Jump to content

harejakt utfordringer


Bein
 Share

Recommended Posts

Jeg er er relativt fersk harejeger som gikk til anskaffelse av en Beagle i 2008. Fikk litt skogstrening første høsten. Først i 2009 hadde jeg greit med slipp i skogen og det virket som hun fant haren relativt lett, men hadde store problemer med å holde den på beina!.

 

Har i år innsett at jeg har endel utfordringer med hunden og at hun på ingen måte fungerer optimalt. Håper noen erfarne jegere muligens kan komme med tips og innspill til meg.

 

Utfordringer :

 

Hun virker veldig "overgira", dvs hun er alt for raskt på foten og får tap etter 5-600 meter veldig ofte.

Hun har ingen begrensning på å lose (ekstremt løs). dvs losen går konstant (i søk, i los , under tap)

Ved tap så kan hun lose frem og tilbake på eksakt samme sporet i timesvis! (GPS´en viser tydelig at går frem og tilbake på en line)

Hun er klin hakke umulig å få tak i når hun er igang (innkalling er ikke hennes sterkeste side, men fungerer tålig i andre situasjoner)

 

eksempel:

 

Forrige helg slapp jeg 07.30 på fjellet. hun tok ut ca 08.00 og for engang skyld klarte hun å holde den på beina i ca 1 time med noen tap som hun klarte å nøste opp i.

Så skjer det, hun begynner å rote ( ser jeg på GPS´en). haren er garantert ikke på beina lenger, men losen går ( marginalt mer hakkene) og hun føler HELE jaktsporet hun har hatt siste timen, frem og tilbake, gang på gang....

Rundt 11.30 gir jeg opp og prøver å koble. Hun ser panisk på meg løper 100 meter unna og loser i vei ( haren har ikke vært der på flere timer) Umulig å komme inn på henne.

Ender med at jeg legger ut lua og leverpostei og reiser tilbake til hytta, kan følge henne på GPSen derifra og hun er aldri innom bilplassen. Losen kan jeg høre (dog jeg ser at hun enda bare raser rundt på gamle spor!.

rundt 15.00 reiser jeg tilbake og da hører jeg henne enda, men da kommer hun bort til meg når hun ser meg.

 

Spørsmålene er som følger :

 

Vil dette løse seg selv med alderen eller har jeg bare vært uheldig med kjøpet mitt ?

Burde jeg bare akseptere at denne hunden aldri vil bli noe god jakthund og kun bruke henne som en familiehund ?

Noen jeg kan kontakte for å bedre innkalling under jakt?

 

Jeg prøver å slippe henne hver helg, men begynner jo å miste litt tålmodighet må jeg si :evil:

Lagt ned veldig mye tid i skogen og på jakt med denne hunden. Viktigste for meg er også god los, ikke mye hare i frysern.

Men til dags dato vil jeg ikke si at jeg har fått noen av delene.

 

På forhånd takk for alle svar!

 

Frustrert fersk harejeger

 

PS.Kan sende telefonnr. på privat melding hvis noen ønsker å ta synsingen på telefon!

Link to comment
Share on other sites

Oi, der har du en utfordring ja... Hvordan bikkja loser kan man ikke gjøre noe med, dessverre. Kanskje blir hun "klokere" etterhvert, men en hund som er laus i målet kan like godt bli enda lausere i målet med årene. Omjag og baksporjaging og attpåtil med losmål slik du beskriver det er jo totalt verdiløst. Det kan hun kanskje lære seg til å forstå etterhvert.

 

At hun er rask på foten kan tyde på at hun er overværsjager, da kan det fort bli tap, de løper seg av strengen etter haren. En harehund skal ideelt sett ha nesa i bakken i rolig tempo.

 

Uten at jeg har sett eller hørt bikkja i skogen så vil jeg ut i fra det du beskriver si at dette kanskje ikke er det beste emnet å ha med i skogen nei... :(

Link to comment
Share on other sites

Hei,

 

Løsheten tror jeg du kommer til å slite med så lenge bikkja lever, ei bikkje blir som regel løsere og løsere med årene.

