Nybegynnere, moro og våpenvalg for trives i sporten.

[vingemutteren]

Ting å tenke over for de som tar i mot og utdanner nybegynnere i skytesporten.

 

Der finnes ett kjent ordspill om Kua som glemte at den engang var kalv, og dette ordspillet er ofte svært så treffende når en ser hvordan vi ofte håndterer nybegynnere her på kammeret og ellers.

Men om en tar innover seg, at selv om man har lært en del om våpen og våpen håndtering, bane og feltprogrammer, takt og tone i skyttermiljøet o.s.v. Så er erkjennelsen av at det en først og fremst har lært, er hva en selv liker og ikke liker å holde på med. Samt hva som passer en selv av våpen, med blant det viktigste en har lært for ens utøvelse av sporten.

Og med den erkjennelse i bakhodet, tror jeg at eventuelle svar til nybegynnere. Får en bedre tone, og med en annen forståelse i bunn (ikke at en ikke blir like irritert som før over de som ikke vill lære, for det blir en. Tro meg ).

 

Jeg ser mange kommer til skytesporten med drømmer eller forventninger, som ikke nødvendigvis stemmer med virkeligheten de møter i klubbene rundt om. Og at det etter en stund kommer til at skyting ikke er noe for de, dette uten at de egentlig vet hvilke muligheter som finnes.

Generelt bør skytesporten som helhet bli flinkere til å informere om hva som er mulig og ikke mulig å holde på med, ikke minst at det kan være store forskjeller klubbene i mellom (alt etter hva som er klubbens hoved sattningsområde), og selvsagt forbundene de tilhører.

I tillegg er det mange skyteprogrammer, og man må gi nybegynnere muligheter til å forsøke litt av hvert (ikke bare stå på 25m presisjon).

 

Slik at nybegynnere får en bedre mulighet til å vurdere om forventningene deres til skytesporten er urealistisk eller ei.

 

Vi er flinke til å sable ned de med urealistiske drømmer (gamere kaller jeg de, enten de spiller eller ikke. Da disse uansett lever i en drømmeverden. Nei fy, nå er jeg visst slem ).

 

Men er vi flinke nok til å vise nybegynnerne at skytesporten er utrolig mangfoldig? At den ikke nødvendigvis består i å putte x antall (60) skudd i senter av en (for mange) kjedelig sort skive, men tvert i mot at der er så mye å drive med at en kan bruke ett helt liv uten å komme helt rundt?

 

 

Og så har vi nybegynnerens ønske om egne våpen (vi husker vel alle hvordan det var å måtte bruke deler av treningen på å stille sikter og grep).

 

Dette med å ønske seg våpen (uavhengig av begrunnelse og bakgrunn), kontra å faktisk eie og bruke ett våpen. Er ikke sammenlignbart, forskjellen mellom drøm og virkelighet er ofte svært stor på mange plan. Da ting man ennå ikke har erfart, har stor betydning for hvordan det enkelte våpen passer en.

 

Der er noen ting man nesten bør ha i tankene ved erverv, ting som:

 

Skal jeg erverve våpen med det for øyet for først og fremst ha våpen (historisk interesse, teknisk interesse, kos/puss etc.), og kun bruke de en sjelden gang for å holde opp aktivitet? (Det er mange som synes det å ha ett par tre våpenet i skapet i seg selv er en tilfredsstillende hobby).

 

Skal jeg først og fremst ha våpen for å bruke de?

I så fall, hva slags bruk? Moro/plinking/trening? Konkurranse/moro/trening? Konkurranse/for å konkurrere mot andre? Litt av alt?

 

Hvordan skal en nybegynner ha det minste begrep om dette, utover vage formeninger om at det å skyte med håndvåpen ser gøy ut (og det er det )?

 

 

Jeg bruker å gjøre ett poeng av at det å trene presisjon, det gjør vi av flere grunner.

1. For å få inn grunnteknikk som gjør at man skyter bedre med alt som er av våpen (ett fundament for all annen skyting), noe som gjør det mer moro uansett hva en ønsker å skyte med.

2. I tilfelle en liker baneskyting (for ikke si har talent for det og blir skikkelig god), er bane programmene også moro å skyte.

3. Variasjon er ikke dumt, typisk baneprogram vinter, og Felt vår til høst. Gjør at man kan holde på med skyting som hobby i år etter år, uten å brenne ut.

4. Baneprogram er mer enn å statisk skyting, t.d. er 7FGMR (Hurtigpistol) krevende og god felt trening (og for de fleste ganske så morsomt).

