Jump to content

xxxxxxxxxxxx


rypsteggen

Recommended Posts

  • 6 months later...
Kult at du fikk til hunden!

Jeg har en IS på 1 år, til høsten bilr det hans første jaktsesong...

Noen gode Treningstips du brukte som fungerte som du vil dele ?? :)

 

 

Gå uten patroner i hagla... på den måten sikrer du deg at du ikke blåser avgårde et skudd der hunden har støkket fugl, det kan ødelegge alt.

 

Ellers kan tamfugl slik som vaktel, rapphøns eller fasan kombinert med langline være bra til å vekke standinstinktet(Helst før du reiser på jakt), da har du bedre kontroll enn i skog/fjell.

 

Ellers er det bare mange timer ute som hjelper når grunndressur ellers sitter.

Link to comment
Share on other sites

Kult at du fikk til hunden!

Jeg har en IS på 1 år, til høsten bilr det hans første jaktsesong...

Noen gode Treningstips du brukte som fungerte som du vil dele ?? :)

Fint og være 2 stk på jakt i begynnelsen. Langline på hunden, jeg lagde langline av klesnor, det funket fint. Den var glatt og satt seg ikke fast i noe.og 1 som skyt. Gjerne bare 1. Sikkert skudd, så det ikke blir helt Texas. Og grunn dressurn bør sitte;)

Link to comment
Share on other sites

Vi har en pointer tispe på 9 måneder som skal på jakt for første gang til høsten. Vi kommer til å gå med flere bikkjer men dette er vår første. Vi kommer til å bytte på å bære hagle og føre hund slik at en person alltid har full fokus på hunden.

Til trening så har vi vært på et dressurkurs med pointer klubben og en fugletrening. Vi skal på 2-3 treninger til smat et par jaktprøver så da bør vi ha fått en visst inntrykk på hvordan dette kommer itl å gå. Hun tok stand med en gang og fant fugl som bare det på første trening så lover godt!

Vi gleder oss veldig til å se hvordan dette går til høsten :D

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Da har jeg vært og hentet meg en ny stri håret vorsteh. Gustav kom i hus i går kveld. Han er 8 uker, og skimlet av farge. Har en stri hår tispe på 8.5 i tillegg.

Hadde nesten glemt hvor aktiv en valp kan være :overrasket: Men morro er det. Så glæde mæ til og komme i gang med treninga, han skal primært brukes til skogsfugl jakt, og skogsprøver. Blir noen tilvenningsdaga nu, ho "gamle" mor var ikke overbegeistret når han kom. Men det går sæ nok til etterhvert. Blir en spennende tid fremover, så det er bare og glæde sæ til næste høst:)

 

931236.jpeg

 

 

931238.jpeg

 

Man må slappe litt av :D

 

 

918884.jpeg

 

Gamle mor

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Brodern kjøpte seg sin første hund her i vår, en engelsksetter han, hunden er nå fire og en halv måned

gammel og vi har begynt og godt lit i fjellet. Men lurer på om noen med erfaring kan si om vor gammel

hunden må være før man begynner og trene på fugl. Vi har støket noen ryper med hunden i band og når vi

har godt opp dit fuglen lettet har det blit stand så det tegner bra.

Link to comment
Share on other sites

Hunden er klar til å trenes på fugl så snart som den kan gå! :)

La hunden løpe fritt i fjellet og finne ut hva som er der, det gør ofte et par støkk før standen kommer...

Hvis den støkker fugl så ikke bli sint, når han begynner å feste stand får du han til å reise fugl og deretter sitte/dekke/stoppe...

Bruk av line synes jeg er bra, da har du full kontroll på hunden :)

 

Lyke til :)

Link to comment
Share on other sites

Enig med det Simdow skriver, men jeg ville forandret litt på 1. linje :D

Hunden er klar til å trenes på fugl så snart hjemmedressuren sitter 100%. Ikke la hunden få rote i fugl så lenge den er udressert. Det kan føre til en lang periode med tjuvreis og ettergang. Tjuvreis er i og for seg en ufarlig greie. Da lærer hunden presisjon og djrevhet. Problemet er ettergangen som kan gi deg uante problemer, særlig om bikkja er 350 meter ute. Da har du null kontroll.

Dressur tar du hjemme, finpuss i fjellet

Link to comment
Share on other sites

Vi tok en tur med hunden i gårkveld hvor vi hadde den i langline, ble støkk på 6 ryper men hunden lystret på sitt

komando ble derreter en kort stand på en gjennliger, ville da springe etter men vi holdt i lina samtidig som sittkomandoen

ble ropt. Var nok ikke noe god vitring for en unghund i varmen, men hovedsaken var og få han inntresert i rype så kommer

vel spikerstanden neste gang. Hunden lystrer sittkomando osv men brodern skal ta den med på dressurkurs før vi begynner for fult Takker for svar og råd :winke1:

Link to comment
Share on other sites

Jeg har en IS på 1 år, til høsten bilr det hans første jaktsesong...

Noen gode Treningstips du brukte som fungerte som du vil dele ??

Hei

Jeg har en GS som blir 5 år til vinteren og som er min første hund.

Det er viktig er at du får hunden til å ta stand. Noen tar stand fra første stund mens andre trenger lengre tid. Husker jeg hadde opp rundt 70 ryper før den tokk stand. Dette var på et kurs som oppdretteren hold på fjellet før jakta begynte. Det var veldig lærerikt for meg og anbefaler det.

Det jeg mener er viktig er at det blir skutt fugel for hunden i tidlig alder, så den skjønner hva jakt er. Men det er viktig at det ikke blir Texsas,som Geir-J skriver.

Det at hunden sitter eller er rolig i oppflukt og skudd er en klar fordel. Du kan lettere skyte når hunden er rolig og ikke løper 3m bak ei rype. Og hunden jager ikke opp de som eventuelt måtte ligge igjen. Dette krever mye trening, men det er vært det! (også kan du da stille på fuglehundprøver hvis du får lyst).

Apport er også en fordel at hunden kan. Det arrangeres som regel av den lokale fuglehundforeningen.

Det er mange forskjellige meninger om hvordan en skal trene hunden,men dette fungerte godt for meg :mrgreen:

 

Vær tålmodig og jakt med hunden.

Lykke til og skitt jakt :winke1:

Link to comment
Share on other sites

Det er mange veier som fører frem, men det er viktig å ikke gjøre trening av fuglehund vanskeligere enn det er.

Følgende funker bra:

1. La alltid hunden løpe fritt (uten bånd) til den er ca 5 mnd. Svært viktig for å utvikle kontakt mellom hund å fører og for å få en hund som ikke stikker av.

