Jump to content

Rovviltforvaltning


vest

Recommended Posts

Eg ser det er mange meiningar om rovviltforvaltning og om korleis den bør vera. No har jo stortinget bestemt at vi skal ha dei 4 store rovdyra her i landet. For enkeltheilt skuld så held vi ulv utanfor denne diskusjonen.

Dei som meiner forvaltninga er feil,kva meiner de kunne vore gjort annaleis?

 

Ser for eksempel at nokon meiner det er feil å ha rovdyrsoner, bør dette i såfall opphevast? Som vi alle veit så kan det by på problem for landbruksnæringa å ha rovdyr,er det då rettferdig at vestlandet skal særbehandlast og ikkje ha nokon av dei store rovdyra? Vestlandet som i gamle tider var blant dei distrikta i landet som hadde tettast bjørnestamme. Bør ikkje alle regionane ta del av byrdene med å ha rovdyr?

 

Som sagt ulv held vi utanfor denne debatten, ikkje spør kvifor ,det berre er sånn.

Link to comment
Share on other sites

Tanken er sikkert god når det gjelder intensjonen ved rovdyrpolitikken i dag, det er bare utført dårlig håndverk! For har de gjort tilstrekkelig undersøkelse/kartlegging av antall individer når de oppretter rovdyrsoner? NEI! Har de evaluert de område de oppretter rovdyrsoner? NEI! i så fall ikke tilstrekkelig!Opprette kjernesone for bjørn i et av landets beste beitområde, med 13000 sau på beite? Hva skal man si til slikt?

 

Har disse elementere tingene vært på plass først fra starten av har forvaltningen vært annerledes vil jeg tro.

Men det skal også være sagt at det er jævla lett å sitte inne på et forum å si hvordan ting skal være? for vi vet jo bedre en alle andre? Det jeg mener er at har dirnat. hatt andre tall fra starten av har nok de gjort jobben bedre, ingen er perfekte.

 

Et annet problem som jeg opplever og hører folk fortelle meg er de sliter med å registrert bevegelser hos rovdyr.

Har mange skrekkelige eksempler på hvordan observasjoner av gaupeynglinger og bjørn på vandring ikke blir registrert, eller så blir det registrert som et og samme dyr. Som sagt intensjonen og den politiske agendaen vedrørende rovdyr er ok, eller bra nok, arbeidet er bare så dårlig utført. Det må dirnat ta over seg!

 

Personlig erfaring har jeg fra mitt distrikt her og jeg behøver ikke gå lenger tilbake en til sist gaupejakt, 1 dyr fikk vi tildelt på sørfylke! Sørfylke altså! Fra Mo i rana og ned til trøndelag!!! det er et forholdsvis stort område der dirnat sier det er "fritt" for gaupe.(hvor henter de tallene i fra? hjemmet? se og hør?) Første dag av jakten hadde vi ute 2 katter, (nesten katt på meg selv!!)andre dagen, 1 katt og tredje dagen 2 nye katter...(en skuddmulighet, men det ble bom.) ingen av disse kattene var samme katt siden vi jaktet på helt forskjellige plasser. Helgen var omme og uken gikk med til arbeid, for så å få høre at noe litt lenger nord har sittet på jerveåte og katten kom, 20 kg hannkatt. Fritt for katter? Forstå de dem som kan...

Link to comment
Share on other sites

Mykje av frustrasjonen blant ein del folk trur eg kjem mest ut av dårleg kommunikasjon mellom fagfolk og lekfolk. Dei pratar rett og slett forskjellig språk.

 

Dette med bestandsestimat er ufatteleg vanskeleg på slike artar som dei 4 store. For det første kan dei som kjent flytte seg veldig raskt over enorme avstandar. Både tidsrom og avstandar som er vanskelege for oss menneske å fatte.

 

For det andre misforstår ein del lekfolk kva som ligg i begrepet minimumsbestand. Ein minimumsbestand er det som forskerane er minst 95% sikre på (p<0.05). Å komme med tal som er høgare enn det, uten å kunne backe opp talla med holdbar statistikk, er ei erkesynd i eitkvart vitskapeleg fagmiljø og er likegodt med karrieremessig sjølvmord. Sjølv om alle er klar over at det faktiske bestandsantal sannsynligvis er større.