 

Dette med valg av våpen, er egentlig ett valg av ambisjonsnivå. Om man er verdens mest talentfulle skytter, kan man ikke forvente å nå langt i baneprogrammene med utstyr som egner seg best til å skyte blikkbokser med. Det blir rett og slett ikke moro om man sikter litt opp på listene.

Det er heller ikke mye poeng i ett rent matchvåpen til 15000kr, om man ikke er interessert i å bruke tid og innsats på å trene med det.

Man kommer heller normalt ikke så langt i felt løypa heller, uten å bruke tid på å trene litt av både presisjon og hurtigskyting. Her er det baneprogram som t.d. 7 (hurtigpistol), er flott å ha i baklomma før feltsesongen starter.

 

Alt koker ned til hva den enkelte liker å holde på med, og nybegynnere har jo sine ideer om hva de har lyst til å holde på med, og hvordan ting er.

Ting som at ens håndstørrelse, syn, økonomi, har større innvirkning på hvilke våpen en bør/kan velge. Enn hva de har sett på i annonser etc. Siger ikke alltid like lett inn.

Og går man lenger ned i materien, er der tusen ting til som virker inn på hvor godt egnet ett våpen er til den bruk en ser for seg. Det som passer en, passer ikke nødvendigvis en annen.

 

Så hvor fører dette oss? Jo, nybegynnere kan gjerne drømme om dette og andre våpen. Men bør ha det klart for seg, at selv etter 6 måneder, har de normalt liten bakgrunn for å ha en klar formening om hva som passer de. Og det gamle mantraet, "lån, kjenn, prøv, bruk", er det eneste som gir en ett erfaringsgrunnlag som begynner å ligne på kvalifisert synsing. Først da er en noenlunde klar til å gjøre sine første feil.

 

Hvorfor er det egentlig så viktig at nybegynnere ikke kjøper våpen som er totalt feil for sine ambisjoner? Jo fordi det er så enkelt som at feil våpen kan gjøre skytingen til en fortvilet og traumatiserende greie, alt en gjør blir galt. En bommer på det meste (ta Waltheren min, og hurtigskyting/felt. Første skuddet satt som oftest mitt i, presist som den var. Andre skuddet satt ofte ute av skiven til venstre, da våpenet vred seg i hånden min under rekylen. Frustrerende? selvfølgelig var de det, mistet nesten troen på meg selv med det våpenet). Om en ren nybegynner havner i det uføret, hva skjer da? Jo dette var ikke noe moro, og så dukker han/hun ikke opp mer på skytingene. Og etter ett år eller tre, ser vi våpenet på Finn. Dette selv om mange etter 6 måneders skikkelig trening, skyter jamt 44-46 eller bedre på presisjonsskiva med gode klubbvåpen (jeg skyter alt fra 35-47 for tiden, og det sier meg bare en ting. På høy tid å begynne med grunntrening igjen ).

 

Derfor mener jeg at man bør prøve å lære nybegynnerne, at de ikke skal henge seg opp i ett enkelt våpen. Uten å ha klart for seg at våpenet enten skal selges om det ikke fungerer for en, eller at ambisjonsnivået for det/de skyteprogrammene våpenet er kjøpt til. Settes til ett nivå man kan leve med, viss ikke blir det ikke gøy. Og er det ikke gøy, er det ikke noe poeng å drive med noen hobby.

[Trestokk]

Mye fokus på hva som er "pedagogisk rett".

 

Tror vi her i lille Norge glemmer at vår "finpistol" ikke er så veldig stort i resten av verden. Søk "walther GSP" på Youtube og du får 27 treff.

 

Brorparten av alle som skyter konkurranse med "grovpistoler" rundt om i verden begynnte med det kaliberert de skyter i dag.

 

Må en være god med sprettert for å skyte bra med pil og bue?

 

At det faktisk er en konkurransemessig fordel å skyte .22lr i ett år før man får lov å ta i en 9mm skal jeg ikke betvile, men det er ikke rekrutteringsfremmende. Og hva skal man med konkurranser hvis ingen gidder å bli med?

 

Forundrer meg ikke om finpistol forsvinner samme veien som siluetten om en 10-15 år.

 

Sikkert ikke dumt å ta med Praktisk og PPC i NSF. Det er der rekkruteringen foregår de neste åra.

 

Ikke tro at det er feite 40-åringer på geledd med strak arm og frankenstein-pistoler som lokker ungdommer til skyting.