2. Hjernevask hunden på a) innkalling, b) sitt/stopp, c) på plass/fot/bak. Dvs lær hunden hva dette betyr med ros og kjærlighet, og krev etterhvert at den ALLTID skal gjennomføre kommandoen når den gis. Evt korreksjon må times "perfekt" (akkurat i det handlingen skjer/hunden ikke lystrer), den skal være kontant og meget kortvarig. PANG, så ferdig med saken...

3. La bikkja bli kjent med fugl uten inngripen. Om den støkker, løper etter, ikke tar stand etc er helt greit til å begynne med. Når bikkja vokser til, tar stand og modnes kan man begynne å stoppe den. Feks når den har løpt 20 meter etter, etterhvert når den har løpt 10 meter etter etc. Men IKKE korriger i fugl for tidlig. Og masse kontakt med fugl er bra.

4. Når hunden har våknet/våkner på fugl. Altså når den begynner å jakte, så ikke la den løpe fritt selvom det ikke er båndtvang. Ha den i bånd/på plass når du går på tur i terrenget. Slipp den i 10-15 minutter til å begynne med, kan økes etterhvert til 20-30 minutter, men kall den inn å krev at den skal roe seg ned, få litt hvile og gå på plass/bak omtrent like lenge som den har vært fri. Deretter fri igjen, slik opprettholdes intensiteten i hundens søk. Den blir slapp hvis den er vant til å løpe timesvis fritt på tur.

Det vanskeligste er å være 100% konsekvent. Er man det -> velfungerende fuglehund såsant den ikke er fra helt håpløse linjer. .

Link to comment
Share on other sites

Har selv en breton som akkurat har rundet sitt første år (12. august). Han skal bli med i skogen til høsten. Kommer til å bruke line på han i starten i hvert fall. Har dessverre ikke fått trent han stort på fugl. Har sett noen da vi har gått med line i skogen i sommer bare. Ser nå ut som om han finner dem i det minste. Ta stand tviler jeg sterkt på at han gjør. Han gjør det når vi går i bånd vel å merke. Men med bånd og uten kan vel være to forskjellige ting! Han viser foreløpig ingen vilje til å stikke etter fugl når de reiser da.

 

Han har heller ikke fått løpt så mye uten bånd. I vinter var det for mye snø til å løpe rundt, og i båndtvangtiden må en jo holde han i bånd! Vanskelig å finne plass å løpe på her omkring. Har imidlertid mistet lina et par ganger i skogen, så da har han tatt seg noen runder på egenhånd. Innkalling fungerer greit, men ikke hver gang. Bruker fløyte, og det virker bra. Men å fange opp en som kommer i hundre og ti for å sette på bånd er ikke like lett!

 

Ellers er han en hyggelig og snill kar, men himmel for en turbo. Hyperaktiv fra morgen til kveld og kjeder seg etter ti sekunder... Bitteliten harddisk, og når den i tillegg resetter seg hver morgen, er det ikke lett med dressuren... Andre hunder har han aldri sett, så det må sjekkes ut, hver dag! Utstillinger er en eneste stor lekeplass. Har hatt han på miljøtrening og utstillingstrening i et halvt år nå, uten nevneverdig bedring. Nå er jeg førstegangseier av hund, så har sikkert gjort mye feil, men etter å ha prøvd det meste, både gjennom litteratur og gode tips fra drevne hundefolk, ja da begynner frustrasjonen å melde seg. Å gå i bånd er vanskelig. Han tror han er en husky...

 

Så konklusjonen må være at jeg har verdens strieste hund. Mange som har sett boffen sier at han må være noe av det strieste de har sett, spesielt en elev av meg som er i norgestoppen i agility og har drevet med utstillinger i mange år. Hun har selv et par Welsh Springer Spaniel, og en av dem er en åtte år gammel "bister" mor som er veldig oppdragende og tar fatt valper noe helt utrolig. Etter tre, fire ganger sammen med dem skulle en tro han har lært, men nei... Dette har eleven min gjort mange ganger med andre, sluppet valpen til hennes, og det går tjue sekunder før de skjønner poenget, men ikke min...

 

Får da inderlig håpe han viser tegn til å være jakthund i skogen i det minste! Han løper i hvert fall som et lite helvete, selv om det foreløpig kan virke litt planløst. Det virker da som om grunndressuren fungerer greit akkurat nå.

 

Kunne jo tenkt å prøve han på en jaktprøve eller to, men slik ståa er nå, er det bare å glemme, siden han ikke klarer å unngå å måtte hilse og leke med andre hunder. Synes jeg ser han - først en veloppdragen hund på let etter fugl, med min løpende etter den for å leke... :?

 

Bikkja skal være glad for at han er en så fin familiehund! Ellers hadde jeg faktisk gitt opp og kvittet meg med han. Meningen med å skaffe hund var å få en fin familehund som jeg kunne ta med på jakt i blant, så sånn sett er det jo greit. Blir garantert ikke fangst for han i høst, men vi får ta det som en læretid begge to.

 

Uansett, en blir utrolig glad i dyret. Hverdagen hadde ikke vært den samme uten! Om det blir en god jakthund får tiden vise. Foreløpig er han en herlig familiehund med utrolig gemytt og humør. Noen utstillingshund kommer han neppe til å bli, selv om han er bra nok eksteriørmessig. Fått fine kritikker på tre valpeshow og som junior på Elverum sist (Very Good - blå sløyfe). Bare han hadde skjønt at han faktisk har sett andre hunder før...

Link to comment
Share on other sites

Det blir nok helt sikkert en jakthund ut av det. Saken er vel det at det river og røsker i en unghundkropp som er full av hormoner,jaktlyst og nye inntrykk midt i værste slyngelalderen. Jeg vet ikke helt, men kanskje det mangler en smule lederskap også.

Du vil nok oppleve endel støkk og tull i begynnelsen. Derfor foretrekker jeg alltid å starte med bikkjene mine på fjellet, og ikke i skauen. Rypa er enklere å håndtere enn skogsfugl, og oftest er biotopen av slik art at det er lettere å se hva bikkja foretar seg mtp. på søk og evt ramp,prelling eller støkk med dertil ettergang.

Jeg har hatt 9 stk engelsksettere og av dem har alle utenom en vært premiert på jaktprøve, de fleste med 1.premie. Erfaringa har lært meg at grunndressuren må sitte 100% før bikkja får prøve seg i fjellet. Det er ikke til å unngå at det blir endel ramp og tull de første gangene, men det er lettere å hanke inn ettergang om bikkja vet hva SITT betyr.

