Jump to content

Vapentidningen


Mountain-man

Recommended Posts

Har nå kuttet ut vapentidningen etter cirka 10-12 år, er mildt sagt lei jakt børser og o/u hagler og såkalte tester av gamle revolvere som har vært i tjeneste i gamle swea-rike, intresangt for medel Svenson kansje som har kjøpt en billig tjeneste revolver på 70-80 tallet!

Har kjøpt en del år nå Shotgun News, dem har meget gode artikler skrevet av fagfolk + har mange annonser på div utstyr!

Som sagt ønsker et våpenblad for våpen intreserte, jakt blader har vi mer en nok av fra før!

Skulle tru markedet er der når en samler en del av skandinavia som våpentidningen har gjort og skulle få til et skikkelig våpenblad! :idea:

Link to comment
Share on other sites

Flere som savner Våpenjournalen? Etter at Våpenjournalen gikk over i historien synes jeg Vapentidningen har vært eneste erstatningen. Ikke alle numre er like interessante, men litt forskjellige er jo leserne. Og emnet "Våpen" er ganske stort.

 

Ellers er det helt klart forskjell på skribentene i Vapentidningen. Utallige tester konkluderer med det samme, alt er bra. Og f.eks potensielle intressante problemstillinger kokes ned til at "6,5'an är tilräklig för allt". Men her har f.eks Eirik Moen biddratt sterkt med en kvalitetsheving.

 

Ellers må det være et stort faglig problem at utviklingen i våpenproduksjon går motsatte veien av utviklingen i bilproduksjon. Nye kresajoner blir stadig simplere, billigere, av lavere kvalitet og dårlige. Innen våpenkonstruksjoner og produksjon er det svært lite som ikke stemmer med at alt var bedre før. Da blir artikler om gode gamle konstruksjoner lett mere faglig aktuelle.

 

Problemet med amerikanske våpenblader er, etter mitt syn, at de er for løssalgsorienterte. Dermed fungerer de i stor grad som en reklameavis, uten særlig dybde i noen ting.

Link to comment
Share on other sites

Ellers må det være et stort faglig problem at utviklingen i våpenproduksjon går motsatte veien av utviklingen i bilproduksjon. Nye kresajoner blir stadig simplere, billigere, av lavere kvalitet og dårlige. Innen våpenkonstruksjoner og produksjon er det svært lite som ikke stemmer med at alt var bedre før. Da blir artikler om gode gamle konstruksjoner lett mere faglig aktuelle.

Samtidig er det verdt å merke seg at presisjonen i dagens produksjon (og jamnhet i materialkvaliteter), jamnt over er endel høyere enn før. Noe som medfører at dagens "billig" rifler ofte overgår de gamle i presisjon. Om en ikke i opplevd kvalitet.

Link to comment
Share on other sites

For et par måneder siden - skaffet jeg meg oversikt :roll: over hva jeg egentlig abbonerer på.

Det har kommet blader støtt og stadig - med stort sett "gamle jakthistorier" i inn- og utland, test av kuler, nye våpen etc., som bare har blitt bladd igjennom, og kastet.

 

Interessen for div. kuler, rifler, hagler osv. - er ikke like interessant lengre.

 

Jeg har testet ganske så mye - og har derfor funnet fram til kuler som fungerer, og som jeg for framtiden vil bruke - i mine rifler og håndvåpen.

 

Derfor har jeg sendt mailer til USA, Sverige og Norge - og levert min oppsigelse :) , så nå blir det bare NJFF`s blad, samt et afrikansk blad som dumper ned i postkassen.

 

Er vel på tide å "gå gjennom" hundebladene også :)

Link to comment
Share on other sites

Ja, etter noen tiår med ivrig magazine-lesning er det etter hvert god plass i postkassen. Men Vapentidningen dropper da ned der fortsatt.

 

Presisjon har vel aldri vært et problem i våpen siden kamringen for sentertente røyksvake patroner begynnte? (men f.eks Plaster gjør et stort nummer av også det). De fleste 100-årige konstruksjoner, om enn med originalløp, går like godt som dagens kreasjoner. MEN ammunisjonen (også hjemmeladd) har nok blitt bedre og jevnere enn den var.

 

Vi skandinaver lider av å være hjemmehørende i et svært tynt befolket land, med tanke på antall lesere på morsmålet. Det er derfor ikke dumt av Vapentidningen å knytte til seg norske skribenter for dermed å kunne regne seg et større lesergrunnlag. Vapentidningen blir i hvertfall ikke bedre av at vi sier den opp. Hold på abonnementet, og gi dem konstruktiv kritikk. De leser mailene de får, og besvarer dem raskt.

