Jump to content

Sjøfuglbestanden i vest


gruus
 Share

Recommended Posts

Dagens sak i Bergens Tidende.

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Kritisk-for-sjoefuglane-1196796.html

Hva sier dere folkens? Selv jakter jeg helt nord i Hordaland ut med havet, og ser tydelig en nedgang i ærfuglbestanden i år fra i fjor. Nå er jo allerede ærfuglen fredet her, men syns faktisk nedgangen er litt skremmende på bare ett år. Syns ikke storskarven har gått noe ned, og heller ikke merket noe spesiell nedgan i grågåsbestanden.

Var det fjordårets kalde vinter? Er det bare måke, mink og ørn? Eller er det naturlige svingninger?

Hva sier dere folkens?

Link to comment
Share on other sites

Nedgangen må nok fiskeriforvaltninga ta ansvar for. Massiv overfisking over mange år får sjølvsagt konsekvensar utover fiskebestandane.

 

Storskarven som vi jaktar på i vest hekkar frå nordtrøndelag og nordover, det er mogleg at næringstilhøva er litt betre der.

Toppskarven og anna sjøfugl som hekkar på vestlandet har store problem, det burde ikkje være mykje tvil om årsaka spør du meg.

Dei aller fleste verdsett ein kilo torskefilet høgare enn ein kilo levande sjøfugl. Tilstanden til sjøfuglbestandane på kysten vil nok ikkje få ein oppsving før verdien på ein kilo levande sjøfugl får seg ein oppsving.

 

Ein kald vinter tek nok ikkje knekken på sjøfuglbestandane. Dei samme artane som vi har i vest, har dei også nordover langs kysten i betydelig større antall. Ein kald vinter på vestlandet kan kanskje samanliknast med ein mild vinter i nord-troms.

 

Anders

Link to comment
Share on other sites

Sitering fjernet.

Dessverre er det altfor mykje mink i skjærgården her vest! Lite ansett jakt??

Trur kanskje den tar eindel meir fugl enn mange trur.

Overfiske er og heilt sikkert ein årsak,men skulle ikkje det slått like mykje ut på resten av kysten??

 

Harde vintrer har eg ingen tru på, ettersom sjøen stort sett er åpen...

Link to comment
Share on other sites

Jeg har sett veldig lite skarv denne sesongen ja. Har vært endel langsetter kysten på Sotra og har bare sett i underkant av 10 stykker i år. Har vært mange flere før.

Ærfuglen har jeg derimot sett endel av. Trodde faktisk at den var tatt seg litt opp jeg.

 

Men mink kryr det av. Men de gangene jeg ser dem er jeg stort sett i motorbåt og har dermed ikke anledning til å skyte.

 

Har faktisk sett oter flere ganger også. På Tofterøy ser jeg den relativt ofte.

 

Edit:

 

Havørna ser jeg ofte. Stort sett hver gang jeg er utenfor døren.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Nedgangen må nok fiskeriforvaltninga ta ansvar for.[...]

Tror jeg egentlig ikke noe på. For noen arter, som f.eks alkefuglene, havsule, ternene og kanskje noen av måkene, er det nok overfiske som er grunnen, men for fler av artene som har gått tilbake er fisk en veldig liten del av dietten. Både grågås og ærfugl er arter som knapt spiser en eneste fisk. For ærfuglen skulle man nesten tro en redusert fiskebestand ville gi mer ærfugl, da disse stort sett konkurrerer om den samme maten (små blåskjell, små krabber, diverse kreps og sånnt). De ganske stabile, og kanskje til og med økende, bestandene av ærfugl i langt mer utfiskede områder (Oslofjorden og Kattegat f.eks) tyder og på at det ikke er tilgangen til fisk som er (det eneste) prolemet. For grågåsen er vel fisken ganske åpenbart lite relevant for artens utbredelse.

 

Jeg tror problemet også ligger på ett annet plan. Særlig tilgang på hekkeområder, hvor mye fuglene blir forstyrret på hekkeplassene og antallet predatorer tror jeg er steder det bør undersøkes litt. I artikkelen i BT nevnes det at tjuvjoen er tilbake, fra før vet vi at bestanden av havørn er betydelig styrket i store deler av landet, mink er det mye av, oter blir vanligere, og vanligere, rev er det overalt og sel er det også i ganske greie mengder. Alle disse tar gladelig for seg av sjøfugl (og sjøfugl egg) om de får tak i det.

 

Selv om det kanskje er mindre relevant på (nord-) Vestlandet enn det er her i sørøst, er det og en stadig økende tendens til å bygge og planere tidligere hekkeområder (både hytter, boliger, industri og veier og havner). Ferdsel i skjærgården er det og stadig mer av, i en stadig lenger sesong.

Ein kald vinter på vestlandet kan kanskje samanliknast med ein mild vinter i nord-troms[...]

