Jump to content
Toxophilos

Jipiii... endelig lovlig buejakt. (Les førstepost)

Recommended Posts

Takker for gratulasjoner.

Nei, skal du få med familien så må du nok konstruere noen mer vektige argumenter enn bueskyting, selv om jeg ikke kommer på noen i farta. :)

 

Men uansett. Indrefilet av rådyr er sabla godt (rap). Hadde meg en tur for å se etter fasaner mens kona lagde fileten. Tror du jaggumeg ikke at jeg klarte å bomme på en fasanhane. Han fløy opp ca. 30 meter unna (litt drøyt hold) jeg kastet opp kombien, fulgte på, dro forran og "pang" skuddet gikk akkurat da han kom i dekning bak en trekrone. Heldige jævelen. Ja,ja... neste gang skjer det. Spennende var det iallefall.

 

T :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fasan idag. Vanskelig skudd, fin ungfugl. Dessverre av hunkjønn, dog lovlig, men den var vanskelig å skille fra hanene mot skumringshimmelen.

Skjøt den kl. 16.00, i siste kvarter av lovlig jakttid her i Danmark. Forbudt å jakte før soloppgang og etter solnedgang. Må følge godt med på almanakken.

mwfpmf.jpg

 

T :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hei.

Endelig lyktes jeg i å nedlegge fasanhanen som har lurt meg trill rundt i lange tider. Utrolig spennende og vanskelig å smygjakte på dem i underskogen. Omtrent som å jakte storfugl, bare at disse her løper som bare f*** i tette krattet. Først når de føler seg presset letter de. Eneste fordelen er at de ikke klarer å holde kjeft. En sabla kakkling på dem gjør at man sånn nogenlunde kan lokalisere posisjonen deres i krattet. Denne skal tilberedes under folie i ovnen med appelsin og epler og en dash med Calvados (tror jeg).

Ps. Skal prøve å ta vare på fjærdrakten for dem som trenger den for å binde fluer (hvis jeg klarer å skjule den godt nok i frysen, kona liker ikke den slags sammen med de andre matvarene der.)

14ihdsl.jpg

 

Tar meg en jaktbayer nå, mener at jeg har fortjent det.

 

T :)

 

 

 

.

Share this post


Link to post
Share on other sites

He, he... Takk, takk...

Kom og besøk meg, du, så blir det alltids en mulighet for jakt, selv om området må være dobbelt så stort for at andre enn min husholdning lovlig kan jakte her. Men hvis du er min ukjente fetter fra Amerika, så går det vel an... :roll:

 

Imidlertid.

Noen ganger er det vanskelig å jakte, andre ganger mye enklere, akkurat som idag. Men slik er jo jakt. Igjen fikk jeg en fasan. En ungfugl denne gangen, her fotografert sammen med pappaen sin (som jeg altså skjøt på søndag). Fantastiske vakre fugler. Skal bli gøy å jobbe seg gjennom fasanoppskriftene i kokeboka.

k1phc7.jpg

 

T f3xair.gif

Edited by Guest

Share this post


Link to post
Share on other sites
...........selv om området må være dobbelt så stort for at andre enn min husholdning lovlig kan jakte her. Men hvis du er min ukjente fetter fra Amerika, så går det vel an... :roll:

 

Tore på sporet ringte nettop å fortalte at du er min ukjente bror :mrgreen:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Etter de litt overfladiske opplysningene jeg har fått fra Naturstyrelsen så kreves det dansk buejegerprøve for å jakte. Imidlertid har jeg enda ikke tatt kontakt med det danske buejegerforbundet for å få dette presisert. Spørsmålet mitt er jo om jeg trenger å ta hele prøven, både teori såvel som praksis, eller om jeg kun trenger den praktiske oppskytningen.

Skal holde dere oppdatert.