Nå holder jeg på med en ny unghund på 10 mnd som er påmeldt på prøve. Søksmessig holder han greit klassenivå, men mangler erfaring i fugl. Har hatt 3 stander som han holder greit, men vet at det ofte går greit i den spede begynnelse. Problemene dukker ofte opp etter at hunden har skaffet litt erfaring og selvtilliten har steget 100 hakk :roll:

 

Jeg tror ikke du skal være så bekymret for hundens interesse for andre hunder mtp. start på prøver. Når hunden er moden og klar, foretrekker den å jakte fremfor å tulle med makker.

 

Jeg vil gi deg ett tips. Hundens utvikling de første månedene og de første 2 åra er så enorm, at du må dressere mye for å ligge ett hestehode foran. All den tid du legger ned i unghunden, kan du høste av når hunden er voksen. Hunden er som en håndtverker, og må brukes mye for å bli god. Vær så mye i fjellet eller skogen som du har tid til og dresser på hjemmebane. Finpussen tar du i fjellet.

 

Du kan prise deg lykkelig for at du har en sta og tøff hund. Da tåler den å håndteres uten at den tar skade av det. Værre er det med ekstrem jaktlyst kombinert med svake nerver. Da må man trø varsomt.

Lykke til med den håpfulle :D

Link to comment
Share on other sites

Hvordan best utdanne en fuglehund har vært gjenstand for et utall diskusjoner. Det samme gjelder sikkert alle jakthundraser. Jeg har av forskjellige grunner gjort mitt aller beste for å trene fuglehund (KV) fra valp til "ferdig" de siste fire åra. Min forrige hund døde snaut tre år gammel (100% ulykke, jævlig opplevelse), nåværende valp er seks mnd gammel. Den eneste fordelen med at min forrige hund døde, er at jeg har valpeoppdragelse, unghundtrening etc ferskt i minne. Ikke minst alle ting jeg kunne/burde gjort anderledes.

Det er interessant å registrere at nesten uavhengig av hvilket problem man har med hunden (manglede ro i oppflukt/for løs i standen/tjuvreis/for dårlig kontakt etc etc); så er svaret fra erfarne og dyktige folk det samme. Nemlig manglende lederskap. Sannsynligvis fordi det er sant!

Jeg snakker av erfaring, det er veldig fort gjort å være for "snill" med bikkja når man ikke må være det. Det er etter min mening unødvendig med "Landinsk" hardhet, men man trenger ikke være redd for å korrigere fysisk når det er nødvendig. Med dette mener jeg IKKE noen form for mishandling av hunden, men et skikkelig NEI samtidig med et klyp i øret, rapp over nesa, godt tak i nakkeskinnet eller kanskje aller helst bitt i leppa. Alt avhengig av individ og forseelse. Noen hunder trenger det aldri, andre burde fått det for lenge siden.

Hunden blir kjempefornøyd med at rangstigen udiskutabelt etableres. Alle blir fornøyde og stemningen topp 99% av tiden, slik at den kan brukes til lek, trening og ikke minst effektiv jakt.

Jeg er veldig optimistisk med min unghund i dag. Han er ikke en stri fyr, men han er en vorsteh. Jeg har måttet koriigere han såpass hardt at han lå på rygg et par ganger, men nå vet han hva mitt "nei" betyr, og det holder nesten alltid. Dressuren går veldig mye greiere enn forrige gang og bikkja signaliserer at han har det topp.

Gå på kurs er et godt råd. Ikke for at hunden skal bli lydig, men for å selv lære hvordan man best etablerer et riktig lederskap overfor hunden.

Link to comment
Share on other sites

Kjenner ikke til hva/hvem "Landinsk" hardhet er, så der kan jeg ikke uttale meg.

Espen

Det var kanskje vel kryptisk og litt dumt formulert. Anders Landin er med rette en meget anerkjent og sannsynligvis Nordens mestvinnende jaktprøvemann (alle grener)med stående fuglehund. Mange mener imidlertid han er for hard med bikkjene sine, noe jeg ikke har sett med egne øyne, men blitt fortalt av hundevenner som har vært på flere kurs hos mannen. Dette i seg selv er interessant, for er det slik at hundeføreren som gjør det best på prøver er for hard med bikkjene sine, eller er det slik at "alle vi andre" er for pinglete?

La meg si det på en annen måte, jeg tror ikke det er nødvendig å slå bikkja mi med full kraft og knyttet neve for å oppnå det jeg vil. Jeg vil ikke kunne få meg til å gjøre det, men er kanskje for veik :winke1:

Link to comment
Share on other sites

Hmmm... Godt innlegg over her. Kanskje jeg er for "pinglete" med dyret mitt? Kjenner etter hvert endel folk, både som elever med hunder som er med på utstillinger og agility og deltakere/ledere på miljøtrening. "Alt" utover et morskt blikk og et forsiktig "Nei" ses på som mishandling har jeg fått følelsen av. Øyekontakt og positive reaksjoner er alfa og omega.

 

En jeg kjenner har pigghalsbånd som han brukte litt da hunden nektet å gå pent i bånd. "Det fungerer fint", har et par sagt. "Men i helvete, du bruker da ikke det!?" sier andre og mener at man er hakket verre en Josef Heydrich og jødespørsmålet i 1941...

 

Samtidig sier noen at bikkja må ha trening døgnet rundt, mens en annen jeg kjenner sier at jeg skal ta det med ro og ikke stresse. Sistnevnte har en SV som han gir blanke i om støkker fuglen. Får masse fugl hver høst han. Denne er nå 11 år og er en fantastisk hund i skogen. Men han står ikke til reisningskommando hver gang. "Hva så", sier eieren. "Får jo fugl på nesten hver tur likevel!"

 

Som førstegangseier er alt dette nok til at man lett blir en smule forvirret... :shock:

 

Menmen. Skal vedde på at bikkja mi også finner fugl som jeg får lov å skyte på i løpet av de ca ti årene jeg kommer til å ha han ("bestefar" jaktet til han var 16 har jeg hørt)! Og jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven. Skal selvfølgelig prøve å gjøre riktige ting i forhold til fuglearbeidet da. Greit å ikke begynne feil uansett.

Link to comment
Share on other sites

Rare greier det der.... alltid noen som har hørt at noen sier at Landin er tøff med hundene, men jeg har ikke truffet noen på kurs som sier det samme. Har ikke vært på kurs der, men ihvertfall ingenting i bøkene eller video'ene som tyder på hardhendt behanling.

