Jump to content

Tråden for dachs


Raymond

Recommended Posts

Tullprat (igjen) Bamrud, nå er det du som vrir det til noe negativt og skal bråke her, ispedd barnslige overdrivelser. Men små bikkjer gneldrer vel mest? ;) Og ja, jeg er sikker på at en irsk ulvehund har et mål som er langt kraftigere enn mindre hunder, like sikkert som at en Grand Griffon Vendeen på 70 cm mankehøyde har et losmål som er minst dobbelt så kraftig som en basset.

 

EDIT: Hvis du tror alle basseter har grovt mål og alle dachser har lyst kvinkemål, så har du ikke hørt nok bikkjer i skauen. Du har virkelig stått opp på feil fot i kveld! :wink:

Link to comment
Share on other sites

Er BAN`er egentlig noe særlig tyngre enn dachs? Nok av hannbikkjer på 13-14 kilo som flyr rundt i skauen, min er vel 12 og er bare et år gammal.

Det vil være en temmelig liten eller skranten BAN på 14 kg i såfall, normalvekta ligger på 17-18 kg omtrent, noen opptil 20 kg. Forøvrig er jeg helt enig med deg i mange av de fortreffelighetene dachsene har, aller mest lav drevfart. En petit basset driver rådyra i rundt 6-6,5 km/t i snitt, og dachsen ligger vel endel lavere enn det. Har du målt forresten? Kunne vært interessant å høre tall. :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg får vel svare jeg da...som har et bein i hver leir..

 

Dette er svært individuellt, jeg hadde en strihårsdachs som hadde nøyaktigt samme målet som en Drever en venn av meg hadde, de to var plent umulig å skille fra hverandre, selv for oss som eide hundene.

 

Aggresso har hatt et meget bra mål, og han har brukt det flittig...hvis jeg skule trekke en favoritt mellom Aggresso og Dreveren jeg har så hadde jeg valgt Aggresso (strihårsdachs) fordi han brukte mer målbruk (han løy så det ljomet til tider..) men han kom alltid inn i strengen igjen. Som rådyrhund var dette svært ettertraktede egenskaper. Han hadde også flertonigt losmål og nyanserte svært godt.

 

Du kan høre han jage hare på denne snutten;

 

Qvintos har et fantastiskt mål, egentlig veldigt likt en støver og ulikt Drevere generellt. Dyp bass og han er svært ærligt i losen, har han tap er det komplett tyst, inntil rebusen er løst...

 

Som rådyrhund er tause tap ikke alltid like heldigt, jeg liker å ha litt kontroll på hva hunden gjør, Med Qvint kan jeg se på peileren at han et tap, men det hører jeg også, det er helt stillle.. han kan finne igjen dyrene og gjentaket kan komme et godt stykke unna der tapet oppstod.

Veldigt ofte har jeg sett rådyret ikke mer enn 60 meter føre hunden og det har kommet gående, som regel ligger han ca 1 min bak losdyra.

 

Dachstispa mi er ingen langjager, lostider på 25-40 min er hva den divan synes er greit. losmål ? vel..helt greit litt spedt, veldig ærlig og lett å lese høres godt i skogen, dårligere i kupert terreng.

Link to comment
Share on other sites

Hei

 

Har ei dachs tispe som nå er 7 år.Har hatt mange fine rådyrloser opp gjennom årene med hu.

Har også hatt noen hareloser,og det var hare som kom i siste losen vi hadde.

Bare kos at hu går på begge deler synes jeg.Hvis hu ikke finner noe annet,kan hu også finne på å lose etter katt eller fugl,

men det er heldigvis sjeldent.Har hatt både drever og beagle tidligere,og må vel si at hu kansje er litt trang i søket,spesielt

hvis det ikke er noe godlukt i nærheten.

Synes det hjelper å ha henne i band,og flytte meg litt,for så å slippe igjen,hjelper på dette.

Søkene varierer,men kan være typisk 100-200m ifra meg.

Hvor lange søk har dere sånn ca i snitt? Tenker da helst på de søka hvor det ikke ble los.

 

Synes at jeg må legge til at jeg er veldig fornøyd med hu,og at hun lever livet som familiens yndling.

bhclt.jpg

 

OJ

Link to comment
Share on other sites

Halloen Jacob, så hyggelig at du vurderer dachs! Trodde det var andre slag som sto høyere i kurs?

