Media,våpen og loven.

[Hedmarkingen]

Jeg har tenkt å sende ut følgende brev til media, er det noen som har noen synspunkter på dette ?

 

 

 

Norge har lange tradisjoner med jakt og skytesport for «allmuen», og

med norsk jakt- og skytetradisjon følger et grunnleggende syn på sivile

våpen som redskaper for disse fredelige aktivitetene. Jakt, skyting

friluftsliv, og en kombinasjon av disse, er blant de mest utbredte

fritidssyslene i landet vårt. Justisdepartementet vedtok en ny

forskrift til våpenlov som ikke bare setter meningsløse begrensninger

og hindre i veien for aktive jegere og skyttere, men som også fratar

denne gruppen grunnleggende demokratiske rettigheter.

 

Da snakker jeg om hjemmebesøkparagrafen, denne strider i mot

Grunnloven § 102 og EMK Art.8. Dermed omgår man det å måtte ha en

rettslig kjennelse for å foreta en ransakelse.

 

Slik det er lagt opp til nå, kan forvaltningen forby ethvert våpen i

forskrift, uten å legge dette frem for Stortinget. Dette har neppe vært

intensjonen med våpenloven.

 

Utkast til ny våpenforskrift ble sendt ut på høring i august 2005, med høringsfrist desember samme år. Bak utkastet lå et samarbeid mellom Justisdepartementet, Politidirektoratet, Våpenrådet og representanter fra jeger-

og skytterorganisasjonene i Norge. Hensikten var å sammenfatte daværende forskrift og en rekke rundskriv til en ny og enhetlig forskrift for blant annet å sikre jegere og skyttere i ulike politidistrikter lik behandling av våpensøknader. Fredag 11. juli 2008, i starten av fellesferien, vedtok Justisdepartementet ny forskrift til våpenloven — to og et halvt år

etter høringsfristen og etter purringer fra jeger- og skytterorganisasjonene. At beslutningsprosessen rundt et så gjennomarbeidet dokument skal ta så lang tid fra Justisdepartementets side er én ting, en helt annen er hvordan forskriften ble kraftig omgjort uten at noen andre ble informert — før den tilsynelatende i all hast ble vedtatt.

 

Her har man invitert til samarbeid med landets største faglige tyngde på feltet, lagt mye tid og ressurser i grunnlaget for å få et så rettferdig gjennomarbeidet regelverk som mulig, for så å forkaste alt uten så mye som en begrunnelse eller kommentar til alle som har deltatt i prosessen de ble invitert inn i. Hvorfor ble Stortinget som lovgivende forsamling tilsidesatt i en sak justisministeren selv hevder er så viktig? Det må være greit å anta at både regjeringen og Stortinget vil ha et så solid beslutningsgrunnlag som mulig i saker av så stor viktighet. Justisdepartementet har ved et pennestrøk gjort Politidirektoratet til lovgivende, utøvende og dømmende myndighet i alle sivile

våpensaker. Dette er i strid med maktfordelingsprinsippet som all vestlig rettspraksis bygger på.

 

 

Hvorfor skal ansvarsfulle og lovlydige borgere fratas demokratiske rettigheter som loven garanterer kriminelle? Legale norske våpeneiere er erklært lovlydige av myndighetene fordi erverv av våpen bare tillates for personer med god vandel.

 

 

 

 

 

Ett meget godt eksempel er Linda saken.

 

Linda Saken er i korte trekk som flg:

Seksjonsleder Randi Finnestrand og førstekonsulent Bjørn Berge v/ Søndre Buskerud politidistrikt gjennomfører 13. mai 2009 en kontroll med oppbevaringen av skytevåpen hjemme hos Linda Mathiesen (Filtvet i Hurum).

 

Den er hjemlet i våpenlovens §27a.

 

Linda kun har ett skytevåpen registrert på seg og således ikke er lovpålagt å oppbevare sitt våpen i våpenskap. Det blir da gjennomført en kontroll av skytevåpenet. Etter å ha demontert våpenet (skrudd av heldemperen) hevder de at pipelengden er for kort iht. loven og beslaglegger våpenet til Lindas protest.

 

Eksisterende våpenforskrift ikke var innført på det tidspunkt beslaget

ble gjort (kom først 1/7-2009), det var den først på det tidspunkt pod

ga sitt avslag. Da beslaget ble gjort, var det ingen unntaksregel for

hel-dempede våpen. Men heller ikke noen rettslig prøvd minste-lengde for

løp (da værende minste-lengde var kun en intern betraktning i ett

daværende gjeldende rundskriv fra pod). Dette selv om Våpenforskriften

sier bokstavelig at løpslengde på hel-dempede våpen skal måles med

demper MONTERT.

 

Aktuell bestemmelse i våpenforskriften lyder som følger:

 

§ 4. Måling av skytevåpenets totallengde og løpslengde

Med totallengde på skytevåpen menes den største lengde som måles i løpets lengderetning fra løpets munning til enden av kolben. Har skytevåpenet påmontert kolbe, som enkelt kan slås inn eller felles inn, skal våpenets totallengde måles med kolbe innslått eller innfelt.

Pipelengden defineres som avstanden fra løpets munning til støt-bunnen

med sluttstykket i låst (fremre) posisjon. For revolvere måles

pipelengden fra munningen til fremre kant av tønnen. Har skytevåpenets

løp en påskrudd del på våpenets munning som kan fjernes, som

flammedemper, lyddemper eller lignende, skal løpets lengde måles uten

påskrudd del. Pipelengden på heldempet rifle måles med lyddemperen

påmontert.

 

Politiinspektøren fatter 29. juni 2009 et vedtak om at våpenet ikke kan utleveres igjen slik det fremstår, men må ombygges slik at lengre pipelengde oppnås om hun skal få våpenet tilbake.

 

21. juli påklager våpeneier avgjørelsen men anken blir avvist av politidirektoratet.

Politidirektoratet pålegger Rogaland politidistrikt å utrede omfanget av denne omsetningen og politiet i Rogaland ber Alm Våpen & Villmark om en utredning.

 

11. oktober 2009 sender Alm en utredning som viser at saken allerede i 1987 ble avklart i retten og at produktet sammenhengende har blitt produsert, markedsført og solgt til 6000 norske jegere i løpet av 25 år. Alm ber om snarlig avklaring på om politiet ser på omsetning av disse heldempede riflene som ulovlig etter den nye forskriften.

 

Rogaland Politidistrikt svarer ikke til tross for at Alm forlanger avklaring om rettssak mot politiet skal unngås. Søndre Buskerud politidistrikt nekter å tilbakelevere våpenet til Linda Mathiesen.

 

Linda Mathiesen kontakter TV2 Hjelper deg.

 

TV2 Hjelper deg kontakter Alm, Søndre Buskerud politidistrikt, politidirektoratet, Rogaland politidistrikt, tidligere justisminister Odd Einar Dørum, Kripos og en rekke andre aktører og innser at problemene primært ligger hos politidirektoratet, men sliter å få dette dokumentert.

 

TV2 planlegger et intervju med seksjonssjef Steinar Talgø hos politidirektoratet med Alm til stede men POD gjør det klart at Alm ikke får lov til å være til stede under intervjuet. Alm innhenter kopi av dommen fra 1987 fra riksarkivet i Stavanger og sender den til TV2.

 

Dommen fra 1987 blir presentert politidirektoratet(POD) av TV2, men POD er ikke enig med domstolen og velger å se bort fra denne dommen.