[blackops92]

 

Sikkert ikke dumt å ta med Praktisk og PPC i NSF. Det er der rekkruteringen foregår de neste åra.

 

 

Praktisk kommer nok aldri til å bli med i NSF

[hipshot]

Ikke tro at det er feite 40-åringer på geledd.......

 

Hva er ditt høyde/vekt forhold da?

 

Du har forøvrig noen interessante poenger men jeg tror jeg vil imøtegå deg litt og samtidig innby til en god krangel.

 

Hvis du ikke lærer grunnprinsippene så kommer følgende til å skje: Om 10 år treffer du fremdeles ikke blinken. Nye medlemmer i klubben - som tar seg tid til å lære grunnprinsippene - kommer til å skyte ræven av deg. Du blir sett på som den gjøken som ikke har peiling. Og jeg regner med at du vil slutte med skyting i forb* over ikke å få noe til.

 

Er det gøy?

 

En skytter som skyter med 9mm og ikke treffer noe det være seg NSF eller annet kommer aldri til å holde ut. Altså er det heller ikke særlig rekrutteringsvennlig.

 

Og: Tror du at du lærer sikte og avtrekk kun med hurtigskyting som PPC og praktisk? Svar: Niks, du har ikke nubbetjangs hvis du ikke bruker tid og krefter på å forstå og innarbeide grunnprinsippene.

 

Jeg skyter praktisk selv og jeg hører utsagn som: Eg traff ingenting, men dægeren så fort det gikk! Det er jo OK i seg selv, men det har ingenting med skyting å gjøre, for da vil vi treffe det vi sikter på, langsomt eller fort. Derfor påstand: Hvis du begynner med praktisk og PPC etter en lengre periode innen NSF så kommer du til å gjøre det mye bedre enn dersom du ikke begynner innen NSF.

 

Har du forøvrig vært på den praktiske eller PPC banen i det siste? Hva er høyde/vekt forholdet på de gutta der da?

[PPC-skytter'n]

Har du forøvrig vært på den praktiske eller PPC banen i det siste? Hva er høyde/vekt forholdet på de gutta der da?

 

Øyh! Jeg er over 40, men radmager

Leste en statistikk fra IPSC for noen år tilbake, hvor det nettopp gikk frem at en uhyggelig stor prosent var i "V40"

 

Når skal dere slutte med å kalle PPC for hurtigskyting? Det går kjappere i de fleste feltløyper, og i et par av banegrenene går faktisk styggfort.

 

Så til saken:

Personlig synes jeg vi skal være litt flinkere med å fortelle de som har lyst å begynne med skyting at de faktisk melder seg inn i et idrettslag. Satt på spissen så melder man seg ikke inn i en fotballklubb bare fordi man har lyst til å gå tur på gress.

Ikke missforstå, det er helt greit å ha forskjellige ambisjoner. Men... Det vi driver med er å skyte på blinker som gir poeng. Blikkboksskyting er ikke en gren, ei heller et ambisjonsnivå. De som mener det kan skrive det på søknaden neste gang, så løser det seg selv.

Jeg tror faktisk ikke at det med valg av våpen har så mye med ambisjonsnivået til en nybegynner å gjøre. Hovedfaktorene tror jeg mere er mangel på kunnskap, og for raskt valg.

Da jeg i min tid begynte å skyte fikk jeg noen vise ord av en av gammelkara i klubben, han sa "Forelsk deg aldrig i den første" Tiden har vist at han hadde veldig rett. Det er bare så synd at mange av oss må bruke årtier på å innse det

Ambisjonsnivået eller gleden av å være med å konkurrere, uansett hvor på listene man havner, bør på ingen måte være satt før man melder seg inn i en klubb. Det er det opp til oss andre å få fart på ved å tidlig være innkluderende, og en smule pådrivende. Ja, det var store ord, og jeg skal være førstemann til å innrømme at det ikke altid er lett. Men jeg prøver da av og til...

[Trestokk]

 

Hva er ditt høyde/vekt forhold da? Six feet, Sixteen stone.

 

Du har forøvrig noen interessante poenger men jeg tror jeg vil imøtegå deg litt og samtidig innby til en god krangel. En god krangel er er altid velokommen.

