Jump to content

DNT den største trusselen mot villreinen


Target

Recommended Posts

Dette er et veldig interessant tema. Mann trenger at menneskene ser verdien av naturen for å ønske å bevare den, blir et tvegget sverd.... Fordelen med DNT er at mann kan styre massene... Ikke et enkelt svar på dette.

Link to comment
Share on other sites

Forfattaren her dreg fram Snøheim som eit eksempel på øydelegging av villreinområdet. Er vel ikkje hytta som er det største problemet, men vegen som går inn. Og etter mange år på jakt i Snøhetta og på Dovre, så ser eg ikkje anna enn at mange reinsjegerar set pris på den vegen, i alle fall. Utbygging av hyttebyar i villreinområda er vel og døme på problem. Kraftlinjer gjennom områda eit anna. Synes det er litt søkt at ein organisasjon som aukar interessa for dei norske fjella skal få skulda for alle problema som andre er med å skape.

 

Men det er klart det er flott å kunne køyre SUV´en inn til hytta og sjå villrein stå og stange for å komme seg forbi vegen

Link to comment
Share on other sites

Men det er klart det er flott å kunne køyre SUV´en inn til hytta og sjå villrein stå og stange for å komme seg forbi vegen

 

Jeg ble fortalt av noen folk i NINA at dette er en myte som egentlig har blitt avlivet. Selv om en del forskere ikke er særlig interessert i at det snakkes så mye om. Villreinen krysser veier (også asfalt veier), og det er til og med ikke uvanlig å observere villreinflokk som ligger under høyspentmaster. Det er steder i landet hvor antall villrein som er "delt" av asfalt vei, varierer fra side til side ettersom de forflyter seg over det som tidligere ble sett på som en "ugjennomtrenglig" grense.

 

På sikt tror jeg at det er en annen faktor som kan spille in når det gjelder villreinens overlevelse i norge, men da kommer det til å bli et stort dilemma ettersom den faktoren er en annen art som også er tilsynelatende bevaringsverdig...

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes det virker helt usannsynlig at reinen ikke lar seg forstyrre av menneskelig aktivitet, tekniske inngrep osv. Det at en rein krysser en vei betyr ikke at veier ikke er et problem. Det at noen har sett rein under en høyspentlinje betyr ikke at høyspentlinjer er uproblematisk for reinen.

 

Mange bygger sine holdninger på et utrolig tynt grunnlag; jeg så noen rein som ikke styrtet hals over hodet en gang - ergo rein frykter ikke mennesker eller jeg så noen rein på Hjerkinn i nærheten av Snøheim en gang - ergo er området tatt i bruk av reinen og Snøheimutbyggingen kan da umulig være et problem. En annen sak er at Reinheimhytta ligger bare 5 km unna og en skulle tro at turistene kunne klart seg med den.

 

Personlige og ytterst sporadiske observasjoner gjør at mange tydeligvis mener at de vet mer en fagekspertisen.

 

Det må være et grunnleggende prinsipp at forvaltningen av reinen, og forsåvidt alle andre arter, er kunnskapsbasert - dvs. ut fra forskningsresultater og ikke mer eller mindre etter enkeltpersoner og organisasjoners personlige agenda.

Link to comment
Share on other sites

Det må være et grunnleggende prinsipp at forvaltningen av reinen, og forsåvidt alle andre arter, er kunnskapsbasert - dvs. ut fra forskningsresultater og ikke mer eller mindre etter enkeltpersoner og organisasjoners personlige agenda.

 

Det er jeg 100% enig i. Men det forutsetter at forskerene som driver med art "X" (enten det er villrein, ulv eller måker) ikke har en personlig agenda. Dessverre er det en del hendelser som tyder på at følelser styrer mer av norges naturforvaltning en fakta.

 

Slik det er nå, så har jeg inntrykk av at en del forskere mener en ting om villreinen, mens en annen gruppering mener en annen ting. Det virker som om den ene gruppen har også tilfeldigvis et ønske om at folk flest helst holder seg i byer, slik at det kun er forskerene som beveger seg rundt som de vil i naturen...

 

Bare så det er sagt, så er ikke jeg noen stor fan av DNT, og forsvarer ikke det de gjør i hverken dette tilfellet eller i en del andre.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 year later...

Som både villreinjeger, DNT-medlem og aktiv bruker av fjellet både med og uten børse så synes jeg det er synd at en skal utrope DNT som den store stygge ulven i spørsmålet om villreinforvaltning og bevaring av villreinens leveområder. DNT har utvilsomt hatt sine svin på skogen tidligere, og det er klart det er ting man kan kritisere nå og sikkert i fremtiden også, men i bunn og grunn er DNT en organisasjon vi bør kjempe for å beholde mest mulig som den er i dag. Jeg håper ihvertfall at mine barn og etterhvert barnebarn skal kunne glede seg over å være i fjellet og kunne benytte det nettverket av hytter og stier som DNT vedlikeholder. Det vil alltid være et spørsmål om hvor mye det skal tilrettelegges (f.eks kunne en godt fjerne Snøheim-veien nå når sporene etter skytefeltet fjernes), men det er også fordeler med å styre trafikken gjennom fjellområdene med hytter og stier. Det bør ihvertfall være helt uaktuelt å vanskeliggjøre folks tilgang til nasjonalparkene våre av hensyn til villreinen.

 

Og et slikt GPS-plott som legges frem her må en si at har begrenset verdi når det ikke finnes et "før-plott". Selvfølgelig vil den trafikken som en stor hytte som Rondvassbu medfører også påvirke villreinen. Men vi som har gått en del i området vet at det området som er fritt for prikker også er det mest høyalpine området av Rondane, og er det noe det er mye av i de høyeste delene av Rondane så er det steinrøys (og tilsvarende lite vegetasjon). At reinen ikke går mye der kan jeg godt skjønne...