 

Politidirektoratet gjør et uheldig intervju og skriver umiddelbart etter intervjuet et brev til Rogaland politidistrikt hvor de ber dem om å gjennomføre full kontroll hos Alm Våpen & Villmark og gi saken tilstrekkelig prioritet.

 

TV2 "henger på skulderen" til Rogaland politidistrikt og ønsker å få deres mening om dette. Rogaland politidistrikt foretar seg klokelig ingenting mens det stormer som verst.

 

TV2 gjennomfører et intervju med politiinspektør Leif O.Topnes hos

Rogaland politidistrikt som de får svært lite ut av og tar deretter

turen til Moi. Her blir Stein O. Alm vist opptakene fra intervjuet med

POD og kommer med sine uttalelser i saken. Steinar Talgø hos

POD(politidirektoratet) hevder utrolig nok i dette intervjuet at

grunnen til at loven ikke gjelder for disse våpna er at de ikke er

hel-dempede i " våpenforskriftens forstand ". For at de skal være

hel-dempede skal det ifølge han, ikke være mulig å ta av demperen. Dette

til tross for at det står i våpenforskriften §4 at "pipelengden på

hel-dempede rifler måles med demperen påmontert" (rar formulering om

demperen på slike rifler ikke kan tas av). For å hjelpe Linda Mathiesen

blir derfor hel-demperen låst permanent til våpenet med 272 Locktite.

 

TV2 gjennomfører intervju med president i Våpenrådet, Randulf Tønnsessen. Han satt selv i utvalget som laget forskriften og er svært tydelig på at det ikke er noen tvil om at våpna er lovlige og at politidirektoratet tar feil.

 

Linda Mathiesen tar med seg våpenet etter at demperen er låst som POD forlangte, men påny blir våpenet beslaglagt av Søndre Buskerud PD.

Søndre Buskerud PD ber Alm om redegjørelse som blir besvart umiddelbart.

 

Kl. 04:00 natten før TV2-sendingen skal på lufta, posisjonerer

Politidirektoratet seg ved å sende ut en pressemelding med en svært

skjev vinkling av saken og vi våkner til store oppslag i "alle landets

aviser" hvor POD går langt i retning av å kriminalisere og skremme alle

eierne av hel-dempede salongrifler. Igjen en svært provoserende

handling fra POD.

 

Alm må jobbe knallhardt med å oppdatere avisene og NTB med riktig informasjon og ny korrigert/nyansert pressemelding går ut fra NTB kl. 14:00

 

TV2 Hjelper deg evner å få belyst saken på en lettfattelig, oversiktlig og god måte i løpet av det drøye 8 minutter lange innslaget til tross for sakens komplekse natur.

 

Linda Mathiesen stiller i studio når innsalget blir sendt. Programleder orienterer om at Politidirektoratet nekter å stille i studio og ikke vil fortelle hvorfor Linda og de 6000 andre våpeneierne sine heldempede salongrifler er ulovlige.

 

Lederen i stortingets justiskomite, Per Sandberg uttaler i TV2 Hjelper deg at de er kjent med at enkelte personer i POD hever seg over loven og opptrer uakseptabelt. Han sier også at saken skal tas opp på ny i justiskomiteen. Han går i det hele tatt knallhardt ut mot Politidirektoratet.

 

Dagen etter at TV2 sender innslaget har Rogaland politidistrikt varslet gjennomføring av full kontroll hos Alm Våpen & Villmark AS kl. 12:00

 

To journalister er til stede når politiet ankommer. Kontrollen

gjennomføres uten dramatikk og det blir ikke gjort noen beslag. Det

blir heller ikke krevd stopp i produksjon og salg av hel-dempede

salongrifler.

 

Det har da vært en rettssak angående alms hel-dempede salongrifler.

 

Det var en svært overraskende dom både for Alm og advokat Staalesen, som resulterte i at Staten ble frifunnet. Alm er på forretningsreise i Nice/Frankrike og ble først kjent med saken sent i kveld gjennom sin advokat.

Vi oppfatter dommen som mangelfullt begrunnet. Retten har ikke tatt

stilling til det egentlige stridsspørsmålet, nemlig om ombygging av

hel-dempede salongrifler er brudd på våpenforskriftens §4.

 

Retten har kun basert sin avgjørelse på om ombygging av salongriflene er en "vesentlig endring av et våpens karakter" og som saksøker skulle hatt politimesterens tillatelse til.

 

Av mangel på klar ordlyd i lovverket har retten basert sin avgjørelse på tolkinger som POD har formidlet i gamle rundskriv, samt i våpenforskriftens §2.

 

Retten har helt sett bort fra gjeldende rundskriv fra 2009 som erstatter alle gamle rundskriv og våpenforskriftens §4, selve bakgrunnen for saken.

Noe som saksøker og andre våpenforhandlere og tilvirkere, samt lovkyndige folk i våpenmiljøet er svært overrasket over.

 

Saken er anket, i verste tilfellet sitter da 6000 våpeneiere med ett ulovlig våpen. Dette inkluderer mins 50 offentlige tjenestemenn.

 

 

 

Det oppfattes som sterkt urettferdig og ikke i tråd med opplevd

virkelighet at politi, politikere og forvaltende organ gjentatte ganger

problematiserer «sivile våpen på avveie». Grepene som

Justisdepartementet har tatt, gir direkte konsekvenser for flere hundre

tusen jegere og skyttere. Er det virkelig slik at mange lovlig

ervervede våpen kommer på avveie og brukes i kriminelle handlinger

eller at personer med kriminelle hensikter søker om erverv av våpen til

sine aktiviteter? Det er langt mer nærliggende å anta at våpen stjålet

fra Forsvaret eller smuglet inn fra utlandet vil bli brukt i kriminelle

handlinger. Det er ingen nyhet eller overraskelse at det er meget

enkelt å få tak i ulovlige våpen, og det sporer enda en tanke:

 

Hvorfor ser vi aldri tiltak mot våpen flyten i det illegale markedet og

i kriminelle miljøer? Så langt har ingen forklaring på dette, utover en

politisk nedprioritering, verken vært synlig eller sannsynlig. Vi har

fått begrensninger og forbud mot bæring av kniv etter voldsepisoder og

trusler der kniv har vært brukt, men fått en økning i omfang og

utbredelse etter innskjerpingene. Siden tiltakene åpenbart ikke

fungerer etter hensikten er det kanskje på tide å behandle årsaker,

ikke symptomer. Problemene maskeres av et tilsynelatende friskt ytre,

mens tilstanden på innsiden forverres. Fordelen er muligens at det ikke

lenger er så synlig, og gir sikkert enkelte en bedre følelse. Om ikke

annet.

 

Akkurat det samme prinsippet er gjeldende for skytevåpen i privat, lovlig eie, som lenge har vært angrepet som et problem fra myndighetenes side, mens tilgjengelig statistikk peker i helt motsatt retning.

 

Det er underlig at innsatsen mot våpenrelatert kriminalitet rettes mot

en samfunnsgruppe som beviselig ikke forårsaker problemene, mens det

mot kriminelle miljøer tilsynelatende ikke gjøres noe som helst.

