Jump to content

Usmidige våpenkontor!


vingemutteren

Recommended Posts

En liten historie om forvaltningen vår.

 

Det er så man til tider kan undres på hva som går for seg inne i hodene til de som jobber i offentlig forvaltning, men ett er sikkert. Serviceminded som det heter på "ny"norsk, det er noen av de neigu ikke.

 

Her forleden sendte jeg inn søknad om endring av bruksområde på ett håndvåpen, og 3 uker senere, sendte jeg inn ett par søknader på nye håndvåpen. Hvor det på den ene ble referert til allerede innleverte søknad om bruksendring.

 

Nå var ikke denne søknaden kommet frem til rette vedkommende (uvisst hvorfor), og dette var noe uheldig, siden der var vedlagt en innvilget våpensøknad som skulle gjør eendring av bruksområde til en smal sak.

 

Men tror man at vedkommende tok tak i telefonen for å ringe undertegnede med spørsmål om referanse til søknader hun ikke hadde fått på sitt bord? Å neida, bare legge til side til man selv undres så mye over at ting tar tid. At man selv tar kontakt. Får oppklart situasjonen og sender kopi av forige søknad med forklaring på det manglende vedlegget. Så lang burde alt være greit, men neida.

 

Neste er at jeg har solg en pistol, så fort at systemet ikke har rukket å få den inn i registeret. Og siden kjøper fikk spørsmål fra sitt lokale våpenkontore, så stilte jeg selvfølgelig mitt våpenkontor spørsmål om hvorfor ikke denne var i registeret.

 

Resultat?

 

Beskyldning for å selge mulig uregistrert håndvåpen, frysning av alle søknader inntil allt er oppklart etc. forklarer at jeg har original blålapp, og tilbyr meg å komme inn og forevise denne. men neida, det må være den originale forsiden. Ingenting annet duger for vår lokale heltinne.

 

Jeg kontakter så jaktdepotet, som tar en prat med mitt våpenkontor, dog uten noe gjennomslag. Tiltross for at han kunne henvise til at de etterspurte dokumentene ligger hos Buskerud politiet. Å ta en telefon dit, var visst under vår lokale heltinnes verdighet. Så jaktdepotet må ringe og purre på behandlingen der nede.

 

Men uansett er mine søknaders behandling intil videre fryst, tiltross for at jeg kan forevise blå lapp etc. I tillegg viste det seg at de på ingen måte hadde tenkt å ta tak i saken ved å ringe meg eller lignende, utover å legge meg og mitt i bunken til politiadvokaten (det hun gjør når det blir avslag).

 

Det er til å rive seg i håret av, hvor lite hjelpsomme enkelte kan være. Og det er så en spør seg selv, om man virkelig kan nekte å godta en blåkopi av utfylt våpensøknad i en slik situasjon? Om ikke annet for å løse opp situasjonen for all annen behandling.

 

Er virkelig ikke blåkopien verdt noe? Eller er det som jeg tror, ei tuppe som har fått sjangsen til å ta igjen for sist?

 

Ett er i hvertfall sikkert, jeg savner muligheten til å stille forvaltningspersonell til ansvar for det jeg oppfatter som overlagte feil.

 

En noe oppgitt, og litt lattermild vingemutteren. for her er valget å le eller gråte. Og siden voksne menn ikke gråter, så.... :wink:

Link to comment
Share on other sites

Tja hun skal vistnok ha beklaget seg over at jeg kjøpte og solgte våpen for fort, eller i hvertfall mye fortere enn andre. Og det er vist noe herk i hennes øyne (det avslører vel at systemet er tungrodd og lite smidig om ikke de som betjener det er flinke og har evne til å tenke selv). :roll:

 

P.s. Av det hun har sett jeg har solgt, er det en pistol (som jeg hadde i 3 måneder). 1 rifle i 223r, som jeg hadde ett år. Så jeg har tydeligvis solgt noe helt voldsomt med våpen. :wink:

 

En annen ting som iriterer, er at hver gang hun ser på listen over hva jeg har. Så begynner hun å marmle over at jeg har så mange innviilgede søknader, som om det skulle være ett problem i seg selv. I tillegg har jeg oppdaget at systemet viser alle søknader jeg har fått innvilget (selv om de er gått ut på dato), sammen med de våpen jeg har. Og når dette er innkludert luftgevær etc. Er det jaggu ikke rart man får problemer hvergang man skal snakke med noen. :?

Link to comment
Share on other sites

Hvordan praktiseres dette rundt om på de ulike politikamrene.

Jeg får inntrykk av at enkelte steder kan en søknad godkjennes i skranken på det lokale kontor, mens andre steder må søkand først inn på lokalt kontor og så videre til politikammeret i regionen. Selv må jeg gjøre det siste. Jeg ser en fordel med det da "mitt" våpenkontor besitter greit med kunnskap om våpen og kaliber. Et lite detaljert vedlegg ved hver søkand gjør behandlingen smertefri, men det bruker å ta noen uker.

Link to comment
Share on other sites

Jeg gir litt ris til deg også. Du sender inn tre (fire) saker som er avhengig av hverandre. Du med så mye erfaring viste sikkert at dette kunne bli uoversiktelig og med problemer som følge og burde tatt en ting av gangen. Det er greit at de damene (merkelig at det bare er damer som ornder med våpensøknader) som burde ha taklet dette kan være grinete og lite hjelpsomme, men vi kan hjelpe til vi også.

Vi forøvrig skryte av Sarpsborg politikammer. Siste søknad kunne ikke gått fortere med tanke på behandlingstid og postgang. Bare noen dager, ellers pleier det ta et par knappe uker. De virker oppegående og passe hyggelige også.

Link to comment
Share on other sites

Også ros til lensmann/våpenkontor i Aure.

Har solgt og kjøpt litt de siste åra, og i snitt har behandlingstiden vært under en uke.

Damen (ja enda en dame ) ringte faktisk og ba om informasjon om kaliberet da jeg søkte på 375 Ruger for et par år siden.

Kalibret var ikke i hennes lister og hun satte pris på å bli oppdatert...sa hun, damen :)

Jeg har ihvertfall fått super service der.

Link to comment
Share on other sites

Lite følsom gjeng dette her?

Hver gang det kommer en tråd om vriene våpenkontor, så ender tråden opp i en skrytekonkurranse over hvor rask eller grei behandling man selv har fått.

Snakker om å gni det inn? :mrgreen:

 

Man bør kanskje også tenke seg om to ganger før man legger ut historier om ”skrankebehandling” på det lokale navngitte våpenkontoret, uansett om det er skryt eller ikke. Jeg vet at slike historier på kammeret har fått negative konsekvenser.

Link to comment
Share on other sites

Lærlingen.

For min del var det kun et svar til peders, men ser jo at det er OT i forhold til vingemutterens oprinnelige innlegg.