Når det gjelder innkalling, så er dette noe du kan trene på;

Bruke gjerne ei fløyte eller jakthorn, bruk dette når du forer (en beagle er som regel glad i mat, så den kommer fort til å forbinde dette med godsaker). Dra dette videre til skogen, bruk langline på hunden og når den er på de lengste unna, blås i hornet, kommer ikke bikkja, så har du kontroll på den i lang lina, gjenta dette maaaaaange ganger, til det sitter og bikkja kommer!

 

Videre bør du prøve med bikkja løs på skogen, gjerne i områder der det ikke er vilt, så du vet at bikkja ikke har god lukt i nese, terp på dette gang etter gang, og ikke kobl bikkja å gå hjem, men slipp den og forsett mange ganger!

 

Videre kan du prøve dette når hunden har los, finn en plass du vet haren kommer, slipp den forbi og vent på hunden, når hunden næremer seg, blås i fløyta/hornet, og prøv å få tak i hunden, skryt og gi den en matbit, før du slipper den og lar den forsette. Gjenta maaaaange ganger.

 

Har brukt denne oppskriften på mange harebikkjer nå, og de fleste har jeg klart å kunne blås inn fra los, etter mangfoldig timer med trening.

Link to comment
Share on other sites

Ikke dumt, det er mye mer lukter fra reven også, blir lettere å følge enn hare. :D

 

Ser tanken, men har to veldig gode hareterreng tilgjengelig og det er jo harejakt jeg ønsker å drive med :)

 

Noen som har hatt bikkjer som har "lært" over litt mer tid, dvs kvittet seg med uvaner som å heller jage på baksporet og gammelt spor enn å finne ut av et tap ?

 

Som sagt en løs bikkje kan jeg leve med, har lært meg å se på GPS sporet om haren er på beina eller ikke.

MEN at den holder på i timesvis på baksporet må den kvitte seg med, ellers blir er det jo liten vits å sitte der ute :(

Link to comment
Share on other sites

Du bør jo komme deg opp til tapet så fort som mulig for å støtte opp hunden til å utrede. dette kan kanskje få den til å kutte ut å lose bakspor. Hvis den fortsatt gjør det kan du kanskje gå opp til tapet, fange hunden og prøve å utrede med hunden i bånd (forutsatt sporsnø). Og deretter slippe igjen når dere har funnet ut av tapet.

Link to comment
Share on other sites

Tror nok det å få skutt for den kan gjøre en forandring da det kanskje får bikkja til å forstå hva den egentlig holder på med. Få med flere poster og ha deg ut når det er fine forhold med sporsnø.

 

Jeg håper dette vil hjelpe ja. Endel av problemet er jo at bikkja ikke forstår at vi er på jakt sammen! Vi er 2-3stk ute hver eneste helg, så jeg håper jo at jeg får et fall snart og hun skal forstå litt sammenheng. Hun er også veldig valpete og barnslig i hverdagslivet, kan jo hende hun roer ned og blir litt klokere med årene :)

 

Jaktlyst står det nok ikke på nei, vil si at den er så ekstremt stor at det virker som at det fullstendig koker over i hodet hennes når hun roter det litt til, noen som resulterer i panisk jaging i bakspor/omjag..

Link to comment
Share on other sites

Løsheten blir nok ikke bedre med årene heller motsatt. Prøv å koble bikkja da hun får tapet for siden å gå tilbake dit med henne i bånd. Uerfarende bikkjer tror gjerne at haren er der de først fant den .For å få tak i henne bruk tørket lever det funker.

Kan hende det hjelper å bruke henne flere dager på rad burde bli litt mindre overiverig etterhvert.

Har forresten ei 2 årig Beagletispe sjøl skutt flere harer. Har motsatt problem hun er altfor trang.

Link to comment
Share on other sites

Løsheten blir nok ikke bedre med årene heller motsatt. Prøv å koble bikkja da hun får tapet for siden å gå tilbake dit med henne i bånd. For å få tak i henne bruk tørket lever det funker.

Kan hende det hjelper å bruke henne flere dager på rad burde bli litt mindre overiverig etterhvert.