Link to comment
Share on other sites

Er vel på tide å "gå gjennom" hundebladene også :)

Ikke bare blader, men medlemskap i en rekke forbund og skytterlag gjør regningsbunken ganske så stor på nyåret.

Derfor måtte jeg prioritere, så nå har jeg sagt opp mitt medlemskap i NAF. :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Vapentidningen er et meget velskrevet med mye interessant stoff, etter min mening. Jeg har hengt med siden Våpenjournalens dager...

 

Jo mer man kan innen et interessefelt, og jo lenger man har lest om dette, dess lenger blir det mellom hver gang man leser noe som er nytt for en selv. Jeg har vært innom våpenblader, deretter flyblader, bilblader og båtblader...en blir jo lei etter hvert selv om det ikke er bladets feil. Og det er kanskje ikke like artig med kammeret.no lenger, heller... :shock:

 

Ikke for å spre mistrøstighet på en mandag morgen, men det er alltid artigst når man setter seg inn i noe nytt!

Link to comment
Share on other sites

Eneste måten å påvirke kvalitet og innhold er å si i fra til de som lager bladet.

Hva vil du lese om, hvor mye i dybden vil du at artiklene skal gå osv. Er ikke kvaliteten på innholdet bra nok så er de alltid åpne for skribenter som kan dra bladet videre. For min egen del skriver jeg kun om stoff som har en relevans for meg selv, ergo må det flere til å dra mølla. Siste året har to fra kammeret bidratt med det de brenner for, men det er sikkert flere her inne.

Bladet er avhengig av lesere og må levere stoff som faller i smak. Har du innspill/kritikk så send mail til redaksjonen eller ta det her.

Furte i stillhet når ikke ofte frem ;-)

Link to comment
Share on other sites

Problemet med all litteratur er at man merker når forfatterne begynner å miste gnisten. De som skriver i VT har gjort hobbyen sin til jobb, og det følger ulemper med det. Det er forskjell på å skyte fordi man har lyst, og skyte fordi man må. Det er forskjell på å skrive en blogg om noe man brenner for og å skrive fordi man har avtalt leveranse til en deadline.

 

Jeg synes også en del artikler er for fokusert på hvordan, og ikke hvorfor. Det blir relativt kjedelige metodeoppramsinger som likner for mye på skole. Våpentidsskriftene bør i følge meg være underholdning mer enn opplysning for å holde på interessen min. At underholdningen er krydret med fakta som sniklagres i hodet mitt er selvsagt et pluss. Det er også sjelden man ser at våpenskribenter tar i bruke litterære grep som humor og selvironi. Jeg lurer i grunn mer på hvorfor roe skyter på lange hold enn hvordan. Jeg kan gjette, men tekstene i VT gir ingen hint om gleden med å treffe et stålmål på 600 meter. Det er mer tydlig på Youtube.

 

Våpenjournalen var temperamentsfull. Erik Braathen var ikke utelukkende positiv, men sinnstemningen hans lå tjukt utenpå det han skrev, og jeg følte at jeg var i rommet med han når han skrev om .44 elefant, trippelladninger, blylegeringer, egendesignede kuler og skjeive overgangskonuser etc. Husker en fra Arendal som skrev om ammunisjon til en .455 Webley, og hvor vanskelig det var å få hylser til den, hvordan man kunne lage dem. De var også krydret med bilder av skytterne i de klærne til hadde på seg, six-pence, fiskebensmønstret ull-blaser med skinnforsterkninger etc. Colabunner deluxe. Da jeg hadde lest den artikkelen ville jeg ha en Webley MKIV. Så leste jeg om å skyte med den, og at kulene gikk så tregt at merkbart lenge etter det snille smellet ("Pokk"?), så hørte man treffet i skiva. Da sank temperaturen litt, men når jeg gjenleser artikkelen til mannen fra Gåsåsen i Arendal, så lurer jeg fortsatt på om ikke en MKIV hadde vært en god ide.

 

Kanskje er dagens blader for strømlinjeformede, for mye fokus på layout og eksponering av utstyr, heller enn godt redaksjonelt stoff. Kanskje har disse magasinene en livstidskurve, på ett eller annet tidspunkt blir jobbhobbyen barejobb, og da merker man det på tekstene til forfatterne.

 

Øivind

Link to comment
Share on other sites

Da jeg er blodfersk innen trykte meningsyttringer, så skal jeg ikke si så mye dette, men jeg skriver også om de tingene som interesserer meg. Hvis jeg skal lage test/artikkel om noe som interesserer meg "midt på ryggen" så tror jeg det ville synes meget godt.

Et annet aspekt som jeg tenker på noen ganger, er at "mitt språk" blir helt annerledes når det oversettes til svensk. Det er mye lettere å kunne skrive med personlig humor og ironi hvis det kom på trykk på ditt eget språk.