Eller en rekordvarm vinter i Oslofjorden eller langs Bohuslen, som er plasser ærfuglen trives utmerket.

Link to comment
Share on other sites

Tror jeg egentlig ikke noe på. For noen arter, som f.eks alkefuglene, havsule, ternene og kanskje noen av måkene, er det nok overfiske som er grunnen, men for fler av artene som har gått tilbake er fisk en veldig liten del av dietten. Både grågås og ærfugl er arter som knapt spiser en eneste fisk

 

Hmm... men meinar fortsatt at overfiske er årsaken til nedgangen hjå alle sjøfuglar som et fisk? Det er sjøfuglen og ikkje grågåsa eg er bekymra for.

 

Det er klart at det er fleire faktorar som har betydning for sjøfuglbestandane, og at det nok ikkje er overfisket aleine som forårsaker nedgangen. Menneskelig forstyrring, habitatøydelegging, mink og kråke++ tar sin del av sjøfuglkaka, men den jamne negative trenden ein har sett dei siste 10-15 åra trur eg at i stor grad kan tilskrivast overfiske.

 

For at ein skarv skal kunne hekke lyt den ha godt med opplagsnæring, har den ikkje det, ventar den på betre tider. Etter det eg har lest i rapporten så er det ein heil del skarv tilstades på hekkeplassane, men den hekkar ikkje.

 

Har saksa litt frå fylkesmannen si heimeside.

Sjølv med enkelte teikn til betring i sommar, er det med andre ord langt igjen før hekkebestandane av sjøfugl i Sogn og Fjordane er tilbake på nivået frå førre tiår. Årsakane kan vere fleire, men næringsmangel er den altoverskuggande forklaringa på problema. Problema har vore dei same over fleire år også i nabofylka, og berre næringsmangel kan forklare så omfattande tilbakegang over så store område. Tal frå sjøfuglteljingane viser elles høg grad av samsvar med tal frå industrifiske i Nordsjøen: Når det er tatt mye fisk, er hekkebestandane små, mens dei har auka i periodar med fiskestopp. Sjølv om sjøfuglane våre ikkje flyg heilt ut på bankane i Nordsjøen for å fiske, får samanbrot i viktige fiskebestandar ringverknader gjennom fleire ledd i økosystemet og over store område, heilt til sjøfuglane på toppen av næringskjeda.

Link to comment
Share on other sites

[...] men meinar fortsatt at overfiske er årsaken til nedgangen hjå alle sjøfuglar som et fisk?[...]

For de artene som er avhengige av småsild og tobis for å få fram unger (dvs. alke, lomvi, havsule, havhest, makrell- og rødnebbterne etc.) så stemmer nok det. For alle de andre artene, som også går tilbake, stemmer det ikke. F.eks storskarv eter likegjerne diverse kutling, ulker og småsei istedenfor sild, makrell, tobis og de andre artene som fiskes for hardt. Samme med mange andre arter, så det er noe annet som skjer enn bare overfiske.

Link to comment
Share on other sites

Hvor eg holder til i vest øker det med storskarv for hvert år ser det ut som,den har spredt seg inn i fjorder hvor gammlekarene aldri har sett skarv før har også spredt seg til vann som og er nytt her. men er blitt et eldorado for skarvejakt :-)

Det har også tatt seg kraftig opp med andre sjøfugl her inkludert ærfugl som det tidlegere aldri har vært store mengder av.

Samtidig er det langt mellom minken for tiden kan sjå ut som den har gått litt tilbake i antall.

måkene forsyner seg og grådig av andunger har eg sett ,kan gaffle i seg hele kull på et par uker.

Link to comment
Share on other sites

[...] tatt seg kraftig opp med andre sjøfugl her inkludert ærfugl som det tidlegere aldri har vært store mengder av.

Samtidig er det langt mellom minken for tiden kan sjå ut som den har gått litt tilbake i antall.

måkene forsyner seg og grådig av andunger har eg sett ,kan gaffle i seg hele kull på et par uker.

Tja, det kan jo være så enkelt at fuglene trekker til mink og rovfuglfrie hekkeplasser og at det ikke er færre fugl, de er bare nye steder. Angående det med måker og andunger så er det ett ganske lite problem, selv om det ser brutalt ut når det står på. Det er bare i noen ganske få dager etter klekking at andungene er såpass små at det er fysisk mulig for en måke å svelge dem og det er ikke plass til så veldig mange andunger inni en fiskemåke (f.eks) på en gang (maks 3-4 stykker). Siden de må fordøyes før nye kan spises er det ett ganske begrenset antall som blir spist av måker etter at de er klekket, men mens andungene enda har skall på så går det gjerne unna.