Når en vet at hovedruta for fotturistene går nord-vest/sør-øst gjenom Rondane, og at det er omtrent like mye trafikk langs ruta via Grimsdalshytta til Hageseter/Hjerkinn/Fokstua osv som det er til Rondvassbu, så burde en kanskje spørre seg hvorfor det ikke er tilsvarende "hvite felt" i de områdene? De gangene jeg har gått der (uten børse) så har jeg stort sett alltid sett reinsflokker fra stien eller sett ferske spor som krysser DNT-stiene...

Når det gjelder Rondane så vil jeg nesten tro (uten at jeg har så veldig stort belegg for å si det) at veibygging og hyttebygging i randsonene er et større problem for vilreinen enn de DNT rutene som gå gjennom kjernen av området. Det samme gjelder kanskje for andre villreinområder?

Link to comment
Share on other sites

Den som vil ha kunnskap om dette temaet, kan sette seg inn i den rundt 20 år lange konflikten om Breitjønnbu i Rondane. Hytta lå i kalvingsområdet for den eneste genetisk rene vilreinstammen i Europa, og stien dit gikk tvers gjennom områder som var dokumentert viktige for kalvingen. Dette ble påpekt av både myndighetene og vilreininteressene, men DNT nektet å flytte selv om organisasjonen fikk tilbud om å få en ny hytte gratis som erstatning. Etter årelang kamp ga DNTs generalsekretær seg endelig og lagde et mediestunt av saken. Han inviterte NRK opp til Breitjønnbu og brente ned hytta mens han lot seg intervjue der han fremstilte DNT som en organisasjon som satte hensynet til vilreinen foran egne behov. Etter at kameraene var slått av, gikk alle ned fra fjellet. Men knust glass, bølgeblikk og annet skrot ble liggende igjen på branntomten. Som ikke det var nok, fortsatte en selvoppnevnt geriljagruppe med DNT-sympatier med å male opp den røde T-en på steinene der stien hadde gått.

 

Det er flere slike konflikter mellom DNT, grunneiere og verneinteresser rundt i Fjell-Norge. Dronninghytta er en av dem. DNTs mål er å befolke fjellet, det er flott, men ikke nødvendigvis så lenge metodene er å bygge ut fjellet og andre områder med en slags blankofullmakt som andre bare kan drømme om. Og hvis du spør om innsyn i regnskapene eller andre forhold, er svaret nei.

 

Det er faktisk grunn til å være kritisk til DNT. Organisasjonen har fått en goodwill som det trolig er grunn til å stille spørsmålstegn ved.

Link to comment
Share on other sites

Nå kjenner jeg ikke historien om Breitjønnbu så veldig godt, men at det vil oppstå interessekonflikter mellom verneinteresser, grunneiere, villreinforvaltning og DNT er per def. uunngåelig iom at DNT opererer innenfor nasjonalparker, verneområder og villreinområder. Det er sikkert ikke færre vriompeiser i DNT enn i resten av befolkningen heller.

Nå valgte jo DNT etterhvert å flytte hytta i dette tilfellet, og det er også andre eksempler på at DNT gjør tilpasninger ift. villreinen. (I mitt hjemmeområde er f.eks Pyttbua, som er ÅSTs viktigste hytte, stengt under kalvinga. Og på Snøheim er nå veien stengt for privatbiltrafikk).

Synes ikke det er rettferdig å fremstille det som om DNT står for forsøpling i fjellet heller (ref. branntomta), det stemmer ikke. DNT er heller ikke en spesielt lukket organisasjon som du prøver å fremstille det som, det meste av info om inntekter og besøk på hyttene deres finner en ved å slå opp i siste årbok. Ikke er de så opptatt av å maksimalisere noen bunnlinje heller (selv om de nok har blitt litt mer kommersielle med åra).

 

Jeg vil ikke fremstå som noen voldsom forsvarer for DNT. Som jeg nevnte så har de hatt sine svin på skogen og flere vil sikkert komme, men jeg mener at DNT som organisasjon og dens filosofi er noe som i bunn og grunn er bra. Ikke fortjener de å bli fremstilt som den store fienden mot Villreinstammen heller. F.eks i eksemplet med Breitjønnbu så ville det sikkert hatt større effekt for Villreinen om en stengte og fjernet Friisveien...

Link to comment
Share on other sites

Noe av det jeg undrer meg over ved Snøheim saken, er hvor hastverk det virket som DNT fikk med å bygge. De kunne ikke vente på konklusjon om villreinens bruk av trekkruter. Der er jo en studie på det nå, og derfor er ankesaken mot departmentet utsatt i påvente av resultatet der. I tillegg ble verneforskriften endret for å få bygge denne hytten. Det er noe her som skurrer i mine ører.

Link to comment
Share on other sites

Synes det er litt misvisende når du skriver "hvor hastverk det virket som DNT fikk med å bygge". Snøheim er jo ikke bygd nå, det har vel mer vært en oppgradering/utviding for å få den gamle hytta opp på dagens standard etter at den lå brakk i 50 år. Selv om dagens Snøheim (eller Reinheim som det het før forsvaret tok over) ikke var i bruk så mange årene på 50-tallet, så har det ligget turisthytter der siden slutten av 1800-tallet, og DNT har hatt hytte der siden 1920-tallet. Og det har jo heller ikke vært slik at villreinen har hatt fred der de årene forsvaret har holdt på i området...

Det var vel heller ikke DNT som pushet så veldig hardt på for å få overta Snøheim når det ble klart at skytefeltet skulle nedlegges. Men når de først skulle overta så ønsket de naturligvis å komme igang med oppgraderingen så snart som mulig. Og det er viktig å vite at hytta ikke lå innenfor den opprinnelige nasjonalparken, men parken ble utvidet etter at hytta var bygd. Derfor ble det nå nødvendig med dispensasjon når DNT skulle sette hytta i stand igjen etter "dvalen".

Link to comment
Share on other sites

Det var vel heller ikke DNT som pushet så veldig hardt på for å få overta Snøheim når det ble klart at skytefeltet skulle nedlegges.

 

 

at det var? De har da kjempet med nebb og klør for å få hytta og hindre fjerning av veien.