 

Den nye våpenforskriften ser ut til å være et produkt av en langvarig,

bevisst fremmedgjøring av flere hundre tusen jegere og skyttere, uten

at myndigheten har redegjort for grunnlaget og hvordan det er brukt i

beslutningsprosessen. I beste fall strider dette mot prinsippet om at

lover, forskrifter og reguleringer som ikke adresserer reelle behov,

skal avvises. Det er kanskje derfor saken ble styrt utenom Stortinget,

hastig vedtatt av departementet og presentert i media av justisminister

Knut Storberget.

 

Når militære våpen kan stjeles fra militærlagre og

pistoler i følge medias skremselspropaganda kan kjøpes for noen

hundrelapper på annethvert gatehjørne i Oslo, er det helt åpenbart at

noe er ute av kontroll.

 

Men det er ikke den gamle, norske våpenkulturen. Den er omtrent som før

og arves fra generasjon til generasjon. Våpen behandles med

forsiktighet og respekt. Derfor skjer det nesten oppsiktsvekkende få

ulykker i forbindelse med jakt, til tross for at jegerne blir flere og

flere og dessuten yngre og yngre. Men fordi våpenbruk i forbindelse med

kriminalitet får så stor oppmerksomhet, er faren overhengende for at

politi og myndigheter starter noe som ligner en kriminaliseringsprosess

av våpen og våpeneiere generelt.

 

Dette er meget uheldig, da jegere og skyttere blir mistenkeliggjort og

fremmedgjort i forhold til befolkningen forøvrig. Det skapes et

feilaktig og helt unødvendig inntrykk av at dette representerer et

problem som man bør frykte og søke å begrense. Det er nærliggende å

anse at jegere og skyttere er blitt til «den gode fiende», et

samfunnsproblem politikere og byråkrater kan vise handlekraft mot og

bruke ressurser på med bred støtte i en befolkning som for det

vesentligste ikke berøres av reglene og som forledes til å tro at dette

er et samfunnsproblem verdt å bekjempe.

 

Slik avledes oppmerksomheten

fra hovedproblemet: at det alltid vil finnes hensynløse og brutale

kriminelle som skaffer seg midler til å gjennomføre sine

voldshandlinger på tross av samfunnets innsats for å trygge borgerne.

Samfunnet kan ikke garantere borgernes sikkerhet i en hver sammenheng

og mot en hver fare, men ved å bekjempe den gode fiende gir man

inntrykk av at det gjøres en stor og viktig innsats for å øke trygghet

og velferd. Resultatet er at lovlydige borgere må tåle rettighetstap og

tap av frihet uten noen rasjonell grunn.

 

Denne trenden har man sett en stund; to eksempler på dette er Politidirektoratets rundskriv som i praksis forbyr erverv av enhver rifle i kaliber 12.7x99, eller nylig enhver pistol/revolver med kulekaliber over 11.25mm/0.455". Især dette siste rundskrivforbudet virker nokså meningsløst for mange sportsskyttere, siden slike ekstremt grovkalibrete enhåndsvåpen enten vil være gamle våpen kun av historisk interesse, eller vil være meget vanskelig å håndtere til og med for rutinerte skyttere. Det er også komplisert å få tak i ammunisjon til slike "håndkanoner". Ekstremt grovkalibrete kortvåpen er med andre ord særdeles dårlig egnet til voldsbruk sammenlignet med for eksempel en stjålet militær tjenestepistol og vil i praksis kun være egnet for sports- eller rekreasjonsskyting for spesielt interesserte.

 

Det siste utslaget av trenden til å legge restriksjoner på lovlydige våpeneieres erverv av egnete jakt- eller sportsvåpen så man i forbindelse med fremleggingen av ny våpenforskrift den 11. juli i år. Et utkast til ny våpenforskrift ble sendt ut på høring i august 2005, med høringsfrist i desember 2005. Høringsutkastet ble generelt godt mottatt av jeger- og skytterorganisasjonene fordi det la grunnlaget for en mer enhetlig behandling av våpensøknader til ulike politikammer.

 

Et moment i dette høringsutkastet var innføringen av en "jaktvåpengarderobe" på inntil åtte jaktvåpen for jegere innført i jegerregisteret, uten å dokumentere nærmere behov. Så lenge jegeren hadde den nødvendige kompetanse og var funnet skikket til å inneha våpen, var det jegeren selv som skulle vurdere sitt "behov" for egnete fritidsredskaper. Etter to og et halvt år og purringer fra jeger- og skytterorganisasjonene blir en kraftig justert versjon av forskriften vedtatt – på en fredag ettermiddag i sommerferiesesongen. Det føles lett å henfalle til konspirasjonsteorier. En av de viktigste endringene i forhold til det to og et halvt år gamle høringsutkastet er frafall av bestemmelsen om jaktvåpengarderobe etter første gangs våpensøknad. I de plutselig vedtatte forskriftene er det nå en øvre grense på seks jaktvåpen, med mindre man kan dokumentere "et meget kvalifisert behov".

 

Legale norske våpeneiere er i utgangspunktet mer lovlydige enn gjennomsnittet av befolkningen fordi erverv av åpen kun tillates for personer med god vandel. Legale norske våpeneiere er også pinlig klar over at en voldsdom med stor sannsynlighet vil medføre at eventuelle våpenkort blir tilbakekalt, og man vil da ikke kunne bedrive en hobby som for enkelte er en hel livsstil. Det oppfattes derfor sterkt urettferdig og ikke i tråd med opplevd virkelighet at politi og politikere gjentatte ganger problematiserer "sivile våpen på avveie".

 

Enhver legal våpeneier i Norge som eier ett kortvåpen, ett halvautomatisk langvåpen eller mer enn fire registreringspliktige langvåpen av annen type plikter i dag å oppbevare disse i FG-godkjent sikkerhetsskap. Allerede i dag er med andre ord faren for våpentyveri fra personer med mange våpen betydelig lavere enn faren for våpentyveri fra en gjennomsnittlig eier av ett eller to jaktvåpen. Det er derfor meget vanskelig å forstå hvorfor en person som eier seks jaktvåpen skal være en større fare for samfunnet enn en person som eier åtte jaktvåpen. Jegere som eier "mange" (flere enn tre-fire) jaktvåpen er ivrige utøvere av sin fritidsaktivitet og vil – som personer med andre fritidsinteresser – være interessert i å kunne anskaffe sterkt spesialiserte verktøy for sin fritidsaktivitet, verktøy som egner seg særlig godt til smalt avgrensete oppgaver.

 

Som et eksempel kan man bruke storviltjakt. En rifle spesielt tilpasset postjakt etter hjort om kvelden og morgenen vil gjerne ha en tung pipe, stort og lyssterkt kikkertsikte og kanskje en lyddemper for å skåne omgivelsene og jegeren for støy. En slik rifle vil egne seg særdeles dårlig til reinsdyrjakt, der jegeren ofte kan måtte gå mange kilometer hver dag og bære tungt. En optimal reinsdyrrifle vil dermed være relativt lett, med et moderat kikkertsikte og kan gjerne være kamret for et flattskytende kaliber. En rifle særdeles tilpasset jakt i tett skog – enten for en hundefører ved elgjakt med hund eller for en enslig smygjeger – bør være kort, hendig, utstyrt med grove, raske siktemidler og gjerne kamret i et grovt kaliber med moderat hastighet. Vi ser altså at en jeger som jakter på kun to arter storvilt kan se et behov for tre ulike storviltrifler. For en ivrig jeger vil derfor seks spesialiserte jaktvåpen kunne være et meget lite tall.