(beklager vm.)

 

Følsomhet i forhold til diverse våpenkontorer er forsåvidt fraværende for min del, jeg tar det stort sett som det kommer.

Har hatt mange utrolige (negative) opplevelser i Molde i den tida da jeg bodde i området og var aktiv pistolskytter.

Og forsåvidt det samme i Trondheim da saksbehandleren (denne gang en grinete mann) forlangte billett og bevis for at jeg skulle jakte i Afrika i forbindelse med søknad på ny 375 H&H rifle. (dette ble vel enda mer OT, beklager igjen vm.)

Link to comment
Share on other sites

For min del var det kun et svar til peders, men ser jo at det er OT i forhold til vingemutterens oprinnelige innlegg.

Ingen nevnt ingen glemt. :lol:

Jeg tenkt ikke på et spesifikt innlegg, men kun å påpeke en stadig gjentakende trend, som i tillegg ikke nødvendigvis er så smart.

 

Vi skyttere må ta vare på de våpenkontorene som ikke finner på mye rart, men følger lov og forskrift, og jeg tror vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å ramse de opp her på kammeret sammen med diverse ”røverhistorier om skrankebehandling”.

Link to comment
Share on other sites

Ett er i hvertfall sikkert, jeg savner muligheten til å stille forvaltningspersonell til ansvar for det jeg oppfatter som overlagte feil.

 

Du får lese deg litt opp på Forvaltningsloven , er vel den som er tenkt å regulere slikt.

(Men det kan jo av og til virke som at enkelte innen forvaltningen mener seg hevet over denne.. :twisted: )

Link to comment
Share on other sites

Ho hei, her er det jo noen som "gnir det inn" :D

Men først, det første. Jeg sendte ikke inn mange saker på engang (klok av skade), jeg sendte inn først en søknad om bruksendring på min revolverfelt revolver i 357m til Spesialrevolver, vedlagt innvilget søknad på spesialrrevolver i 357m. Burde være plain sailing, og rett i gjennom. Ventet så i tre uker, før jeg slengte inn to søknader, en på ny revolverfelt revolver i 38spl, og en ny reservepistol i 9mm til 1M/7M (med 10 starter og innendørs kaliber begrensning på 38, burde dette i utgangspunktet være en ren formalitet).

 

Men første tingen som gikk galt var at min søknad med vedlegg forsvant i posten (har muligens dukket opp nå?).

Dette medførte at de to søknadene ble lagt til side.

Forsinkelsen medførte at saken om den solgte 9mm pistolen dukket opp.

Tante fryser all behandling av mine saker, inntil 9mm pistol saken er i orden.

Jaktdepotet tar tak i saken, og det viser seg at Buskerud ikke har lagt inn i systemet en haug våpen Jaktdepotet importerte ra tyskland i 2006? Og da ble papirene stoppet i Buskerud.

Gamle papirer blir resendt til Buskerud våpenkontor, og skal behandles som hastesak (nåja, vi får se :? ).

Så skal Buskerud sende papirene til Sunnmøre politidistrikt, hvorpå min tante kansje kan tenke på å starte kværna igjen.

 

Det som gjenstår å se nå, er om min tante hever frysingen av behandlingen av mine saker. eller om hun velger å sabotere. For det er ikke tvil om at jeg er uforskyldt i denne saken, og at jeg har kunnet dokumentere min uskyld. Uten at hun har vært villig til å la meg gjøre så.

 

Som man ser, enhver god plan kan gå i vasken. :wink:

 

P.s. Ikke skriv rett ut om noen av dere har fått extremt god service (det får holde med å si at dere er fornøyd med behandlingen), det kan til slutt slå tilbake på de personene som er service innstilte. Vi vet alle at det for en person i forvaltningen som har kontroll på vandelen til søker, tar det ikke mer enn 5 min å behandle en grei søknad (om vedkommende forvaltningsperson har hodet på rett sted).

Det er ingen hemlighet at enkelte innen forvaltningen, har mottatt irettesettelser for å vær for liberale o.l. i de senere år. Og jeg har ikke noe ønske omå gjøre ordentlige menneskers hverdag vanskligere. Så hold tann for tunge.

Men det kan se uryddigt ut for andre, og vi trenger ikke noe pålegg om at en behandling skal ta minst x antall dager. Eller lignende smarte ting.

Link to comment
Share on other sites

Hmm, Jaktdepotet, Søndre Buskerud politidistrikt, ja også var det den saken med POD angående spesialrevolver søknaden da.

Syntes jeg ser tegningen av et eller annet fra en annen tråd/sak her...

Sikker på at det ikke er en konspirasjon som ligger bak?

 

 

 

 

:mrgreen:(Sorry, sorry, sorry, klarte ikke la være)

Link to comment
Share on other sites

Klart det er en konspirasjon bak, jeg skal sables ned. Da jeg lager for mye arbeide for dem. :lol:

 

Seriøst, det hele ligger nok desverre på det plan at systemet viser en helsikes rekke med innvilgede søknader (også forlengst utgåtte), når de slår opp på mitt navn (og da blir mange negative helt av seg selv). Snakket forleden med en annen politimann i telefonen ett eller annet sted i landet (samle telefon for lensmenn), og det første han sa var oi, du har mange våpen. Dette tiltross for at jeg kun har 3 jaktvåpen på meg (+ 2 våpendeler), og ennå ikke har fylt opp behovet via NFS bane og felt skyting.

Han slet slik med å få oversikt, at han rett og slett måtte gi seg.

 

Min dom er at det tekniske systemet suger, og er inneffektivt?

Slik jeg så for meg at ett slikt system skulle virke, så burde det kunne hente statestikk på landsbasis, fylkesvis, og ned på kommune nivå. I tillegg burde det gi relevant info, som går på våpen man har, bruksområder (og da mer nøyaktigt enn Ø/K), antall innvilgede søknader man har, antall ikke utgåtte søknader. Etc. Kort sagt, at man kan velge hvordan man vill ha presentert informasjonen, og kunne søke på våpen type og modell, selger o.s.v i nærsagt enhver konfigurasjon.

Spesielt ønsker jeg at våpendeler, ikke kommer opp ved søk på antall våpen (at de forskjellige typene av våpen/våpendeler kan skilles). Idag er alt en røre.

Link to comment
Share on other sites

Oisan deerhunt den hadde jeg ikke fått med meg (ring meg eller send ett pm om du ønsker hjelp/gjennomsyn før du sender fra deg brevet). Uansett så handler det i rene ord om å dkumentere at rifla di i 308w ikke står på godkjent listen til det bruket du nå skal ha. Samt at du dokumenterer at den er godkjent til bruk i øvelsen jaktfelt (det er vel ei jaktfelt børse?).

Regler, henvisninger (med utdrag av regelverket). Kort og lettfattelig (eller pedagogisk om man vill), er oppskriften for å få ordnet opp i dette.