 

Poenget er: Om du ikke selv har vært på kurs hos herr Landin, synes jeg heller ikke at du bør bruke ord som "Landinsk hardhet" - og deretter hentyde at han banker hundene sine. - i hovedsak basert på rykter. - og deretter blande inn slag av hunden "med full kraft", noe jeg aldri har hørt om at framgangsrike hundeiere har gjort.

 

Han er vel forøvrig kjent som en av Nordens mest suksessrike hundetrener/fører.

Link to comment
Share on other sites

Hmmm... Godt innlegg over her. Kanskje jeg er for "pinglete" med dyret mitt? Kjenner etter hvert endel folk, både som elever med hunder som er med på utstillinger og agility og deltakere/ledere på miljøtrening. "Alt" utover et morskt blikk og et forsiktig "Nei" ses på som mishandling har jeg fått følelsen av. Øyekontakt og positive reaksjoner er alfa og omega.

Spørs hva du mener med "pinglete", men du må korrigere uønsket adferd "riktig", dvs med riktig intensitet og ikke minst den berømte timingen, samtidig som du roser/belønner rikelig når hunden gjør det riktige. Dette er ingen eksakt vitenskap og siden det er din første hund så blir det vel fort prøving og feiling, som hundeinstruktøren på dressurkurset jeg gikk på sa: - de(n) første hunden(e) blir ofte prøvekluter :D.

En jeg kjenner har pigghalsbånd som han brukte litt da hunden nektet å gå pent i bånd. "Det fungerer fint", har et par sagt. "Men i helvete, du bruker da ikke det!?" sier andre og mener at man er hakket verre en Josef Heydrich og jødespørsmålet i 1941...

Er vel mange meninger om pigghalsbånd, men det er vel såvidt meg bekjent ikke "lovlig" å bruke i Norge? Så da er det vel fort gjort å få noen olme blikk fra mannen i gata :wink:. Ref Mattilsynet brosjyre om hold av hund: "Trening av hund skal bygge på samarbeid og gjensidig forståelse. Hard fysisk avstraffelse, kraftig rykking i båndet og bruk av tvangsutstyr (som pigghalsbånd og strømhalsbånd) skal ikke forekomme og er på ingen måte nødvendig for å oppnå gode treningsresultater. Slik avstraffelse kan tvert imot føre til passivitet og innlæringsproblemer og det kan utløse frykt, stress og aggresjon hos hunden." Så kan det også helt sikkert diskuteres opp og ned i mente hvorvidt pigghalsbånd er bra eller ikke...

Samtidig sier noen at bikkja må ha trening døgnet rundt, mens en annen jeg kjenner sier at jeg skal ta det med ro og ikke stresse. Sistnevnte har en SV som han gir blanke i om støkker fuglen. Får masse fugl hver høst han. Denne er nå 11 år og er en fantastisk hund i skogen. Men han står ikke til reisningskommando hver gang. "Hva så", sier eieren. "Får jo fugl på nesten hver tur likevel!"

Når du sier "trening", hva legger du i det? Det er mange måter å trene en hund på- det er fysisk trening og mental trening. Enkelte former for trening må legges til når hunden din er mest mottakelig for dressur også. Når jeg går turer med min hund legger jeg dressurtreningselementer inn hele tiden, da er det ikke alltid like viktig om turen blir en halv time, en time eller to timer! Det er innholdet og kvaliteten som er viktig. Like viktig som at hunden får fysisk trening trener jeg passiv trening, dvs. jeg krever at hunden skal være passiv og i ro. For de fleste hunder kan det være utrolig tøft mentalt å være passiv, men det befester lederskap at du krever ro. Løpe tulling vet du jo at hunden er god til :lol:. Med tanke på SV'en du referer til så krever folk ulikt av hundene sine, hvis hunden fungerer tilfredstillende i de aller fleste situasjoner, men støkker av og til, så er det ikke alle som bryr seg om det. Men tror du skal være forsiktig med å "belønne" din egen hund med å felle fugl som han støkker når han er ung og uerfaren. Du kan fort gjøre deg selv en bjørnetjeneste der.

Som førstegangseier er alt dette nok til at man lett blir en smule forvirret... :shock:

Menmen. Skal vedde på at bikkja mi også finner fugl som jeg får lov å skyte på i løpet av de ca ti årene jeg kommer til å ha han ("bestefar" jaktet til han var 16 har jeg hørt)! Og jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven. Skal selvfølgelig prøve å gjøre riktige ting i forhold til fuglearbeidet da. Greit å ikke begynne feil uansett.

Hehe, skjønner jeg godt, er selv førstegangseier, men som jeg nevnte litt tidligere de første hundene man har blir ofte prøvekluter, så ta livet med ro, kos deg med hunden, gjør dine egne erfaringer, så blir dette en topp hund! Vet at NBK på Østlandet har mange fantastiske medlemmer, så bruk de! Delta så mye du kan på kurser og samlinger, er utrolig lærerikt. De arrangerte nettopp et kjempekurs i Sverige på erstatningsfugl, dvs rapphøns- var du med på det kurset? Hvis ikke kan det anbefales :D. Mitt utgangspunkt er å delta som mye og så ofte som jeg kan sammen med andre hundefolk, og så prøve å sette sammen et "program" som kan fungere bra for meg og min hund :D:D:D .

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Jeg er enig med deg Hunting Jack, det blei litt dumt og klønete. Jeg er full av beundring for hvordan Landin får til bikkjene sine. Hvordan han gjør det veit jeg ikke, selvom jeg har lest boka, sett DVDer, og snakke med flere som har førstehåndserfaring. Men at lederskap og tydelig korrigering spiller en viktig rolle er sikkert. Og ni (mener jeg det er) svenske mesterskap taler for seg.

Det er ikke min hensikt å diskutere enkeltpersoner.

Jeg tror korrigering av hunden under trening og dressur nesten er blitt et forbudt tema. Det er artig at rypeboka til Steen nevnes tidligere i tråden. Der blir strømming av hund nevnt som en mulig dressurmetode, om enn ikke anbefalt. Og det er faktisk også bilde av en jeger som rister bikkja si etter nakkeskinn/ører med undertekst omtrent som "Slik må man gjøre for å etablere skikkelig lederskap.....". Boka er gammel, i dag er det liksom godbiter og klikkertrening som gjelder. For kort tid siden var det til og med snakk om at det skulle bli straffbart å være fysisk med hunden sin. Det blir i så fall ikke mange virkelig gode jakthunder i årene som kommer.

Å være tydelig og konsekvent med hunden er å gjøre den en kjempetjeneste. Å dille med den er å gjøre en bjørnetjeneste som skaper frustrasjon, sur eier, forvirra hund og i værste fall en komplett ubrukelig jakthund.

