvåpen. Jeg er fornøyd med den, har ikke vært plaget med skrangling i foringene, og hørselen får det lettere.

 

Til det tekniske, du skriver at rustfritt har dårligere evne til å oppta varme, det er riktig at varmeledningsevnen er mye dårligere enn for stål og aluminium, men det betyr at varmen som tilføres overflaten ikke ledes vekk like raskt som for aluminium og stål. Overflatetemperaturen kan en ikke si noe direkte om, det må måles. Det vi vet fra erfaring er at rustfritt stål eroderes mye langsommere enn aluminium, men det kan like mye skyldes det lave smeltepunktet til aluminium og at aluminium er bløtere og ikke tåler abbrassive partikler i gasstrømmen. Resultatet blir det samme, mindre erosjon.

 

Så har vi det ukjente, når flere materialer med ulik utvidelseskoeffisient settes sammen i et system der det er voldsomme temperatursvinginger oppstår det lett deformasjoner i det mykeste materialet, og dette kan føre til at presspassninger får gliper og at det blir slark og deler løsner. I hvilken grad dette er et problem i lyddempere vil vi få vite om noen år når vi har tilstrekkelig erfaring over tid.

[Erlend Meyer]

Et aspekt Ignorant ikke har vært innom enda er ytelse, for en jaktdemper ofrer jeg gjerne litt slitestyrke for lav vekt og god demping.

[M67]

Alu har et smeltepunkt på mellem 600 og 700 grader, og 10 gange højere evne til at optage varme end Rustfrit

Det er ikke riktig.

 

Aluminium har rett nok 10-15 ggr høyere varmeledningsevne enn rustfritt stål, og 5-10ggr bedre enn stål, (avhengig av legering).

MEN, varmetransporten er i alle tilfelle begrenset av varmetransporten fra metall til luft, som er ca. lik.

 

Aluminium har ca den dobbelte varmekapasiteten av rustfritt stål (/vektenhet), men det veies opp av at en ståldemper er tyngre.

 

Således går varme-spørsmålene stort sett på ett ut - men fra et ingeniørmessig synspunkt så er alu-bafler til kruttgass i min bok kun egnet til engangsbruk..., ala papirdysa til kruttgassen i nyttårsraketter. Gjenger i alu er også noe forbannet dritt, de er alt for lette å ødelegge, imo.

Rustfritt, og da særlig enkelte legeringer har tåler varme og erosjon så mye bedre enn aluminim at det omtrent ikke nytter å sammenligne. en demper i riktig stålegering kan en antakelig HELLE alumium gjennom

 

( og det minner meg om han som hadde skutt alumiumsdemperen sin rødglødende )

 

K

[ignorant]

Det er ikke riktig.

 

Aluminium har rett nok 10-15 ggr høyere varmeledningsevne enn rustfritt stål, og 5-10ggr bedre enn stål, (avhengig av legering).

MEN, varmetransporten er i alle tilfelle begrenset av varmetransporten fra metall til luft, som er ca. lik.

 

Varmeoptagelsen er vel afhængig af følgende faktore

1 temperaturforskel mellem luften og metallet

2 udskiftningen af luften

3 metallets evne til at transportere varmen væk fra overfladen, og længere ind i metallet

4 tiden hvor der er temperaturforskel

 

Aluminium har ca den dobbelte varmekapasiteten av rustfritt stål (/vektenhet), men det veies opp av at en ståldemper er tyngre.

 

( og det minner meg om han som hadde skutt alumiumsdemperen sin rødglødende )

 

K

 

Baseret på de 4 faktorer, er der næppe nogne tvivl om at den rustfrie kerne i en aluminiums grundkonstruktion er et suverent kompromis for at opnå lav vægt, lang levetid og med begrænset volumen. Eneste negative detalje, er at prisen ofte er markant lavere på denne type dempere . Kombineret med større mirageproblemer.

1: Da rustfrit har dårlig varmeledningsevne, vil den yderste overflade opnå en kortvarig høj temperatur, som kun langsom vandre ind i metallet. Derfor vil temperatudforskellen hurtig blive udjevnet, og derfor vil varmeoverførslen stoppe ved rustfrit. Derimod vil aluminium kunne optage markant mere varme på samme tid, da det hurtigt ville kunne transportere overfladevarmen dybere ind i metallet, og derved bevare en konstant højere temperaturforskel i forhold til luften.

2: På grund af det høje tryk, og den store lufthastighed, der kortvarigt findes i bafferhullet, vil der være tilnærmet ubegrænser adgang til varm luft.

 

3: som tidligere skrevet kan den rustfrie ikke transportere den tilnærmede ubegrænsede varmeenergi dybere ind i metallet, med en hastighed, så den kan opretholde en høj temperaturforskel.

 

4:Da tiden hvor der findes store mængder gas med høj temperatur, inde i demperen, er begrænset til nogle hundrededele af et sekund, er det en begrænsende faktor, som for at opnå stor varmeoptag, kræver stor varmeledningsevne.

 

dette kunne faktisk godt være en medvirkende årsag til at dempere gjort helt i stål eller rustfrit, ofte viser dårligere dempning, end forventeligt. Da disse dempere har en mindre evne til at køle gassen, og derved reducere gasvolumen.