Om rifla i tillegg er registrert som jaktvåpen (og derved ligger i jaktvåpen garderoben), så skal den overhode ikke taes med, når en søker på nye konkurransevåpen (i såfall må man vurdere om man skal ta bort Ø/K delen, siden det ennå er lov å konkurrere med jaktvåpen).

Link to comment
Share on other sites

Jeg vill benytte muligheten til å rose Jakdepotet for å stå på steinhard for kundene sine, om de får problemer grunnet saksbehandlingsfeil hos deres lokale våpenkontor (ja det kom vel ikke som en overaskelse at det var hos Buskerud våpenkontor feilen lå?). De har ringt rund, funnet ut hva som har foregått, lett frem egne gamle papirer, sendt kopier til både Buskerud og Sunnmøre politikammer. Og generelt stått på, innkludert å ringe rundt til alle involverte for å sjekke at alle er fornøyde og har mottatt det de skal.

 

Så en mega klem til selger og regnskap på Jaktdepotet for å ordne opp i, og følge opp korrigeringen av øvrighetas feil. :D

 

Tusen takker fra vingemutteren. :wink:

Link to comment
Share on other sites

Jeg ble nektet å få ut 10 blanke våpensøknadskjema fra en av lovens filialer fordi, og jeg siterer " du som er jeger vet vel at det ikke er lov med mer en 6 våpen?" Og dette ble sagt med en meget fornøyd mine. Ho var vel stolt over å ha fått med seg "siste" utvikling på våpenlovgivningsfronten tenker jeg. Gikk nå til slutt derfra med mine 10 blanketter, etter en del opplæring av statens representant. Burde vel strengt tatt ha fakturert etter satsene til ekstern konsulent :lol:

Link to comment
Share on other sites

(ja det kom vel ikke som en overaskelse at det var hos Buskerud våpenkontor feilen lå?)

 

 

Opplever denne som både generaliserende og upresis..... Regner med at du her snakker om Søndre Buskerud pd, og Drammen. selv sokner jeg til Nordre Buskerud pd som hva våpensøknader angår, holder hus på Hønefoss. Disse fortjener på ingen måte kritikk i min bok. Har nok opplevd både lang og kort behandlingstid, men ingen dumheter.

 

Når dette er sagt; jeg kjenner mange skyttere som sokner til Søndre Buskerud pd, og har faktisk til gode å høre noe negativt om deres behandling av våpensøknader (in real life). Hva folk lirer av seg på nettet derimot, det kan kanskje være en annen sak (Generalisering kanskje, men ta det som et eksempel)

 

Ellers er jeg ikke uenig med deg Vingemutteren. Det er ikke morsomt at det forekommer rot i registre rundt våpen. Dessuten er det ekstra irriterende at systemet for behandling og registrering virker tungt og uoversiktlig. Det er nok ikke slik at deres system er bygd opp for utelukkende å tilfredsstille våre lyster og behov........

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Søndre (Drammen) ja. Problemet er nok at ting har blitt lagt til side, og så glemt i årevis. Beklageligvis, var de ikke selv i stand til å ta tak i saken tidsnok til at jeg ikke ble skadelidende (jeg vet ikke hvor lenge de hadde hatt min søknad hos seg da problemene for min del begynte. Men det er vistnok ikke akkurat første gang våpen fra akkurat denne fakturaen fra 2006 har vært ett problem). Så selv om de var velvillige til å ordne opp i problemt, er det likefullt de som har skapt det. :wink:

 

Siste utvikkling, er dog at jeg fikk i gjen søknadene mine i går. Så Waltheren er nok ok nå.

 

Staus:

Søknad om bruksendring for 586 m/6" løp til spesialrevolver. Godkjent.

Våpensøknad om reserve/tilleggsvåpen i 9mm til Militærfelt. Godkjent.

Våpensøknad om ny revolver i kal. .38spl til revolverfelt. Avslått (i henhold til Våpenlovens § 7,3. ledd. Samt våpenforskriftens § 13,3. ledd). Man kunne ikke se at jeg hadde behov, da jeg hadde våpen fra før som kunne brukes (samme våpen de hadde innvilget bruksendring for). :roll:

 

Så nå er det ny klage på gang, der behovet må dokumenteres.

 

Hvordan skal man gripe den saken an, kunne jeg gjerne ha tenkt meg noen innspill på.

1: Jeg må dokumentere at mitt våpen til Spesialrevolver er totalt uegnet til revolverfelt (selv om det lovlig kan benyttes). Hvordan?

 

2: Jeg må dokumentere at mitt våpen til Spesialrevolver, ikke lovlig kan benyttes til Magnumfelt 1 dels grunnet uegnethet og dels grunnet at det er umulig å oppnå faktorkrav i Mag1 med 21/2" løp (senere søknad, som skal inn når denne er i boks). Punkt 2 skal ikke brukes i denne omgang.

Spørsmål: Stemmer det at faktorkrav ikke kan oppnås med så korte løp og godkjent kammertrykk?

 

3: Jeg må dokumentere på ett eller annet vis via lovtekst, at forskriftens § 13,3.ledd, ikke kommer til anvendelse i dette tilfellet (via punkt 1 tenker jeg).

 

4: Jeg må dokumentere (igjen) at jeg har nok starter til å få innvilget våpenet som reserve/tillegsvåpen om jeg så ønsker (men det ønsker jeg jo ikke, da det bare vil øke kravet til aktivitet fra min side. samt at dette ikke vil bli ett reelt reservevåpen, men ett enkeltstående hovedvåpen).

 

5: Noe jeg har glemt?

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Da er klage forlengst sendt, og man får bare avvente resultatet.

 

For den som er interesert, var avslaget hjemlet i våpenlovens § 7,3.ledd om behov eller annen rimelig grunn for å ha skytevåpen. Samt i våpenforskriften § 13,3.ledd som sier man kan ha ett våpen pr. program samt begrensninger for program som har identiske krav til spesifikasjoner på våpen.

(Det er min spesialrevolver i 357m som våpenkontoret sikter til i § 13,3.ledd).

 

Mitt tilsvar (i redigert kortversjon) på dette vart da i hovedsak som følger:

 

Klage på avslag av våpensøknad. Gjeldende for Revolver kal..38spl til NSF Revolverfelt.

 

Angående behov, dokumenterte jeg 53 starter i år. Hvorav 10 i NSF Revolverfelt, som alene utløser behovs kriteriet for reserve/tilleggsvåpen i dette programmet. Og dokumentert at jeg med det oppfyller det høyeste kjente krav til behov i henhold til Rundskriv 2009/009 punkt 3.5.1.2.2.