Dette er bare mine personlige tanker rundt temae. Det finnes neppe noen fasit.

Link to comment
Share on other sites

Mye står og faller på hvem som dresserer og hvilken måte det blir gjort på mtp hvilket resultat eieren er ute etter eller kapabel til å få til. Som nevnt tideliggere i tråden, det er mange veier til rom. Men det er faktisk ikke så veldig mange veier til RIOS. Det er helt enkelt ikke mulig å få en hund til å være i ro når fuglen letter, om den ikke har blitt lært at å gå etter IKKE er lov. Selv om noen hunder er lettere å få til enn andre, kan dette garantert ikke læres inn med godbit eller "frøkendressur" . Derimot, når hunden har lært seg ro i oppflukt, skal den selvfølgelig roses når den nettopp gjør det vi forlanger. Hver gang.

Dressur av fuglehund er på de aller fleste områder som å dressere en hvilket som helst annen hund. Der de fleste sliter er nettopp å få hunden rolig i fugl. Svært mange gir opp og bruker en rampete hund til jakt. Resultatet sier seg selv. Mange ødelagte sjanser på gjennliggere og en relativ sjanse til å få noen haggel i seg. Det er ikke få hunder som går rundt med kapslede haggel under huden :?

Man må alltid se individet(hunden) en jobber med å forstå hvilke knapper(nei, jeg snakker ikke om strømknappen) en må trykke på. Selv kjenner jeg såpass godt til linjene innefor den rasen jeg har, at jeg vet hva jeg kan forvente av hunden jeg har. Bevisst velger jeg valper etter stortgående linjer med en tøff psyke. En av årsakene er at disse hundene sjelden blir veike i fugl. De tør å følge på, selv om de har blitt fortalt at når fuglen letter er det best at "jeg sitter slik at jeg kan få ros istedet for ris".

Det er ikke alltid så lett for en 1.gangshundeier å velge rett valp eller linjer. Etterhvert gjør en seg opp meninger om hva en ønsker og hvorfor. Valget blir kanskje ikke så tilfeldig neste gang og en gjør ofte en grundigere research av linjer og hva de representerer av bra og mindre bra.

Uansett valg av hund og rase, hunden må brukes mye for å bli god. Jo fler situasjoner som hunden kan dra lærdom fra, dess dyktigere blir hunden og jo mer fornøyd blir vi som eiere. Når hunden er ung, er det viktig å sette stopp etter en vellykket situasjon. La hunden få pause og sitte igjen med gode inntrykk fra den arenaen hvor den skal prestere i år etter år. Derfor tar en kun finpussen i fjellet, mens grunndressuren bør gjøres på hjemmebane.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har vært hos Landin, og jeg er meget imponert over han. Han begynner tidlig med å vise lederskap, ikke ved å jule bikkja , men med å gi en klapp på snuta. Han er også utrolig dyktig på en annen ting, det er å rose en hund i akkurat riktig øyeblikk. Har han først gitt hunden en klapp på snuta, så treffer han så utrolig godt med timingen på rosen/belønningen etterpå, når bikkja gjør det riktig, og det er utrolig vanskelig.

En annen ting man kanskje ikke skulle tro, er at hos Landin så hender det at hunder sover i senga, for å bygge kontakt og bånd mellom hund og fører.

En annen ting Landin er meget klar på er at fugl skal være positivt, la hunden løpe etter fugl i noen meter før den får et nei, eller stoppkomando.

Jeg har selv en pointervalp på 5 måneder nå, som jeg gleder meg til å trene i høst, dressuren sitter ikke 100% enda, men underkant av en måned med terping av stoppen, så tipper jeg det bør sitte ganske bra. Innkallingen sitter bruktbart, men heller ikke 100%.

Selv om han ikke er gamle tassen, så skal vi mye ut i skogen i høst, og få mest mulig kontakt med fugl, uten at jeg har noen planer om å skyte så veldig mye for han.

Link to comment
Share on other sites

Dressur og trening av fuglehunder er det vel like mange meninger om som det er fuglehundeiere. Ihvertfall like mange som det er instruktører....

Jeg har selv to GS som er de første vi hadde. Når vi fikk eldstehunden var vi nøye på at alt skulle gjøres korrekt. Vi ville følge rådene til alle, men det ble umulig. Ingen av de vi spurte (både utdannede instruktører og erfarne jegere) var enige! Det ble "pannkaka" av alt sammen. Hunden stod ikke, og jaktet egenrådig, på kanten til å jakte for seg selv. Men fugl, det fant hun! Han som hadde broren gjorde det meste feil syntes vi. Han jaktet fra første høsten da hundene var 9 måneder. Vi ventet til neste høst da vår hund var over ett og ett halvt år. Han skjøt fugl tidlig, iblandt også på støkk. Mulig han også hadde ett annet lederskap, men han fikk til hunden allerede første høsten og den var fast i stand. Det gikk både to og tre år før det skjedde noe med vår. Og det skjedde da jeg begynte å gi litt f... og skjøt fugl. Fugl i bakken var noe ukjent, det fantes faktisk noe som var mer moro enn å springe etter på egenhånd! Hunden begynte å samarbeid å jakte sammen med meg..! Jeg er overbevist om at denne hunden trengte å se at det ble skutt fugl, for å koble til samarbeid.

Hund nummer to stod som veggen fra den var liten. På alt fra fluer til storfugl. Har aldri hatt problem med standen, heller at hun står noe for hardt og er en treg reiser. Men heller det enn at hunden ikke står i det hele tatt. Mye enklere for nybegynnere med en hund som vår nummer to.

 

Vi har gjort flere konklusjoner fra våre to første hunder. For det første må man trekke ut enkelte av alle råd, og bruke de man føler seg bekvem med selv og har tro på. For det andre, ser vi at det er forskjell på standinstinkt, og at et sterkt standinstinkt gjør ting så mye enklere. Det vil vektlegges sterkt ved valg av neste hund. Det tredje er at noen hunder har behov for å se at det faller fugl, for å sette ting i perspektiv og forstå viktigheten av samarbeid. Jeg har etterhvert også sett/skjønt at våre hunder har en noe svak inngang på fugl. Noe som kan gi lange avanser og løpende skogsfugl. Djerv inngang og behandling av fugl er viktig.