 

Vi jegere og skyttere føler oss mistenkeliggjort og gradvis

redusert til useriøse og kriminelle — bare fordi vi jakter og skyter og

ikke er til sjenanse for noen.

 

Det mest uhyggelige er at vi faktisk

diskrimineres i forhold til alle som velger å ikke holde seg på riktig

side av loven. Hadde vi derimot begått en kriminell handling, ville vi

vært sikret alle demokratiske rettigheter i forhold til lover og

forskrifter vi ikke får som lovlydige borgere. Det er bekymringsfullt

at samfunnet vi lever i og bidrar til, utvikler seg slik.

 

Det er den tunge kriminaliteten som må tas tak i, og de alvorlig

kriminelle får lett tak i våpen enten våpnene hentes fra utlandet eller

militære lagre.

 

Mot dem hjelper hverken registreringsplikt eller

hjemmeundersøkelser hos lovlydige våpeneiere.

 

Det hele handler om å styre, regulere og kontrollere. De færreste

mennesker som har en opplevelse av å være frie individer liker tanken

på å bli kontrollert. Det lar seg være i trafikken, i forhold til

naturen, skytevåpen eller andre ting som gir oss en opplevelse av

glede.

 

Likevel aksepterer vi kontroll hvis vi har en opplevelse av at

den beskytter oss mot fare. Hvis man ikke har et forhold til jakt og

skyting vil jeg tro at det ikke skal mye propaganda til før man

oppfatter våpentettheten i Norge som en trussel. Og selv om man ikke

oppfatter det som en direkte trussel kan man likevel velge å finne en

strengere kontroll fornuftig. Sånn for sikkerhets skyld. De fleste gir

uansett blaffen i om vi får anledning til å drive med jakt og skyting

fordi det ikke angår nettopp dem.

Edited October 30, 2010 by Guest

[El Gringo]

Etter en skumlesing syns jeg dette ser bra ut.

Nå skal det en del til for at en avis kommer til å trykke hele greia, så kanskje kutte ned på Linda-saken ?

Kanskje du skulle tatt med en linje eller tre om jaktvåpengarderoben som er et av de foreløpig siste "virkemidlene".

[Hedmarkingen]

Da har jeg føyd til det.

[00000]

Et flott stykke arbeid. Men jeg ville fjernet nytelse av alkohol som et eksempel på opplevelse av glede i et brev som dette. Jeg ville ikke tatt med det ordet i det hele tatt, da det kan skape dårlige "vibber".

[Hedmarkingen]

Et flott stykke arbeid. Men jeg ville fjernet nytelse av alkohol som et eksempel på opplevelse av glede i et brev som dette. Jeg ville ikke tatt med det ordet i det hele tatt, da det kan skape dårlige "vibber".

 

 

rettet.

[El Gringo]

Ville fortsatt ha barbert Linda-saken ned til essensen.

Husk at det er hvermannsen som skal lese dette, også folk som ikke har noe forhold til jakt eller våpen.

Få det ned til de grove trekk: lovlig våpen som POD syns er ulovlig selv om det har vært lovlig etter dom, POD lager egne tolkinger, lager egne lover og håndhever, ny dom osv...

Heller henvise til nettsted e.l. for de som vil fordype seg.

Hvor detaljert det skal være kommer mye an på målgruppen.

[Hedmarkingen]

Det er iallefall nå sent per email til aftenposten, vg og østlendingen.

[fast freddy]

ser bra ut dette

alt som kan åpne øynene på noen flere om at vi ikke er mordere er bra!

 

er det noen som vet om statistikk på drap med våpen i Norge??

tenker da på skytevåpen fra SIVIL garderobe kontra militær og politi garderobe... tipper vi er generelt mere forsiktig og opptatt av våpen og omgangen med dette.

Kan være greit å få med alt slikt i et åpent brev til media, også hvor mye som er gjort med uregistrerte våpen fra kriminelle...

[nybegynner]

"alle registreringspliktige skytevåpen og lovlig uregistrerte hagler ervervet før 1. oktober 1990 nå må oppbevares i våpenskap"

 

det kommer altså ikke an på hvilket våpen eller antall, våpenskap er pålagt fra første våpen som er registreringspliktig..

[Olesøn]

Trodde VG var en underavdeling av Se & Hør jeg...

 

OT: Meget bra, dette hadde jeg sansen for.

Det er pussig at folks oppfatning av våpen har forandret seg så radikalt de senere åra.

Fint at du prøver å rette opp inntrykket

 

 

Edit i farta: Jeg stusset også over den der med våpenskap, men så glemte jeg det igjen. Har ikke nybegynner rett her?

[Hedmarkingen]

Det er bare å kopiere det og sende det inn til passende aviser for de som vil.

[Sollie]

Enhver legal våpeneier i Norge som eier ett kortvåpen, ett halvautomatisk langvåpen eller mer enn fire registreringspliktige langvåpen av annen type plikter i dag å oppbevare disse i FG-godkjent sikkerhetsskap.

Fra 1. juli ble det krav om våpenskap fra første våpen, uavhengig av type.

[Robinson]

Når man lager noe som man vil ha på trykk, må man tenke på å være så kortfattet som mulig. Jeg er en hobby skribent, og har hatt både historier og artikler på trykk i foreks. Villmarksliv , og noen aviser. Det jeg har lært meg etter hvert, er at i ett blad eller avis, er det alltid trangt om plassen. Det skal være plass til mye annet. Så til og begynne med ble jeg svært skuffet over å se at de beskar det jeg mente var mesterverkene mine med hård hånd. Men etterhvert lærte jeg å telle ord, og se hva som gjennomsnittlig spanderes av plass for lignende ting i blad og aviser. Og så tilpasse selv, og få med det som jeg har lyst selv. Jeg husker godt første historien min. Den ville trengt to hele side i bladet, uten bilder, hvis den ikke ble kortet ned på. Selv om jeg hadde hett Knut Hamsund, ville de likelvel kuttet med hård hånd. Det er mye lurere å være streng redaktør selv, enn å overlate det til en med andre interesser enn deg selv.

[Ranger]

Jeg har lang erfaring med presse og pressemeldinger etc. Det er et begrep vi har i det yrket, nemlig "Less is more". Det er et flott stykke arbeid du har lagt ned i dette, men det er altfor langt. Enten blir det barbert kraftig ned utenfor din kontroll, eller så kommer det ikke på trykk, er jeg redd. Kanskje det kommer som et leserinnlegg i en avis som føler de har plass til det. Jeg får håpe min spådom blir gjort til skamme da.

 

Når du skal skrive noe for den gjengse leseren så må du ha en ingress som i korte trekk forteller hele saken. Dernest skal det viktigste komme først, fyllstoff og fordypning mot slutten. Lesere detter fort av, derfor må man, som i en Hollywoodfilm om du vil, komme med et "anslag" i starten som gjør at leseren vil lese resten også, eller nesten alt.

 

Håper du tar dette som konstruktiv kritikk.

[El Gringo]

Har også litt erfaring fra diverse leserinnlegg i forbindelse med ny motorferdsellov, og avisene setter gjerne en grense på antall ord eller karakterer alt etter hvor innlegget skal stå i avisa.

Det kjipeste er om avisa selv foretar barberingen, og man kan da risikere at hovedsakene og de gode poengene forsvinner og ting blir ut av sammenheng.

Det skal mye til for at personen i avisa har så dyp kunnskap om emnet at vedkommende kan foreta en like god beskjæring som forfatteren.