 

T :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Etter de litt overfladiske opplysningene jeg har fått fra Naturstyrelsen så kreves det dansk buejegerprøve for å jakte. Imidlertid har jeg enda ikke tatt kontakt med det danske buejegerforbundet for å få dette presisert. Spørsmålet mitt er jo om jeg trenger å ta hele prøven, både teori såvel som praksis, eller om jeg kun trenger den praktiske oppskytningen.

Skal holde dere oppdatert.

 

T :)

Flott plass du har her 8) Personelig er jeg veldig interesert i oppdateringen bor selv i Kristiansand

og skulle gjærne fått testet buen på jakt 8)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Takk for lykkeønskninger til dere begge. Skal holde dere oppdatert. Får vel etterhvert et dansk buejeger/bueskytternettverk som kan deles med fedrelandet for felles utøvelse av jakt og hygge.

Har vokst opp i Kr.Sand.S og bodde der i over 40 år. Trente Kr.Sand bueskyttere. Vi har sikkert felles kjente.

 

T :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fikk meg en harepus også her om dagen (siste jaktdag) og hadde skuddsjanse på to rådyr (som jeg lot gå). Himmel og hav for et jaktterreng selv om det bare er på skarve 27 mål, stor vilttetthet. Tror jeg gir meg med jakta for denne sesongen selv om jeg kan holde på til utgangen av januar. Skal heller se om jeg kan drive med aktivt viltpleie i vinter med å fore rådyrene og fasanene og ellers la dem bruke skogen i fred og ro til skjul og hvile.

 

28ahlxv.jpg

 

T :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

har kun bodd i kristiansand i en 10års periode selv men så klart vi kan jo ha noen felles bekjente

selv bor jeg på flekkerøy

og jeg må bare få gratulere deg med den haren selv om det er en liten stund siden :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Åh... bare vi kommer sammen og får mimret litt, så skal du se at vi har felles kjente. At vi har felles interesser er jo hevet over enhver tvil (he,he...).

Får du/dere anledning, så kom og besøk meg. Send meg en PM, så får du/dere adressen.

Er veldig mange Kristiansandere som kommer innom og får en kopp kaffe eller "en lille baier" før ferja går fra Hirtsals. Jeg bor laglig til i så måte.

 

T :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Nå er det brenne meg nok...

Muldvarpen, Åge hadde ingått kontrakt med den tidligere eieren av gården om at han fritt kunne romstere i skogen, men plenen var fredet. Imidlertid har han nå tatt seg til rette på utilbørlig vis. Jeg har tatt rettslige skritt for å advare ham (se bilde), men det ser ikke ut til å hjelpe, han holder bare på å jobbe seg på tvers av plenen.

Har nå satt ut felle, så vi får se om han tar til vettet - på den ene eller andre måten -

To be continued...

20arb.jpg

 

T :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Åh... bare vi kommer sammen og får mimret litt, så skal du se at vi har felles kjente. At vi har felles interesser er jo hevet over enhver tvil (he,he...).

Får du/dere anledning, så kom og besøk meg. Send meg en PM, så får du/dere adressen.

Er veldig mange Kristiansandere som kommer innom og får en kopp kaffe eller "en lille baier" før ferja går fra Hirtsals. Jeg bor laglig til i så måte.

 

T :)

Høres kjempe koselig ut! tenkte meg kansje (om jeg får tidog alt annet klaffer) til og teste ut den nye bua og utstyret på rådyr jakt i danmark

må bare finne priser osv muligens det kansje kan skje til sommeren da skal vi definitivt stikke innom

hadde jo trengt en Guide til turen siden det er første gang jeg jakter

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ja, det er vakre små dyr. Og det var i håp om at vi alle kunne leve side om side at avtalen ble undertegnet. De har tross alt bortimot 25 mål skog å boltre seg på, men jaggumeg skal de frese opp plenen.

 

Jeg har googlet "muldvarp" og lest en del om fellefangst. Men jeg ser ikke noen sted om å bruke agn/åte i fellene, kun at man må stille berøringsplaten så "fint" som overhodet mulig og at man må dekke til med ei jordtuste og legge ei bøtte over for å hindre lys og luft. Jeg bruker ei felle som likner på den som du holder i hånda og jeg bruker hansker når jeg gildrer den.