Det som kan bli show er jo om departementet kommer fram til at veien skal fjernes, da blir det liv da :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Dette er i beste fall en sannhet med modifikasjoner. Da det ble klart at skytefeltet skulle legges ned og at forsvaret ikke hadde bruk for bygningene, så var det ikke DNT som var mest aktive i diskusjonene om hva som skulle skje med Snøheim. Selv om det var deres hytte frem til skytefeltet ble opprettet, og selv om det neppe var så mange andre som var aktuelle for å drive en slik hytte. Frontene var først og fremst kommunene (først Lesja og Dovre. Etterhvert også Oppdal) som ønsket å bevare Snøheim og snøheimveien som aksess til Snøhetta, og på andre siden naturverninteresser, jakt/fiske m.fl som ønsket å rive snøheim og fjerne alle veiene. En tredje løsning med å flytte bygningene på Snøheim nærmere E6 ble vel også lansert, men det var vel aldri så aktuelt. DNT har også sagt at de kan drive Snøheim selv om snøheimveien fjernes etter ombyggingen av Snøheim. Jeg vil tro at det er derfor Snøheim er ombygd selv om det kan bli omkamp om veien. Og det er først og fremst lokale interesser som har stått bak underskriftskampanjen for å bevare veien, ikke DNT.

Link to comment
Share on other sites

Synes ikke det er rettferdig å fremstille det som om DNT står for forsøpling i fjellet heller (ref. branntomta), det stemmer ikke. DNT er heller ikke en spesielt lukket organisasjon som du prøver å fremstille det som, det meste av info om inntekter og besøk på hyttene deres finner en ved å slå opp i siste årbok. Ikke fortjener de å bli fremstilt som den store fienden mot Villreinstammen heller. F.eks i eksemplet med Breitjønnbu så ville det sikkert hatt større effekt for Villreinen om en stengte og fjernet Friisveien...

 

Dette er postivt feil. DNT lot skrotet ligge igjen på branntomta i minst halvannet år, da det ble skrevet om saken i Aftenposten. Jeg vet ikke om det er blitt ryddet opp senere. Det er heller ikke sikkert at stenging av Friisvegen ville gjort mer nytte, den rødmerkede stien inn til Breitjønnbu virket svært forstyrrende på kalvingen. Neppe noe område er mer dokumentert enn det. Det blir litt håpløst å lese at jomjom "ikke tror" ditt eller datt, når forholdet er så til de grader dokumentert som i Breitjønnbu-saken. For øvrig blir det omtrent like håpløst å finne løsninger når det argumenteres med at det er verre andre steder, jfr. Friisveg-argumentet.

 

DNT bør absolutt ikke tillates å ha hevd på Snøheimvegen. I hvert fall ikke hvis det på noen måte skal tas hensyn til villreinen.

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes det er urettferdig å gjøre DNT til syndebukk for trusslene mot villreinstammen på Dovre, selvsagt bør de prioritere vern foran trafikk.. Men det er heller andre lokale og regionale aktører som har større negativ betydning..

 

Her er noen klipp fra forordet i NINA rapport 800 - Villreinen i Snøhetta- og

Knutshøområdet - Status og leveområde:

 

Aksen DombåsKongsvoll er godt dokumentert som et tidligere viktig trekkområde mellom Snøhettaområdet og Rondane/Knutshø. I dag er det trolig ingen utveksling av rein mellom disse områdene på grunn av trafikkårer og infrastruktur på strekningen.

GPS-data tyder på at Hjerkinnhø kan være sentral med tanke på utveksling SnøhettaKnutshø og at Fokstua-området er sentralt med tanke på utveksling mellom Rondane Nord og Snøhetta.

 

Områdene øst for Dovremassivene har en nøkkelfunksjon for bestanden i Snøhettaområdet, både som beiteområde (vinterbeite) og som vandringsrom når flokkene beveger seg rundt dis-se fjellmassivene. GPS-data viser som forventet stor tetthet av lokaliseringer i vinterhalvåret (novembermars). Plottene viser en avtagende tetthet mot Snøheimvegen (særlig de nedre deler) og mot de bebygde områdene og anleggene rundt Hjerkinn.

 

Dalsida og Torbudalen er dalfører som skjærer seg diagonalt gjennom Snøhettaområdet og deler det i to. Dokumenterte kulturspor og annen informasjon viser at det tidligere har vært stor trekkaktivitet av rein over disse dalførene (særlig Dalsida). Etter omfattende vassdragsregule-ring, veg- og hyttebygging er viktige funksjonsområder og knutepunkt neddemt/bygget ned.

Det vil være viktig å unngå brøyting av Eikesdalsvegen tidligere enn dagens plan, for å unngå forstyrrelser i trekkperioden på vårvinteren i området vest for Aursjødammen.

 

Områdene rundt Snøfjelltjønnin utgjør en sårbar flaskehals for reinen når flokkene kommer vestfra og skal ut til vinterbeitene i Soløyfjellet/Gråurfjellet. Bruken av veg, hytter, turiststi og merka snøscooterløype er antatt å redusere reinens tilgjengelighet til dette tangeområdet... Soløyfjellet var regnet for å være et av de viktigste vinterbeiteområdene på 1980-tallet.