 

Disse konklusjoner fører til at neste hund vil bli jaktet med fra den er ung. Dressur starter så fort som mulig, med en linje vi føler oss bekvemme på. Jeg vil la hunden i størst mulig grad finne ut av ting selv i skogen/fjellet. Siden jeg vil være veldig nøye med at det er sterkt standinstinkt i foreldrene, vil jeg la den jage opp fugl og se an til standen fester seg. Jeg tror den best lærer korrekt inngang på fugl uten for mye innblanding av oss tobeinte... Jeg vil bestrebe å få skutt tidlig, men ikke mye fugl. Bare for å få hunden til å forstå at det er veldig morsomt med fugl i bakken, og for å få til det så må den ha hjelp av han med geværet.... Må ikke forveksles med at jeg råder til å skyte på støkk for unghunden! Det er risikosport.

 

Hva man ønsker av sin hund skiller jo også mye. Noen bruker den som en kombinert støkk/stående fuglehund, og skyter alt innenfor rekkevidde. Andre skyter ikke på støkk men ser bort fra RIOS og andre dressurmomenter. Den andre ytterligheten er vel de som er interessert i jaktprøver, og skyter kun i perfekte situasjoner og kanskje ikke alltid da heller. Som jegere er man allikevel likverdige, og ingen bør se ned på den andre. Alle har sikkert like stort utbytte av sine hunder. Men hvordan de enkelte går fram for å få til sin hund vil jo naturligvis variere voldsomt på bakgrunn av dette. Men igjen, hver enkelt må bestemme selv hvor man vil legge seg.

 

Når det gjelder dressur, har jeg personlig nok fått mest tro på Landin og hans stil. Kort, kontant korrigering som er hard nok. Korrekt timing både for straff og ikke minst ros. Mye ros. Ikke banking av hund, jeg tror ikke Landin foreskriver det. Ihvertfall gjorde han ikke det på ett foredrag jeg var på. Men han tør ta hardt nok i hunden første gangen. Det skal egentlig ikke så mye til. Deretter har hunden nok respekt for sin eier. 95% himmel og 5% helvete. Jeg tror mange får problemer (deriblandt oss ...) ved at man ikke tør ta i hunden hardt nok, spesielt ikke de første gangene (som valp..). Det medfører at hunden ikke får nok respekt, og den tåler mer og mer korrigering etterhvert som vi øker vår hardhet. Korte og kontant korrigeringer, etterfulgt av masse ros når hunden gjør rett etterpå. Det har jeg tro på.

 

Jeg blir nok aldri noen ihuga jaktprøvedeltaker. Jeg legger meg nok på en linje der jeg ikke skyter på støkk, men er ellers ganske liberal. Jeg vil alltid forsøke å få til RIOS, men det er ikke veldig viktig for meg. Får jeg det til, så stiller jeg kanskje på en jaktprøve en gang om jeg mener hunden er god nok. Hvis ikke så koser jeg meg i skogen / på fjellet med hunden allikevel, så lenge den tar stand og er fast i standen.

 

Det er noen av mine tanker og erfaringer. Vi har bare hatt to fuglehunder (dog er jeg oppvokst med andre jakthunder...), og har absolutt mye igjen å lære. Om det er noe å hente av det jeg har skrevet, ja det må den enkelte selv finne ut av.

 

Mvh Dagl

Link to comment
Share on other sites

Vel talt Dag. Det er etter mitt skjønn meget gode råd.

Min nåværende hund er 6 mnd i dag. Ta den med på jakt? Jeg kommer til å gjøre det, sammen med en god porsjon tålmodighet og med skytekåtskapen liggende hjemme. Han er tidlig i stand, ikke helt fast, men oftest til jeg har tassa litt rundt og på et friskt "ja". Jeg korrigerer overhodet ikke når fuglen går, men lager jubelscener og viser at jeg er veldig fornøyd. I 10-20 sekunder før jeg kommanderer "sitt". Så lar jeg han rote litt rundt, lukte ivrig på setet etc, før vi går videre. Gjør han liknende på jakt om noen uker, da skyter jeg for han. Fast stand til jeg ber han reise. Og bare korte slipp og korte dager.

Nettopp poenget ditt med å la hundene finne ut av ting selv tror jeg er meget viktig. Særlig hunder som er tidlig i stand. Det er irriterende med hunder som låser seg helt, eller som er forsiktige i reisen. Jeg har opplevd hunder som presist og djervt reiser fugl, en egenskap jeg veldig gjerne vil ha i min hund.

RIOS bekymrer jeg meg ikke for. Det er jeg sikker på blir lett å få til med en godt innarbeidet sitt-kommando og et tydelig lederskap. Jeg har fått til det lett før med duer og langline, noe som helt sikkert kommer til å funke med nåværende bikkje. Som jeg nevnte over har jeg prøvd å hjernevaske valpen/unghunden på "sitt". I starten med godbit og slikt, i dag som et absolutt krav. Innkalling og "på-plass" har vært veldig lett å få til. Kanskje fordi jeg har vært mye mer bevisst på kontant og passe hard korrigering med denne hunden, kankje fordi bikkja synes jeg er en utrolig artig fyr å være sammen med.

Link to comment
Share on other sites

Har vært en tur i skogen i dag og prøvd Garmin Astroen jeg kjøpte for litt siden. Fungerer veldig bra den. Det dumme er at vi ikke så en eneste fugl. Ikke noe som kunne minne om fuglesituasjon. Utrolig kjedelig. Kun to ganger har han sett skogsfugl i sommer. Dumt da han knapt vet hva han skal jakte på... Etter en langtur på egenhånd i det siste området vi prøvde, gikk futten ut. Lite interessant å løpe når man ikke finner noe, virket det som.

 

Spiste i hvert fall et par lemen da. Kastet opp rester av to stk da vi pauset. :roll:

 

Men, lurer på et par ting. Hvordan får man hunden til å gå trangt!? Hvor trangt er trangt i skogen?

 

Kunne tenke meg at han kunne holde seg på inntil ca 80 meter jeg da. Alt over det er jo nesten håpløst. I hvert fall der det er nokså tett. Birk gikk helt opp til 350 meter! Var også ute på omtrent 250 meter en annen gang. Han holder seg gjerne fra 30 til 100 meter, men innkallingen, som har funket bra før, funket heller labert i dag...

 

Selv om han får godbiter og masse ros når han kommer inn på innkalling, er det glemt ett minutt etter. Tok han skikkelig fatt en gang da han ikke kom, til tross for fløyte og kommando. Da hadde han i hvert fall blokkert øra. Fikk tak i langlina og tok han der og da, men selvfølgelig. Ett minutt etter...

 

I det hele tatt, i løpet av sommeren, virker han mye mer egenrådig og vanskelig. Er vel puberteten som slår til, kanskje? Virker i hvert fall som om han taster inn "Format C:" på seg selv hvert kvarter nå! :?