 

Uansett... livet som dachseier er aldri kjedelig, jeg kommer vel alltid til å ha et ovnsrør i huset, for underholdningens skyld....herlige bikkjer med gigantiske personligheter - enhver med strevhårig i huset har vel opplevd å invitere til tur når det pisser ned utenfor med påfølgende kostelige reaksjoner. Forbeina står plantet på en måte som ville gjort enhver teltpåle stolt..

Link to comment
Share on other sites

Ingen ting er bestemt før valpen er i hus, men jeg gjør stadig nye oppdagelser/erfaringer.

Heldigvis så er jeg tidlig ute i prosessen, og jeg får stortsett svar på det jeg spør om.

Uansett hvilken hun jeg ender opp med, så vil jeg nok bli glad i den.

 

Grunnen til jeg ser på Dachs er aktuellt er at området jeg jakter på ikke er hverken stort eller bratt.

Sånn jeg har fortsått det på andre, så jager dachs litt saktere enn både beagel og PBGV, noe jeg setter pris på.

At hunden er realtivt liten er også positivt, da jeg ikke har en svær villa (Ennå :winke1: )

Link to comment
Share on other sites

Litt artig dette med fart. Jeg har en ung dachs som driver dyrene med en fart på rundt 6,5 km/t. Selvfølgelig avhenger det av terrenget. Når hunden har vært ute lenge, så synker også drevtempoet. Har aldri sett snitthastigheten på under 5,5 km/t.

Link to comment
Share on other sites

Ingen ting er bestemt før valpen er i hus, men jeg gjør stadig nye oppdagelser/erfaringer.

Heldigvis så er jeg tidlig ute i prosessen, og jeg får stortsett svar på det jeg spør om.

Uansett hvilken hun jeg ender opp med, så vil jeg nok bli glad i den.

 

Grunnen til jeg ser på Dachs er aktuellt er at området jeg jakter på ikke er hverken stort eller bratt.

Sånn jeg har fortsått det på andre, så jager dachs litt saktere enn både beagel og PBGV, noe jeg setter pris på.

At hunden er realtivt liten er også positivt, da jeg ikke har en svær villa (Ennå :winke1: )

 

Da høres dachs perfekt ut spør du meg. Den har også en fabelaktig nyanse i målet som du vil sette pris på etterhvert som du blir bedre kjent med hunden. Finnes ingen bedre rådyrhund hvis det er litt dyr i terrenget...

 

Dachs er full-size dog i liten kropp. Anbefaler også å høre med kennel moltemyra på lier om han skal ha noen kull snart, Jan er en knallkar. Jeg og hultin har hunder derfra - mye jaktlyst!

Link to comment
Share on other sites

Litt artig dette med fart. Jeg har en ung dachs som driver dyrene med en fart på rundt 6,5 km/t. Selvfølgelig avhenger det av terrenget. Når hunden har vært ute lenge, så synker også drevtempoet. Har aldri sett snitthastigheten på under 5,5 km/t.

Interessant! :D Håper flere kan si noe spesifikt om drevfarta til dachsene sine, da det er moro å sammenligne litt på tvers av rasene. En vanlig petit basset driver med ca 6-6,5 km/t, noen litt raskere, opp i 7,5 km/t, og atter andre har ditto lavere fart. Enkelte (som min) kan gnu på i 10-12 km/t rett etter uttak i lett terreng, men så synker farta etterhvert til rundt 6,5-7 km/t på lengre drev.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har kullbroren til hultin og han er litt slankere bygget enn hultin sin og driver enda litt raskere, snittet ca 7 km over 7 timer, han er sjelden under 6. Dette er ikke helt flatt terreng heller, men ebbe har ganske lange bein og ikke så dypt bryst så han faller kanskje litt utenfor den ønskelige rasestandard? Men fremkommeligheten er eminent.

Link to comment
Share on other sites

God dagen, dachs!

Ebbe må da være en dachsmaskin uten sidekammerat. For han viser ganske så god jaktlyst og utholdenhet i så ung alder. Blir gøy å følge han fremover. Har en kammerat der dreveren driver med en hastighet ned mot 3,5 km/t. Extra spornøye er han, så hva som styrer hastigheten avhenger nok av ganske mange ulike moment.

Link to comment
Share on other sites

Hei!