 

Flere fokusområder i Knutshø innehar svært viktige kvaliteter, ikke minst som knutepunkt for reinens trekk mellom viktige funksjonsområder. Eksisterende vegnett genererer mye trafikk/ferdsel og forstyrrelser sentralt i reinens leveområde her. Vegtraseene er mye trafikkert i barmarksesongen og er påpekt som en barriere for reinens trekk og bevegelser. Foruten veg-trafikk i barmarksesongen er det også snøskutertrafikk langs vegtraseene i vintersesongen. Hver hytteenhet ved Orkelsjøen (67 hytter) har for eksempel dispensasjon for 10 turer i vinter-sesongen. Det vil være spesielt uheldig for reinen dersom det etableres vegforbindelse fra Hå-nåbekksetra over til Setaldalen. Dette vil medføre at en får gjennomfartsveg gjennom Knutshøområdet og potensiale for en antatt betydelig økning i vegtrafikken her og tilhørende utfart. Dette gjelder også for en eventuell vegparsell BekkelægretDrotningdalen. som vil med-føre at en får gjennomfartsveg gjennom Vinstradalen til Folldal. Tilsvarende gjelder også for området mellom Dølvadsetrene og strekningen mellom Storinnsjøen og Innerdalsmagasinet. Som eksempel på avbøtende tiltak vil det være gunstig å flytte parkeringsplassen ved Ryin lengre mot øst, da denne har en uheldig lokalisering i forhold til reintrekket her. Etablering av et strengt reguleringsregime i forhold til vegtrafikk under jakta og snøskutertrafikk om vinteren vil være gunstig i forhold til reinens bevegelsesmuligheter over vegparsellene beskrevet under fokusområdene i Knutshø.

 

http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2012/800.pdf

Link to comment
Share on other sites

Synes ikke det er rettferdig å fremstille det som om DNT står for forsøpling i fjellet heller (ref. branntomta), det stemmer ikke. DNT er heller ikke en spesielt lukket organisasjon som du prøver å fremstille det som, det meste av info om inntekter og besøk på hyttene deres finner en ved å slå opp i siste årbok. Ikke fortjener de å bli fremstilt som den store fienden mot Villreinstammen heller. F.eks i eksemplet med Breitjønnbu så ville det sikkert hatt større effekt for Villreinen om en stengte og fjernet Friisveien...

 

Dette er postivt feil. DNT lot skrotet ligge igjen på branntomta i minst halvannet år, da det ble skrevet om saken i Aftenposten. Jeg vet ikke om det er blitt ryddet opp senere. Det er heller ikke sikkert at stenging av Friisvegen ville gjort mer nytte, den rødmerkede stien inn til Breitjønnbu virket svært forstyrrende på kalvingen. Neppe noe område er mer dokumentert enn det. Det blir litt håpløst å lese at jomjom "ikke tror" ditt eller datt, når forholdet er så til de grader dokumentert som i Breitjønnbu-saken. For øvrig blir det omtrent like håpløst å finne løsninger når det argumenteres med at det er verre andre steder, jfr. Friisveg-argumentet.

 

DNT bør absolutt ikke tillates å ha hevd på Snøheimvegen. I hvert fall ikke hvis det på noen måte skal tas hensyn til villreinen.

 

Nå skrev jeg jo at jeg ikke kjente detaljene om Breitjønnbu, og det var heller ikke det jeg refererte til når jeg skrev at DNT ikke sto for forsøpling i fjellet. Det var mer en generell kommentar som baserer seg på at DNT har et veldig bra track-record på å rydde opp etter seg. På samme måten så tror jeg ikke at DNT er en forkjemper for hensynsløs kraftutbygging i fjellet selv om det er et faktum at de solgte fallrettighetene til Tyssefaldene for 100 år siden etter først å ha fått dem gratis med lovnad om å sikre vern...

Og jeg er jo enig i at hva jeg eller du TROR ikke spiller den store rollen. Du må gjerne få tro at DNT er den største trusselen for villreinen for min del, og jeg vil fortsette å tro at DNT ikke er det, og at varige inngrep som veier, kraftutbygging og privat hyttebygging er en større trussel. Med DNT så følger det tross alt en del positive effekter også. Som at de kan styre trafikken i fjellet (som f.eks ved Breitjønnbu) og at de er en langt bedre vaktbikkje enn noen utmarksråd eller fjellstyrer kan være. Hvis i et tenkt eksempel snøheimvegen blir fjernet og det skulle føre til at folk begynner å kjøre ulovlig med firehjuling eller snøscooter når de skal på Snøhetta, så er DNTs tilstedeværelse en garanti for at slikt blir tatt tak i. Der et fjellstyre maksimalt ville fått lensmannen oppom et par ganger i året ville DNT sikre forsider i VG og taletid på stortingets talerstol...

Og til din siste kommentar så er det ikke DNT som har vært den største forkjemperen for å beholde Snøheimvegen. De har til og med sagt at de kan drive Snøheim uten veien. De som har kjempet hardest for å beholde veien, og som har samlet titusentall av underskrifter, er lokale friluftsinteresserte folk fra Folldal, Lesja, Dovre og Oppdal. Fra de samme kommunene kommer selvfølgelig mange som kjemper for det motsatte, men de har ikke klart å mobilisere tilsvarende. Om det sier noe om oppslutningen om de to synene skal jeg ikke si noe om, men en bør for all del ikke prøve å sette friluftsinteresserte og villreinvern opp imot hverandre. De bør heller stå på samme side og finne kompromisser der det er uenighet. For meg blir en slik konflikt like dumt som elgjegere som kjeppjager bærplukkere. Der er det også plass til begge aktører i skogen, og det er langt bedre å snakke sammen og avtale at vi jakter der og du plukker der...

Og som tidligere nevnt: jeg er ingen voldsom forkjemper for DNT, men synes det i bunn og grunn er en OK organisasjon. Og jeg har heller ikke gjort meg opp noen spesiell mening om hva som bør skje med Snøheimvegen.

Link to comment
Share on other sites

Vi snakker kanskje litt forbi hverandre og jeg kan nok ha misforstått deg litt. Jeg mener ikke at DNT er den største trusselen mot villreinen, langt i fra. Tvert i mot gjør DNT en innsats på vernesiden. Det jeg mente å påpeke, er at det er grunn til å være kritisk til DNT som suveren aktør i fjellheimen. Ingen andre har de rettighetene DNT har, og det er kanskje bra. Men det er også kanskje på tide å si at nok er nok - det er kanskje tilsrekkelig mange installasjoner i fjellheimen som tilhører DNT allerede, og mange - i hvert fall noen - av disse er til hinder for villreinen.