 

No er det ingen tvil om at forskninga og forvaltninga for ein del år tilbake bæsja seg sjølv på leggen ved at dei hold korta for tett til brystet i rovviltsaker. Dette kom nok av frykta for at info skulle bli misbrukt til ulovleg jakt.

Dette var, i etterpåklokskapens lys, feil strategi, og dei slit enno med svak tillit blant mange pga dette.

 

Eg trur ikkje at forskningsmiljøa og forvaltninga som gruppe har noko skjult agenda som går ut på å fylle Noreg med store rovdyr.

Men dei fleste som jobbar med dette har stor interresse og fascinasjon for dei store rovdyra. Det ville vere vere meget ulogisk at folk skulle bruke 5-10 års studiar, og fleire hundre tusen i studielån, for deretter å jobbe med noko som dei var fullstendig likegyldige til og hadde null interresse for. Dessverre vert denne interressa og fascinasjonen for rovdyr ofte forveksla med ektreme pro-rovdyr holdningar.

Link to comment
Share on other sites

Tanken er sikkert god når det gjelder intensjonen ved rovdyrpolitikken i dag, det er bare utført dårlig håndverk! For har de gjort tilstrekkelig undersøkelse/kartlegging av antall individer når de oppretter rovdyrsoner? NEI! Har de evaluert de område de oppretter rovdyrsoner? NEI! i så fall ikke tilstrekkelig!Opprette kjernesone for bjørn i et av landets beste beitområde, med 13000 sau på beite? Hva skal man si til slikt?

 

Når Stortinget vedtok de rovdyrsonene som foreligger i dag, var det på bakgrunn av en rapport om demografiske forhold. De to aller viktigste kriteriene var innavlsgrad blant befolkningen, og lav tetthet på kaffe latte-barer. Innavlsgraden ble satt til 12,5% (søskenbarnparring) og avstand til nærmeste kaffebar ble satt til minst en dags kjøring med bil. Der hvor 90% av befolkningen oppfylte kriteriene, ble rovdyrsonene opprettet. I min mening burde en tredje faktor vært vært benyttet. Grad av nytenking og evne til omstilling når de naturgitte forhold for evt. næring, endrer seg. Stabukkfaktoren. Hvis man korrelerer for den, vil man finne at sammenfallet med rovdyrsonene er negativ. Det var en kraftig blunder.

Link to comment
Share on other sites

Dessverre vert denne interressa og fascinasjonen for rovdyr ofte forveksla med ektreme pro-rovdyr holdningar.

Så de ville overhode ikke bli deppa om det kom en sterk reduksjon av antallet? Mindre prosjekter mindre lønn mm.

 

Det med underraportering/registrering skjer jo stadig vekk. SNOs fotfolk var da med her i vinter, det var 2fam.grupper av gaupe nær hverandre, og ups så ble de registrert som en.

 

Så det er klart sånne stoler vi jo på.

Link to comment
Share on other sites

No har jo stortinget bestemt at vi skal ha dei 4 store rovdyra her i landet.
Ja, nå er det sånn, men med på trykk kan det bli noe annet. Blir de presset vil de vel sloss for sine meget spessiele privilegier, ved å vedta noe annet.

 

Det som er feil er å ha for mange rovdyr, i deler av sørøstlandet er jo rådyr nå en skjeldenhet(statistikken sier kanskje noe annet, siden det ofte overraporteres feltedyr, for ikke å miste den hellige kvoten).

 

Jeg ser det som galt, umoralsk mm. å bruke store midler på gjerder, forskning mm på dette(når det trengs midler til syke/gamle/skoler mm), ikke produsere mere sau(når vi klart kan), importere kjøtt og "bio"drivstoff(bruke våre penger til å ta maten ut av munnen på fattigere folk, rasere regnskog mm).