Jeg ville ha kontaktet en liten oppdretter i Flekkefjord som har vist noen gode resultater med hundene sine. Kvilestads Fibbe kommer i fra denne oppdretteren. Steinar Ringsby tlf: 91594958

 

Han er drevprøvedommer for Vest-Agder Dachshundklubb og har selv en god hund som har vist gode resultater. Kjenner ikke oppdretteren selv, men det er vel verd å ta en telefon uansett.

Link to comment
Share on other sites

Aldri forseint var det en som sa...Hissmovallens Uniqe Jippi har aldri vært noe langjager, men hun har skapt mange fine jaktsituasjoner som desverre ikke har gitt uttelling hva rådyr angår. Jeg har skutt flere harer for henne og en periode var jeg overbevist på at hun hadde finskestøverblod i årene.

 

En årsak til den dårlige rådyrfellingen for henne er sammensatt -lite dyr i perioder, dårlige jegere, og dårligt organisert jakt.

 

Nå hun i tillegg ikke jager noe mer enn 20-40 min (på det beste) går oddsen ned.

 

Jeg endret jaktform, jaktområde og har jaktet mer alene med henne, men drevtidene er som regel 20 min og rett tilbake til meg, Hun har de virket mentalt utladet og ikke vist særligt interesse for mer jakt.

 

Forrige helg hadde jeg besøk av en barndomsvenn som er en meget ivrig og svært erfaren fuglehund mann, han har GS som går i VK og har gjordt det skarpt der.

 

Hvert år pleier vi å ha en helg som vi jakter en dag med min jakt, og en dag med skarpskodd Gordonsetter...

I år hadde jeg bestemt at vi skulle prøve Jippi i et terreng som er relativt lite, men jeg visste det gikk to dyr der på en fast plass

 

På bakgrunn av tidligere loser posterte jeg kompisen på "siste skanse" dvs helt i andre enden mot naboen, og slapp Jippi når han var på plass.

 

Jeg så riktig nok rådyrene tok ut, før Jippi hadde de på beina, men jeg lot henne finne de og ikke lenge etter var det vakker dachsesang oppover i lia, Jippi er svært ærligt og lett å lese for den som har jaktet med henne før.

Det gikk ikke lenge før losen var ute av mitt hørehold, men for dagen brukte jeg Swepoint peileren og den har losindikator og denne blinket grønn hele tiden.

 

Jeg fulgte på og postet på en overgang på et jorde, og nå kunne jeg høre losen tråkkle seg i passe fart opp i gjenom bekkedalen hvor kompisen satt i enden på.

 

Jeg stusset litt på hvor lenge denne losen turet og gikk på dette lille området, men siden dette er et hogstfelt som ble hugget for to år siden, lå det mye kvist og tett vegitasjon som bremset farten ned betraktelig.

 

At rådyra hadde god tid var ikke å lure på, bak en liten kul forsvant losen ut av hørehold for meg og etter to minutter hørte jeg "Dumpt..Dumpt..!" To hagleskudd - og så ringte telefonen min.. Dubblè for Jippi :shock:

 

Etter 7 år med prøving og frustrasjon, var belønningen denne dagen såpass stor at jeg ble faktisk litt emosjonell der jeg stod :winke1:

 

rmn3mw.jpg

Link to comment
Share on other sites

Det skal jeg skrive opp at det gjorde... :D

 

I går tok jeg henne med til et lite terreng med bra rådyrstamme, her er jeg meget godt kjent og har hvertfall ei rå med to kalver ( denne er fredet..) og ei rå som går alene.

Jeg parkerte, gikk to hundre meter opp på et jorde, der ser jeg bukk og rå så jeg står stille og lar Jippi søke ut, hun har fot og tar en stor bue rundt jordet før hun kommer på sporet..

 

Uttaket er som en våt drøm hos enhver rådyrjeger og losen tråkkler rundt i åsen, tar en tur inn på toppen og blir litt borte på Garminen for så og dukke opp litt lenger unna. Nå hører jeg dette med losmål og dachs, hadde dette vært Dreveren hadde jeg hørt ham godt -nå hører jeg ingenting, men jeg vet hun jager, avstanden er 550 meter og kommer rett mot meg og etter et par minutter ser jeg et ensligt dyr komme rett nedenfor meg og stopper når det står i sporene mine, tydeligt usikker. Jeg har ca 20 meter reint sideskudd m.a.o 400 % sjangse. men ingen drilling med i dag... :oops:

 

Råa står å venter på Jippi inntil det er 40 meter mellom, da hopper hun sakte videre. Losen fortsetter 20 minutter til og runder akkurat 1 time, og det er pers for Jippi... :D

 

Så felling gjorde susen ja !