Link to comment
Share on other sites

Ja de er veldig på vernesiden. Som KNT som vil ha 18 senger på Loennechenbua (2 i dag) i et kalvingsområsde. Med argumentasjon som at reinen vil bli ner harmonisk, og bli mer vant med mennesker, jakten bli lettere og dyrene i bedre kondisjon ved økt mennesketrafikk i området. (ble heldigvis avslått..)

Link to comment
Share on other sites

Ikke uenig i at også DNT må holdes litt i tøylene.

For eksempel synes jeg det har gått alt for langt med høystandard på mange hytter (godt med en øl etter å ha gått tur, men om det medfører 50 skuter/helikopter-turer ekstra i året så burde en kanskje skippe det. Og ferdig oppredde senger, musikkfestivaler i fjellet osv. er etter mitt syn ikke noe DNT skal drive med...).

Det er også grenser for hvor mye en skal tilrettelegge adkomst. Er en 150kg og utrent så bør det ikke være en selvfølge å komme seg på DNT-hytta. Det kan godt kreves noen runder i lysløypa hjemme før den turen.

 

En ting burde vi jegere ihvertfall lære fra DNT, og det er omdømmebygging. Vi nyter vel en viss tillit vi også, men i forhold til DNT har vi fortsatt en del å gå på. Måtte google DNT og omdømme, og ser at de kun er slått av ideelle organisasjoner som Frelsesarmeen, Kreftforeningen, Røde Kors og Luftambulansen. De er også veldig flinke til å prate med en stemme, og de er ikke så konfliktskye som f.eks NJFF. Når en vet at DNT og jegerstanden er sammenlignbare av størrelse (DNT ca 240k betalende, i underkant av 200k betalende jegere), så skjønner en at vi jegere har litt å lære om omdømme, offentlige uttalelser og lobbyvirksomhet/gjennomslag hos myndighetene...

Link to comment
Share on other sites

Det er all grunn til å se med skarpt blikk på turistforeningens virksomhet i fjellet. Jeg har fulgt Snøheim-saken meget tett i 10 år, og kjenner den ut og inn.

Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark ble utvidet for å verne om villreinen, og Snøheim var opprinnelig vedtatt fjernet. Arbeidet med å gi Snøheim tilbake til turistforeningen i årene etterpå er en fadese uten sidestykke i nasjonalparkforvaltningen. At miljøverndepartementet sier i klartekst at hensynet til turistforeningen er større enn hensynet til villreinen er en skam i norsk naturforvaltning. Miljøverndepartementet setter lovverket til side og endrer verneforskriften med et pennestrøk for å tilpasse den etter DNT sine ønsker.

Dette er skjedd etter lobbyvirksomhet i departementet og hele saken er kun politikk. Hensynet til DNT er det som har veid tyngst. Og da unngås lovverket. Faglige innspill og utredninger er fullstendig forbigått, selv om lovverket krever dette.

Det er jo meningsløst når Øystein Dahle står på Snøheim og lover at turistforeningen skal ta vare på villrein. Det er noe av det latterligste jeg noen gang har hørt.

 

http://www.adressa.no/meninger/kronikker/article3258185.ece

Link to comment
Share on other sites

Ikke så sikker på at miljødepartementet har vært så anti-villrein og pro-DNT mens snøheim-saken har rullet. MD har i denne perioden vært ledet av Brende, Hareide (kun en kort periode), Bjørnøy og Solheim. Vet ikke hvor Brende står i villrein-spørsmål, men Solheim er ihvertfall rimelig pro-villrein. Han satt tross alt på motsatt side av bordet og representerte villrein-interessene (som leder av Naturvernforbundet) tidlig i saksgangen. Bjørnøy var vel bare en nikkedukke og gjorde vel som hun fikk beskjed om av Solheim.

Men det stemmer jo at DNT har hatt og vil ha en sterk posisjon i MD (basert på tilliten og oppslutningen de har blandt folk), og de er gode på lobbyvirksomhet. MD lar seg naturligvis også påvirke av at ordførere begynner å mase og at underskriftskampanjer startes. Villreinen er jo ikke noe særlig tess til å gå i demonstrasjonstog opp Karl Johan....

 

Det blir spennende å se hva som skjer med snøheimvegen. Kanskje bør den fjernes? Men selv om veien fjernes og Snøheim (mot formodning) skulle bli stengt så vil ikke folk slutte å komme dit. Da måtte en sprenge bort Snøhetta....

Link to comment
Share on other sites

Utvilsomt. Men de som drar innover kan eventuelt bruke flere ruter og slik påvirke et større areal. Kanskje vil det bli mer ulovlig motorisert ferdsel også. Alltid avveiinger.

Det ser ihvertfall teit ut slik de gjør det nå med bussing, men kanskje er en redusert sesong og bussing i stedet for biler den beste løsningen når det først skal være hytte på snøheim? Ikke vet jeg...

Må forøvrig ta meg en tur innover snart. Spent på hvordan det ser ut etter forsvarets ryddeaksjon. Har bare vært på Knutshø-sida de siste årene.

Link to comment
Share on other sites

Ikke så sikker på at miljødepartementet har vært så anti-villrein og pro-DNT mens snøheim-saken har rullet. MD har i denne perioden vært ledet av Brende, Hareide (kun en kort periode), Bjørnøy og Solheim. Vet ikke hvor Brende står i villrein-spørsmål, men Solheim er ihvertfall rimelig pro-villrein. Han satt tross alt på motsatt side av bordet og representerte villrein-interessene (som leder av Naturvernforbundet) tidlig i saksgangen. Bjørnøy var vel bare en nikkedukke og gjorde vel som hun fikk beskjed om av Solheim.

 

"anti-villrein" er det vel ingen som er tror jeg!? Det er ikke det dette handler om, men om utøvelsen av lovverket. Det er dette Snøheim-saken dreier seg om.