 

Hadde vi satt inn litt mere resurser på fjellreven, hadde det vært fint, alle de andre er det da nok av andre steder. Norge er bare et lite land, fint om ambisjonene hadde stått litt i stil.

Link to comment
Share on other sites

Dessverre vert denne interressa og fascinasjonen for rovdyr ofte forveksla med ektreme pro-rovdyr holdningar.

Så de ville overhode ikke bli deppa om det kom en sterk reduksjon av antallet? Mindre prosjekter mindre lønn mm.

 

Deppa er nok eit sterkt ord. Dette er folk som er utdanna på eit meir generelt felt enn berre rovdyr. Dersom ikkje det kjem løyvingar til rovdyrprosjekt, so jobbar dei kanskje på prosjekt som omhandlar elg, storfugl, flått, huggorm, jukkapalme eller noko anna innanfor biologien. Sjølv om dei er interressert og fascinert av rovdyr, er dei framleis interressert i andre ting som kan vere like nyttig å forske på, og blir ikkje sosialklientar om rovdyra forsvinner.

I tillegg er det vel ofte sånn at jo sjeldnare eit dyr er, jo meir midlar får det, nettopp pga sjeldenhet. Mindre rovdyr -> fleire prosjekt og meir midlar

 

Det med underraportering/registrering skjer jo stadig vekk. SNOs fotfolk var da med her i vinter, det var 2fam.grupper av gaupe nær hverandre, og ups så ble de registrert som en.

 

SNO har ein minsteavstand både i rom og tid for å standardisere registreringane. Det er ikkje til å unngå at av og til blir 2 registrert som 1, og 1 registrert som 2.

Link to comment
Share on other sites

Tror jeg stoler mer på SNO`s registreringer enn lokale selvutnevnte eksperter. Folkene i SNO begynner faktisk å få en viss kompetanse på rovdyrsporing, det er en vesentlig del av jobben. Og hvem har sagt at personelet i SNO er spesielt rovdyrvennlige? De jeg har prata med er for det meste ganske skeptiske til for store bestander, spesielt av ulv. SNO utfører bare oppgaver som de blir pålagt av forvaltningen, det er viktig å huske på i debattens hete.

Link to comment
Share on other sites

Tror jeg stoler mer på SNO`s registreringer enn lokale selvutnevnte eksperter. Folkene i SNO begynner faktisk å få en viss kompetanse på rovdyrsporing, det er en vesentlig del av jobben. Og hvem har sagt at personelet i SNO er spesielt rovdyrvennlige? De jeg har prata med er for det meste ganske skeptiske til for store bestander, spesielt av ulv. SNO utfører bare oppgaver som de blir pålagt av forvaltningen, det er viktig å huske på i debattens hete.

Ingen problem med dette, jeg. Problemene kommer når fotfolket har registrert 2 familie grupper og ledelsen på et kontor syns de er så nærme hverandre at det skrives som 1, da er det ikke rart kvotene blir unødig lave.

Link to comment
Share on other sites

Landbruksminister Lars Peder Brekk vil gjøre det enklere å få tillatelse til å felle rovdyr. Tillatelsene må oftere gis før rovdyrene gjør skade, mener han.

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks ... 498165.ece

 

Kjempelurt Lars Peder!! Da kan den nye helseministeren rote litt i arkivene sine for å finne retningslinjene de brukte mot taterne, det var jo samme tankerekka. Gamle tanker blir som nye, med SP ved roret :roll:

Link to comment
Share on other sites

Tror jeg stoler mer på SNO`s registreringer enn lokale selvutnevnte eksperter. Folkene i SNO begynner faktisk å få en viss kompetanse på rovdyrsporing, det er en vesentlig del av jobben. Og hvem har sagt at personelet i SNO er spesielt rovdyrvennlige? De jeg har prata med er for det meste ganske skeptiske til for store bestander, spesielt av ulv. SNO utfører bare oppgaver som de blir pålagt av forvaltningen, det er viktig å huske på i debattens hete.