 

Lur liten tass... Setter pris på om du har noen triks og knep. Frem til nå har han gravd seg rundt/under fella (og fylt hele fella med jord).

 

T :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Eg brukte ingen åte, men de er vanskelig å fange vist du ikkje gjør det 100% riktig. Den jorden den graver opp du setter ikkje fellen i de hullet.

Du graver deg ned der jordhunge e, å så tar du hånden nedi å finner gangen dens, så setter du fellen nedi og legger en jord klump over samt løs jodr på topp så den blir 100% lys tett. Skal prøve å lage en tegning til deg, litt vanskelig å forklare.

 

Veldig bra tegning :lol:

Felle.jpg

 

Vist du ikkje forstår ka eg mener. Så sender du meg en pm så kan du få nr mitt så kan du ringe.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Takk skal du ha. Fin tegning.

Forstår utmerket godt hva du mener, og det er nøyaktig slik jeg har satt opp fella.

Jeg har funnet tunellen mellom to jordhauger, fortrinnsvis mellom siste eller nestsiste haug. Jeg har da fulgt med i hvilken retning graveprosjektet foregår ut fra nye hauger. Så har jeg gravd ut en slisse i tunellen og passet på at bredden på slissen ikke er bredere enn tunellen. Jeg har satt opp fella med en hårfin utløser (skjedde idag, visste ikke at det trengtes slik "fingerspitzegefuhle" for disse dyrene) også har jeg dekket den med to utskårne gress/torvstykker, slik at bare den øverste delen av fellehåndtaket stikker opp. Til slutt har jeg dekket det hele med ei av konas blomsterurner (også idag, visste ikke at disse dyrene var så til de grader lysømfintlige siden de er nattaktive).

Jeg har altså forbedret metoden min siden igår. Har gildret fella hårfint og så har jeg dekket den til for luft og lys.

 

To be continiued...

 

T :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ok, lykke til med fangsten. Gjerne sett opp flere feller, det som også er viktig er at du ikkje graver breder en det feller er. Eg fikk tipset av en politimann som er godt kompis med pappa, han e vist ekspert på å ta de. Så eg fikk vertfall beskjed å dekke til fellen godt. gikk en stund før eg fikk den i fellen, bare så til feller i ny å ne. Det er ganske artig å prøve å ta de. de kan grave ganske mye i løpet av en natt, eg vet ikkje om det er frost i bakken hos dere, men når det er det, så bruker de samme gangen flittig, siden det er for hard å grave nye. Men forventer bilde når du har fått tatt sniken :mrgreen:

Share this post


Link to post
Share on other sites

R.I.P . Åge...

e0sj07.jpg

‎"Pacta sundt servanda..." Avtaler skal holdes iflg. romerretten.

Nå er fella satt ut igjen, så får vi se om enkefru Åge også er i farta, eller om hun har lært at det er best å holde sine avtaler...

 

T :)

Edited by Guest

Share this post


Link to post
Share on other sites

Og endelig kan man titulere seg som dansk buejeger. Eksamen avholdt og bestått sammen med 4 andre klubbmedlemmer. Så er det bare å vente (og trene) frem til 16. mai når bukkejakta starter her i Danmark. TREKK OG SLIPP!!! - som de sier her nede.

 

23ido41.png

Edited by Guest

Share this post


Link to post
Share on other sites

Så er min aller første jaktmorgen med bue over (16.mai). I egen skog, på egen grunn. En merkelig følelse. Til tross for at jeg har jaktet i over 40 år og skutt med bue enda lenger, er dette noe HELT nytt. Dette gir en ny dimensjon til begge deler.