 

 

Og når du ser GPS-plottet av simlene i Rondane N, så er det nettopp hva Normann Heitkøtter fryktet for over 50 år siden. Normann Heitkøtter regnes som Rondanes far, og det var nettopp dette du ser på GPS-plottet han ville unngå med sitt arbeid for å danne norges første nasjonalpark. Villreinen har etterhvert flyktet ut av nasjonalparken, mens nasjonalparkgrensene utvides for å fange den igjen. Rett og slett komisk!

Link to comment
Share on other sites

Jeg har vært innkvartert på ubetjent DNT hytte i årevis under sommerfiske - reinsjakt - rypejakt. Min viten og forståelse for villreinen har jeg fått av DNT.

 

Tar man av seg nærsyntbrillene så skjønner man at DNT er villreinens garantist.

 

Nærsynt? Du sier det jo selv at du har en kilde til kunnskap...

Link to comment
Share on other sites

"anti-villrein" er det vel ingen som er tror jeg!? Det er ikke det dette handler om, men om utøvelsen av lovverket. Det er dette Snøheim-saken dreier seg om.

 

Og når du ser GPS-plottet av simlene i Rondane N, så er det nettopp hva Normann Heitkøtter fryktet for over 50 år siden. Normann Heitkøtter regnes som Rondanes far, og det var nettopp dette du ser på GPS-plottet han ville unngå med sitt arbeid for å danne norges første nasjonalpark. Villreinen har etterhvert flyktet ut av nasjonalparken, mens nasjonalparkgrensene utvides for å fange den igjen. Rett og slett komisk!

 

Nå skal vi vel ikke være så naive at vi ikke tror at diverse lover og verneforskrifter blir bøyd på. Både i nåtiden og i fremtiden. Hvor ofte har vi ikke sett at det har vært kjørt omkamper om vassdrag som tilsynelatende har sett trygge ut? Og flere slike saker blir det nok også. Alt er avveinger av hva en mener er best for oss som storsamfunn.

Dette er også det som har skjedd i Snøheim-saken. Det har vært en lang saksgang der alle sider er hørt og ting har skjedd etter boka (selv om du mener det motsatte...). Det som er sikkert er at det er kontra-produktivt å kalle en slik saksgang for komisk. En har så langt valgt å kompromisse noe på villreinens "interesser" til fordel for interessene fra omkringliggende kommuner og fot-turisme. I hvilken grad det er galt eller ei har jeg egentlig ikke tatt så mye stilling til.

 

Og at villreinen er under press er vi nok alle enige i. Det er bare å ta en titt på kartene over villmark i Norge nå og for x antall år siden. Det som jeg har reagert mest på er at DNT fremstilles som villreinens fiende nr.1. Det mener jeg er helt feil.

Link to comment
Share on other sites

At ting har gått etter boka er et elendig argument; kraftmastene i Hardanger er behandlet etter "boka" uten at feks DNT synes det er OK...

 

Nå er vi jo strengt tatt heldige som lever i et demokrati, men det følger jo med et sett med spilleregler...

Hva om vi hadde levd i et diktatur der diktator Jens hadde vedtatt at hele Dovrefjell skulle asfalteres. Da hadde ikke villrein-interessene fått protestere en gang (uten å få et nakkeskudd...)

Link to comment
Share on other sites

  • 9 years later...

Jeg blåser liv i denne gamle tråden fordi dette innlegget hører best hjemme her, selv om temaet er diskutert i flere andre tråder. Blant annet har et av Kammerets medlemmer har fått (ufortjent?) mye pepper for sine innlegg med kritikk mot DNT. Men her er saken:

 

Stavanger Aftenblad har i dag oppslag om Stavanger Turistforeningens hytte Storsteinen ved Blåsjø i Setesdal og Ryfylke (artikkelen er dessverre skjult bak betalingsmur, men jeg klipper ut essensen). Jeg trodde for øvrig denne hytta allerede var/besluttet fjernet.

 

"Øivin Robberstad fra Stavanger har hytte ved Blåfjell, ikke langt fra Blåsjø, og er grunneier. Han uttaler seg som formann i Hjelmeland villreinlag og styremedlem i Setesdal og Ryfylke villreinlag:

 

Villreinen har sluttet å trekke til Lyseheiene i gamle Forsand og Hjelmelandsheia. Dette skyldes DNT-hytta Storsteinen, ifølge Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR). Denne turisthytta ligger i Steinbuskard-området, som er en flaskehals ved det gigantiske kraftmagasinet Blåsjø....

 

Det er vi som forvalter Europas sørligste villreinstamme med 3000 dyr. Området dyrene lever på blir stadig mindre. Dette skyldes hyttebygging av private, bygging av veier og oppdemming av vann, turistløyper og turisthytter. På Hardardangervidda har det vært verst. Der flykter reinen fra skanse til skanse. Den mister betydelig vekt og er underernært. Dit må vi ikke komme i Setesdal og Ryfylke.

 

Flere myndigheter har gitt høringsuttalelse om at Stavanger turistforening (STF) sitt hytte- og løypenett må flyttes fra østsiden av Blåsjø og over til vestsiden av hensyn til villreinen.

 

Det første de må gjøre er å stenge Storsteinen, som ligger i Steinbuskaret – reinens «E39». STF snakker om erstatningshytter, men de bør ikke få bygge nye hytter i reinens leveområde, mener Øivin Robberstad.

 

Preben Falck er daglig leder i Stavanger turistforening:

 

STF deler bekymringen for villreinens vilkår, og vi har gått tungt inn i pågående prosesser for å finne fram til gode tiltak. Utfordringen er at problemet er skapt av de to store kraftutbyggingene, som ikke enkelt kan reverseres. Trafikken til Storsteinen er kraftig redusert etter at veien inn til Storevassdammen ble stengt, og har vært på et jevnt lavt nivå siden. Etter mange år med forskning og GPS-merking av dyr, er det ikke påvist at trafikken til og fra Storsteinen hindrer dyrene i å trekke gjennom Steinbuskaret, kommenterer han."