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Da har valpen på 6 mnd hatt hjorte los på 1t,15min i ettermiddag. Dro rett ut nesten 700m før det begynte å runde i trange sirkler innenfor 350m.

Var sikker på at det var elg ho tromla med så gikk for å kalle inn. :?

Tok ut patronene fra kombien og gikk inn på 250m ifra losen,det regnet litt så det var mulig å snike helt lydløst.

Nesten i det samme jeg hørte hunden lose kom der ei kolle hoppende 50m ifra meg, gjett om jeg ble paff. :shock:

Trodde ikke mine egne øyne og fikk ikke gjort en ting uten om å kalle inn hunden da den kom etter, siden det begynte å bli mørkt...

Link to comment
Share on other sites

  • 3 months later...

Laber aktivitet på denne tråden for tiden...

 

Vel, etter flere år med prøving og atter prøving har jeg innsett at min dachstispe ikke kommer til å bli noen langjager, dvs loser som går over 30 min som en regel. Fikk en fin felling tidliger i høst og hadde en storartet los etter det, men så sloknet jaktlysten totalt og har ikke bidratt noe som jakthund forøvrig i høst.

 

Kan spekulere om hormoner er medvirkende her... men, tispa er for gammel til å steriliseres og jeg valgte heller å se meg om etter en annen hund. Jippi kan alltids være til selskap hos mine tilårskommene foreldre og gjøre en god gjerning der i årene som kommer.

 

Ny valp turte jeg ikke å kjøpe, til det er sjangsespillet for stort og det er jakthund eller ei, så jeg bestemte meg for å prøve å få kjøpt en unghund som kunne vise takter til å bli en jakthund, ikke nødvendigvis jage, men for å vise interesse og arbeidet gjevnt og trutt for å finne noe å jage. Det er her det fleste dachser kaster inn håndkledet for tidligt.

 

Etter mye surfing på finn.no stod en annonse på ei 2 år gammel tispe som eierinnen forlangte den nette sum av kr. 18.000.- og det syntes jeg var veldig i overkant dyrt, noe jeg også sa når jeg meldte interessen for hunden.

 

Jeg kjøper ikke bruktbil uten å prøve`n først... ikke dachser heller,... så jeg fikk prøve den nye "prylen" vel, jeg visste om to rådyr som gikk hver dag å beitet på samme jorde, det skulle seinere vise seg å være to årsbukker for jeg skjøt begge i en fin dubble for Drever`n seinere i desember.

 

Dacstispa ble sluppet og den viste intersse for rådyr ja..! det var bikkjekaldt den dagen, så jeg var ikke så interessert i at bikkja skulle drive på så lenge. Jeg fikk stillt innpå sporstrengen til dyra og kopplet etter 20 min..

 

Eierinnen var med innpakka i dun og pels når jeg kom tilbake med bikkja, og det var bare bustebarten som stakk fram fra innerlomma på jakka mi, så jeg at jeg hadde en fortrinn på kjøpet av ovnsrøret... dachser liker varme forklarte jeg... sånt liker damer må vite...

 

Jeg fikk seinere muligheten på ett slipp i østfold for snøen ble altfor mye for en dachs, ja selv Drever`n kommer ikke fram..

 

På dette slippet fikk vi ikke ut dyr, det var kaldt og veldigt tørt så jeg antok at dette ikke var bikkja som feila, mem snarer føret som var dårligt..

Men "Prylen" stod på hun,, jobbet godt ute på søk og var untaksvis innom meg for så og gå ut på en ny runde, i 3,5 time var vi ute og hun var innom 4 ganger, dette lover godt tenkte jeg, og bestemte meg der og da på å kjøpe hunden.

 

Så nå er Qvintos fornøyd, han har fått selskap av Jegrebo`s Ghera :Dsy5wfa.jpg

Link to comment
Share on other sites

Laber aktivitet på denne tråden for tiden...

 

Vel, etter flere år med prøving og atter prøving har jeg innsett at min dachstispe ikke kommer til å bli noen langjager, dvs loser som går over 30 min som en regel. Fikk en fin felling tidliger i høst og hadde en storartet los etter det, men så sloknet jaktlysten totalt og har ikke bidratt noe som jakthund forøvrig i høst.

