Jump to content

Kondolansetråd for tragedien i Oslo og på Utøya.


Rango

Recommended Posts

  • Replies 222
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Det er nå vi ser at det er grensene for hva som kan ødelegges med våpen:

Du kan drepe et menneske, en bærer av en verdi, en ide..

Men andre står klar til å ta opp byrden, verdiene og ideene bæres videre. Av fler. Sterkere. Mer samlet.

Verdiene i seg selv kan ikke skytes. Eller bombes.

 

De er skuddsikre. Derfor er handlingen maktesløs og meningsløs.

 

Norge blir ikke mer isolasjonistisk eller innvandringsrestrikivt av at et høyreekstrem ektefødt nordmann bomber regjeringskvartalet.

 

Tre generasjoner av vårt kongehus har hatt "Alt for Norge" som sitt valgspråk.

Nå har nær 100 av våre gode landsmenn gitt alt. For sitt Norge. På jobb i regjeringskvartalet. I gatene i Oslo.

På ungdomsleir. I vårt hverdagsdemokrati.

 

Vi vil huske våre falne.

I sorg.

I takknemlighet.

I stolthet. Over å ha delt dette vårt Norge med dem.

 

Takk for alt.

 

 

Bjørn Arild Hansen

Link to comment
Share on other sites

Sjeldent har vel Voltaires ord vært mer passende enn i den situasjonen Norge er kommet i:

"Jeg er dypt u-enig i det du sier, men jeg vil kjempe til min død for din rett til å si det."

Jeg tror de(n) skyldige ikke vil oppnå noe av det han/de ønsket. Norge vil bli enda mer inkluderende og enda mer opptatt

av ytringsfrihet og demokratiske prinsipper.

 

Det har vært tunge dager for selv de mest hardbarka blandt oss. Dette er ufattelig og totalt meningsløst.

Min dypeste medfølelse går til alle som er berørt, direkte og in-direkte.

 

-Jarle (25), bergen.

Link to comment
Share on other sites

Så totalt meniningsløst! Mine dypeste kondulanser til alle ofre, familier, venner av denne idiotiske terroren...

Er det mulig å bli så syk i hodet at man skyter uskyldige mennesker og barn med dumdum kuler?

 

"Edelt er mennesket,

jorden er rik.

Finnes her nød og sult,

skyldes det svik".

Link to comment
Share on other sites

Mine egne ord blir fattige i denne forbindelsen.

 

Jeg velger da å støtte meg til Arnulf Øverland og hans Tre Koraler

 

Den som du elsker, skal engang du miste,

trygg er han ikke engang i din favn.

En gang du ser ham, skal være den siste,

og du skal rope forgjeves hand navn.

Kom da ihu:

Du, også du

nærmer dig natten og kan ikke snu.

 

Veien du går, må du følge til ende,

fører den og gjennom skyggenes dal.

Ingen kan stanse, og ingen kan vende,

ingen kan skånes for tårer og kval.

Gråt eller le!

Vellyst og ve

levner du bak deg som roser i sne!

 

Hvad kan vel ligne den søvn, som han sover?

Stjerneløs himmel og blikkstille hav!

Uro som naget ham, nu er den over.

Lad ham da fare i fred til sinn grav!

Spør ikke mer,

hvorfor det skjer!

Løvet, det faller, og sneen, den sner.

Link to comment
Share on other sites

Dette er så ufattelig tragisk, og samtidig nesten umulig å forhindre så lenge drapsmannen legge mer eller mindre "logisk tankegang" bak sine forskrudde filosofier.. Ingen innstramming på våpen/ammunisjon ville forhindret dette.. Tankene går til det overlevende og pårørende.

Link to comment
Share on other sites

kondolerer til alle etterlatte,dette er en forferdelig handling av en som må være fullstendig fjern fra alt som kan sies og være menneskelig.jo mer en får med seg av saken jo mer utrolig høres det ut.uansett hvor mye straff gjerningsmannen får så kan det alderi veie opp mot skaden han har påført folk og gjenstander. sperr han inn og kast nøkkelen.

Link to comment
Share on other sites

I dag har vært en tung dag på jobb, har følt det helt meningsløst med alt.. Hvorfor dra på jobb? hvorfor gjøre en innsats? men så kom det løpende eposter fra mine leverandører fra hele verden på jobb mailen min.. Fra Kina, Nederland, Russland, Tyskland og fler.. Beskymret personer som viser omtanke.. Folk og verden som bryr seg.. Det varmer..

 

Så til alle pårørende:

Kondolerer, alle mine tanker strømmer til dere, husk:

For livets glade, går solen aldri ned..

Link to comment
Share on other sites

Mine dypeste kondolanser til alle dere som er berørt av denne tragedien. Mine tanker går til dere alle og de unge sjelene på Utøya. Dere har en hel nasjon med dere. Et helt land - Vårt Norge. Vår store leder Jens Stoltenberg sier vi skal møte denne ondskapen med kjærlighet og omtanke. Og et styrket demokrati.

 

De siste dagene, og de siste dagers markeringer sier noe om vårt samfunn. Det sier noe om det landet vi lever i.

 

Hvil i fred.

Link to comment
Share on other sites

På min vei fra Hønefoss til Oslo, pga bomben i regjeringskvartalet, var det full stopp ved Utvika Camping. Politimannen som passet trafikken fortalte at det ikke var mulig å komme seg til Oslo da. I stedet kunne de trenge hjelp til å frakte noen av de (fysisk) uskadde ungdommene til Sundvolden Hotell, dersom jeg kunne tenke meg det !! Så fire livredde, sjokkskadde ungdommer ble lastet inn, og med nødblinken på bar det til Sundvolden. Der ble de registrert, og sendt til ett annet bygg for å få mat og drikke, møte de andre ungdommene og få all annen hjelp de trengte.

Etter bare kort tid følte jeg at det nå holdt på å bli nok for meg. Nok av vettskremte, gråtende, sjokkskadde, apatiske, hysteriske, sønderknuste, livredde ungdommer. Og akkurat i det jeg skal kaste inn håndkleet og si at nok er nok, så er det en 16 - 17 år gammel jente, bare iført undertøy og ett teppe, som ser meg i øynene, smiler og sier : Tusen takk for at dere hjelper oss !!!

Det ble mange timer til på Sundvolden før jeg ikke klarte mer !!

Men det lille jeg gjorde er ikke mye å snakke om. De som fortjener størst takk er gjestene på Utvika Camping, som reddet hundrevis av ungdommer, både fra vannet og fra selve Utøya. Med fare for eget liv, uten beskyttelsesutstyr, tok de tur etter tur og fyllte båtene.

Og en stor takk også til politi, Røde Kors, Norsk Folkehjelp, ambulansepersonale, sykepleiere, hjelpepleiere, prester, ansatte ved Sundvollen Hotell og sikkert mange, mange flere.

Men de største heltene, de som fortjener å bli hedret, er ungdommene som var på Utøya. Jeg fikk høre utallige historier om det jeg vil betegne som heltemot. Det er ikke få av de som lever som kan takke en, eller flere, av de som nå er døde, for at de lever i dag.

Jeg håper alle kan klare å slette morderen fra sin bevissthet, men bevare minnet om de ungdommene som så tragisk ble slaktet ned.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...