 

Angående rimelig grunn, kunne jeg anføre at innehav av våpen i kal.357m. Som blir brukt som begrunnelse for avslag, ikke kan brukes som avslags begrunnelse. Da dette ikke lenger er egnet til Revolverfelt, siden våpenet nå er under ombygging til Spesialrevolver. Som innebærer at den får ett nytt løp som kun er ca 2.5” langt, og derved er totalt uegnet til bruk i NSF Revolverfelt. Samt poengtert at denne bruksendringen er innvilget av våpenkontoret (bekreftet innvilget i samme brev som nevnte avslag), og våpenet nå er registrert som Spesialrevolver med de tekniske spesifikasjoner som følger dette programmet.

 

Angående Våpenforskriften § 13,3.ledd. Er første ankepunkt at våpen spesifikasjonene for skyteprogrammene NSF Spesialrevolver og NSF Revolverfelt på ingen måte er identiske, selv om det stemmer at jeg har lov til å bruke min spesialrevolver i revolverfelt (om jeg ønsker å bomme på de fleste mål). Da teknisk regelverk for NSF Spesialrevolver sterkt begrenser våpenets dimensjoner, og vekt. Mens det i NSF Revolver felt ikke er krav til lengde, høyde, og vekt. Noe som betyr at man i Revolverfelt drar fordel av å benytte betydelig større (og lengre) grep, mye lenger løp (normalt 6”, som gir en stor fordel i form av øket sikteradius, noe som gir en betydelig bedre presisjon). Og ikke minst fri vekt (typisk i området 1300-1400g), som gjør at en normalt bruker ett så tungt våpen som man klarer å holde stabilt med en hånd.

 

Forskjellen mellom en Spesialfelt Revolver, og en Revolverfelt Revolver, er med andre ord for skytteren og resultatene i konkurranse over grensen til det ekstreme.

 

Våpenforskriften § 13,3.ledd. Gjør det klart at en ikke skal tvinges til å bruke våpen som er uegnede grunnet forskjellige krav til spesifikasjoner på våpen i skytterprogrammet.

 

I og med at tekniske krav til våpen i disse to skyteprogrammene ikke er identiske, utgår begrensning for skyteprogram med like våpenspesifikasjoner i våpenforskriften § 13,3.ledd som grunnlag for avslag. Da Teknisk reglement for NSF Spesialrevolver, gir begrensninger som ikke finnes for NSF Revolverfelt.

 

Man gjenstår da med at man etter våpenforskriften § 13,3.ledd, er tillat å erverve og inneha ett våpen pr. program.

Link to comment
Share on other sites

Leverte inn 3 søknader for et par uker siden, gikk greit hos onkel men ble stoppa på våpenkontoret.

Fikke ett småspydig brev om at eg først måtte utgreie mitt behov og bruksområde på mine allerede erverva våpen før disse nye søknadene ble behandla videre...

Og da hadde eg skrevet et utfyllende brev som låg med de nye søkna og hvikle våpen som eg hadde brukt på hvilke stevne i år.

Det var med andre ord veldigt enkelt og se hvilke aktivitet eg hadde på de forskjellige våpen.

Det låg jo selvfølgelig med kopi av betalt faktura til forbund og medlemskort NFPS... Men alikeveld lurte de på hvilke forbund eg hadde tilknytting til

:roll::roll::roll:

Link to comment
Share on other sites

Leverte en gang ett par søknader på en 22 og en 38 spes.Hu bak skranka lurte da på hva jeg skulle med noe så grovt kaliber som en 38spes og hu lurte på forskjellen på revolver og pistol.

Jøss da,tenkte jeg og gikk.

 

Her er du ved kjernen av problemet, den som jobber på våpenkontoret har ikke peiling på våpen, kun regelverket. Så når du kommer ned på våpenkontoret å snakker "fornuft", så begriper ikke mottakern bæra = faller tilbake på det hun kan, regelverket. Jeg har selv vært frustrert over at den på andre siden ikke skjønner "fornuft". Etter mitt syn er det bare en ting som hjelper, skrive et hyggelig, "korrekt", presist, forklarende å så kort som mulig brev. Da har mottakeren mulighet til i ro å mak sitte å kokkelure på innholdet i brevet å kan søke kunnskap internt uten å miste ansikt utad. Jeg tror de gjør så godt de kan, men mangler de sentral kunnskap så blir det vanskelig, da er det best å hjelpe dem skriftlig. Så hjelper det nok også å ikke krangle å bråke til stadighet.

Link to comment
Share on other sites

He he john h, tenker jeg nok. Forutsat at du ikke gjorde dette i brev vedlagt søknadene, er det ikke rart at de ber om slikt. I mitt tilfelle var slikte ting dokumentert i vedlegget til original søknadene. Og jeg fikk innvilget alt de forsto, problemet er så enkelt som at konsulenten på våpenkontoret, samt politiadvokaten denne samarbeider med. Ikke er kompetente nok til å skjønne når en har lagt ved informasjon som dokumenter behov, og bruksområder. Det siste er nesten en vitts da avslagsgrunnlaget, ble gitt sammen med den dokumentasjonen som jeg trengte for å få innvilget min søknad for 38spl til revolverfelt.

 

At dette ikke hjalp, hadde ingenting med med annen behandling å gjøre. Alt gikk som jeg ønsket, men det hjelper jo ikke i det hele. Når de som invilger og avslår, ikke er i stand til å vurdere så enkle ting som om ett sett med tekniske våpenreglement er like eller ei. Noe som er likt med at de ikke kan nok om regelverket. Her bevist ved antagelsen av at en revolver i 357m kan benyttes til alle NSF program som kaliberet er lovligt til, og at det alene er en avslagsbegunnelse for flere revolvere i de enkelte skyteprogrammene.

 

Skal jeg gjette, er det nytt for de at de tekniske reglementene må være "identiske". Før de kan benytte seg av den avslagsbegrunnelsen som ble gitt meg. Kunskapsløshet, er desverre noe man etterhvert bare må ta for gitt.

 

Selv velger jeg å dokumentere som om at jeg tror konsulenter og politiadvokater kan jobben sin (selv om jeg vet at så ikke nødvendigvis er tilfelle, for å holde tingene så korte og konsise som jeg klarer). Og velger heller å ta voksen opplæringen i eventuelle klager på avslag (men så søker jeg heller ikke på ting jeg ikke mener å kunne dokumentere behov for).

 

Think! I dette tilfellet er det faktisk politiadvokatens manglende forståelse av regelverket som ble problemet. Ikke regelverket, det er da klart nok. :wink:

Link to comment
Share on other sites

Man gjenstår da med at man etter våpenforskriften § 13,3.ledd, er tillat å erverve og inneha ett våpen pr. program.

 

Problemet ditt og vårt er departementets tolkning av våpenforskriftens § 13 tredje ledd.

 

Angitt i rundskrivet https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/politidirektoratet/Vedlegg_998.pdf

 

"Etter våpenlovens § 7 tredje ledd oppstilles et behovskrav for å kunne erverve skytevåpen.