Har forresten ei 2 årig Beagletispe sjøl skutt flere harer. Har motsatt problem hun er altfor trang.

 

I høst var jeg 9 dager i strekk på fjellet, ble sluppet hver eneste dag ( dog ikke hare på beina alle dagene), uten at dette hadde spesielt effekt på "overivrigheten" hennes. Leverpostei er det beste hun vet, og det er som luft når hun blir svart i øya :).

Men jeg skal prøve til helgen, kan være en god ide og prøve å koble når hun begynner å rote med bakspor, og heller traske tilbake der jeg tror tapet er!

Link to comment
Share on other sites

Hunder er enkle skapninger, kobble på baksporet KONSEKVENT så lærer hun hvilke vei sporet går. Hunder må ha en form for belønning for ønsket adferd. Å løpe bakfoten er gjevngodt med arrest og det tar ikke mange gangene før dette siger inn i skallen på den dummeste beagle...

 

Å få en felling kan gi meget god effekt på ei tispe med mye jaktlyst, men igjen er det belønning av adferd som gjelder.

 

 

Løshet derimot er noe du muligens må tilvenne deg med og da regne med at det låter litt mye og på feil steder i symfonien. Garmin derimot avslører for om det er like mye framdrift som støyen skulle tilsi.

Link to comment
Share on other sites

Er ingen harejager har ikkje jakt hund sjøl, men er det ikkje mulig å sende bisjen sammen med en erfaren bisje å så lærer den sånn? Eller er det helt tullete?

 

 

Er nok bånd tilbake til tapet inntil hun skjønner at haren ikke lenger er på utaket som er tingen.Trenger ikke så menge ganger heller før hun skjønner det. At hun er flink til å ta ut er en god grunn til ikke å gi opp.

Link to comment
Share on other sites

Løshet derimot er noe du muligens må tilvenne deg med og da regne med at det låter litt mye og på feil steder i symfonien. Garmin derimot avslører for om det er like mye framdrift som støyen skulle tilsi.

 

Ja, løshet kan jeg overleve, siden det er ganske lett som du sier å forstå hva som skjer via Garmin´en. En annen ting er at etter en hvis tid med roting etter et tap virker det som hun også blir veldig frustrert selv, da går losen ofte over i los-bjeffing, som er los som innimellom går over i hundehyl/bjeffing...

Link to comment
Share on other sites

tren masse konntakt,med for eksempel leverpastej,og øgonkonntakt med deg.

alle mulige plasser ,og annen dresyr.så kanske du får den til å sitte på 50meters hold.

Det er lettare en å komme in .Ellers så tror jeg losmål er håpløst att forandre.

Hadde en stumjager en HEL sesong, den blev aldri bedre,men tror den er en kanon nå i evige jaktmarker :)

Link to comment
Share on other sites

Noen ganger må man bare innse at hunden er totalt sett for dårlig.

Denne bikkja du beskriver her er etter min mening totalt ubrukelig, og hadde det vært min hadde jeg gitt den Nittedalspokalen umiddelbart.

Skaff deg en ny hund som forhåpentligvis gir deg mykje glede i skogen er mitt råd....

Link to comment
Share on other sites

Noen ganger må man bare innse at hunden er totalt sett for dårlig.

Denne bikkja du beskriver her er etter min mening totalt ubrukelig, og hadde det vært min hadde jeg gitt den Nittedalspokalen umiddelbart.

Skaff deg en ny hund som forhåpentligvis gir deg mykje glede i skogen er mitt råd....

Låter tragisk og trist,men er dessverre enig..Men omplassering som familiehund er alternativ da!

Link to comment
Share on other sites

Jeg ville ikke gitt opp en to år gammel hund med masse jaktlyst. Den jager tross alt hare! Ikke hør på de som sier at det bare er å gi opp. Bruk denne sesongen til å få skutt for hunden og lære den å jobbe på tap. Deretter kan du ved sesongslutt vurdere om du ser noen framgang.

 

Dette er jo selvfølgelig en kombinert jakt/familie hund. Kvitte seg med bikkja er som sagt fullstendig uaktuelt ( har kone og barn i huset som ikke helt ser gleden i jakt, men ser gleden i alt annet med hunden).