Link to comment
Share on other sites

litt interesant å se på måkene når dei jakter and, har sett dei stuper på andemora så den til slutt flyr vekk og ungene er fritt vilt bokstavelig talt. hvor mange som blir tatt er vel usikkert men er som regel 3-4 måker som jakter sammen ikkje uvanlig at bare 1 unge lever opp i dei områdene som eg har fulgt litt med,er foresten ikkje bare måker som tar andunger går endel i kattene også tilogmed en voksen and måte bite i gresset for en katt-katten snek seg innpå når den satt på land og anda rakk ikkje å komme i lufta før katta var på den.

Det med at fuglene flytter på seg det tror eg på, er blitt skutt skarv her som er ringmerket både fra sverige og Danmark.

Link to comment
Share on other sites

storskarv eter likegjerne diverse kutling, ulker og småsei istedenfor sild, makrell, tobis og de andre artene som fiskes for hardt.

 

I følge diett studier på storskarv, så består dietten hovudsakeleg av torsk og sei (http://www.bioone.org/doi/abs/10.1675/1 ... ookieSet=1" target="_blank). Desse artane er minst like utsett for overfiske som sild, makrell og tobis.

Link to comment
Share on other sites

Som en nevner her er det gjort førsøk på Karmøy og i områdene rundt for å se hva mink fører til.

 

Resultatet er faktisk skremmende. På Karmøy hvor de har jakta mink med hund, feller ol på utvalgte hekkeplasser har fuglene nå hatt rekord resultat på klekking hvert eneste år. Det gjelder ærfugl, terner osv osv. Dette viser at det er nok tilgang på mat for disse fuglene.

 

Jeg kjenner til en "fuglemann" som merker og teller fugl. Han sier at de i Tysvært fant ca 100 hekkende par med terner i forfjor. Disse parene klarte tilsammen å få opp 3 unger. Samtlige 3 kom fra et kull som lå en øde plass.

På Karmøy hadde de tilsvarende 70 unger eller så.

Minken er i all hovedsak til svikten i bestanden.

 

Det blir for enkelt å bare skylde på fiskeriene. Det er er rekordfiske på sild, sei ol og torsken er på vei opp.

Skarv har jeg sette tar flyndre, ulker, ål....

Ærfugl spiser mest børstemark, krabbe, sjøstjerner ol. Den spiser lite blåskjell men den river vekk skjellene for å finne bløttdy som gjemmer seg mellom de. Derfor er ærfugl ikke likt hos blåskjelldyrkere.

Skarv kan dykke til 50-60 m har jeg lest og da er mesteparten av skjærgården i Telemark tilgjengelig.

Der jeg jakter i Kragerø er det spinnvilt med skarv og ærfugl og tilsynelatende øker bestanden av stokkender, silender og andre arter der nede.

 

Konklusjonen er i første rekke: Jakt mink og mye... Det beste er å ta de ut på våren før hekkesessongen. Da har naturligdød redusert noe på minken og man får rydda en del området.

Hør gjerne med fuglefolk om hvor det er lurt/best å jakte

 

Mikkel

Link to comment
Share on other sites

Det er vel ingen tvil om at minken kan herje voldsomt med fugl som hekker på bakken, men den har vel neppe skyld i nedgangen hos fugl som hekker i fuglefjell (krykkje, lomvi, lunde osv.). Hos disse artene, blir det nok mer naturlig å se på fiskeriets påvirkning.

 

@lekkim

Jeg har sett litt på Havforskningsinstituttets hjemmeside, for å se hva de har å si om noen av fiskebestandene i Nordsjøen/Skagerrak.

 

Nordsjøsilda har hatt dårlig rekruttering siden en sterk årsklasse i 2000. Når det gjelder torskebestanden i Nordsjøen/Skagerrak, så befinner gytebestanden seg på et kritisk nivå. Kysttorsken sør for 62°N sliter med rekrutteringa, noe som viser seg i nedgangen hos de yngre årsklassene i de siste ti åra. Seibestanden i Nordsjøen/Skagerrak ser derimot ut til å være mer stabil.

 

Lenke om nordsjøsilda:

http://www.imr.no/radgivning/kvoterad/kvoterad_for_2011/ices-rad_nordsjobestander/nordsjosild/nb-no

 

Lenke om torsk i Nordsjøen/Skagerrak:

http://www.imr.no/radgivning/kvoterad/kvoterad_for_2011/ices-rad_nordsjobestander/torsk_i_nordsjoen/nb-no

 

Lenke om kysttorsk sør for 62°N:

http://www.imr.no/temasider/fisk/torsk/kysttorsk_sor_for_62n/status_rad_og_forvaltningstiltak/131545/nb-no

 

Lenke om sei i Nordsjøen/Skagerrak:

http://www.imr.no/radgivning/kvoterad/kvoterad_for_2011/ices-rad_nordsjobestander/sei_i_nordsjoen/nb-no

 

 

Eigil

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

×
×
  • Create New...