 

Kan spekulere om hormoner er medvirkende her... men, tispa er for gammel til å steriliseres og jeg valgte heller å se meg om etter en annen hund. Jippi kan alltids være til selskap hos mine tilårskommene foreldre og gjøre en god gjerning der i årene som kommer.

 

Ny valp turte jeg ikke å kjøpe, til det er sjangsespillet for stort og det er jakthund eller ei, så jeg bestemte meg for å prøve å få kjøpt en unghund som kunne vise takter til å bli en jakthund, ikke nødvendigvis jage, men for å vise interesse og arbeidet gjevnt og trutt for å finne noe å jage. Det er her det fleste dachser kaster inn håndkledet for tidligt.

 

Etter mye surfing på finn.no stod en annonse på ei 2 år gammel tispe som eierinnen forlangte den nette sum av kr. 18.000.- og det syntes jeg var veldig i overkant dyrt, noe jeg også sa når jeg meldte interessen for hunden.

 

Jeg kjøper ikke bruktbil uten å prøve`n først... ikke dachser heller,... så jeg fikk prøve den nye "prylen" vel, jeg visste om to rådyr som gikk hver dag å beitet på samme jorde, det skulle seinere vise seg å være to årsbukker for jeg skjøt begge i en fin dubble for Drever`n seinere i desember.

 

Dacstispa ble sluppet og den viste intersse for rådyr ja..! det var bikkjekaldt den dagen, så jeg var ikke så interessert i at bikkja skulle drive på så lenge. Jeg fikk stillt innpå sporstrengen til dyra og kopplet etter 20 min..

 

Eierinnen var med innpakka i dun og pels når jeg kom tilbake med bikkja, og det var bare bustebarten som stakk fram fra innerlomma på jakka mi, så jeg at jeg hadde en fortrinn på kjøpet av ovnsrøret... dachser liker varme forklarte jeg... sånt liker damer må vite...

 

Jeg fikk seinere muligheten på ett slipp i østfold for snøen ble altfor mye for en dachs, ja selv Drever`n kommer ikke fram..

 

På dette slippet fikk vi ikke ut dyr, det var kaldt og veldigt tørt så jeg antok at dette ikke var bikkja som feila, mem snarer føret som var dårligt..

Men "Prylen" stod på hun,, jobbet godt ute på søk og var untaksvis innom meg for så og gå ut på en ny runde, i 3,5 time var vi ute og hun var innom 4 ganger, dette lover godt tenkte jeg, og bestemte meg der og da på å kjøpe hunden.

 

Så nå er Qvintos fornøyd, han har fått selskap av Jegrebo`s Ghera :D

 

Dette blir spennende å følge Flyfisher! Regner med vi får oppdateringer her underveis :)

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Etter mange og kalde minusgrader har nyanskaffelsen stukket bustebarten ut av gangdøra her..Dachser har en forkjærlighet for vedfyring i vinterhalvåret og har tilbrakt adskillige timer foran peisen i stua, men nå har vinteren snudd retrett og tiden er inne for mer humane forhold, både for to og relativt korte firefotinger.

 

Ghera har stort sett vært med meg på jobb og liknende, noe skogstrening har ikke vært aktuellt, mye på grunn av kulde og snø, men også med hensyn til at viltet har en streng periode med høyt energiforbrenning så har jeg ikke sluppet hunder på trening.

 

Hun har vist svært høy interesse på elg, den har vi i hagen min for jeg har 6 epletrær og et pæretre som elgen er veldig hissig på.

 

Jeg håper denne interessen for skogens konge skal avta etterhvert, som det er nå, kvier hun seg ikke overhodet for å ta et oppgjør med 500 kg elg..

 

Idag tok vi en liten tur i mitt jaktterreng for å sjekke status, snøen har blitt veldig hard i den seinere tiden og bærer godt en liten dachstispe, jeg var klar over en relativ bra bestand av rådyr her og vi gikk kun 60 meter fra bilen før jeg så at Ghera fikk godlukt i nesa. Med knaseføre stod jeg helt stille og lot henne drive på å utrede foten og et par runder i "racerbiltempo" hadde hun kontroll på rettning og hun tok ut los et par hundre meter unna meg, jeg stod forsatt som ei saltstøtte og etter 6-7 mnutter kom en fin sekstagger bukk luntende, stoppet og lyttet, og hoppet ut av hoggsflaten. Ghera på sin side hadde økt losfrekvensen såpass at jeg stod og bare gliste...makan til tett losføring er det lenge siden jeg har hørt.. :D

 

Hun kom greit i sporstrengen og jeg måtte ta en keeperredning på henne, for innkalling gjaldt visst ikke i dag :D

 

En kort men fin los, - tegner svært godt for framtiden med en ny hund å jobbe med.

