Jump to content

NSF: Regional satsing på pistolskyting i Norge.


hipshot
 Share

Recommended Posts

Regional satsing på pistolskyting i Norge

 

På NSF sine nettsider ligger det et dokument med denne overskriften. Det er veldig interessant lesing. Jeg vet ikke når det ble skrevet. Jeg så det først idag, men jeg vil kommentere det litt. Skytternytt er kanskje det rette forumet for denslags, men det blir for mye styr så jeg gjør det heller her. Så kan de som føler trang til det både lese det og gi meg inn hvis de synes det er på sin plass.

 

Dokumentet dreier seg om at man ønsker å satse på en ny generasjon pistolskyttere. Muligvis fordi Pål Hembre også en gang kommer til å nå satt alder.

 

Tiltaket er prisverdig det, og helt nødvendig. Men målene man setter seg er etter min mening fullstendig urealistiske, selv om man faktisk påstår det motsatte, altså at de er realistiske.

 

Innen 2-3 år så ønsker man nye norske skyttere på pallen i WC. Kanskje det går, det kommer like mye an på nivået til motstanderne som vår egen dyktighet. Men å oppnå de poengsummene man ser for seg er å sikte noget for høyt etter min mening.

 

Eksempel: Junior menn skal oppnå 550 poeng i fripistol. Ikke engang senior menn oppnår denne poengsummen. De er faktisk milevis fra (OK et par stykker har klart det). De siste fem årene er gullmerket i fripistol blitt oppnådd av fire forskjellige skyttere. To juniorer har oppnådd A-kravet – det var ifjor. Og disse juniorene er sikkert veldig dyktig å skyte fripistol. Kravet til senior er 560. Det kravet er oppnådd 1 gang av 1 skytter de siste fem årene.

 

Det er riktig å være ambisiøs, ellers så kommer man ingen vei. Jeg er enig i det. Men man må ha realistiske målsetninger også. Hva skjer hvis en lovende junior ser at hun/han ikke har nubbesjans på å nå mål som andre har satt? Svar: De går lei og gir blaffen. Det blir piker vin og sang når de kommer i den alderen.

 

FKP har en jobb å gjøre her. Og det første som må gjøres er å presentere en oppnåelig målsetning. Så må man gi skytterne anledning til å skyte noen stevner i de aktuelle programmene. Tilbake til fripistol: Hvor mange stevner arrangeres det i regionene? Det neste er å få folk til å forstå at skyting er moro – det er mer enn hardt arbeid selv om det er hardt arbeid også hvis man vil bli god. Det er mer enn å irritere seg over at en 9’er ikke er en 10’er. For å trekke en paralell til landsskytterstevnet (bare så jeg er sikker på å få de folkene på nakken også) – så står kongelaget der etter endt skyting og banner og steiker (ja det har hendt mer enn en gang) over en 9’er eller ihvertfall rister oppgitt på hodet.

 

Dette er ingen industri og skytterne er mer enn broilere ferdig til grilling. Det er sikkert ikke mange aktiviteter som har individualismen mer i fokus enn akkurat skytingen. Derfor bør også utviklingen skreddersyes til de ulike skytterne og likeledes de målene man bør forsøke å nå. Dette må skje der satsingen skjer altså fra sentralt hold – slikt sett så er jo koordineringen av regionsatsingen også helt rett.

 

For eksempel så kan jeg foreslå her og nå at en skytter som er flink til å skyte silhuett og har potensiale i det programmet ikke behøver å konsentrere seg om å levere i fin eller fri. La oss heller se om hun/han kan oppnå noget i silhuettskyting. Da vil vedkommende bli spesialist i sitt ”fag” og ha en mulighet til å hevde seg også internasjonalt. Det ligger litt i kortene her at man (les FKP) må finne ut hvem liker hva og matche vedkommende i det programmet. Kanskje det er mulig for en skytter å virkelig klare 560 i fri om noen år? Men noe landslag på tre skyttere som skyter 560+ poeng dagstøtt kan man bare glemme.

Og Hell Open skal forbeholdes luftpistolskyttere.

 

Pr. idag så har vi altfor mange programmer. Og ja det er moro med spesialfelt så for all del, det må vi delta på. Men hvis vi skal summere opp alle programmene som er kommet til den siste tiden så blir det for mye. Mag 1+2, spesialrevolver og pistol, hurtig militær og revolver (og for å stikke ut nakken nok engang – hurtig fin og grov også etter min mening).

 

Hvor flink blir man til slutt til å skyte? Jeg skal la det spørsmålet stå åpent så får jeg først se om jeg får noen kommentarer på dette.

Link to comment
Share on other sites

Når mannen som står bak disse tall og vyer, presenterte dem på FKP-konferansen i fjor høst, var det mange som smilte med et bøyd hode og ristet diskre på hodet 8)

 

Kommentarene senere på kvelden var at han neppe hadde bakkekontakt lengre :D

 

PS; slapp av snart kommer sønnen hans løpende her inne med kommentarer, som sikkert forklarer det meste :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Har ingen innvendinger om uttalelsen om hvor sansynlige målsettingene er etc. Men når det kommer til program mengden er jeg ikke i menigheten.