Ingen problem med dette, jeg. Problemene kommer når fotfolket har registrert 2 familie grupper og ledelsen på et kontor syns de er så nærme hverandre at det skrives som 1, da er det ikke rart kvotene blir unødig lave.

 

Og hvor har du dette fra? Har du bevis på dette eller har det fra pålitelige kilder så har du jo faktisk en sak mot dette systemet som du misliker. Da ville jeg gått videre med det istede for å slenge det ut på ett nettforum.

Link to comment
Share on other sites

Og hvor har du dette fra? Har du bevis på dette eller har det fra pålitelige kilder så har du jo faktisk en sak mot dette systemet som du misliker. Da ville jeg gått videre med det istede for å slenge det ut på ett nettforum.

 

 

I registreringen av familiegrupper er er det lagt inn avstandskriterier i tid og avstand, avhengig av om det er områder med rådyr og rein, bare rådyr eller bare rein (beregnet ulik gjennomsnittlig revirstørrelse) for hvor nært to familiegrupper kan registreres. Det står en del om dette i metodekapittelet i denne blekka fra NINA:

http://nidaros.nina.no/Overvaking/Gaupe/NINAOM777.pdf

 

I SNO sin instruks for registrering av familiegrupper av gaupe er det dessuten lagt inn en hel rekke kriterier som vanskeliggjør å få dokumentert flere familiegrupper. Bl.a er ikke antall unger i familiegruppa et kriterie som kan brukes for å skille familiegrupper. Dvs hvis det dokumenteres ei familiegruppe med en unge og ei familiegruppe med tre unger innenfor samme område, er ikke dette godt nok til å si at det er to familiegrupper. http://nidaros.nina.no/Overvaking/Gaupe/GaupeInstruks.pdf

 

Så det man kan si med forholdsvis stor sikkherhet er at dette systemet forhindrer at ei familiegruppe registreres som to. Man kan også si med meget stor sikkerhet at systemet sikrer at i mange tilfeller registreres to familiegrupper som en.

 

Og forøvrig - "fotfolket" hos SNO registrerer selvsagt alle spor av familiegrupper etter beste evne, men disse registreringene blir kvalitetssikret sentralt (regionansvarlig SNO, DN, NINA, litt usikker eksakt på hvem som gjør jobben) og det er da avstandskriteriene (i tid og avstand) blir tatt hensyn til slik at mulige dobbeltregistreringer lukes ut.

Link to comment
Share on other sites

Bra med ett saklig innlegg. Det jeg reagerte på var at det ble antydet at enkelte kontorfolk bare kunne sitte å vurdere dette etter egne synspunkter. Men her har du jo vist at de må gjøre anslagene utifra gitte kriterier, og ikke noe de syns selv.

 

Et av de store problemene med systemet er at mye av det strider helt mot normalt "bondevett". F.eks ble det observert ei familiegruppe med mor og en unge i en kommune i Indre Namdal. Et par dager senere ble det observert ei familiegruppe med mor og tre unger i nabokommunen. Såvidt jeg vet var dette akkurat innenfor avstandskriteriene i dette området, og dermed ble de to familiegruppene registrert som en familiegruppe. Dette har igjen direkte innvirkning på gaupekvotene i det nevnte området.

 

Hvis man opplever mange slike tilfeller - og dette er noe det prates mye om på bygda, akkompagnert av dertil egnede hoderystende bevegelser - er det jo ikke rart at bygdefolket mister respekten for systemet? Jeg har en god del kontakt med saumiljøet her oppe (og er en del av det sjøl), og jeg har ikke tall på hvor mange slike, og lignende, eksempler jeg har fått oppramset de siste åra. Og det som er så skummelt med slikt er at folk opplever å bli mistrodd, og det griper litt inn i sjela til folk på bygda, serru... Spesielt når det kombineres med en forholdsvis arrogant holdning til bygdefolkets observasjoner, både fra _enkelte_ innen forvaltningsapparatet og den klassiske WWF/Naturvernforbundet-kommentaren "det var sikkert en hund".