Håper selvsagt hele greia kommer på trykk et sted.

Det beste er om en avis fatter interesse for saken og blir interessert i å gjøre det til nyhetsstoff.

Da åpner det seg dører til lengre innlegg og artikler.

Ville i første omgang sendt en mail til de avisene innlegget er sendt til med beskjed om at dersom det må beskjæres, vil du stå for den jobben selv.

[frontier]

Godt skrive, men for langt. Her skal de få nokre mål å ta omsyn til når de skriv for media:

 

Ei avisspalte er 365 mm høg. Kvar avisside i tabloidformat har vanlegvis fem spalter, altså er det plass til 1825 mm tekst. Til fratrekk kjem sidepaginering, logoar og likn (f. eks "lesernes meninger), informasjonsbokser på sidene, sitatutdrag osv. I tillegg bygger sjølvsagt tittelen og ingressen ein del. Dermed er du ofte nede på 14-1500 mm som eit utgangspunkt.

 

Med ein så lang tekst snakkar vi heilsides kronikk. Då skal det også inn eit berande bilde på sida, for å auke lesbarheiten. Dermed er du nede på 1000-1100 mm - maks.

 

Ein lett måte å måle seg fram til spaltemillimeter på, er å skrive i word, måle "antal tegn med mellomrom" - og deretter trekke fra ein null.

[510whisper]

Enig med de som sier det er for langt. Jeg gadd ikke lese alt selv, bare skummet siste halvdel.

[nhd]

Hvem henvender kronikken seg til?

Hvis det er til oss, er den stort sett korrekt hva gjelder fakta, men vi vet dette fra før, og enkelte formuleringer er "på kanten".

 

Hvis det er til "folket", er den alt for lang, for detaljert og for tendensiøs. Folk slutter å lese enten fordi den er for lang og detaljert, fordi den ikke spisser en eller to problemstillinger eller fordi enkelte formuleringer får folk til å dra konklusjonen "Våpengærning" om det er aldri så ukorrekt.

 

Forøvrig er det meget prisverdig at noen vil skrive slike kronikker.

 

PS. Om du er interessert, kan jeg komme med forslag til forkorting og endring av enkelte formuleringer.

[vingemutteren]

Ett forslag til avis innlegg:

 

Har politikerne mistet kontrollen med justisdepartementet og politidirektoratet?

 

Dette spørsmålet har jeg stilt meg selv, og man kan undres på om man som en lovlydig våpeneier regnes som potensiell hardbarket kriminell i de kretser. Siden lovens lange arm kan forfølge vanlige lovlydige borgere helt inn i stua, mens kriminelle kan sitte i trygg forvissning om at retten beskytter de fra slikt.

 

Vi har i dag i Norge en ekstrem situasjon, som knappest noe land i den tredje verden ville ha innrømmet er offisiell politikk. Der Politidirektoratet med ett pennestrøk i Justisdepartementet har blitt til den lovgivende, utøvende og dømmende myndighet i alle sivile våpensaker.

 

Dette er i strid med maktfordelingsprinsippet som all vestlig rettspraksis bygger på.

Det er så man undres på hvor våre politikere er, som finner seg i at man bryter ned vanlige folks rettssikkerhet, og bemektiger seg den lovgivende makt som Grunnloven tross alt har lagt til stortinget?

 

Vi har ett Politi som tydeligvis virker vite om både den ene og den andre i diverse gjenger her i landet, som innehar illegale våpen. Men som virker å foreta seg lite eller ingenting med dette, derimot er de en sterk pådriver for å skjerpe lov og forskrift på området. Slik at de vanlige lovlydige folk med behov for våpen (være seg sport eller jakt), kan brukes som propaganda for hvor flink man er til å gjøre noe med det illegale våpenproblemet.

 

Men hvorfor man skal skjerpe lov og forskrift for å regulere illegale våpen, er for meg en gåte?

Lovlydige borgere er jo de eneste som vill bli regulert av disse lovene, da kriminelle uansett ikke bryr seg om hva som står i lov og forskrift. Og lovlydige borgere trenger man jo ikke å forfølge med stadige innskjerpelser begrunnet med hendelser som blir utført med illegale våpen.

 

Slik det er i dag, har kriminelle ett sterkere rettsvern. Enn de av oss som av en eller annen grunn har ett lovelig våpen i hus, hos oss kan politiet kreve adgang til huset uten ransakelsesordre etter ett 48timers varsel. Mens de hos kriminelle ikke kan gå inn i deres husvære, uten ransakelsesordre.

 

Min bønn blir derfor at nå må politikerne våkne, og stramme inn lenken til vaktbikkja si. For i likhet med en hund som får det for seg at den er husets herre, virker Justisdepartementet med Politidirektoratet, i dag å være ute av politisk kontroll. Og det er for meg ufattbart at man fra politisk hold kan sitte å se på at folks rettsikkerhet, og stortingets myndighet undergraves.

 

Vingemutteren.

[510whisper]

Bra VM, meget bra!!

[Hedmarkingen]

Du får sende inn du og!

 

Noen mail-adresser er da:

redaksjon@glomdalen.no

redaksjon@ostkantavisa.no

redaksjonen@fjell-ljom.no

spekter@nrk.no

redaksjonen@ostlendingen.no

debatt@vg.no

sentralbord@dt.no

red@h-a.no

2400@db.no

[tikka t3 lite]

Hei ,er dette noe vi alle kan bruke og publisere ?

[Jonah-Hex]

Kom ikke den gjeldene forskriften i 2009 ikke 2008?

Ja, det finnes en 2008 variant, men den ble trukket tilbake og endret til 2009 varianten. Som ble vedtatt og ligger på lovdata i dag. (Det finnes 3 varianter av forskriften. 2005, 2008 og 2009)

 

Og, siden du er inne på POD sine egen tolkninger så kan du jo se på rundskrivet som helt kom få dager etter forskfiten.

 

Var ikke meningen med forskriften at man skulle få en lettere verdag og færre rundskriv. Da tok POD i steden å slo sammen alle de rundskirvene de hadde tilbake fra ???? til et kjempe dokument. Med flere regler som helt klart sier noe helt annet om hva som er lov en det forskriften sier.

[høggern]

Egentlig et bra innlegg. Men det er noe langt.

Problemet er om det inneholder ting som kan tolkes som faktafeil. Feks den biten med alm heldempede. Pr i dag er det vel ikke helt sikkert at den er lovlig i følge lov/forskrift (ref dom). Å om noen leser innlegget, ser noe som tolkes som faktafeil, så vil du få hele innlegget avskrevet som "feil".

[Jonah-Hex]

Egentlig et bra innlegg.

Problemet er om det inneholder ting som kan tolkes som faktafeil. Feks den biten med alm heldempede. Pr i dag er det vel ikke helt sikkert at den er lovlig i følge lov/forskrift (ref dom)

 

Det er vel som besøks paragrafen: Helt klart og tydelig for alle bortsatt fra POD og rettsvesenet !!!

Og det betyr at pr.idag så er Alms ombygging ulovelig og besøks paragrafen er IKKE brudd på grunnloven. (i følge norsk rett)

Om vi er aldri så uenige spiller ikke så mye rolle.

[Hedmarkingen]

Hei ,er dette noe vi alle kan bruke og publisere ?

 

Mitt innlegg kan fritt kopieres om du ønsker det, sålenge du mailer det som leserinnlegg til alle dine lokale aviser.