 

Jeg for min del skyter bane program for å bli bedre i felt programmene (og for å ha noe å gjøre mens jeg venter på felt sesongen), jeg mistenker mange å ha samme innstilling til dette som meg selv.

 

Samtidig er dette en hobby jeg har for å ha det gøy, og da er variasjon absolutt av det gode.

 

Jeg for min del, kan ikke fatte hva som driver personer som driver det langt i baneprogrammene. Det er i hvertfall noe helt annet enn det som driver den store massen i NSF.

Skal jeg være helt ærlig, tror jeg at det er langt mellom talenter som har den nødvendige arbeidsmoralen. Som skal til for å drive det til store høyder over tid, og at sansynligheten for at noen med resurser og evner til å ta seg av ett slikt talent. Skulle være på samme sted som et slikt talent, er og blir desverre liten.

 

Men jeg mener likevel at nettopp derfor er satsingen svært viktig, går man for bronse. Blir det ihvertfall ikke Gull.

Link to comment
Share on other sites

Tror nok at i mange tilfellerer det ikke skyttere og satse på som er problemet, det er dårlig med trenings vilje der ute for virkelig og bli god....det finnes en del "habile" skyttere men det er for langt mellom de virkelig gode og de som går ett skritt ekstra for å nå sine mål.

 

Hadde vi fått noen få skyttere som var villig til å ofre 5 år med trening 20-30 timer i uken, ja da kunne vi kanskje nådd slike mål. Men når de fleste møter opp og skyter 60 skudd 2 ganger pr uke kan vi ikke forvente at vi får noen gode skyttere.

 

Ta ett virkårlig stevne, se på A klassen i i feks Hurtig, VM, Standard, Luft og felt...så er det faktisk veldig mange som IKKE skyter A kravet hver gang....

 

K.

Link to comment
Share on other sites

Hadde vi fått noen få skyttere som var villig til å ofre 5 år med trening 20-30 timer i uken, ja da kunne vi kanskje nådd slike mål. Men når de fleste møter opp og skyter 60 skudd 2 ganger pr uke kan vi ikke forvente at vi får noen gode skyttere.

 

Ta ett virkårlig stevne, se på A klassen i i feks Hurtig, VM, Standard, Luft og felt...så er det faktisk veldig mange som IKKE skyter A kravet hver gang....

 

K.

 

 

Problemet er bare at her skulle det skje inne 2-3 år IKKE 5 år

 

Grunnen til at det er så mange som klarer A kravet for tiden er opprykkskravene stadig er satt lavere og lavere

Link to comment
Share on other sites

Sånn sideveis fra olympiatoppen, estimeres det med ca 10 000 treningstimer for å få frem en idrettsutøver i verdenstoppen. Eller drøyt fem fulle årsverk...

 

Husker ikke om dette var en utøver som starter fra scratch, eller om det er med basistrening i bunn og fra vedkommende bestemmer seg for å satse.

Link to comment
Share on other sites

Tja - Uten sammenligning forøvrig, så ligger vel antallet topputøverne i USAMSU på ca 300 stk fordelt på ISSF og IPSC/UPSA skyttere, i tillegg kommer støtteapparatet med skytetrenere, mentaltrenere, børsemakere etcetera...

 

Trukket ned pr capita, blir dette ca en toppskytter pr million innbyggere - det er vel omtrent der vi er pr idag, dog uten at vi har pistolutøvere innen ISSF som når de internasjonale høyder for øyeblikket.

Link to comment
Share on other sites

Samtidig er dette en hobby jeg har for å ha det gøy, og da .......

 

Ja da er vi to. Som ikke har ambisjoner om å bli olympisk mester.

 

Men noen blir olympisk mester. Og det kan like gjerne være en nordmann. En som kan og vil og liker det han holder på med. Og som klarer å ta nederlag inntil også det stadiet er tilbakelagt.

 

Hvordan? Ja det er jo tusenkroner spørsmålet. Jeg mener iallefall at man starter i feil ende.

 

Poenget mitt er at man - altså forbundet - skal være realistiske. Forsiktig matching er tingen: Hørt den før? Boksere og traverhester som blir gode. Ja det er jo :lol::roll: men faktisk sant. La folk se at de er istand til å nå et mål og gradvis kunne sette seg enda høyere mål. Og ha det gøy mens de holder på. Hvis ikke så forblir vi feltskyttere alle sammen. Ikke at det er noe galt i det, tvert om idag er sikkert de fleste av de beste skytterne i Norge feltskyttere.

 

Men vi kommer altså ikke noe nærmere OL med ny generasjon av skyttere.

Link to comment
Share on other sites

Trukket ned pr capita, blir dette ca en toppskytter pr million innbyggere - det er vel omtrent der vi er pr idag, dog uten at vi har pistolutøvere innen ISSF som når de internasjonale høyder for øyeblikket.

Nei, kanskje ikke for øyeblikket, hvis man skal være litt spissfindig. Men Pål Hembre tok VM-bronse i grovpistol i august og militært VM-gull i hurtig grov så sent som i desember. Men du har jo for så vidt rett, denne uka har ikke Norge tatt noen internasjonale medaljer i pistolskyting...

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

×
×
  • Create New...