Direktoratet forstår våpenforskriften § 13 tredje ledd slik at det bare kan erverves ett våpen

pr program under forutsetning av at vedkommende ikke har våpen fra tidligere som lovlig

kan benyttes til samme bruksområde (program). Dette er i forskriften ytterligere presisert

også der samme våpen lovlig kan benyttes til flere program innen flere forbund. Skyttere

som holder et høyt aktivitetsnivå kan imidlertid erverve reservevåpen etter de retningslinjer

som er inntatt nedenfor."

 

Dette skisserer mye av problematikken i dag med rundskriv og en forskrift som ikke klarte å rydde opp i de problemene man har.

Link to comment
Share on other sites

Synes ikke dette var for mye. Vet da om de som er blitt bedt om å forevise betalt jegeravgift, bekreftelse fra eier av skytebaner det blir skutt på og redegjøre for allerede erhvervede våpen osv.

 

Heia drammen :roll:

Tja, for jaktvåpen var jo dette til å le av, om det er i forbindelse med konkurransevåpe, er det vel mest til å grine av.

 

 

Hver gang jeg søker på nye konkurransevåpen nå for tiden, så legger jeg ved følgende vedlegg:

 

Vedlegg nr 1 Oversikt over medfølgende vedlegg.

 

Vedlegg nr 2. Dokumentasjon av aktivitet (antall starter) 2009/2010. (normalt side to på vedlegg 1).

 

Vedlegg nr 3. Oversikt over mine våpen/våpendeler (innvilgede og innkjøpte). Samt dokumentasjon for innehav av FG godkjent våpenskap.

 

Vedlegg nr 4. Egen skriftlig søknad/dokumentasjon av behov (om mulig, kun en A4 side).

 

Vedlegg nr 5. kopi av startkort, og medlemskort for klubben. (burde ha vært på side 2 på vedlegg 3, men lokalt politi her insisterer på å ta kopiene selv).

 

 

Så kommer selvsagt selve søknaden på korrekt formular.

Om alt er nødvendigt? Tja, dette inneholder i hvertfall allt de på våpenkontoret kan drømme om å spørre om.

I tillegg tilhører jeg en grupering man er pålagt å kontrollere/holde oppsyn med, så da er det like greit å gjøre dette enkelt for de.

 

Fra Rundskriv 2009/009 punkt 3.5.1.2.2

Politiet

bes foreta en spesiell kontroll med personer som relativt nylig har ervervet pistol eller

revolver, eller halvautomatiske rifler/-hagler som ikke er jaktvåpen, for å undersøke om de

fortsatt er aktive skyttere. Særlig gjelder dette våpeneiere som har ervervet et større antall

våpen over en forholdsvis kort periode. Kontrollen kan gjennomføres ved at våpeneieren

pålegges å dokumentere skytteraktiviteten innenfor de godkjente forbund vedkommende er

tilsluttet/medlem av.

 

P.s. Pluto, programmene er meget godt dokumentert og forklart. Det er ren vankunne fra våpenkontoretets side.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Man gjenstår da med at man etter våpenforskriften § 13,3.ledd, er tillat å erverve og inneha ett våpen pr. program.

 

Problemet ditt og vårt er departementets tolkning av våpenforskriftens § 13 tredje ledd.

 

Angitt i rundskrivet https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/politidirektoratet/Vedlegg_998.pdf

 

"Etter våpenlovens § 7 tredje ledd oppstilles et behovskrav for å kunne erverve skytevåpen.

Direktoratet forstår våpenforskriften § 13 tredje ledd slik at det bare kan erverves ett våpen

pr program under forutsetning av at vedkommende ikke har våpen fra tidligere som lovlig

kan benyttes til samme bruksområde (program). Dette er i forskriften ytterligere presisert

også der samme våpen lovlig kan benyttes til flere program innen flere forbund. Skyttere

som holder et høyt aktivitetsnivå kan imidlertid erverve reservevåpen etter de retningslinjer

som er inntatt nedenfor."

 

Dette skisserer mye av problematikken i dag med rundskriv og en forskrift som ikke klarte å rydde opp i de problemene man har.

La oss nå sitere denne paragrafen korrekt.

Våenforskriftens §13,3.ledd

Tillatelse etter første ledd gis kun til slik våpentype som lovlig kan brukes innenfor de lovlige skyteprogrammer som vedkommende skytterorganisasjon administrerer. Det er kun tillatt å erverve og inneha ett våpen per program. Hvor skytterorganisasjonens krav til spesifikasjoner på våpen til øvelses- og konkurranseskyting er identiske for flere programmer i samme eller andre godkjente skytterorganisasjoner, tillates det kun å erverve og inneha ett våpen til bruk i disse programmene.
Som man ser har jeg uthevet ett ord, og ordet er identiske. §13.,3.ledd. Spesifiserer altså at man kun skal nekte noen erverv når det tekniske kravene til våpen i ett skyteprogram, er identiske med de tekniske kravene til skyteprogram man allerede har ervervet våpen til. Merk identiske, så er der ett eneste avvikende punkt i de tekniske krav til våpnene i angjeldende skyteprogrammer, ja da er de ikke identiske. Ett godt eksempel er NSF spesialrevolver som har tekniske begrensninger, som ikke finnes i NSF revolverfelt. De som har skrevet forskriften, har altså tatt høyde for at selv om det kan være mulig å benytte ett våpen på tvers av skyteprogrammene, skal man ikke hindres i å anskaffe seg mere egnede våpen om man så ønsker, der de tekniske kravene til våpen ikke er identiske. :wink:

 

Jeg synes ikke jeg krever så mye av mitt våpenkontor, følg regelverket, bruk hodet. Og se til å innvilg søknadene mine. :lol:

Link to comment
Share on other sites

Takker shadob, godt nytt år til deg og alle her inne.

 

@barfoed

Du henviser til gjeldende rundskriv punkt 3.5.1.2.2. Som korrekt nok sier noe annet enn våpenforskriftens §13,3.ledd

Etter våpenlovens § 7 tredje ledd oppstilles et behovskrav for å kunne erverve skytevåpen.

Direktoratet forstår våpenforskriften § 13 tredje ledd slik at det bare kan erverves ett våpen

pr program under forutsetning av at vedkommende ikke har våpen fra tidligere som lovlig

kan benyttes til samme bruksområde (program). Dette er i forskriften ytterligere presisert

også der samme våpen lovlig kan benyttes til flere program innen flere forbund.

 

Dette går rett i mot det som står i nevnte forskrift, og jeg kan ikke se at pod på noen måte kan gå på tvers av så klar ordlyd i forskrift (selv om de prøver seg). Dette er ikke en paragraf som kan misforståes, eller ses i sammenheng med andre paragrafer. Slik som paragrafen om heldempede våpen.