[Lærlingen]

Det er vel som besøks paragrafen: Helt klart og tydelig for alle bortsatt fra POD og rettsvesenet !!!

 

Og akkurat der har vi kommet til det punktet hvor jeg begynner å få litt problem med hvordan man i samme åndedrag kan kalle seg selv eller gruppen skyttere generelt for ”ansvarsfulle og lovlydige”, når man ikke har respekt for hverken lov eller rett.

 

Slik det skrives fra ganske mange her på kammeret, så fremstår man heller som en gruppe våpeneiere som ikke har respekt for verken stortinget, rettsvesenet eller politiet.

Er man som våpeneier ikke ening i en avgjørelse som blir gjort i en av disse instanser, så er det i våpeneierens øyne disse instansene, eller hele samfunnet et det er noe galt med.

Et godt eksempel på dette er, og kommer til å bli Alm saken, om Alm taper i lagretten, og blir avvist eller taper i høyesterett, så kommer ikke det til å forandre noe som helst hos det jeg vil kalle den lett paranoide samfunnsopposisjonelle våpeneieren, fordi han har bestemt seg på forhånd.

 

Skal man som skyttere klare å fremstå som ”ansvarsfulle og lovlydige”, så må man også prøve å fremstå som om man har et minimum av respekt og tillit til storting, rettsvesen og politi.

[høggern]

Skal man som skyttere klare å fremstå som ”ansvarsfulle og lovlydige”, så må man også prøve å fremstå som om man har et minimum av respekt og tillit til storting, rettsvesen og politi.

Var vel blandt annet det jeg ønska å få fram i mitt innlegg lenger opp. Så jeg er enig.

[Hedmarkingen]

Jeg følger alle regler og lover. Men jeg bør ikke synes at alle av de er fornuftige allikevel.

[Tordenkjeppen]

Hei!

 

Innlegget ditt er på over 20 000 tegn med mellomrom. De største innleggene i avisene ligger opp mot 6000. Du forsøker også å "si alt på en gang". Ikke gjør det. Kutt ned til et viktig poeng og skriv om det i første omgang.

 

Har forsøkt å kutt ned til litt over 4000 tmm. Men her må det mer omskriving til for at det skal ha sjans til å bli tatt inn i en avis.

 

....

 

 

Norge har lange tradisjoner med jakt og skytesport for allmuen, og

med norsk jakt- og skytetradisjon følger et grunnleggende syn på sivile

våpen som redskaper for disse fredelige aktivitetene. Jakt, skyting

friluftsliv, og en kombinasjon av disse, er blant de mest utbredte

fritidssyslene i landet vårt. Likevel vedtok Justisdepartementet en ny

forskrift til våpenlov som ikke bare setter meningsløse begrensninger

og hindre i veien for aktive jegere og skyttere, men som også fratar

denne gruppen grunnleggende demokratiske rettigheter.

 

 

Slik det er lagt opp til nå, kan forvaltningen forby ethvert våpen i

forskrift, uten å legge dette frem for Stortinget. Dette har neppe vært

intensjonen med våpenloven.

 

Utkast til ny våpenforskrift ble sendt ut på høring i august 2005, med høringsfrist desember samme år. Bak utkastet lå et samarbeid mellom Justisdepartementet, Politidirektoratet og representanter fra jeger-

og skytterorganisasjonene i Norge. Hensikten var å sammenfatte daværende forskrift og en rekke rundskriv til en ny og enhetlig forskrift for blant annet å sikre jegere og skyttere i ulike politidistrikter lik behandling av våpensøknader. Fredag 11. juli 2008, i starten av fellesferien, vedtok Justisdepartementet ny forskrift til våpenloven — to og et halvt år etter høringsfristen og etter purringer fra jeger- og skytterorganisasjonene. At beslutningsprosessen rundt et så gjennomarbeidet dokument skal ta så lang tid fra Justisdepartementets side er én ting, en helt annen er hvordan forskriften ble kraftig omgjort uten at noen andre ble informert — før den i all hast ble vedtatt.

 

Her har man invitert til samarbeid med landets største faglige tyngde på feltet, lagt mye tid og ressurser i grunnlaget for å få et så rettferdig gjennomarbeidet regelverk som mulig, for så å forkaste alt uten så mye som en begrunnelse eller kommentar til alle som har deltatt i prosessen de ble invitert inn i. Hvorfor ble Stortinget som lovgivende forsamling tilsidesatt i en sak justisministeren selv hevder er så viktig? Det må være greit å anta at både regjeringen og Stortinget vil ha et så solid beslutningsgrunnlag som mulig i saker av så stor viktighet. Justisdepartementet har ved et pennestrøk gjort Politidirektoratet til lovgivende, utøvende og dømmende myndighet i alle sivile våpensaker. Dette er i strid med maktfordelingsprinsippet som all vestlig rettspraksis bygger på.

 

 

Hvorfor skal ansvarsfulle og lovlydige borgere fratas demokratiske rettigheter som loven garanterer kriminelle? Legale norske våpeneiere er erklært lovlydige av myndighetene fordi erverv av våpen bare tillates for personer med god vandel.

Det oppfattes som sterkt urettferdig og ikke i tråd med opplevd

virkelighet at politi, politikere og forvaltende organ gjentatte ganger

problematiserer «sivile våpen på avveie». Grepene som

Justisdepartementet har tatt, gir direkte konsekvenser for flere hundre

tusen jegere og skyttere, men ikke for de kriminelle.

 

Hvorfor ser vi aldri tiltak mot våpenflyten i det illegale markedet og

i kriminelle miljøer? Så langt har ingen forklaring på dette.

 

Det er underlig at innsatsen mot våpenrelatert kriminalitet rettes mot

en samfunnsgruppe som beviselig ikke forårsaker problemene, mens det

mot kriminelle miljøer tilsynelatende ikke gjøres noe som helst.I beste fall strider dette mot prinsippet om at lover, forskrifter og reguleringer som ikke adresserer reelle behov, skal avvises. Det er kanskje derfor saken ble styrt utenom Stortinget,

hastig vedtatt av departementet og presentert i media av justisminister

Knut Storberget.

 

Når militære våpen kan stjeles fra militærlagre og pistoler i følge medias skremselspropaganda kan kjøpes for noen hundrelapper på annethvert gatehjørne i Oslo, er det helt åpenbart at

noe er ute av kontroll. Men det er ikke den gamle, norske våpenkulturen. Den er som før og arves fra generasjon til generasjon. Våpen behandles med

forsiktighet og respekt. Derfor skjer svært få ulykker i forbindelse med jakt, til tross for at jegerne har blitt flere.

 

 

Jegere og skyttere blir mistenkeliggjort og fremmedgjort i forhold til befolkningen forøvrig. Det skapes et feilaktig inntrykk av at dette representerer et problem som man bør frykte og søke å begrense. Det ser ut som at jegere og skyttere er blitt til «den gode fiende», et samfunnsproblem kyniske politikere og byråkrater kan vise handlekraft mot og bruke ressurser på. På den måten forledes befolkning

til å tro at sivile jakt og konkurransevåpen er et samfunnsproblem verdt å bekjempe.

 

Det er den tunge kriminaliteten som må tas tak i, og de alvorlig kriminelle får lett tak i våpen enten våpnene hentes fra utlandet eller militære lagre.