Link to comment
Share on other sites

Jeg har prøvd å få det rakleverket av en Garmin DC 220 til å funke hele dagen, men får ikke kontakt med hundeenheten. Utrolig frustrerende!

Uansett, vedr innkalling kan du feks prøve å koble på en langline. Gi bikkja slippkommando, kall inn like før lina er stram (hold enden godt i hånda) og gi et kontant napp hvis bikkja ikke umiddelbart vender. Ikke noe ros før bikkja kommer uten at du trenger å nappe, men da mye ros. Dette kan være en ganske effektiv måte å skjerpe innkalling på. Gjerne med kontant verbal korrigering samtidig med nappet.

Å innskrenke søket tror jeg er litt vanskeligere. Jeg sier aldri fra til hunden når jeg forandrer retning i skogen. Den skal vite hvor jeg er, ikke omvendt. Enkelte hevder at det å gjemme seg for en hund som ikke er av den engstelige/nervøse typen er effektivt for å bedre kontakten. Jeg har aldri måttet gjøre det, men har vært bevisst på å si så lite som mulig til bikkja i skog og tett terreng helt fra valpestadiet, og latt den holde kontakt med meg og ikke omvendt. Streb feks etter å ikke gå de samme daglige turene, men alltid nye veier uten å "hjelpe" hunden med å holde kontakten. Med GPSn er jo det greit, for du veit hvor den er og ikke omvendt :winke1: Blir hunden helt ute av seg fordi den ikke finner deg, får man gi et lite plystr eller noe slikt.

Link to comment
Share on other sites

At hunder går 350 meter ut er ikke sjelden. Hva som er trangt nok i skog er veldig variabelt, da skogsbildet varierer voldsomt. Noen steder ser man maks 30 meter, andre steder ser man mange hundre meter. Det varierer også fra jeger til jeger, men man ønsker jo at hunden dekker mye terreng, samtidig som man har kontakt. Synskontakt har man nok ikke absolutt hele tiden.

Jeg synes ikke det høres feil ut. At den noen få ganger går ut til 250 eller over 300 meter nå rett etter båndtvangs-slutt er ingen krise. Om den holder seg mellom 30 og 100 meter stort sett, så synes det som ett greit søk for meg.

 

Hva man kan gjøre for å få trangere søk, er en annen sak. De nevnte forslag om å gjemme seg har nok liten effekt, da den allerede er skogsvant nok til å gå såpass langt ut. En ting kan være å snu og gå forskjellige retninger når den er ute, slik at den lærer at den skal følge med på hvor du går. Det kan gjøre søket noe trangere.

Ellers så tror jeg at søket endrer seg når den fullt ut forstår samarbeidet mellom dere.

 

Det høres jo ikke ut som hunden har "våknet" skikkelig ennå, og trenger nok noen fuglesituasjoner for å skjønne hva den skal gjøre i skogen. Forhåpentligvis finner dere fugl sammen, og får situasjonene sammen. At den støkker fugl i starten er vanlig. Standen skal slå inn etterhvert, og den lærer seg en tøff inngang ved å finne ut av ting selv. Men om den utvikler ett mønster med å støkke fugl og følge etter, så vær på vakt. Den må få forståelsen av at dere er ett team, og at den ikke skal jakte alene.

 

Når det gjelder innkalling, så må det trenes på. Gjerne terping hjemme på plenen. I skogen, begynn på korte avstander. Sørg for at du kan korrigere om du er i tvil om at den lystrer. Ikke kall inn om du er usikker. At du gjentatte ganger kaller inn uten at den lystrer, bare forsterker hundens tro på at den ikke trenger å lystre. Indirekte gir det mindre respekt for fører, eller dårligere lederskap om du vil. Korrigering ved feil er viktig, men ros ved korrekt oppførsel er enda viktigere.

 

Med min ringe erfaring er jeg sikkert ikke den rette til å gi råd. Men det jeg har skrevet er basert på de få erfaringer jeg har gjort med mine to hunder, og hva jeg ville vektlagt slik du beskriver situasjonen. Jeg ønsker både deg og hunden lykke til, og håper dere både finner og feller fugl i høst.

 

mvh Dagl

Link to comment
Share on other sites

Takker for svar og info. Var en tur ute i går og ruslet fem km i skogen. Bikkja gikk noe liiiitt lengre enn det! Var ganske tett noen steder, og der holdt han seg fra ca 30 - 80 meter, med noen slengere over 100. Der det var mer åpent gikk han lenger, inntil 150 meter. Men det tar jo litt tid før jeg ser han igjen da. Han vet nok ikke helt hva han driver med enda, og noe av grunnen er sikkert at vi må ha maks uflaks med fuglebestanden der vi har gått! Og sikkert feil tidspunkt på dagen.

 

Var borti èn fugl i går. Dessverre var det et lite trekk bakfra, så mulig han ikke hadde den i nesa, men fuglen, ei orrhøne, stakk omtrent fra snuta hans. Stand la jeg ikke merke til om han tok. GPS'en viste det ikke i hvert fall. Jeg var tjue meter unna, men så ikke utgangen da det var så tett. Bikkja i 210 etter... Men et vræl formet som "STOPP" virket (og jeg som prøver å lære han "SITT" i slike situasjoner, men i farta...). Han stoppet umiddelbart og var i grunn ferdig med den fuglen. Det ble ikke perfekt situasjon, men det kan se ut som om litt virker da. Men, bikkja er jo knapt et år, og ikke minst umoden/kåt/trassig hannhund (!), så regner ikke med at det kommer til å funke noe brukbart i høst uansett.

 

Greit å komme borti fugl nå, men jammen rart å ikke se mer. Var i Søre Osen denne gangen. Fikk etterpå høre at det er store mengder ulv i området for tiden, av en kjentmann. Ble visst tatt en harehund der for kort tid siden, noen få km lenger opp.

 

Ellers var det også store mengder smågnagere. Overalt lå det lik, og det kravlet både her og der. Bikkja spydde opp to lemen og en spissmus, samt at han lekte seg med å slenge muselik rundt seg da han var bundet etterpå. Var på et leirsted som skolen eier, Grøtbekklia. Gud hjelpe meg så mye død mus. gressklipperen hadde virkelig massakrert litt der... :shock:

 

Men herregud så vrang i går! Vond å kalle inn, og skulle hekke på alt som kunne krype og gå. Hadde med ca 30 elever, som alle syntes det var en herlig tass, og samtlige var verdt å prøve seg på. Knødd i gresset hver eneste gang, og jeg håndterte han mer enn èn gang. Like fordømt skal det hekkes. Makan... Den bikkja er virkelig en håndfull altså! :roll:

 

Men gemyttet er da ingenting å si på. 30 elever, og alle skulle leke og kose, gå tur, lekeslåss og tulle med dyret. Like blid og snill, og alle 30, selv om halvparten er gutter, var fine tisper... Så noe er da bra!