Var på plass i skogen litt før kl. 5.00 og fant meg greit til rette på posten min. Riktignok oppdaget jeg ett par ting som må rettes på i dagslys. Det ER jo forskjell på å prøvesitte en post når stillhet og bevegelse ikke betyr så mye og "the real thing". Imidlertid gikk jeg raskt inn i den særlige magien som daggryet inngir. Hadde nesten glemt hvor fantastisk det er å gli inn i soloppgangen i pakt med naturen.

Etter hvert våknet fasanene til liv. Hanene klarer rett og slett ikke å holde kjeft og de kan være ganske nærme deg uten at du ser dem. De er mestere i å trykke og beiner helst unna. Slipper deg gjerne forbi før de flyr opp, akkurat som tiuren. Langt unna hørte jeg de første skuddene og i mitt stille sinn ønsket jeg de heldige jegerne til lykke med bukken. Det smalt også relativt nærme litt senere og det betydde at nabojegerne hadde felt sin bukk. Etter skuddets lyd å dømme skjøt de vekk fra meg og inn i en trygg skråning på egen grunn. Godt! Vi har hatt en liten kontrovers vedrørende tidligere års skyting med vår grunn som kulebakgrunn og det ser ut til at de har tatt det ad nota.

En musevåk glir stille gjennom skogen på sin egen jakt noen titalls meter unna. Jøss så stor den er på så kloss hold.

Jeg sitter stille og vurderer avstandene omkring i terrenget da jeg ser en bevegelse ute på jordene foran meg. Det er en enslig hjortekolle som springer fra ett terrengavsnitt til det neste, ca. 100m unna på nabojordet. Jeg gir et pip med rådyrlokken og den stopper opp med bredsiden perfekt til og peiler seg på meg med ørene rett ut til siden. Men så springer den videre på sin flukt fra den som skremte den i første omgang. I en gitt situasjon hadde den falt for en kule, men her er det buejakt som gjelder og alt over 25 meter er kun til beskuelse, og denne er uansett ikke lovlig vilt for meg.

En halvtime senere kommer en hare forbi i en sabla fart, og etter det glimter jeg to raske fasaner i gresset.

I 8-tiden pakker jeg sammen og trekker meg stille ut av skogen. Den har knapt merket at jeg har vært der og jeg ser ingen grunn til å forstyrre den i sin hverdag. At jeg vandrer ut like tomhendt som jeg kom inn, spiller ingen rolle. Jeg er en stor opplevelse rikere.

 

Gleder meg til nye eventyr utover i sesongen.

vedlagt: Selfie.

Synd at jeg er kamuflert ellers kunne man sett smilet som går hele veien rundt :-) :-) :-)

2zeba8g.jpg

Share this post


Link to post
Share on other sites

I tre dager har jeg sett spor etter denne tassen. Slet litt med å få satt opp viltkameraet riktig. Bommet litt med høyden på sensorsonene før opptakene satt i boks. Men dette er en gutt som kjenner sin besøkstid. Jakttiden er mellom kl. 4.23 og 22.14. og han kommer på plassen en god time senere. Du skal se at det blir en storbukk ut av en slik forsiktig herremann - det er på den måten de faktisk BLIR storbukker. Ikke dermed sagt at jeg oppgir mine jaktmuligheter. Har ryddet et fint skjul like i nærheten for meg og buen min, så får naturen selv, og Artemis - bueskytternes og jegerens gudinne -, stå for utvelgelsen.

:thumbup:

View My Video

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har jaktet mye med buen min i år. Med magert resultat. Egentlig har jeg intet vilt å vise til enda, men jeg har hatt fantastisk mange spennende nesten-tilfeller der viltet er blitt nesten-felt. Igrunnen en Win-win-situasjon for alle parter. Jeg har hatt hare og rev, fasaner og rådyr helt, helt innpå posten min, men det har alltid vært ett eller annet som ikke har vært fullkomment nok (i mitt hode for det meste) til at jeg ikke har kunnet avlevere den perfekte pil. Avstand er en av de viktigste faktorene til at jeg har holdt igjen pilen. Det ER ergerlig når dyrene er ute på 35 meters hold når min egendefinerte grense går på 25 meter. Det ER også ergerlig når dyrene unngår min skog og passerer ute på naboens mark og utenfor mine grenser for å søke ly. Og det mest ergerlige er at dyrene plasserer seg fullstendig optimalt i posten på den annen ende av skogen når jeg selv befinner meg i motsatt ende.