[Jonah-Hex]

Det er vel som besøks paragrafen: Helt klart og tydelig for alle bortsatt fra POD og rettsvesenet !!!

 

Og akkurat der har vi kommet til det punktet hvor jeg begynner å få litt problem med hvordan man i samme åndedrag kan kalle seg selv eller gruppen skyttere generelt for ”ansvarsfulle og lovlydige”, når man ikke har respekt for hverken lov eller rett.

 

Slik det skrives fra ganske mange her på kammeret, så fremstår man heller som en gruppe våpeneiere som ikke har respekt for verken stortinget, rettsvesenet eller politiet.

Er man som våpeneier ikke ening i en avgjørelse som blir gjort i en av disse instanser, så er det i våpeneierens øyne disse instansene, eller hele samfunnet et det er noe galt med.

Et godt eksempel på dette er, og kommer til å bli Alm saken, om Alm taper i lagretten, og blir avvist eller taper i høyesterett, så kommer ikke det til å forandre noe som helst hos det jeg vil kalle den lett paranoide samfunnsopposisjonelle våpeneieren, fordi han har bestemt seg på forhånd.

 

Skal man som skyttere klare å fremstå som ”ansvarsfulle og lovlydige”, så må man også prøve å fremstå som om man har et minimum av respekt og tillit til storting, rettsvesen og politi.

Så ikke innlegget mitt tolkes feil:

Jo, jeg er for at man skal følge lover og regler.

Det som er rart at så og si alle "vanlige mennesker" (les. ikke jurister eller byrokrater) tolker loven og forskiften ganske likt. Mens retten var/er enige med PODs tolkning.

Og ja, jeg syns det er litt rart, men siden jeg vil være en lovlydig våpen eier så må jeg også rette meg etter det.

Når politiet en dag står på døra, skal jeg si til dem at jeg mener det et brudd på grunnloven, men jeg skal la dem få komme inn og kontrolere slik asom loven sier.

[Lærlingen]

Jeg følger alle regler og lover. Men jeg bør ikke synes at alle av de er fornuftige allikevel.

 

Poenget mitt var ikke hvorvidt man følger alle lover og regler, men hva slags holdninger man har til lover, regler, rettsvesen og politi.

 

Mistro og nær forakt tyter ut imellom linjene på mye av det som blir skrevet her, og uansett hvor mye man parfymerer budskapet så skinner det desverre litt for mye igjennom..

Det betyr ikke at man ikke skal klart markere sin uenighet med de rådene forhold, men det må gjøres på en måte som ikke støter vekk de som finner denne type mistro og holdninger fremmed.

[nhd]

I en demokratisk rettsstat er det faktisk lagt til Høyesterett å avgjøre hvordan Grunnloven og andre lover skal tolkes.

 

Så til utkastet til kronikk. Det er smart å stille seg i motstandernes sted og prøve å finne motargumenter. Siden en angriper myndighetene, kan en lett tenke seg at både justisminister og Statsminister kan føle behov for å kommentere. Justisministeren kan ta hele kraften ut av kronikken og legge diskusjonen død ved f. eks å si: "Ja, vi erkjenner at prosessen med de siste forskrifter og rundskriv ikke har vært optimal. Det er nettopp derfor vi har satt igang et bredt arbeid med revisjon av hele våpenloven. I arbeidsgruppen har vi tatt med hele to represantanter for brukerne. Var det noe mer?"

[Chiefen.v-2]

Når militære våpen kan stjeles fra militærlagre og

pistoler i følge medias skremselspropaganda kan kjøpes for noen

hundrelapper på annethvert gatehjørne i Oslo, er det helt åpenbart at

noe er ute av kontroll.

 

 

 

Dette er jo bare tøv og er noe en skulle kjørt litt på; sannhetne er tvert i mot. Det er vanskelig å få tak i ulovlige våpen i Norge. En av tingene som fellte NOKAS-gjengen var nettopp at de ikke vill kvitte seg med våpnene pga at de var vansklig å få tak i og dermed verdifullle. Et annet godt eksempel er Orderud-saken; for å framskaffe en skarve 22LR-pistol reiste den/de skyldige (vanekriminelle i Oslos narkomiljø iflg politiet) fra sentrale østlandet til utkantbygda Molde.

 

Ellers solid innlegg men som flere nevner; alt for langt til at det vil bli trykket.

 

Nå kommer det sikkert en haug med folk som skriver at de kjenner noen som vet av en som skaffer en Glock, MP5, Tiger-tanks for 5000kr i løpet av noen timer; Gjett hva-jeg tror ikke 1 sekund på disse "skafferene".

[Hedmarkingen]

OT: sku ha likt å hatt en konge-tiger tanks..

[ivara]

dagbladet fra 2009:

http://www.dagbladet.no/2009/01/17/nyhe ... s/4406150/

[Chiefen.v-2]

Og hva får deg til å tro at en uregistrert Glock koster mindre på gata enn i butikken; I call bullshit (som så ofte når det kommer til Dagbladet..), og kjøper hver eneste uregistrete Glock noen kan skaffe i Norge for 4000kr (ta kontakt på PM så vi får avtalt hvilket politikontor du skal kjøre lastebilen til...).

[ivara]

Og hva får deg til å tro at en uregistrert Glock koster mindre på gata enn i butikken; I call bullshit (som så ofte når det kommer til Dagbladet..),

 

jeg tror ingenting, annet enn at artikkelen jeg linket til langt på vei bekrefter det du sier.

(Og beklager at jeg ikke la det til som kommentar i min post...)

 

Og her står det motsatte, at norske militærvåpen prises svært høyt:

http://www.abcnyheter.no/nyheter/060907 ... pen-i-oslo

[Chiefen.v-2]

puuh-der sparte jeg noen kroner

 

Men når en leser den Dagbladet-saken; hvorfor ble ikke de tildels idiotiske påstandene motgått av noensomhelst; feks dette med at et plombert våpen kan settes i stand på 10-30minutter; dette er jo rent sprøyt! Og hva ønsker egentlig politiet, her ved bla Kilengren, å oppnå ved å bidra til slike oppslag? Og hva med den unevneliges innsats i ViMenn for noen år siden?

 

Hvorfor blir ikke Politiet/POD/JD avkrevd dokumentasjon for sine påstander (feks skikkelig statistikk over hva som stjeles, hva som beslaglegges, bakgrunnen for de våpene som brukes til kriminelle handlinger osv)?

[Morten Vinje]

Jeg har tenkt å sende ut følgende brev til media, er det noen som har noen synspunkter på dette ?

Ja.

 

Før du sender dette fra deg, bør du først og fremst sjekke om det har vært på trykk før. Så vidt jeg kan se er hele kronikken Morten Lindboe og jeg skrev i Dagbladet ("Jakten på jegerne") blandet inn med annet som muligens også har stått på trykk. Jeg gjenkjenner flere vendinger i både ditt og Vingemutterens innlegg - sitater direkte hentet fra forumet, og muligens andre steder.

 

Tips:

* Ikke kok suppe på noe andre har skrevet når dere forsøker å få noe på trykk

* Oppgi kilder når dere siterer (utdrag)

* Spør kilden om det er greit at dere siterer artikler i sin helhet

 

Ellers blir dere ikke tatt seriøst.

 

Men aller viktigst; skriv noe selv - mén noe! Gjør det personlig og ha en stemme bak. Andres ekko er allerede hørt.