Men som godeste Mr Moen påpeker; det er opp til leserene å gi tilbakemeldinger på, til redaksjonen. :wink:

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Skjønner at dere er negative til enkelte artikler i Vapentidningen, men det er tross alt det eneste troverdige alternativet her i Norden. Vapentidningen er fremdeles vesentlig bedre enn tilsvarende amerikanske blader, jeg blir nesten alltid skuffet når jeg kjøper blader som Handloader (og det skjer faktisk ganske ofte - jeg lærer tydeligvis aldri).

 

Jeg synes for øvrig det er rart at ikke flere leser tysk våpenlitteratur. Deutsches Waffen Journal er et bra våpentidsskrift som bør kunne dekke de fleste norske jegere og våpeninteressertes informasjonsbehov, selv om det til tider blir mange mauserartikler. I artiklene fokuseres det på våpen(teknologi) og ikke jakthistorier. Ladedata oppgis vanligvis også for svensk og finsk krutt.

 

Mens jeg er inne på tysk våpenlitteratur: Det finnes også en rekke gode tyske ladebøker. To favoritter er DEVAs, denne har ladninger for nordiske kruttslag og alle ladningene er trykktestet, og "die Blaue Bibel" fra Dynamit Nobel, som rett og slett er en sabla god ladebok. Den gir en forbilledlig praktisk, og selvsagt grundig, gjennomgang av hjemmeladingsprosessen. I tillegg dekker den særere emner som man skjelden finner beskrevet andre steder, f.eks. skyteforming av hylser.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Jeg synes for øvrig det er rart at ikke flere leser tysk våpenlitteratur. Deutsches Waffen Journal er et bra våpentidsskrift....

 

Støttes, -DWJ har bra bilder og innhold og er vel det beste våpenblad all over. Men de har også et helt annet budsjett/lesergruppe og knyttet til seg en rekke gode skribenter på mange områder. Et blad blir ikke bedre enn de som leverer stoffet uansett lay out og farger!

Er også en del bra bøker på Tysk, men sliter litt for å motivere meg til å lese sammenhengende og store mengder Tysk.

Link to comment
Share on other sites

Bare så det er sagt: Jeg synes at Vapentidningen holder mål. Det er viktig å unngå at gamle temaer resirkuleres i for stor grad, og det synes jeg de fremdeles klarer. For øvrig er temaet vi disukterer, våpenblader, nok et bevis for at ting var bedre før. Jeg har aldri funnet et tidsskrift som matcher Våpenjournalen når det gjelder allsidighet og entusiastisk formidling av våpenstoff. Jeg har noen årganger liggende som fremdeles leses jevnlig.

 

(JADA, jeg har både en Webley og en Ruger #1 i 6,5.)

Link to comment
Share on other sites

.. er at "mitt språk" blir helt annerledes når det oversettes til svensk. Det er mye lettere å kunne skrive med personlig humor og ironi hvis det kom på trykk på ditt eget språk.

 

VT oversatte en del artikler av Ross Seyfried. Artiklene hans leser jeg mange ganger og har stor glede av dem på originalspråket. Han som oversatte dem til svensk gjorde en slett jobb. Innholdet stemmer, og han hadde sikkert stått på en muntlig engelskeksamen, men makan til sidrumpa tungt språk? RS hadde en spenstig fortellerstil uten innskutte bisetninger som tok fokus fra det forfatteren ønsket å si. Han svenske oversetteren må jo ha gått i skole hos Gro Harlem Bruntland :roll:

 

En del av de oversatte artiklene fra Afrika er bedre, men ikke mye. Mulig VT burde bruke proffe(re) oversettere, for mye interessant stoff forsvinner i overdrevet svensk formalspråk.

 

Mitt råd til skribenter er at de skriver som en VG-journalist, men forholder seg til fakta :) Ikke bli fristet av at publikasjonen betaler per side, det lager bare dårlig litteratur (jmfr det som finnes av programmeringsmanualer - det er en grunn til at "..for Dummies" er en suksess, når man tar bort alt utenomsnakket i Wrox sin C#-murstein, så er det ikke mye mer enn en Donald-pocket igjen.).