 

Jeg tror vi må innse at "fri ferdsel" og hyttebygging i høyfjellet, uavhengig av hvem som ferdes og hvem som eier hyttene, må strammes inn. DNTs hytter har nok et betydelig svakere "avtrykk" enn hyttebaronenes palass, men beliggenhet og adkomststier kan likevel gi store negative effekter. Vi bør derfor skjerpe kravene til konsekvensutredninger for alle former for utbygging.

 

Så får man mene hva man vil om Blåsjømagasinet, som etter hva jeg har forstått er Norges største oppdemte kraftmagasin. Denne utbyggingen har selvfølgelig gjort omfattende og ubotelig skade på natur og fauna. Men på den annen side, hvis vi skal redde klima ved å elektrifisere privatbilene, all øvrig veitransport, samt anleggsmaskinene, er jeg redd vi trenger all den "rene" kraften vi kan finne.

Link to comment
Share on other sites

Ei og anna DNT-hytte, sett opp mot hyttefeltene med 100, eller 1000-vis av hytter i, som strekker seg over svære områder i fjellbygdene. Bygd ut fordi grunneierene også er politikere i kommunen, og tjener enorme summer på å bygge ned fjellheimen. 

Det er kanskje verre for villreinen enn ei og anna DNT-hytte?

 

Truls skrev (På 13.8.2012 den 15.58):

Konklusjonen bør være like enkel som den er innlysende: Stans all utbygging av fjellheimen

Utvilsomt. Og ikke bare av hensyn til villreinen. 

 

K

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Jeg tok feil om kilden. Det var ikke i Villreinen, det var i Facebookgruppen Virreinjakt på hardangervidda jeg leste det.

Forfatteren påstår att det er flere sau nå enn det var tidligere - både nasjonalt og på Hardangervidda.

Det siste er nok rimelig for i gamle dager var det bare lokal sau som ble gjetet opp dit, men i dag fraktes de med lastebil og kan  i teorien komme fra hele landet.

Link to comment
Share on other sites

Haavard skrev (48 minutter siden):

Jeg tok feil om kilden. Det var ikke i Villreinen, det var i Facebookgruppen Virreinjakt på hardangervidda jeg leste det.

Forfatteren påstår att det er flere sau nå enn det var tidligere - både nasjonalt og på Hardangervidda.

Det siste er nok rimelig for i gamle dager var det bare lokal sau som ble gjetet opp dit, men i dag fraktes de med lastebil og kan  i teorien komme fra hele landet.

 

 

Står litt om dette med sau i i Villreinen 2020

https://villreinen.no/digital-utgave-av-villreinen-2020/

 

Også denne: https://villreinen.no/digital-utgave-av-villrein-og-ferdsel/

Edited by FNJ
Link to comment
Share on other sites

Det ser slik ut, @nhd. Vi har jo hatt denne diskusjonen gående på forumet, i en del år, de aller fleste trådene startet av @Target (som ikke likte at jeg kalte han "DNT-hater").

 

I tråden "DNT sliter" (som de altså IKKE gjør), oppsummerte jeg en del av situasjonen i dette innlegget:

 

https://www.kammeret.no/topic/92150-dnt-sliter/?do=findComment&comment=1377890

 

"Kontrafaktisk historieskrivning" er en ganske morsom geskjeft (hva om Adolf Hitler hadde hatt snippkjole, og dermed blitt ansatt som baryton ved Wiener Staatsoper rundt 1920?). Men det krever evnen til å tenke "hva om det var motsatt - ?". Og da melder spørsmålet seg tvert: Hva om hver DNT-hytte hadde blitt erstattet av 100, eller 1.000 såkalte "hytter" i torvtak-palass-byene i fjellbjørk-beltet?

 

DNT "kanaliserer" ferdselen, det medfører både fordeler og ulemper. Men hva hvis DNT ikke hadde gjort det? Med medienes kjør på hvor flott Lars, Jens m/flere har det i utmarka, er det stadig flere som vil prøve ut denslags. Og i dag er det lett å komme seg "til fjells". Hvor mye omtanke for villrein, eller annen sårbar natur, disse nyslåtte "natur-nyterne" har, kan kanskje diskuteres.

 

De av oss som har litt over middels interesse av norsk kultur, kan ikke unngå å se hvordan situasjonen var for ca. 150 år siden. Dårlige kommunikasjoner, ingen former for "turutstyr", og ingen tilrettelegging. Likevel:

 

"Eg er, som du veit, ein fjellets mann. Difor dreg eg til fjells, så ofte eg kan", sa Vinje - og gjorde det.

 

Edvard Grieg, en liten sprett på 1,51, med bare ei funksjonell lunge, gikk i fjella, og traff Gjendine Slålien på Skogadalsbøen.

 

Henrik Ibsen, en bygutt som hadde en "spacertur" til nærmeste kafé med vinservering som maksimal "trening", gikk i fjellet, og hadde "sett den Gjendin-eggen noen gang".

 

Bruk og misbruk av naturen er ikke noe nytt. Men å ensidig kritisere DNT i den sammenhengen, blir litt som "å skyte på pianisten" (hva er minstekaliber for pianist-jakt, tro?).

 

 

Link to comment
Share on other sites

Jegermeistern skrev (1 time siden):

....Og i dag er det lett å komme seg "til fjells". Hvor mye omtanke for villrein, eller annen sårbar natur, disse nyslåtte "natur-nyterne" har, kan kanskje diskuteres.

 

....Bruk og misbruk av naturen er ikke noe nytt. Men å ensidig kritisere DNT i den sammenhengen, blir litt som "å skyte på pianisten"....

Det var i grunnen dette jeg tenkte vi kunne ha en saklig og nøktern diskusjon rundt da jeg trykket på "repeat-knappen" som nevnt i innlegg ovenfor. Og bare så det er nevnt, jeg er mangeårig medlem av DNT, og det har jeg tenkt å fortsette med:winke1:.

 

Men altså, den ene problemstillingen er den tilsynelatende sterke motstanden STF har mot å flytte denne konkrete hytta med tilhørende løypenett. Jeg er overbevist om at da blir det mindre forstyrrelse av villreinens kalvingstrekk gjennom Steinbuskardet.