 

Hvis du ikke lærer grunnprinsippene så kommer følgende til å skje: Om 10 år treffer du fremdeles ikke blinken. Helt enig. Nye medlemmer i klubben - som tar seg tid til å lære grunnprinsippene - kommer til å skyte ræven av deg. Korrekt, men de er få. Og de blir færre.. Du blir sett på som den gjøken som ikke har peiling. Jeg er den gjøken. Og jeg regner med at du vil slutte med skyting i forb* over ikke å få noe til.Og det er her du får rett.

 

Er det gøy? NEI!

 

En skytter som skyter med 9mm og ikke treffer noe det være seg NSF eller annet kommer aldri til å holde ut. Altså er det heller ikke særlig rekrutteringsvennlig.

De av oss som ikke ser "poenget" i å stå på geledd med strak arm oppdager dette etterhvert. Et par stevner med 50% bom og vi kryper til korset (Les: finpistolen) og må pent og pyntelig klemme ut 1000 .22LR i løpet av vinteren for å komme videre med 9millimeteren.

 

Og: Tror du at du lærer sikte og avtrekk kun med hurtigskyting som PPC og praktisk? Svar: Niks, du har ikke nubbetjangs hvis du ikke bruker tid og krefter på å forstå og innarbeide grunnprinsippene.

 

Jeg skyter praktisk selv og jeg hører utsagn som: Eg traff ingenting, men dægeren så fort det gikk! Det er jo OK i seg selv, men det har ingenting med skyting å gjøre, for da vil vi treffe det vi sikter på, langsomt eller fort. Derfor påstand: Hvis du begynner med praktisk og PPC etter en lengre periode innen NSF så kommer du til å gjøre det mye bedre enn dersom du ikke begynner innen NSF.

 

Har du forøvrig vært på den praktiske eller PPC banen i det siste? Hva er høyde/vekt forholdet på de gutta der da?

Hvordan Disse grenene hvirker i praksis vet jeg ikke. Jeg har ikke kommet så langt enda. Men det jeg vet er at nybegynnere forsvinner fort etter "kurset" til NSF. De som blir snakker ikke om Pardini, Hammerli, walther, Benelli eller hva det nå måtte være. De snakker kun om revolver og 9mm. Det er det som lokker. Det er derfor de er der. Hvorfor kan de ikke få starte der da? Så får de heller om et års tid selv erfare av .22LR er veien å gå. Man blir i hvert fall ikke noen god skytter av å slutte rett etter "kurset". Hva som fenger eller "er moten" innen skyting endrer seg. Derfor må klubbene endre seg også.

 

Dette med at vi faktisk bedriver en idrett er også viktig å ta med. Men skal vi beholde ordet våpen innenfor skytesporten må den inneholde mer en laserpekere og datamaskiner (Les: finpistol og elektroniske skiver.) Hvis vi ikke noen gang mer skal få se hvor kula lander eller i det minste få se et et hull i i pappskive kan hele driten legges ned, eller slås sammen med curling og kappgang. Det hele er fryktelig nærme et dataspill.

 

For meg handler skyting om mekaniske mesterverk ladet med store mengder "potensiell energi" som jeg kan styre dit jeg vil. Det er kort sagt å beherske en avansert hammer på en presis og trygg måte. Å konkurere mot meg selv eller andre kommer som en naturlig forlengelse av beherskelsen.

[hipshot]

********* pga meningsforskjell *********

Edited December 6, 2010 by Guest

[Øystein]

Rart, når jeg var på praktisk kurs i høst så var det tre ting som ble brakt opp som de viktigste grunnlag for å bli en god praktiskskytter:

 

1) Presisjon

2) Presisjon

3) Presisjon

 

Hvorav riktig avtrekk og siktebilde er to viktige momenter.

 

Hurtighet er irrelevant hvis du ikke treffer blinken. Til slutt handler det om å finne riktig balanse mellom både presisjon og hurtighet. De to dagene vi var på banen under kurset trente vi mer presisjon enn hurtighet.

[Wadcutter]

Hurtighet er irrelevant hvis du ikke treffer blinken. Til slutt handler det om å finne riktig balanse mellom både presisjon og hurtighet. De to dagene vi var på banen under kurset trente vi mer presisjon enn hurtighet.

 

Det er helt riktig!

Bryen Enos mener man skal treffe 90% A sone, dog aldri D. Først må man lære å skyte godt, så kan man begynne å presse tiden. Når man så er under en treffprosent på rundt 90%, så må man ta det litt roligere.

 

Dette gjelder i snitt. Altså kan det selvfølgelig være enkelte stager hvor det kan lønne seg å ikke gå for presisjon i like stor grad.