 

En annen ting er formen. Da jeg skrev stil i forrige århundre, så fikk vi beskjed om at en stil var tredelt; Innledning, Hoveddel og avslutning. Innledningen skulle ugjøre ca en fjerdedel, hoveddelen skulle utgjøre ca halvparten og avslutningen ca en fjerdedel. Man tolererte litt avvik, men denne inndelingen var viktig. Jeg kjeder meg i hjel når noen skal teste en 1911-variant, og mer enn halve artikkelen er oppramsing av 1911-fakta, før man får 2 linjer om en pistol som man så vidt har skutt med, og ikke testet i Ransomrest en gang. Test driten med forskjellige typer ammo, og ta bilder, mange bilder , og ikke bare av våpenet, men av skytter, hva hadde skytteren på seg den dagen våpenet ble testet? Husker jeg irriterte meg over Sverker Ulvings kjipe jeans, men det gav liv til artikkelen, og alle Sverkers meninger og utilslørte bekjennelse til Cooper-evangeliet gjorde teksten interessant, selv om han ukritisk siterte amerikansk våpenovertro om .45ACPs fortreffelighet som døbringende kaliber. mannen var genuint opptatt av det han skreov om , og hans noe naive tilnerming var interessant lesning. Våpenpressens svar på Petter Nordthug, Haakn Spuhr var ogs gøyal. Lige dogmatisk som Jeff Cooper, men når bråkjekke , forumkongenliknende skrivestilen skilte seg ut fra de andre forfattene, og gav farge til VT. Samtidig er det ingen tvil om at han er en god våpensmed.

 

Artikler er litt som whiskey, hvis du destilerer dem for mange ganger, så sitter du igjen med en fargeløs væske som det tar alt for kort tid å bli full av.

 

Øivind

Link to comment
Share on other sites

Tidligere var jeg en ivrig fluefisker og leste mye av det som fantes av magasiner. Der i gården finnes ett magasin som heter "Fluefiske i Norden". Ikke så tykt, ikke så billig - men mye tekst, lite reklame og høy kvalitet på det som var skrevet. Lovet være den som kommer med et nordisk magasin for våpen i samme sjanger.

 

Hver gang "Hjorteviltet" kommer blir det stilt fra meg noen dager. Og de gangene jeg er litt irritert fra før hender det at jeg tar for meg ett av de norske jaktbladene og teller antall sider med reklame, prosentandel bilder på det resterende og forfatterkvalitet dersom det finnes. Noen unntak finnes, men de er få.

 

Så dersom det er noen her inne i forlagsbransjen; hansken er kastet...

Link to comment
Share on other sites

  • 9 months later...
Da jeg er blodfersk innen trykte meningsyttringer, så skal jeg ikke si så mye dette, men jeg skriver også om de tingene som interesserer meg. Hvis jeg skal lage test/artikkel om noe som interesserer meg "midt på ryggen" så tror jeg det ville synes meget godt.

Et annet aspekt som jeg tenker på noen ganger, er at "mitt språk" blir helt annerledes når det oversettes til svensk. Det er mye lettere å kunne skrive med personlig humor og ironi hvis det kom på trykk på ditt eget språk.

Men som godeste Mr Moen påpeker; det er opp til leserene å gi tilbakemeldinger på, til redaksjonen. :wink:

 

Jeg har begynt å kjøpe nevnte svenske blad så snart det dukker opp hos Narvesen -og det skyldes utelukkende artiklene skrevet av deg og Roe :D ! Dere gjør et aldeles utmerket stykke arbeid! Jeg er ikke så rent lite misunnelig på at dere får skrive artikler for et såpass "tungt" (innen interesseområdet) blad som Vapen!

 

Etter å ha lest diverse våpenblad gjennom snart 25 år er jeg egentlig ganske lei, men det finnes fortsatt en og annen artikkel som gjør det verdt å kjøpe en utgave nå og da. Jeg er kanskje litt "farget", men jeg synes amerikanske "Rifle" er et utmerket blad som har gode skribenter i stallen. Norske jaktblader gir meg ingenting lengre. J&F dumper ned i postkassen som et resultat av medlemskap i NJFF, men det er langt i mellom de fengende artiklene. Stort sett går det ulest til en eller annen nevø av ØKH. Disse jaktbladene inneholder stort sett de samme historiene om de samme jaktformene -og alt oppleves som om man har lest det minst en gang tidligere. Trist egentlig, siden det burde være mye man kan skrive om dersom man slipper kreativiteten løs.

 

Jeg kunne ønske at det dukket opp et norsk blad etterhvert.

Link to comment
Share on other sites

Helt standard. Kommer alltid først i butikken... Jeg sendte tidligere i år,klage på mail til svenskene. De sa det var den norske distributøren sin "feil" . Mente det måtte gå an å prioritere abbonentene,men det virker ikke som de gjør det..elendig... Går somregel en uke pluss etter det har kommet i butikken før jeg har det i postkassa..

Link to comment
Share on other sites

Fikk siste av VT nr 15. desember.

 

Vurderer å avslutte mitt abonnement, for jeg syntes bladet minner mer og mer om de siste årgangene av Våpenjournalen. (de var ikke mye å skryte av, defor gikk det vel slik det gikk også)

 

Lyspunktene er det lengre og lengre mellom for min del, men artikelene om langhold fåe alltid 6er på terningen :D

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...