Så skulle jeg aldri få dreis på henne, så blir hun en ren familiehund og far får gå tilbake til å bli fuglejeger på heltid.

Link to comment
Share on other sites

Selvsagt kan dere ha glede av den som familiehund,men kjedelig når man er jeger og ikke har en hund som kan jaktes med..du må gjerne ha den med å kalle det Harejakt,men slike hunder får du neppe skutt for!Må såfall bli rett etter uttak,stusselig at "jakta"er over etter 4min..Når jeg leste det det du skrev,var det akkurat som å lese om den Beagleen jeg hadde!Vekket vonde minner om mange bortkastete dager,hvor jeg heller kunne jaktet med fuglehundene mine..den ble mye brukt,men ble aldrig bedre og jeg hadde den fra den var 8 til 11år gammel(grøss)Men det jeg faktisk gjorde etter flere år med mislykket Harejakt(tap etter 7min men losen gikk likevel i lang tid,før den merket at den ikke hadde no dyr foran seg lengre..da begynte arbeidet med tap,uling i timesvis på bakfot osv,men fant aldrig att Haran)jeg begynte å ha den med på Rådyrjakt,da jeg hadde sett at han jaget det ved et par anledninger på Harejakta,uten nevneverdige tap.Var mye av det samme på Rådyr og,men blir ikke slike raske tap,han var ikke spornøye,jaget på overvær.Siste Rådyret som ble felt for ham,løp han rett forbi på bakken og fortsatte i los på flere dyr i flokken!Passerte den døde bukken med 20cm,men stoppet ikke :lol: Skjøt en Hare for ham engang,kom inn og tok et sniff på den og fortsatte i full los!Hallo!Men som sagt prøv hu på Rådyr,noen Harehund får du nok ikke..Trist at jeg også vet om mange Beagler som er likedan..noen mangler faktisk jaktlyst og..

Link to comment
Share on other sites

Hadde hunden vært 8 år, hadde jeg sagt det samme som Cameron. Men siden denne er to år, ville ikke jeg gitt den opp. Jeg tror at en eller annen gang har du flaks og bitene faller på plass. Den er fortsatt ganske ung og ivrig. Kanskje roer den seg etterhvert. Kanskje er du heldig og den finner raskt igjen haren på tapet en gang. Kanskje er du heldig og finner ett utspor som hunden har oversett, og du kan belønne den med å sette den på dette sporet istedet for bakjag.

 

Jeg er enig med en del over. Ta hunden av ved bakjag. Ro den ned dersom den er veldig "gira". Ta den med og sett den på jobb på tapet. Til slutt tror jeg at den finner haren igjen, og det kan være løst.

 

Men løsheten i målet må du nok leve med. Det er forøvrig oftere på beagle at det er andre veien, at den er for trang. Og det er ihvertfall verre enn at den er løs.

 

Mvh Dagl

Link to comment
Share on other sites

Takker for mange gode og utfyllende svar.

 

Fikk endel tips på et annet forum at dette kunne være betennelse e.l. i nesa, så jeg har bestilt time hos Søyland Larsen (spesialist på nese/hals) til uka for bikkja, så får vi se hva han kanskje finner ut!

 

Jeg har et lite problem til. I terrengene jeg jakter har jeg kun mulighet frem til 23.12.

Er det noen som vet om ok jaktterreng i Oslo/asker området som har mulighet for harejakt etter jul ? Som helst er såpass lavt i landet at det går an med en beagle :D

Link to comment
Share on other sites

Jeg hadde bestilt flybillett til Alta og reist til Rolvsøya eller en av de andre hare øyene og tatt en langhelg der oppe. Da er du helt sikkert på å få skutt hare for henne. Opptil flere. Det kan hende at det er det som skal til for å få de siste brikkene til å falle på plass

