Garmin Astro 220

[Berger]

Nå har jeg hatt min Astro i 3 år, og fortsatt er det mange som spør om hvordan dette funker, og blir overrasket når jeg viser og forteller hvor genialt dette er. Vi var 3 i kompis gjengen som anskaffet Astro samtidig, og flere de neste år, og ingen av oss har så langt hatt noe problemer med sender, mottaker, programmer, batterier, antenner eller noe spesielt annet. Vi bruker våre på stående fuglehunder, både de som går rundt krattet og de som river ned krattet, på vorstehe som gjerne tar en svømmetur, og på små setter tisper som "graver tuneller" i snøen gjennom en hel jaktdag. Det kan også nevnes at noen av hundene er relativt vidtsøkende. Allikevel har de av oss som har "trange" hunder også hatt stor glede av Astro,n bl.a fordi man beveger seg stille i terrenget, kan med litt trening se hvilken vei hunden står og derav gå rundt og rett på fuglen dersom den trykker dårlig. Vi har DC30, men DC40 sender har også blitt prøvd, dog ikke så grundig som DC30,n. Fornøyd med begge så langt. Astro,n har også blitt brukt under støkkjakt, og jakt med flere jegere over en hund, hvor vi fester sendere på jegerne i tillegg til hunden. Dette kan være med å øke sikkerheten og effektiviteten under støkkjakt i tett skog.

Det skal nevnes at med originalantenne på mottaker har hendt at i sterkt kupert terreng, har man mistet kontakten med sender allerede etter 200 m. (Oppgis vel til 11 km rekkevidde) Normalt har vi ikke hatt noe problem med å holde kontakten på 900-1 km avstand i lett kupert terreng med tett skog. På fjellet har jeg mistet kontakten etter 3 km enda jeg kunne se hytta hvor senderen hang på veggen. Dette mener jeg er viktig å være klar over. Med en ekstern antenne kan man forvente å forlenge avstanden ganske mye, men radiobølger får som kjent et problem med å gå gjennom stein og fjell. Vi har ennå ikke hatt behov for ekstern/lengre antenne på våre astro,er, men vil tippe at dette er en selvfølge for støver og spisshund-eiere.

 

Mottakeren er i tillegg til å vise hvilken retning hunden er i, en habil GPS enhet med mulighet for å legge inn kart. Kartene vil da kunne vises med et hundeikon i kartet hvor hunden befinner seg. Man kan fint skru av antenna og bruke den som fritids/tur-GPS, min gjorde jobben Hardangervidda på langs vinterstid, og jeg har ikke behov for en GPS til. Dessuten tåler den en støyt. Min har gått i bakken mang en gang, slått mot børsa under lett trav, ligget i kuldegropa i -20, og har overnattet på veranda-rekkverket, biltaket, og hengende i tre utenfor teltet altfor mange ganger i kraftig regnvær, og har ikke tatt skade av dette.

 

Jeg bruker min Astro til hund og friluftsliv-bruk hele året. Den er ute ca 150-200 dager i året, og jeg er ikke spesielt forsiktig med den. Kjempefint om andre kan kommentere sin bruk og sine erfaringer med Astro.

 

Første året ble jeg møtt med noen holdninger om at dette var juks, og at det tok det trivelige vekk fra jakta. Dette må jo være opp til hver enkelt, men jeg mener det handler om trygghet for hunden, kontroll på hunden, mer effektiv jakt, lettere unghundtrening, og mindre skjemmende bjelleklang.