 

Med andre ord er våpenforskriftens §13,3.ledd klinkende klar, og pod sin betenkning i rundskriv 2009/009 punkt 3.5.1.2.2 om denne paragrafen. Så klart feil at det er til å gråte av (men det er typisk for dette makverket av ett rundskriv). Pod har et ønske om hva som skal stå der (og det er fort gjort å lese den på den måten, selv om det som står der faktisk virker motsatt av deres ønske).

 

Jeg bør vel kansje forberede meg på hvordan man legger opp en kampanje mot pod om de avslår klagen min da?

 

Jeg vet i hvertfall at jeg skal publisere ett slikt avlsag i for justis komiteen, og komme med spørsmål om hvordan politidirektoratet kan slippe unna med å ignorere norsk lov og forskrift. Og hvordan politikerne tenker at vi skal beskyttes mot slike overgrep? Det er nesten så jeg håper på avslag. :twisted:

 

Burde ha vært en fin sak å ta til avisene også dette i tilfelle avslag, kansje noe ala dette? :lol:

Hva skal vi med et politidirektorat som skal passe på politiet, når de selv ikke engang virker være i stand til å følge norsk lov og forskrift?

En mann i 40 åra fra Møre, har i det siste slitt med at Justisdepartemangets forlengede hånd (lovens lange?), kommer opp med egne fortolkninger av lover og forskrifter, som er så klart feil at man kan spørre seg selv om pod sine ansatte er kompetente til jobben de er satt til å gjøre. I Følge justiskomitens leder, er dette ikke noe nytt problem. Og er ett utslag av at enkelt personer i pod oppfatter seg selv som lovgivende, JD oppfordres på det sterkeste av justiskomiteen til å ta afære med angjeldende personell. Og se nærmere på om der har forekommet feil og brudd på forvaltningsloven.

Link to comment
Share on other sites

Litt OT, men hva er greia med at enkelte skryter av behandlingstiden ved sitt lokale våpenkontor som om det skulle vært lengden på.. "manndommen" sin?

Har ikke peiling, kansje et ønske om at de i politiet som er effektive og flinke til å ta unna ting om de har ett ledigt øyeblikk. Skal få påpakning om ikke å være slipphendte, eller bekskjed om å bruke lengre tid? :roll:

 

Jeg anser det i hvertfall som lite relevant at noen har vært heldige med timingen. Normalen er at man venter, og venter lengre enn lenge. Uten at forvaltningsloven følges (om søknaden ikke kan behandles innen 3 uker, skal man ha beskjed innen de samme 3 uker, om når den forventes behandlet). På den annen side, tror jeg ikke det er særlig lurt å stå så hardt på dette, da slikt fort tar så mye resurser at 1-2 måneder fort blir til 4 (i hvertfall her på sunnmøre).

 

Jeg anser at alle våpenkontor som normalt klarer å få papirene igjennom systemet før det har gått 3 uker, er flinke.

De som normalt klarer det på i overkant av 1 uke, er svært flinke.

 

Man må også huske på at personell som kan endel om våpen, er i stand til å behandle søknader i et helt annet og mere effektivt tempo. Enn de som lener seg på reglene, og sier nei hvergang de er i tvil grunnet manglende kunnskap.

Derfor kan man om man er heldig, komme ut for personell som er i stand til å ta avgjørelser på 5minutter når alle fakta er tilgjengelig for de.

Link to comment
Share on other sites

Tja hun skal vistnok ha beklaget seg over at jeg kjøpte og solgte våpen for fort, eller i hvertfall mye fortere enn andre. Og det er vist noe herk i hennes øyne (det avslører vel at systemet er tungrodd og lite smidig om ikke de som betjener det er flinke og har evne til å tenke selv). :roll:

 

P.s. Av det hun har sett jeg har solgt, er det en pistol (som jeg hadde i 3 måneder). 1 rifle i 223r, som jeg hadde ett år. Så jeg har tydeligvis solgt noe helt voldsomt med våpen. :wink:

 

En annen ting som iriterer, er at hver gang hun ser på listen over hva jeg har. Så begynner hun å marmle over at jeg har så mange innviilgede søknader, som om det skulle være ett problem i seg selv. I tillegg har jeg oppdaget at systemet viser alle søknader jeg har fått innvilget (selv om de er gått ut på dato), sammen med de våpen jeg har. Og når dette er innkludert luftgevær etc. Er det jaggu ikke rart man får problemer hvergang man skal snakke med noen. :?

 

Denne nepa skulle vært ettertrykkelig fortalt at du som bruker er med på å forsvare hennes arbeidsplass, for hun klarer tydeligvis ikke å forstå dette av seg selv.... :evil:

Link to comment
Share on other sites

Denne nepa skulle vært ettertrykkelig fortalt at du som bruker er med på å forsvare hennes arbeidsplass, for hun klarer tydeligvis ikke å forstå dette av seg selv....

 

JA... det garanterer nok den beste og mest saklige behandling av neste søknad... :roll:

Link to comment
Share on other sites

Litt ot, men politiet er faktisk et statlig "service" organ til befolkningen. På linje med Nav med flere, og mye hadde kansje vært enklere om enkelte innenfor alle disse statlige "service" avdelinger. Hadde skjønt at de er der for å hjelpe folk, ikke for å legge kjelker i veien for de.

 

Når det kommer til dette med å gå løs på de på kontorene som ikke vet bedre, så er jeg ikke med på dette. Det er de som ansetter kunskapsløst personell, og som ikke legger til rette for eller oppmuntrer til skolering av kunskapsløst personell. Som sitter med skylden for dette. Ikke de som sitter mellom barken og veden, og til tider får kjeft så det holder fra brukerne (noe som ikke akkurat hjelper på saken, de som kan lite er nok de mest sårbare, og derfor de mest hårsåre. Lite poeng i å presse dem inn i ett hjørne, så piggene kommer ut).

 

Jeg vil anta at det i første instans er politimestrene, og i siste instans Justis departemanget (ved politidirektoratet) som er ansvarlige for at man ikke har kompetent personell i alle ledd. Jeg vill faktisk gå så langt som å si at de ansvarlige, i enkelte henseender virker å prioritere personell uten forståelse for, eller kunnskap om våpen og bruk av våpen til jakt og konkurransebruk.

 

Dette da det blandt de ansvarlige, virker være de som ikke ønsker at lover og regelverk skal følges. Da deres målsettning er flest mulige avslag. Det har lekket ut at det i enkelte politidistrikt, ikke prioriteres korrekt behandling av kompetent personell. Da slike etter statestikk, viser seg å invilge flere søknader enn de som ikke er kompetente. Om det er korrekt å innvilge en søknad eller ei, er med andre ord ikke relevant. Totalantallet som innvilges av ett gitt antall søknader virker være viktigere en lov og rett.