Link to comment
Share on other sites

Hehe, har vært på Rolfsøya å jakta hare, og det er definitivt IKKE plassen for denne hunden. Der ødelegger du en urutinert harehund mer enn du gagner den. Jakta med en spornøye drever der oppe, og med så mange harer i farten samtidig som ofte kryssa mellom hund og loshare ble det hele en hakkete affære. Alle spor måtte jo skilles på individlukt og biløpere unngås selv om lukta var ferskere og sterkere. Selv synskontakt med biløper ble utsjekket av bisken og lagt til side for losdyr. Hvordan tror du en urutinert, overivrig og løs unghund hadde blitt etter ei halvtime utpå der :twisted:

 

Gjør heller som CatLikeFox sier. Støtt bikkja på tapet ved å gå til punktet du hører eller ser at trøbbelet starter. Bruk gjerne garmin aktivt til dette en periode. Unngå agressive innkallinger mens hun jobber på tapet slik at hun viker unna deg. Hold deg i området, fyr opp ett bål, kok kaffe og les VG. Du kan også forsterke ønsket adferd som ringing om du tar henne med deg i større og større sirkler rundt tapet til dere finner utsporet.

Litt av problemet kan nok skyldes at det koker litt i knotten på henne. Beina løper fra nesa. Hun blir rett og slett for ivrig, og har ikke helt forstått hva det hele går ut på ennå.

 

Egne erfaringer blir litt OT, men noe kan kanskje være til nytte:

Har selv ei tispe som var ivrig så det holdt som unghund. Skogstilvenning og forsiktig innjaging på hare da hun var 4-8måneder gammel. Fikk desverre to uønskede samloser med gammelhunden da hun var lita. Stor mental påkjenning? Da hun var 8-9måneder var hun med på 4 heite rådyrjaktdager på rad og det ble for mye. Problemene dro hun med seg. Kjempeløs. Stressa og ustabil. Bakfotjag og spøkelser. Tidlig 3.året ga jeg henne egentlig opp som jakthund, men ettersom hun var rene reinkarnasjonen av Mor Theresa i hus med folk og barn berget hun over jorda. Hun fikk veldig lite skogstid, og den overdrevne jaktiveren ble sikkert dempet. Det skal vel nevnes at hun i utgangspunktet hadde et altfor høyt stressnivå og at enhver fremmed hund og utrygge settinger bragte fram stresset i henne (også kalt Frankenstine og Hormonella).

4. leveår startet uten rare aktiviteten. Hun hadde da hatt nesten 1 års jaktnekt. Utpå høsten ble hun med noen turer og jeg så gledelige forbedringer. Hodet hang plutselig med på hva som foregikk. Hun ble rene forundringspakken. Før sesongen var omme var snittet på loskvaliteten høy, men hun ble fremdeles holdt litt igjen. Reservehund.

I år, 5.sesong, har hun vært stabil og god, og jeg har tatt meg selv i å glise skikkelig i skogen. Lite tull. Oftest taus på tap. Varierer målbruken etter vitring og avstand til losdyr. Har tålt 3 dagers sammenhengende rådyrjakt med tett bestand uten at det koker for henne. Hadde ett tilfelle der hun gikk bakfot da hun fant ferske spor, men hun snudde innen 2 minutter og det ble en herlig los med felling av ene losdyret. Etter en time og 40minutters los stakk det gjenværende losdyret på langtur opp mot fjellet, så da la hun av og returnerte til meg. O fryd! Tispa mi har gått fra å være totalt håpløs til å trylle fram førstepremieloser oftere og oftere. Det viktigste som mangler nå er større stabilitet på hare og et bedre tapsarbeid, for hun er ingen naturlig ringer.

 

Poenget med historien min er at du skal ikke gi opp hunden for tidlig, enten det skyldes hunden eller eieren :wink: Det er flere harehunder som ikke blir modne nok for oppgaven før de er nærmere 4år. Til og med løsheten kan som du ser bli borte. Du trenger ikke nødvendigvis felle en hare for henne for at hun skal bli god. La bikkja komme først og børsa som en annenprioritet. Konsentrer deg om taps- og kontaktarbeid. Hun må ikke få drive på i timesvis på gammel fot hvis hun har så stor glede av det. Hun vet og lukter helt sikkert at det er gammelt og vet at hun har vært der før, men ettersom hun ikke kommer lenger er dette det beste hun får til og hun låser seg i den situasjonen.