[Federal86]

I dagens papir utgave av Hamar Arbeiderblad på side 5(Meninger) så er en del av det du har skrevet kommet på trykk.

Så å si hele side 5 er ditt innlegg Hveem.

Er vel rundt 28 000 eksemplarer av denne avisen som blir trykket vær dag.

 

Jeg synes det du har skrevet er svært bra.

Å jeg lurer virkelig på om det er noen byråkrater i Politidirektoratet som sitter med hode så langt opp i ræva at alt de skriver eller sier kun blir til møkk.

[20mm cannon]

Har du link?

[Federal86]

Den er kun i dagens papir utgave tror jeg.

[Chiefen.v-2]

Skal sjekke om Navesen her ute i havgapet har denne avisen; om ikke-kunne noen være så grei å scanne?

[Federal86]

Hadde ingen scanner så da ble mobilen brukt til å ta bilde.

 

[Hedmarkingen]

Det som kom på trykk er:

 

Norge har lange tradisjoner med jakt og skytesport for «allmuen», og

med norsk jakt- og skytetradisjon følger et grunnleggende syn på sivile

våpen som redskaper for disse fredelige aktivitetene. Jakt, skyting

friluftsliv, og en kombinasjon av disse, er blant de mest utbredte

fritidssyslene i landet vårt. Justisdepartementet vedtok en ny

forskrift til våpenlov som ikke bare setter meningsløse begrensninger

og hindre i veien for aktive jegere og skyttere, men som også fratar

denne gruppen grunnleggende demokratiske rettigheter.

 

Da snakker jeg om hjemmebesøkparagrafen §27a i våpenloven, denne

strider tilsynelatende i mot Grunnloven § 102 og EMK Art.8, selv om

Høyesterett har slått fast det motsatte i Rt. 2004 s. 1723 . Dermed

omgår man det å måtte ha en rettslig kjennelse for å foreta en

ransakelse.Man bare sender ut ett varsel om kontroll minimum 48 timer i

forveien.

 

Slik det er lagt opp til nå, kan forvaltningen forby ethvert våpen i

forskrift, uten å legge dette frem for Stortinget. Dette har neppe vært

intensjonen med våpenloven.

 

Hvorfor ble Stortinget som lovgivende forsamling tilsidesatt i en sak

justisministeren selv hevder er så viktig? Det må være greit å anta at

både regjeringen og Stortinget vil ha et så solid beslutningsgrunnlag

som mulig i saker av så stor viktighet. Justisdepartementet har ved et

pennestrøk gjort Politidirektoratet til lovgivende, utøvende og

dømmende myndighet i alle sivile våpensaker. Dette er i strid med

maktfordelingsprinsippet som all vestlig rettspraksis bygger på.

 

Grepene som Justisdepartementet har tatt, gir direkte konsekvenser for

flere hundre tusen jegere og skyttere.

 

Skytevåpen i privat, lovlig eie,har lenge vært angrepet som et

problem fra myndighetenes side, mens tilgjengelig statistikk peker i

helt motsatt retning. Våpenloven og dens forskrifter er merkelig ofte utsatt for påfallende

plutselige justeringer i form av rundskriv.

Da er det lett å begynne å se mørkt på fremtiden for skytter og jegernorge.

 

Den nye våpenforskriften ser ut til å være et produkt av en langvarig,

bevisst fremmedgjøring av flere hundre tusen jegere og skyttere, uten

at myndigheten har redegjort for grunnlaget og hvordan det er brukt i

beslutningsprosessen. I beste fall strider dette mot prinsippet om at

lover, forskrifter og reguleringer som ikke adresserer reelle behov,

skal avvises. Det er kanskje derfor saken ble styrt utenom Stortinget,

hastig vedtatt av departementet og presentert i media av justisminister

Knut Storberget.

 

Det er nærliggende å anse at jegere og skyttere er blitt til «den gode

fiende», et samfunnsproblem politikere og byråkrater kan vise

handlekraft mot og bruke ressurser på med bred støtte i en befolkning

som for det vesentligste ikke berøres av reglene og som forledes til å

tro at dette er et "samfunnsproblem" verdt å bekjempe.

 

Denne trenden har man sett en stund; to eksempler på dette er

Politidirektoratets rundskriv som i praksis forbyr erverv av enhver

rifle i kaliber 12.7x99, eller enhver pistol/revolver med

kulekaliber over 11.25mm/0.455". Især dette siste rundskriv-forbudet

virker nokså meningsløst for mange sportsskyttere, siden slike ekstremt

grovkalibrete enhånds-våpen enten vil være gamle våpen kun av historisk

interesse, eller vil være meget vanskelig å håndtere til og med for

rutinerte skyttere.

 

Det er også komplisert å få tak i ammunisjon til

slike "håndkanoner". Ekstremt grovkalibrete og fysisk store kortvåpen er

med andre ord særdeles dårlig egnet til voldsbruk sammenlignet med for

eksempel en stjålet militær tjenestepistol og vil i praksis kun være

egnet for sports- eller rekreasjons-skyting.

 

Legale norske våpeneiere er er erklært lovlydige fordi lovlig erverv av

våpen kun tillates for personer med god vandel. Legale norske våpeneiere

er også pinlig klar over at en volds-dom eller uhell med skytevåpen; med

stor sannsynlighet vil medføre at eventuelle våpenkort blir

tilbakekalt, og man vil da ikke kunne bedrive en hobby som for enkelte

er en hel livsstil.

 

Vi jegere og skyttere føler oss mistenkeliggjort og gradvis

redusert til useriøse og kriminelle — bare fordi vi jakter og skyter på

blink og ikke er til sjenanse for noen.

 

Det mest uhyggelige er at vi faktisk diskrimineres i forhold til alle

som velger å ikke holde seg på riktig side av loven. Hadde vi derimot

begått en kriminell handling, ville vi vært sikret alle demokratiske

rettigheter i forhold til lover og forskrifter vi ikke får som

lovlydige borgere. Hvis man ikke har et forhold til jakt og

skyting vil jeg tro at det ikke skal mye propaganda til før man

oppfatter våpentettheten i Norge som en trussel.

 

Og selv om man ikke oppfatter det som en direkte trussel kan man

likevel velge å finne en strengere kontroll fornuftig. Sånn for

sikkerhets skyld. De fleste gir uansett blaffen i om vi får anledning

til å drive med jakt og skyting fordi det ikke angår nettopp dem..

[cowboy-gutten]

Bra!!!!!! jeg grøter !!!

 

 

det hadde jeg å planlagt å skrive men du kommer å gjør det for meg !!!

 

det er det jeg har lett etter på kammeret

 

Nå kansjen vi kan få ha 1 våpen til i skapet fordi det er nyttår

 

Jeg sier det gjerne offentlig : Jeg er SÅ FLAU OVER Å BO I NORGE når det foregår inpuls regelverk og politiet og myndighetene er i mott oss! men ikke nevner stor tinget en gang klager mot ol og ski deltagerne de er da så snille.

 

 

Det er sån jeg lever av å høre. Dette innleget kan jeg leve på i flere måneder ! '

 

BRA

[hjortefot.com]

Tror at det skjer noe i mediene for tiden, jeg har nettopp blitt intervjuet av NRK angående ny våpenforskrift og jaktvåpengarderoben.

[Hedmarkingen]

Sjansen for at våres Sak kommer på riksdekkende tv i ett eller anna program ala Holmgang er nok dessverre veldig liten.