Link to comment
Share on other sites

En trist dag i dag. NSJ(D)CH Kløyfallets Agresso er gått over i de evige jaktmarker. Han ble utrolige 16 år og 47 dager, jeg var så heldig å dele 13 år sammen med han.

 

Et ufattelig mange minner står igjen, et utall jakt og treningsturer i skogen så mange at ord blir fattige.

 

Hvil i fred min venn.

 

 

2565sft.jpg

Link to comment
Share on other sites

Kondolerer.....Fødsel og død går hånd i hånd, og om det ikke er en valp du har anskaffet deg - så er jeg sikker på at Ghero fikk overrakt den proverbiale stafettpinnen av Agresso før han utåndet med et siste lite skott bort på vedovnen og rask flikk med øynene for å sikre seg at det mon ikke var en aldri så liten sjokoladebit som lå og vippet på kjøkkenbenken der oppe... det er uforskammet å la mat treffe bakken må vite når man heller bare kan gape opp og la godsakene lande på tungen...

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Hei alle Dachseiere :)

 

Et problem jeg regner med noen av dere har er at bikkjene blir skrapet opp på undersiden under jakt.

 

Har to dachstisper med dette problemet, og jeg finner ikke et jaktdekken som beskytter godt nok.

 

Noen som har erfaringer med et dekken som holder og beskytter bra?

 

Allhjelp mottas med et stort takk :)

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Hei!

Har en snart 2 år gammel strihåret hanhund, og har brukt ett type dekken hele tiden. Typen jeg bruker er Jægerens Joker. Alt har jo sin levetid, men når jeg ser hvor mange timer dekken har vært på Storm, så er det ikke noe problem å kunne gå god for dette.

 

Det første dekkenet ble ødelagt da jeg måtte rive han løs i fra piggtrådgjerdet, mens han var i harelos:) Det andre er helt, og Storm har til dags dato aldri vært sår på undersiden.

Link to comment
Share on other sites

  • 4 months later...
  • 1 month later...

8 måneder er gått siden jeg sist skrev om Ghera, dachstispa jeg kjøpte i desember. Hun var da en voksen hund, men forrige eier kunne fortelle lite om hvor mye skogstrening hun hadde fått Ghera var et resultat av et samlivsbrudd og jeg har ingen info om hunden fra før min tid.

 

Jeg gjorde en bedømming og hun viste høy evne til arbeid, god jaktlyst og fremstår som et realt arbeidsjern til tross for sin lille størrelse, Hun hadde hva jeg kunne bedømme potensiale for å bli en jakthund.

 

Siden slutten av August har vi gjevnlig vært i skogen og en ting jeg har lagt merke til var godt arbeid i fot og en god evne til å finne vilt, men lengden på losene var i korteste laget ; 150 meter ofte og ingen påvislig arbeid på strengen med tap, bare kuttet rett av og direkte retur til meg og arbeidet i uttaket med

utredinger. Jeg tok noen bilturer for å se rådyr på jordene og slapp bevisst på disse dyerne.

 

Det samme gjentok seg med uttak og stor losføring en kort distanse, så bryter rett av og retur til meg.

 

Dette var ikke rette måten å komme videre, da jeg så at dette kunne bli reglen og ikke unntaket.

Jeg forstod at strategien måtte endres og at Ghera måtte få belønning på ønsket adferd som var å henge på litt mer enn 150 meter etter rådyrene.

 

En tur i harehegn kunne kanskje være tingen, her er det lett å korrigere med å sette umiddelbart på. Som sagt så gjordt et besøk i hegen ble unnagjordt og jeg var ivrig å prøve på rådyr så fort som mulig. på yr.no meldt metrologene flomvarsel dagen derpå og jeg var litt mistrøstig med tanke på å sitte inne og vente på tøvær..Men, værgudene viste seg fra den gode siden litt utpå dagen og jeg tenkte at med styrtregn i 12 timer skal man ikke kimse av at rådyra tok seg en beite time på ettemiddagen, og en telefon til en kompis og jeg hadde sikret meg en postskytter..