Er du flink og heldig får du et par-tre tapsarbeid med støtte, ringing, oppklaring og videre los på ei helg, og det kan være nok til at alt løsner. 8)

Og NÅR (ikke hvis) du skyter den første haren for henne :mrgreen: skal du la dette bli rene julaften for henne! Om du rekker det, så tar du med deg haren noen meter mot hunden før hun rekker fram, for kruttlukta kan ødelegge opplevelsen og forståelsen av hva som ligger der. Hun kobler haren bedre med losen om hun finner den midt i godlukta i losstrengen. La henne snuse, spekulere og gjerne røske i skrotten, og la henne også få en smakebit fra veidingen. Tilpass din iver og glede etter hennes reaksjoner på fallet. For å øke interessen mer kan du slepe haren etter deg et stykke i stedet for å henge den rett på sekken. Om hun "angriper" den og besudler litt av matgleden din er du på rett veg. Lykke til!

PS! Håper det går bra på kontrollen hos vet'en og at det ikke feiler henne noe. Har du forresten tatt kur på henne for å være sikret mot nesemidd og annet svineri som kan redusere luktesans?

Link to comment
Share on other sites

Takker for et bra innlegg nordlandsdrevern :)

 

Jeg har ikke gitt henne kur mot nesemidd, det var planen i utgangspunket å prøve det nå, men fått tips om at nesemiddkurer gjør at eventuelle infeksjonene kan sette seg hardere og resultere i at behandlingen blir lengere.

 

Også tatt litt telefoner rundt til diverse harejakt entusiaster jeg har møtt på min vei i iveren til å bli en habil harejeger, blitt anbefalt av flere av dem å ta turen til vetrinær Søyland Larsen. Han skal vistnok være svært dyktig på nese/hals problematikk på jakthunder.

Link to comment
Share on other sites

  • 10 months later...

Nytt år , nye muligheter!

 

Når jeg leser igjennom denne tråden min fra i fjor, så ser jeg tydelig at jeg var ganske frustrert og negativ i fremtoningen :)

 

Fikk ikke så mange flere turer i fjor, men de turene jeg hadde prøvde jeg som å koble på tap og følge opp til tapet med varierende hell!

 

I år er ting litt anderledes. Jeg har hatt tre turer og alle har resultert i hare på beina innen 10 min fra slipp. Losene har også vært lenger enn de fleste var i fjor. De har ligget mellom 15-20 minutter i tid og ca 2-3km i lengde (Mapsource er fint :) ).

Jeg syntes også losen er mer gjevn og fin når haren er på beina. Mer frustrasjonsaktig og hakkete under bakspor/taps arbeid.

 

To første rundene har jeg koblet hver eneste gang hun har kommet inn og forflyttet meg enten 100 med eller prøvd å finne tapet utifra GPS for så å slippe igjen. Om dette har hjulpet er litt tidlig å si, skal uansett forsette med det når jeg har muligheten.

 

For bakjaging er fortsatt et stort problem, svært vanskelig å få tak i henne enda (min feil, for lite innkallingstrenig). I dag gikk som sagt losen fint i 20 minutter og ble avsluttet med over 4 timer frem og tilbake på baksporet :(..

 

Men jeg ser forbedringer! Så jeg gir meg ikke helt enda. Blir spennende å se når jeg får en uke med jakt på fjellet i Oktober :)

Link to comment
Share on other sites

Hei! Så ikke denne tråden i fjor, men veldig interessant å lese den nå. Først av alt, gratulerer! med valg av Beagle og ikke minst gratulerer med at den har voldsom jaktlyst på hare. Jaktlyst er uten tvil den viktigste egenskapen til en harehund. Du har et kjempebra utgangspunkt! Beaglen er småhundenes støver. Løper lett i ring rundt de andre kortbeinte, og fart er litt moro i en harelos. I tillegg er det en glede å ha beaglene som familiehund. Det er viktig for mange. Men dette lar seg kombinere. Grunnen til at beaglen din løper tilbake til uttaket kan være så enkelt som at den høyst sannsynlig har erfart at haren ikke sjelden hopper tilbake i sine egne spor et langt stykke, om ikke helt til uttaket. Er tapet på en vei, bart fjell eller andre steder med dårlig vitring vil det lukte bedre der haren kom fra enn på feks en vei (ikke alltid, men ofte) Derfor vil ei uerfaren bikkje ofte kose seg der det lukter best. Det er værre med alle finnene som loser uten at det er lukt (lyver)