 

Den andre problemstillingen (som kanskje er like interessant?), er den tilsynelatende lave terskelen det er for å tåle kritikk av DNT. Jeg forutsetter da man er saklig og faktabasert, og også ser andre aktørers rolle (her NVE og Statkraft) i problemstillingen.

 

Ulla Førre-utbyggingen, som Blåsjømagasinet er en del av, foregikk i perioden 1974-1988. Storsteinen-hytta ble oppført i 1980 (med senere tilbygg), og det er mulig man ikke fullt ut så konsekvensene for villreinen før Blåsjø endelig var fylt helt opp.

Edited by Sølvrev
Link to comment
Share on other sites

Jeg har ikke kjennskap til området omkring Ulla-Førre-utbyggingen (sjøl om jeg, i sin tid, ble ansatt som fjelloppsynsmann der). Det er godt mulig den lokale Turistforeningen representerer en trussel for den ditto villreinstammen.

 

Men i store deler av landet er det andre faktorer som er vel så viktige, og som det sjelden eller aldri blir stilt spørsmål ved. Særlig utbygging av det jeg kaller "torvtak-byer", med alskens tilhørende infrastruktur, og naturforstyrrelser, inkludert lysforurensing.

 

Her er en fra bygde-Norge, som ikke er skremt over eventuell forsinkelse i utbyggingsplaner, og reduksjon i "hytteliv":

 

https://www.nationen.no/motkultur/debatt/mindre-hytteliv-kan-vaere-nettopp-det-vi-trenger/

 

Skribenten viser til en "bekymring" fra organisasjonen "Norges Hytteforbund". Dette er en organsisasjon for de personene skribenten kaller "de velstående og rike". Ikke minst illustrert ved at "Hytteforbundet" foreslo at eiere av (store?) fritidshytter skulle ha dobbel stemmerett ved kommunevalg, både i bostedskommunen, og i kommunen de hadde fritidspalass i!

Link to comment
Share on other sites

Jegermeistern skrev (2 timer siden):

Det er godt mulig den lokale Turistforeningen representerer en trussel for den ditto villreinstammen.

 

Men i store deler av landet er det andre faktorer som er vel så viktige, og som det sjelden eller aldri blir stilt spørsmål ved. Særlig utbygging av det jeg kaller "torvtak-byer", med alskens tilhørende infrastruktur, og naturforstyrrelser, inkludert lysforurensing.

Ja, vi er ikke uenige her:winke1:. Men et særtrekk ved DNTs hytter og løypenett er at de ligger langt utenfor "torvtak-byene", og derfor kanskje i større grad forstyrrer villreinen spesifikt enn annen hyttebygging? En annen hytte i Setesdalsheiene, Øyuvsbu som ligger ca. 35 km sørvest for Storsteinen, er besluttet flyttet nettopp pga. hensyn til villreintrekket. Denne hytta ble oppført i 1948 med senere utbygginger, og den driftes av DNT Sør (tidligere Kristiansand og omegn turistforening KOT). De har mottatt en pengegave øremerket for formålet, og her er det så vidt jeg vet ingen sterke innsigelser mot flyttingen.

 

Jeg tror at tiden er inne for å se på den totale belastningen på villreinen i Ryfylke- og Setesdalsheiene. Det er allerede restriksjoner på åpning av Brokke-Suleskardveien av hensyn til reinstrekket. Vi bør derfor også se på ferdselen av fotturister langs DNTs rutenett i dette området. Det kan ikke herske noen tvil om at antall brukere av løypenett og hytter har økt formidabelt de siste tiårene. Der det før gikk greit fordi fotturistene var færre, hyttene enklere og med mindre kapasitet, og sesongen kortere, har vi nå passert smertegrensen. Jegere har en rekke begrensninger i sin utøvelse, så det må kanskje andre også tåle?  

Edited by Sølvrev
Link to comment
Share on other sites

  • 5 weeks later...

Det betyr lite om det er ein raud T, SNO logo eller ingen merker på jakka. All ferdsel av eit visst nivå bidrar til at villreinen unnviker områder. Dette såg vi ettertrykkeleg under koronanedstengninga. Då kom villreinen tilbake til områder som den bruka for over 50 år sidan. Det var flokker midt i alpinnedfarter, dyr stod spredd i områder som normalt blir brukt som skiløyper. Flokker oppholdt seg også heilt ned til europavegen i lengre perioder fordi trafikken var så liten. Det såg me fastbuande med eigne auger, litt nådde også media. Når det gjelder sau så skremmer nok ikkje den direkte vekk reinsdyra, dei går ofte i lag. Probkemet er men når store områda er totalt nedbeita og utdrite så finner ein sjeldan klauvvilt der før det går veker etter sankinga. Då er det derimot bra med vilt om sankinga er så tidleg at det ikkje er vissent. Antall sau på hardangervidda og øvre del av setesdalsheiane aukar, dei går også lengre inn i høgfjellet. Dei seiste 20 åra så er saueholdet totalt endra, det er nesten heilt slutt på å ha 50 vinterfora som sleppes på eigen eigendom med tilsyn ei gong i veka som kravet er. No er std. 2-300 vinterfora sau i eit vanlig sauebruk. Dei aukar så til 1000 som skal ut på beite. Fullasta vogntog kjører fleire turer til fjells og eigar har ikkje ein sjanse i h. til å halde oppsyn eller ha eigen eigendom i fjellheimen som er stor nok til slike mengder. Fleire utleierar av beite melder om at antall sau er ute av kontroll og at det sendas minst doble antall av det som er i avtala.

Når det gjelder overgang mellom Hardangervidda og setesdal vesthei for villreinen så er den stengt av SNO for å prøve å hindre spredning av CWD  sørover. Slik situasjonen no er så er faktisk blåsjø ein fordel om trekk blir hindra. Kva som er redninga for villrein er nok ikkje eit tiltak, for Hardangervidda så er det etter mitt syn berre ei løysning men det er ein annan og meget betent debatt… 

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...