 

Derfor opplever vi også store forskjeller i praksis runst om i landet, noen følger lover og forskrifter så godt de kan (og kan tenke selv da de enten selv sitter med kompetanse, eller har tilgang på kompetanse på det vanskligere spørsmålene).

Mens andre er pålagt å være restrektive, og har ikke tilgang på nødvendig kompetasne (og det ville ikke forundre meg om der til tider er møter der de får påpakninger over hvor mange avslag de har i forhold til innvilgede søknader).

 

Så vær snille i direktekontakt med de som sitter med søknadene våre, er de vansklige, eller inkompetente. Så får en legge inn litt saklig "voksen" opplæring i klagen (de behandler nemlig klagen før den eventuelt sendes til pod). Så klarer en å overbevise de der, så omgjør de sine mere tåpelige vedtakt der og da. Er de i tvil etter å ha lest klagen, så sender de den videre til pod. Og alle avslag og innvilgninger fra pod, kommer tilbake til våpenkontoret, så de kan se hva pod svarte på saken (og ender på godt og vondt som oftest opp med å bli "presidens" på det våpenkontoret).

 

 

 

Jeg har selv begått tabben med å æreskjelle våpenkontoret overfor pod, før jeg ble klar over at klagen først blir behandlet av mitt lokale våpenkontor, dernest at kopi blir sendt til samme våpenkontor når saken er ferdig hos pod.

 

Så jeg har jo en forståelse for at tante virker være litt "nærvøs" og oppfarende i mitt nervær, og det er min egen fordømte feil. Men tiltross for dette, virker det ikke være noe problem med tante og meg, utover at jeg er plagsom. Og det skal hun nå ha litt skryt for. At hun ikke har nødvendig kompetanse har nok begynt å sige inn, og det har desverre ført til at stadig flere tvils saker blir overført fra tante til politiadvokaten for hans uttalelse (og han er helt inkompetent hva våpen angår, og det har jeg fra ham selv). Så jeg tro at de verbale angrep som har vært på vår lokale tante, faktisk har medført at vi på sunnmøre får dårligere oppfølgning enn vi før hadde (det har i vertfall vært en og annen ekstrem feil derifra i den senere tid, som jeg sterkt mistenker at politiadvokaten står bak).

 

Så jeg anbefaler alle å være høflige, og saklige. Poenget med denne tråden er å vise hva hvordan og hvorfor ting skjer, samt hvor ille/bra ting kan være. Og hvordan man prøver å løse de utfordringer som forvaltningen legger i ens vei.

Litt å lære av, og litt å le/grine av. :wink:

 

 

Edit siste tre avsnitt lagt til.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Litt ot, men politiet er faktisk et statlig "service" organ til befolkningen. På linje med Nav med flere, og mye hadde kansje vært enklere om enkelte innenfor alle disse statlige "service" avdelinger. Hadde skjønt at de er der for å hjelpe folk, ikke for å legge kjelker i veien for de.

 

Service organ ja, men neppe en næring....

Rent personlig tror jeg mye av det krøll folk har med våpenkontor over det ganske land skyldes at brukerne faktisk ikke gidder å sette seg inn i ting og tang, og kommer med krav og store forventninger, kontra det å jobbe sammen med saksbehandlerne. Det jeg har kommet lengst med når jeg har diskutert med våpenkontor er rett å slett å spørre om hva jeg har gjort feil, når en søknad jeg trodde var i boks ikke ble godkjent.

Link to comment
Share on other sites

Hoisan Hassel, jeg har editert og lagt til endel i min forige post mens du svarte.

 

Jeg er helt enig med deg, om dette med bruker feil. Men det blir ikke bedre av et våpenkontor som ikke vill gi råd eller veiledning når ting ikke er korrekt (slik har i hvertfall jeg og flere med meg opplevd det).

 

Mitt problem er at min lokale tante helst ikke vill snakke med meg, ikke liker hun å snakke med meg ansikt til ansikt, og ikke via telefon (jeg vet fra andre at de nærmest kan stikke innom og sette seg på pulten hennes, men så er de nok heller ingen saklig "trussel"). Hun blir fort oppfarende (tiltross for at jeg etterhvert er ekstremt høffelig og forkommende), og er mer en klar over at hun ikke kan svare for seg når man kommer med motargumenter basert på lov og forskrift. Så jeg forsøker å holde min kontakt skriftlig, da dette gir den nødvendige avstand oss i mellom. Samt gir tingene den nødvendige saklige tone og innhold (slik går det når man engang har gått for høyt ut på banen, så det er vel min egen fordømte feil). Det går om mulig enda dårligere mellom meg og politiadvokaten, som ikke ønsker å foreta seg noe, eller uttale seg om noe på stående fot (grunnet manglende våpenteknisk, og konkuranse teknisk innsikt). At vedkommende også ikke har forstått de forskrifter han benytter ved avslag, er jo desverre mer en tydelig (baserer seg vel på rundskrivet). Så alt i alt er den kanalen ikke åpen for meg, og det er kansje like greit, da jeg absolutt ikke er like gjennomtenkt i hva jeg sier, som hva jeg skriver (problemet med en tunge som løper fortere enn hjenen henger med :oops: ). Siden jeg altså erfarer at samtaler med politiadvokaten ikke er produktive (heller tvertimot), velger jeg i størst mulig grad å avstå fra de (ingen vits i å hisse på seg ett hjerte innfarkt :wink: ).

 

Forøvrig gikk min raport og søknad om korrigering av feil i merke og model for min 45acp (noe som var min feil), gjennom uten noe problem (fikk nytt våpenkort her om dagen). Og jeg er ikke i tvil om at hun kunne ha laget ganske mye problemer for meg med den om hun hadde ønsket (ihvertfall når en hører hva andre rundt om i landet har blitt møtt med i tilsvarende situasjoner). Så jeg føler ikke at hun på noen måte er "ute" etter meg, tvertimot.

Jeg tror vår lokale tante gjør så godt som hun kan, og jeg tror at der er ett visst press på henne og andre i samme stilling rundt om i landet. På å være så restriktive som råd er. Har man ikke mere dyptgående kompetasne om våpen, og våpenbruk i spesielt konkurranse setting. Må det nødvendigvis være vanskelig å balansere disse motstridende interessene opp mot hverandre.

 

Men når en har med ett våpenkontor (inkluderer politiadvokaten i den formuleringen), som i 2010 har prestert å avslå erverv for en 44m til Mag2, grunnet innehav av en 357m i Mag1. Så skjønner en at man til tider ikke vet hvor man skal begynne. :roll:

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Ja så er jeg tilbake her i min egen tråd, der tingene går opp eller ned alt ettersom (mest ned vill nok noen si). :wink:

 

Klage på avslag vedrørende erverv av ny revolver til NSF revolverfelt, er avslått. Og til min forbauselse, ser jeg at det er av min gamle "venn" seniorrådgiveren selv (trodde han fortsatt var ute av sirkulasjon).