 

Som sagt, jeg mener du har et kjempe utgangspunkt. At den er veldig laus er synd mtp prøver og avl, men du kan ha veldig mye jaktglede av den og i kombinasjon med Astro lærer du den fort å kjenne. Hvis jeg skal tillate meg å komme med råd, ville jeg prøvd en del nattjaging. Bikkja di har god jaktlyst og er god til å ta ut, men den har problemer med tapsarbeid. Om natta er det som hovedregel vestentlig bedre å jage enn på dagen (kald luft, varm bakke) Bikkja vil forhåpentligvis lettere utrede tap etter tap etter tap og høste svært verdifull erfaring. Hunden din må du bare satse på og kose deg med! Lykke til!

Link to comment
Share on other sites

Enig med M76.

 

Jeg synes det egentlig ikke gjør så mye at hunden er laus, det viktigste er at du VET at den er laus. På jaktprøver har det en del å si, men hvis det først og fremst er jakt du driver med, dreier det seg egentlig bare om å lære hunden å kjenne. Vanligvis blir hunden lausere med åra, men så lenge det er en hare foran henne et sted der hun loser, vil du forhåpentlig lære deg å høre forskjell på målet og intensiteten etterhvert. Det er jo mye enklere i dag når folk har Garmin Astro og sånt. Men det enkleste er å se på snøen, når den kommer.

 

At hun roter på tapet, og gjerne flyr et godt stykke forbi tapet før hun skjønner at det ikk er hare foran henne lenger, kan komme til å endre seg. Jeg hadde en sånn hund selv en gang. Han lærte seg dessverre å drite i hele haretapet og heller finne en ny. Men i det minste kom jeg selv i sabla god form når jeg måtte løpe fra los til los. Det kan derfor lønne seg om du finner tapet etter at hun først holder tåta, og setter deg ned der hvor du kan håpe på at hun kommer tilbake. Hvis hun finner deg der, vil hun trolig begynne å leite i området, og til slutt kanskje få gjentak. Da er mye gjort.

 

Hvis jeg var deg, ville jeg vært glad til, klappet hunden og gledet meg vilt til sporsnøen kommer.

Link to comment
Share on other sites

Da er jeg tilbake fra enda en bra jaktdag!

 

Uttak kom ca etter 15 minutter og losen gikk fint i ca 45 minutter, passerte to poster som desverre ikke fikk skuddmulighet.

Når hun gikk 5-600 meter snorrett på baksporet gikk jeg utifra at rotingen var i gang og jeg tuslet nedover mot bikkja for å koble eller hjelpe henne på vei. Når jeg er 40 meter fra henne så tar hun ut haren på nytt! Så det var haren som gikk i sitt eget bakspor og jeg kunne pent følge hunden på GPS´en og se at den passerer posten jeg akkurat forlot :(...

 

Så idag var det ikke bikkja som gjorde feil, det var jegerne :)

 

Jakten ble avsluttet med ca 40 minutter med småjaging på sporet fra tidligere i dag, så hunden gikk riktig vei, problemet var at hun var på runde to :)

Men da var hun nok godt sliten mentalt og fysisk så det var greit nok.

 

Uansett, fikk sett haren 2-3 ganger og bikkja fungerer bedre for hver gang jeg er ute i 2011, så er godt fornøyd!

Selvom fallet er utblitt.

Link to comment
Share on other sites

Omjag (rett vei) på en av de gamle rundene er ikke det verste, så lenge bikkja holder kjeft når den gjør det. Det er ikke uvanlig at bikkjer henter opp strengen igjen for om mulig å finne utgangen der haren hoppet av.