 

Første Oktober var første dag i den ordinære høstjakten her i Danmark. En høytidsdag for de fleste jegerne her nede, omtrent som første dag i elgjakta i Norge. Jeg hadde vært ute og rekognosert dagen i forveien og så da to rådyr som spratt opp i den sørlige delen av skogen vår. Det lovet jo bra, så tidlig neste morgen var det der jeg la min vei, ...sakte, sakte, smygende. I kamuflasje og med buen klar. Det ga dog ingen uttelling så etterhvert beveget jeg meg nordover i ytterste helspenn. I jordkanten til naboeiendommen får jeg øye på 2 rådyr. For å komme innpå må jeg krysse åpen mark. En omgående bevegelse er umulig da de befinner seg i ytterspissen av skogen min og er ellers omgitt av naboens åpne marker. Jeg smyger det beste jeg kan, men på 60-70 meters hold flakser en fasanhane kaklende og høyrøstet opp foran beina på meg. Rådyrene trekker seg 50 meter ut på åpen mark og står selvsikre og ser på meg. Ganske så trygge. I motsetning til de norske rådyrene som trekker inn i skogen når de blir skremt, så trekker de danske rådyrene ut i åpen mark ved samme situasjon. Ingen dansk riflejeger skyter rådyr i åpent lende uten god bakgrunn (som det sjeldent er). Alt er jo flatt her og en riflekule rekker langt, og lenger enn langt, i et lite tettbefolket land som har like mange innbyggere som Norge. Det er derfor at danske jegere bruker vilttårn så flittig som de gjør. For å få høyde nok til godt kulefang og til at rikosjettfaren minimeres.

 

Jaktmessig ble høsten omtrent som våren. Jeg ble overlistet hver gang når jeg var på jakt med buen. Og jeg oppdaget hvor upraktisk det er med et så lite terreng. Det skal så lite til før dyrene er utenfor jaktmessig rekkevidde.

 

Men de gangene som jeg gikk tur med bikkja kan du ta deg f... på at den ene gode sjansen etter den andre dukket opp. Rådyrene stoppet opp i skogkanten og kikket nysgjerrig på bikkja og meg og flyttet seg ugjerne når vi passerer. Mon tro om de kunne lese på kroppsspråket vårt at vi var normale turgjengere. Vi snek jo ikke og beveget oss i jevnt tempo gjennom skogen. For når jeg beveget meg i jaktsituasjoner var de utrolig mer årvåkne. Og når jeg forsøkte å poste ut fra tidspunktene som de passerer gjennom skogen, så dukket de aldri opp på ordentlig skuddhold.

 

Fasanene derimot var alltid tilstedeværende når vi gikk tur, retriveren min og jeg. Faktisk fikk jeg bedre forvarsler om fasanenes tilstedeværelse sammen med bikkja da den kunne snuse og spore dem. Ja, enkelte ganger tok hun såmen stand på dem.

 

Ok, tenkte jeg; jeg får fuske litt i faget hvis jeg skal få kjøtt på bordet. Ville ikke bale med bue og skarpe piler og ei vilter bikkje i bånd. Så jeg tok med kombien på lufteturene med bikkja. Det dukket opp noen få skuddsjanser på rådyrene på den måten, men de var aldri optimale. Begrensingen besto dels i at jeg hadde en hund i bånd som kunne rykke skuddet og dels i at rådyrene var ytterst varsomme og skvetne når jeg hadde børsa med. Jeg er overbevist om at de kan se et børseløp på hundre meters hold. Fasanene derimot, som det var ekstremt mange av i år var et lettere bytte, så jeg skjøt 6 fasanhaner med kombien i høst.