Med 20 års erfaring i terrenget har jeg ganske god formening om hvor gode poster er og VIRKELIGE gode poster er..kompisen fikk en bankespost og jeg slapp Ghera nede på noen jorder som er sikre kort..

 

Lang historie kort; Ghera fikk fot med en gang, nøster opp rebusen og tar opp rådyr etter 350 meter og utenfor hørehold for meg, men jeg ser på GPS at dette går oppskriftmessig rett opp mot kompisen og etter 10 minutter hører jeg ett meget dempet ; PFffffBMM 6,5x55 med demper smeller ikke mye gitt...

 

Får beskjed at dette gikk i orden og Ghera var allerede på fallet og bustet så pelsen føyk. Kompisen forteller at det kom tre dyr rolig opp mot jakttårnet og han traff midt i bogen, desverre stod dyret litt skrått forfra så utgangen ble sentralt i vomma... men, det ble en drittjobb ellers ok.

 

Dette ble en debutt for både kompisen og Ghera; de fikk sitt første rådyr denne ettermiddagen.. !! om kompisen er mer hekta er jeg sikker på... han har nok fått et virus det ikke finnes en kur for jaktfeber !

 

Ghera har fått den beste boosten en hund kan få, om hun viser samme takter videre utover høsten gjenstår å se, men i mine øyne har hun endret seg fra potensiell til " talentfull" 2moazdd.jpg

Link to comment
Share on other sites

Morsom lesning. Håper hun leverer videre.

 

Tenker tilbake selv; lånte en strihårsdachs som i en alder av 4 år hadde 0 jakterfaring. Skulle ikke mange turene til før ting gikk i orden og vi fikk det første fallet.

 

Blei betatt av rasen og har i dag min egen strihårsdachs. I dag fikk vi ei geit. Nå blir det bare å finpusse formen fram mot NM i Holmestrand.

 

Kan ikke tenke meg noe bedre jaktkompis og går for dachs bestandig.

Link to comment
Share on other sites

Fikk en telefon etter jeg var kommet hjem fra jobb, om dachsen Sako og undertegnede kunne ta et ettesøk på ett påskutt rådyr.

Var på plass innen rimelig tid. Var blod på skuddstedet, som var på et jorde. Og dyret hadde vist skuddtegn, og hode på dyret var laft når det gikk av marka.

Satt dachsen på skuddstedet, liten rundering før han tok sporet mot skogkanten.

Så gikk vi litt i skogen, lot dachsen jobbe der, han tok noen utgreinger, før han satt nesa opp, så var det strake kursen på rådyret som lå død, ca 50-100 meter fra jordekanten.

 

Skuddet satt godt, hjerte var truffet. Var en 4 tagger.

 

Morro når det går bra, og vi ikke få særlig med reelle ettersøk her i kommunen vi bor.

 

Sako_35

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

HJELP!!!!

 

Trenger noen gode råd eller kanskje bare beroligende ord.

Har ei frk av typen strihåret på noe over året.

Begynte meget bra, men har i den siste tiden gått over til å fote mer og mer langs bekker og kratt. Er rett hun går etter rugder, har prøvd å bytte plass gjentatte ganger. Men, det ser ikke ut til å hjelpe. Hva gjør jeg?????

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Hvil i fred min venn Aico...

En ære å ha kjent deg, og jaktet med deg i 8 år.

Du var et unikum av en jakthund. Du fant dyr der andre hadde gitt opp. Du nøstet opp, og tryllet frem hjort der alt virket håpløst. Personlighet som få. Sta uredd jævel. Snill og tålmodig med store og små.

Elsket å være med meg over alt. Sto på ripa da vi var ute og fisket. Avlivet fisken så snart den havnet i kassen.

Da du forsvant fra peileren igår, etter å ha fulgt bukken, fikk jeg et ekkelt sug i magen.

Da jeg fant deg i elva seint i går kveld, ble mitt hjerte sønderknust.

Blir en trist jul uten deg...

 

Hvil i fred min venn Aico

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Er det en stor ulempe at strihårsdachsen forsvinner inn i revehi første gang han er ute på egenhånd, når han er påtenkt å være rådyrjeger? :-)Er dette noe jeg må regne med og ta med hakke og spade i sekken til høsten? Eller er dette bare en side av dachsens allsidighet?

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...