 

Synes det høres ut som at det er klar framgang på bikkja di, og det skal du bare glede deg over! :D Harejakt er en skikkelig utfordring, for harer gjør de underligste ting i skauen, som du selv er inne på. Bikkja di er i ferd med å skaffe seg verdifull erfaring (du også), og om du klarer å "lese" bikkja di så er du på god vei til å få en bra jakthund!

 

Veldig hyggelig at ting går framover, hunden kan bare bli klokere og klokere jo flere timer i skauen den får.

 

Og en annen ting; om noen skulle finne på å fnyse av hare og harelos, så er det bare de beste bikkjene som klarer med haren. Rådyr lukter fjøs i forhold, og er ingen heksekunst å jage. ;)

Link to comment
Share on other sites

Gratulerer med framgangen :smile: Synes det høres ut som

du begynner å få ei bikkje som høster av egne erfaringer.

En gylden regel i mitt harejegerliv: Stol på bikkja!!!

Fikk atter en gang erfare det i dag. Etter halvannen time med los

fikk bikkja et skikkelig veitap 500 m fra meg, jobba på det en stund

for så å rusle veien tilbake og inn der morrafoten var. Etter en del nøsting der, tenkte jeg:

hva faa... holder du på med. Får nesten ikke tenkt tanken ferdig før gjentaket er et faktum :wink:

Lykke til videre :smile:

Link to comment
Share on other sites

Hahh!

Kanskje det er DU som TROR hun jager bakfot, mens hun faktisk egentlig nøster opp krumspringene. Det er et velkjent hareknep å shoppe tilbake i egne spor før den gjør et digert avhopp. Det er gode hunder som løser sånne floker.

Harejakt er den artigste jaktformen som finnes.

Link to comment
Share on other sites

Etter at jeg kom hjem igår begynte bikkja å halte på det ene beinet :(

 

Hun klarer nesten ikke gå på det nå, men jeg finner ingen skader og hun reagerer ikke uansett hvor jeg trykker og tar på det. Men hoppet rundt på 3 bein uansett.

 

Virket like ille idag tidlig, så nå er det bestilt time hos dyrlegen i morgen...

 

Krysser alle fingre for at dette ikke er noe alvorlig, 9 dagers jakt på fjellet om 2 uker begynner å bli skremmende kort tid til. Blir ikke det samme hvis bikkja må bli hjemme og far må rote etter rype isteden hele uka :(

Link to comment
Share on other sites

Ut fra erfaring tipper jeg det er noe som jeg selvsagt ikke husker navnet på nå, som gir en sårhet mellom potenene. Hvis du "spriker med tærne" dens vil du kanskje se rødt utslett eller blod. Behandlingen er antibiotika og hunde-omega 3, samt at den bør gå med sokker og vaske potene i grønnsåpevann. Min beagle har hatt dette en god del ganger.

Men det er selvsagt henimot tåpelig å begynne å synse noe om dette uten å vite, men symptomene virker kjent. Ligger den og gnager/slikker på potene?

Link to comment
Share on other sites

Ut fra erfaring tipper jeg det er noe som jeg selvsagt ikke husker navnet på nå, som gir en sårhet mellom potenene. Hvis du "spriker med tærne" dens vil du kanskje se rødt utslett eller blod. Behandlingen er antibiotika og hunde-omega 3, samt at den bør gå med sokker og vaske potene i grønnsåpevann. Min beagle har hatt dette en god del ganger.

Men det er selvsagt henimot tåpelig å begynne å synse noe om dette uten å vite, men symptomene virker kjent. Ligger den og gnager/slikker på potene?

 

Hun er jo rød mellom potene, men ikke noe synlig blod og ingen forskjell mellom dem, alle 4 potene ser like ut, men halter jo bare på ene..

 

Høres mer ut som en forstuvning/slagskade eller overtråkk, den merker du best når muskulaturen er blitt kald.

 

Syntes kneleddet virket en liten anelse større enn andre, men kan være syndbedrag. Uansett, virker jo mer sannsynlig dette. Hva tror det rekovalenstiden er på en forstuing for en hund ?

Ligger jakten om 2 uker tynt an i tilfelle ??

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

×
×
  • Create New...