 

Men altså ingenting med buen, selv om jeg jaktet med den også. Og jeg visste at det var vilt i skogen. Viltkameraet hadde fanget både rev, grevling, mår, rådyr, hjort, hare, fasaner, duer, kråker, rovfugler, ja, tilogmed naboens hund, så det var egentlig bare et spørsmål om å være tålmodig. :-)

 

Her er en liten filmsnutt av en hjortekolle med kalv.

http://tinypic.com/player.php?v=15e9y5k ... MjowWnwtjo" target="_blank" target="_blank

 

Og her er et skrytebilde av en av fasanhanene.

35iyv0o.jpg

Share this post


Link to post
Share on other sites

I dag (26.jan2014) har jeg nedlagt mitt første bytte som buejeger. Det var på ingen måte slik jeg hadde tenkt meg det.

 

Det var ingen anstrengende, musestille, sakte ansmygning med kamuflasje, ansiktsslør og fleece-tøy. Ingen hjertebank og flimmer for øynene i konsentrasjon og spenning.

 

Ingen komplisert avstandsbedømmelse og pilslipp igjennom et knøttlite hull i vegetasjonen.

Ingen forberedelse og aktiv vilje til å drepe i pumpende adrenalinrush.

 

Og det dreide seg ikke om storvilt av noe slag, slik at gevinsten kunne være var verd den ekstra ytelsen og anstrengelsen. Neida, dette var mye mindre.

 

Snarere et barmhjertighetsdrap i tvingende nødvendighet. Et drap som måtte utføres i en plutselig oppmerksomhet. Et drap som skjedde i et øyeblikk der jeg helst ville latt være, uforberedt som jeg var.

 

Om enn jeg som jeger kan ta liv i fokusert egenvilje, så må jeg enkelte ganger ta liv i i tilsvarende ansvar.

 

Dette var et drap som jeg, som jeger, var pliktig til å utføre.

 

Så til saken.

Da jeg på morgenkvisten var i gang med mitt morgenrituale for frokosten (morgenmad); Katter først, så hunden, deretter eslene og til sist kona og meg skjedde noe uvanlig i den ellers så velkjente rutine.

 

Idet jeg åpnet døren til eselhagen for å slippe ut eslene, halveis våken, rufsete og morgengrim, rød i øynene, mysende mot lyset; fikk jeg øye på en skadet due som virret omkring i snøen i eselinnhegningen. Slepende vinger og haltende gange ga meg intet annet valg enn å yte en barmhjertighetsgjerning – her måtte jeg ta ansvar.

 

Det hurtigste våpenet som jeg kunne oppdrive var buen min, så det fikk duge.

I slåbrokk, sjokkhvite mannelegger og hutrende understell var jeg så klar som det gikk an - omstendighetene tatt i betraktning.

 

Jeg beregnet avstanden, siktet nøye. En dagligdags situasjon i tusenvis av tidligere pilskudd. Så velkjent og likevel så anderledes, for denne gangen gjaldt det et liv.

 

Jeg trakk pilen til øret, valgte riktig siktepinne og siktet nøye. Korrigerte en gang fordi duen beveget seg, korrigerte enda en gang fordi stakkaren snudde seg – og så slapp jeg pilen i det magiske øyeblikk hvor alle merkene, mentalt og fysisk var på linje.

 

I en tidslomme kunne jeg følge pilen i sin ferd mot målet knappe 20 meter unna. I tunellsyn virket det som om pilen nølte før den gjennomborte duen, rikosjetterte mot den frosne marken og forsvant snerrende inn i snøen og marken ved siden av hønsehuset. Den pilen finner jeg ikke før til våren tenkte jeg.

 

Etterpå var alt like stille som før. Jeg hadde fått en ny dimensjon i min jakterfaring og duen var sluppet for sine lidelser.

 

Trekk og slipp, du liksom... :shock:

oa8xgl.jpg

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

×