 

Javel, sier vi. Løshunder kan vi jo skyte... :twisted:

Link to comment
Share on other sites

Jibrag, som vanleg veldig einig i mykje av det du seier.

 

Men du veit like godt som eg at dei som utarbeida tala må forholde seg til statistiske reglar og signifikans. (Og heldigvis for det, ellers hadde vi fått mange rare resultat...)

Som regel p<0.05 (95% sikkerhet). Det er veldig få statistikkprogram der ein kan hake av for funksjonen "sunt bondevett". I tillegg har godtar "sunt bondevett" ca. p<0.5 (50% sikkerhet), noko som ikkje vert godtatt av den vitenskaåpelige verden.

 

Derfor kan ein ikkje forvente at forskarane skal bruke "sunt bondevett" når dei kjem med sine minumumsestimat. Det sunne bondevettet må komme når ein skal lese desse tala som det der er, nemlig absolutte minimunstal. Og det gjeld både forvaltninga og den sunne bondebefolkninga.

 

Dersom ein ikkje klarar det, får vi fort same veksten hos rovviltet som vi har hatt hos enkelte hjortevilt siste 50 åra. Her har forvaltninga heile veien basert avskyting på sikre minimumstal, og det med god sikkerhetsmargin. Dette fordi dei var redd for å skyte ut stammen.

Ein slik vekst hos store rovdyr er det nok ingen som er tjent med.

Link to comment
Share on other sites

Jibrag, som vanleg veldig einig i mykje av det du seier.

 

Men du veit like godt som eg at dei som utarbeida tala må forholde seg til statistiske reglar og signifikans. (Og heldigvis for det, ellers hadde vi fått mange rare resultat...)

Som regel p<0.05 (95% sikkerhet). Det er veldig få statistikkprogram der ein kan hake av for funksjonen "sunt bondevett". I tillegg har godtar "sunt bondevett" ca. p<0.5 (50% sikkerhet), noko som ikkje vert godtatt av den vitenskaåpelige verden.

 

Nei, jeg er helt enig i dette - men det er da ikke noe universell bestemmelse om at rovviltforvaltning, eller annen forvaltning, skal følge statistisk signifikante data? Det er vel heller ingen regel som sier at forskere ikke kan tillate seg å synse - det burde være klart for enhver som har lest rapportene om dødsårsaker blant skandinaviske rovdyr...

 

Derfor kan ein ikkje forvente at forskarane skal bruke "sunt bondevett" når dei kjem med sine minumumsestimat. Det sunne bondevettet må komme når ein skal lese desse tala som det der er, nemlig absolutte minimunstal. Og det gjeld både forvaltninga og den sunne bondebefolkninga.

 

Akkurat, men problemet som jeg ser det, er at forskernes statistisk signifikante tall totalt overdøver både debatten og forvaltninga. Vi har faktisk et politisk vedtak som sier at lokal kunnskap skal i langt større grad hensyntas i rovviltforvaltninga. Har du lagt merke til hva som skjer når rovviltnemndene kommer med kvotevedtak som er basert på sunt bondevett? FVR, WWF og Naturvernforbundet klager med henvisning til de offisielle bestandsestimatene, og DN setter kvota etter gjeldende bestandsestimat i forhold til bestandsmål i forvaltningsplan.

 

Dersom ein ikkje klarar det, får vi fort same veksten hos rovviltet som vi har hatt hos enkelte hjortevilt siste 50 åra. Her har forvaltninga heile veien basert avskyting på sikre minimumstal, og det med god sikkerhetsmargin. Dette fordi dei var redd for å skyte ut stammen.

Ein slik vekst hos store rovdyr er det nok ingen som er tjent med.

 

Jeg vil minne om at ulv var funksjonelt utryddet i Skandinavia på 80-tallet, bjørnen forekom i en håndfull individer i Norge, gaupa var sannsynligvis nede på et sted mellom 50-100 individ, jerven godt under 50 individ. Jeg vil også minne om hva som skjedde med gaupa i tidsperioden 1996-1998, da vi sannsynligvis hadde en gaupebestand som var høyere enn noen sinne - noe som kulminerte i en gedigen bestandsknekk rundt 97-98.