 

Og det avslaget var jo rimelig oppklarende, for hvordan ståa er vedrørende NSF Spesialrevolver og erverv av våpen kamret i magnum kaliber.

 

Jeg vill opplyse om at jeg har fått innvilget registeringsendring på min tidligere revolverfelt revolver i kal 357 mag, til Spesialrevolver (enkelte vill nok huske at jeg tilslutt fikk innvilget søknad til dette bruksområdet i nevnte kaliber, en søknad jeg byttet mot endring av registreringen av nevnte revolver i 357m).

 

Men nå hadde det seg slik at våpenkontoret ikke ville godkjenne en ny 38 til revolverfelt, grunnet at nevnte revolver i kal 357 mag. Lovlig kunne benyttes i revolverfelt (feil bruk av regler, så jeg klaget). POD derimot, brydde seg ikke om klagen, og dens begrunnelse, men gikk rett på at jeg ikke kan ha en 357m registrert til NSF Spesialrevolver.

 

Så her skal dere få se avslaget, det er nesten fornøyelig lesing i all sin tragedie (noen komentarer fra meg under quoten).

POLITIDIREKTORATET

 

Sunnmøre politidistrikt

Postboks 1353 Sentrum

6001ÅLESUND

 

Klage i våpensak – ”Vingemutteren”

 

Politidirektoratet viser til påtegning datert 3. desember 2010 fra Sunnmøre politidistrikt vedrørende klage fra ”Vingemutteren” over avslag datert 22. november 2010 på

søknad om ervervstillatelse for en revolver i cal 38.

 

Etter våpenloven § 7, 3. ledd kan tillatelse til erverv av skytevåpen bare gis til edruelige og pålitelige personer som har behov eller annen rimelig grunn for å ha skytevåpen og som ikke anses som uskikket til dette.

 

Klageren har anført at det omsøkte våpen skal benyttes til "revolverfelt". Vi har merket oss at klageren har registrert en revolver i kaliber 357 mag fra tidligere som etter det opplyste i sin tid var ervervet til "revolverfelt".

 

Vi har videre merket oss at søkeren har bygd om denne revolveren til "spesialfelt" ved blant annet å sette på et nytt og vesentlig kortere løp slik at våpenet nå er mindre egnet til bruk innen programmet "revolverfelt".

 

Klageren fikk den 18. februar 2010 avslag på søknad om ervervstillatelse på en revolver i kaliber 357 mag til "spesialfelt" med den begrunnelse at våpen i kaliber 357 mag ikke var tillat benyttet etter det tekniske reglement (pistolregler) som gjaldt før ny våpenforskrift trådte i kraft.

 

Klageren ble videre i vårt brev datert 5. mars 2010 orientert om at Norges skytterforbund

(NSF) ikke hadde kontaktet Politidirektoratet og søkt om godkjenning av endringene i sitt

tekniske reglement (pistolregler) jf våpenforskrift §25.Det ble i samme brev opplyst at vi grunnet manglende godkjenning av nytt reglement la til grunn det tekniske reglement/"pistolregler'' som gjaldt pr 1. juli 2009.

 

Det tekniske reglement som klageren viser til og er referert i klagerens brev av 29.

november 2010 er ikke godkjent av Politidirektoratet etter reglene i våpenloven § 25.

 

Vi kan for øvrig opplyse at vi tok opp problemstillingen med NSF i vårt brev til NSF datert 22. juni 2010. NSF har imidlertid ikke besvart vår henvendelse. På denne bakgrunn legger vi fortsat det tekniske reglement(pistolregler) som gjaldt pr 1. juli 2OO9 til grunn ved vurdering av "behov" ved søknad om erverv av skytevåpen til bruk innen NSF.

 

Klageren har selv valgt å foreta endringer på sitt våpen som lovlig kan benyttes, og tidligere

Var vel egnet til "revolverfelt", for å bruke våpenet i et program hvor våpentypen ikke er godkjent for erverv etter reglene yåpenforskriften § 25. Direktoratet Legger derfor til grunn at

nevnte våpen, dersom det skal beholdes, fortsatt benyttes til "revolverfelt”.

 

Klageren har videre opplyst at han har utvist en aktivitet som alene utløser behov for

reservevåpen. Vi kan ikke se at det er vedlagt dokumentasjon på akivitet utover en

ubekreftet oversikt hvor det ikke er vedlagt kopi av resultatlister etc. Vi kan derfor ikke

vurdere om vilkårene for å kunne erverve "reservevåpen" til revolverfelt er til stede.

 

Politidirektoratet ikke opplysninger som gir grunnlag for å fravike den vurdering som er

utøvet av Sunnmøre politidistrikt.

 

Klagen tas etter dette ikke til følge.

 

Klagerens anførsler er vurdert.

 

Klageren er underrettet ved gjenpart av dette brev.

 

Med hilsen

S A S

Seniorrådgiver

 

1: At klageren har fått innvilget omregistrering av sin tidligere revolverfelt revolver i kal 357 mag til NSF Spesialrevolver. Ignoreres (våpenet er enda ikke ombygget, men er registrert som Spesialrevolver).

 

2: At NSF og Politidirektoratet enda ikke har fått ordnet opp i reglement striden, er for meg uforståelig (spesielt siden pod meget vel har visst i minst 10 år hva tidligere ordlyd har betydd).

 

3: At man har valgt å anse en komplett oversikt med starter (stevne nummer og program) som utilstrekkelig dokumentasjon på aktivitet (og derved behov), er for meg en meget sterk provokasjon.

 

Vist vedkommende ikke vet at med 53 starter, så ville papir haugen bli anselig for ikke si nærmest uleselig. Og at man ved å gå inn på NSF sine web sider finner nevnte resultatlister (som jeg ikke kan jukse med), og der kan ta stikkprøver av mine opplysninger ved å gå rett på de oppgitte stevne nr. Er for meg hårreisende innkompetent, og sterkt provoserende. Så lat er det ikke lov å være i disse miljø orienterte tider, jeg anser derfor uttalelsen som en klar provokasjon. Som gjør at jeg får store problemer med tiltroen til vedkommendes objektivitet.

 

4: Jeg tar forrige punkt til etterretning, og skal derfor sørge for at nevnte liste er behørig underskrevet (aldri så galt at det ikke er godt for noe). :wink:

Link to comment
Share on other sites

Jeg bør vel nevne at jeg har fått igang en posetiv dialog med min lokale tante blå, der vi er enige i å vere uenige på profosjonelt nivå. Og la pod avgjøre tvister, uten å la tonen oss i mellom bli personlig.

Mye mer behagelig når en kan snakke sammen som voksne folk, om jeg får si det slik. :wink:

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...