 

Denne hekkingen er en form for å vise dominans har jeg hørt. Stemmer det? Han gjør det ikke hjemme, annet enn en sjelden gang i blant på unga, som blir slått hardt ned på.

Link to comment
Share on other sites

Har samme problem med min hund at den går veldig langt ut, har klart å kneppe dette inn litt med iherdig innsats og lineføring. Dette er med å skape kontakt mellom hund og fører. Siden du fremdeles har en ung hund, ville jeg hatt veldig fokus på akkurat denne biten. Det blir ikke bedre med årene med mindre du setter inn tiltak så tidlig som mulig. Igjen er det mange meninger om hva som er langt, men jeg gidder ikke å ha bikkje som er fire-fem hundre meter fra meg i skogen eller en mil på fjellet, hvis det er standarden liksom. Jeg fikk beskjed om å ha hunden i langline, ikke la den få løpe fritt rundt, trene innkalling m.m. Vi overtok hunden som omplasseringshund og den hadde ingen respekt for meg/oss i det hele tatt da vi overtok den i fjor. På fjellet løp den fort en mil, og i skogen fire-fem hundre meter som sagt. Helt håpløst :roll:. I helgen slapp jeg bikkjen i et treningsterreng her i nærheten og det lengste han tok ut på fjellet var ca. 250-300 meter, i tillegg så stoppet godgutten :D og så seg tilbake for å se hvor jeg var. Noe han ikke gjorde én enste gang i fjor! I skogen gikk han 80-130meter. Tror ikke du skal bekymre deg for at hunden din går 100-150 ut i skogen, men er det noe lenger enn det ville jeg ha obset, men som Dagl sier, alt er relativt. Her må du nesten gjøre deg opp din egen mening.

 

Kjempebra at du fikk fuglearbeid for hunden din i tillegg til å stoppe han :D. Om det er stopp eller sitt, er ofte ikke så nøye, så lenge han ikke løper etter fuglen. La han få lukte litt på setet hvor fuglen fløy opp og klapp og prat rolig med hunden etterpå er ofte bra, så han forbinder fuglearbeidet med "ro og harmoni". At Bretoner liker lemen er visst veldig kjent, i fjor på fjellet kunne jeg bare glemme han, han stoppet annenhver meter for å leke og spise lemen. Her kan munnkurv være et tips. Han lekte i liene med lemen, mens jeg gikk på fjelltoppene og jaktet fjellryper i stedet, hehe.

 

Hva hekkingen skyldes har jeg fått høre så mye forskjellig om, men her er det bare til å slå hardt ned på det. Noen synes det er OK at hunden sin hekker, men jeg vil verken at min hund skal gjøre det eller at andre sine hunder hekker på min hund. Da pælmer jeg de vekk :evil:. Uansett dominans eller ikke, du er sjefen :).

 

Du har fått deg en livlig krabat og det krever sin mann :D, men så lenge du trives med det og er innstilt å jobbe med hunden, så vil dette ordne seg, selv om det helt sikkert til tider kan føles håpløst ut. Ha en flott høst og lykke til med både jakt og hund!

Link to comment
Share on other sites

ser det skrives en del om trening av unghunder, dette med etterjaging tjuvreis osv,

bikkja mi er jo godt voksen nå, mesteparten innafor jakt fungerer bra(etter min mening)

kun ett minus som jeg har trent mye på i det siste for å plukke bort,,, nemlig etterjaging

feks stand på kull, 1-2 fugler letter går helt greit rompa går klask i bakken under komando "sitt"

5-6 ryper letter 5 sekunder etter, da koker det over og hunden flyr etter så lenge han ser fuglen.

samme når det smeller, trent mye i det siste med langline og startpistol men han klarer ikke å dy seg.

noen som har noen gode råd

Link to comment
Share on other sites

Synes ikke dette høres så gæli ut, ko-stens! Det virker som den skalerer søket etter hvor åpen skogen er, meget bra! At den blir borte av syne iblandt er ikke noen krise. På jaktprøver skog kan de visstnok godt være opptil et par minutter borte. Men det som er viktig da, er at søket er forutsigbart slik at hunden kommer inn fra den kanten den forsvant av syne. Da er det enklere å lete etter den om den tar stand ute av syne. Men med dagens teknologi er jo ikke dette noe problem uansett, da jeg har skjønt at du har investert i GPS.

 

Meget bra at du fikk stoppet hunden. Om det ble "sitt" eller "stopp" betyr ikke noe i det store og hele. Det som betyr noe er at den viste respekt for deg ved å stoppe. Men (ikke for å strø salt i såret ....), du skal ikke være overrasket om dette ikke fungerer neste gang. Det er veldig ofte (ihvertfall etter min ringe erfaring) at de blir litt overrasket første gangen det går opp fugl tett på. "Dæven som dette bråkte, mye mer enn linerla hjemme på plenen.....". Da har de lett for å høre på eiers kommando. Når overraskelsen er borte, og de vet hva det er, så kan det være blåst.....

Hunden er ung ennå, og både dressur og søk kan endre seg da jaktlysten virkelig våkner og den vet hva den gjør i skogen.

 

At det ikke ble registrert stand skal du ikke ta så tungt. Om det var medvind som du skriver, så kunne den ikke få vitring direkte. Noe medvinds søk skal man nok ikke forlange at en så ung hund har utviklet. Forøvrig er det vanskelig i skogen, da vinden dreier rundt trær, rotvelter, tuer, steiner og alt mulig. Det er vanskeligere å bedømme vindretningen på oppflukt stedet enn i fjellet. Så det kan fort bli støkk også på erfarne hunder. Vær litt oppmerksom dersom den viser tegn til å fote mye. Det vil si, rekke opp beitespor av fugl med nesa i bakken. Det fører ofte til støkk, da den ikke får overvær før den er for tett på fuglen. Om den gjør det, bruker jeg bare å gå opptil og få den videre i søk.

 

Trening med lineføring er ett godt tips. Det gir tettere kontakt mellom hund og fører. Bruk alt mulig som kan gi større kontakt mellom deg og din hund. Hunden skal synes at å være sammen med deg, og jobbe for deg, er det likeste som finnes! Det vil bedre samarbeidet i skogen, og derigjennom søket.

 

 

Lykke til videre!

 

Mvh Dagl

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...