Link to comment
Share on other sites

Nei, jeg er helt enig i dette - men det er da ikke noe universell bestemmelse om at rovviltforvaltning, eller annen forvaltning, skal følge statistisk signifikante data? Det er vel heller ingen regel som sier at forskere ikke kan tillate seg å synse - det burde være klart for enhver som har lest rapportene om dødsårsaker blant skandinaviske rovdyr...

 

At dei gjekk litt vel langt i den rapporten, kan nok so vere. Men synsing er uansett lite populært i desse kretser. Det er so mange som voktar på dei som haukar å brukar alt dei seier for det som det er verdt, at eg trur dei fleste i ei slik stilling ville ha vokta sine ord :D

 

Akkurat, men problemet som jeg ser det, er at forskernes statistisk signifikante tall totalt overdøver både debatten og forvaltninga. Vi har faktisk et politisk vedtak som sier at lokal kunnskap skal i langt større grad hensyntas i rovviltforvaltninga. Har du lagt merke til hva som skjer når rovviltnemndene kommer med kvotevedtak som er basert på sunt bondevett? FVR, WWF og Naturvernforbundet klager med henvisning til de offisielle bestandsestimatene, og DN setter kvota etter gjeldende bestandsestimat i forhold til bestandsmål i forvaltningsplan.

 

Det av desse nevnte organisasjonane klagar på vedtak uansett f, og med alle tilgjengelege midlar, er vel både venta og naturleg. Like naturleg og forventa som at ekstreme grupperingar på andre sida av debatten også vil klage so lenge det eksistera pels med hjørnetenner på norsk jord. Det er jo berre sånn eit demokrati fungera :D

Link to comment
Share on other sites

Det av desse nevnte organisasjonane klagar på vedtak uansett f, og med alle tilgjengelege midlar, er vel både venta og naturleg. Like naturleg og forventa som at ekstreme grupperingar på andre sida av debatten også vil klage so lenge det eksistera pels med hjørnetenner på norsk jord. Det er jo berre sånn eit demokrati fungera :D

 

Ja, for all del - men du må vel innrømme at det er når de kommer med henvisning til bestandsmål og bestandsestimat (minimumsestimat) at de vinner frem med klagene...

 

De gangene kvoter settes ut fra minimumsestimatene blir jo faktisk ikke klagene tatt til følge...

Link to comment
Share on other sites

Ja, for all del - men du må vel innrømme at det er når de kommer med henvisning til bestandsmål og bestandsestimat (minimumsestimat) at de vinner frem med klagene...

 

Må innrømme at eg ikkje har oversikt over alle klagene og kortid dei vinne fram, so du har sikkert rett.

 

Her klara vel klagarane å utnytte systemet, og ikkje minst det vedtatte "føre-var" prinsippet. Eit prinsipp som i teorien vil kunne føre til underbeskatning av einkvar bestand som skal holdast stabil.

Link to comment
Share on other sites

I SNO sin instruks for registrering av familiegrupper av gaupe er det dessuten lagt inn en hel rekke kriterier som vanskeliggjør å få dokumentert flere familiegrupper. Bl.a er ikke antall unger i familiegruppa et kriterie som kan brukes for å skille familiegrupper. Dvs hvis det dokumenteres ei familiegruppe med en unge og ei familiegruppe med tre unger innenfor samme område, er ikke dette godt nok til å si at det er to familiegrupper. http://nidaros.nina.no/Overvaking/Gaupe/GaupeInstruks.pdf

 

Så det man kan si med forholdsvis stor sikkherhet er at dette systemet forhindrer at ei familiegruppe registreres som to. Man kan også si med meget stor sikkerhet at systemet sikrer at i mange tilfeller registreres to familiegrupper som en.

Mitt poeng også, og de som da ikke skjønner hvorfor folk flest har liten respekt for slikt materiale, må jo bare få fortsette og undre seg.

 

At noen kan finne på å skyte dyr som "ikke" er, er vel det man ønsker seg, eller?

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...