Jump to content
Raymond

Tråden for dachs

Recommended Posts

Da har jeg og Sam endelig kommet hjem igjen etter en lengre tur en planlagt! Turen startet med at vi gikk opp en smal og bratt dal som jeg vet det går mye dyr i. Så jeg tengte det måtte være et fint sted og bare sette seg ned på, så vi (meg, sam og en kamerat) gikk opp på toppen av dalen og satt oss net og koste oss og lot sam gå og svanse. Og jeg ble egentlig ganske imponert da jeg så på GPSen og få at han var dradd ut hele 350 meter fra der vi satt. Så komm han inn igjen og hadde seg noen småturer til før vi satte snute hjemmover. På vei hjem lot jeg han gå fri og det resulterte i at han dro ut noe så fryktelig! På det lengste var han 1,1 km vekk fra meg! :o (husk at dette er hans første skikkelige tur på skauen sammen med meg) han dro over i naboterenget, men heldig vis er det der han kameraten min jakter så han var kjendt der og vi fikk etter mye omm og men tak i han. Så selvstendig søk har han hvertfall ikke problemer med! :D jeg er VELDIG glad for at jeg ikke slapp han før jeg fikk GPS! :) nå viser GPS at Sam har løpt 13,3 km siden kl kvart på fem :)

 

Jeg må si jeg ble overasket :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Må du passe på at han ikke blir for selvstendig nå da ;)

 

Jeg pleier å bruke valpefor til de er ca 12mnd gamle :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Min dachsvalp er nå snart 4 månder. Ser ut til å spore rådyr i båndet. En del rådyr i området rundt huset. Er det farlig/dumt å slippe i den alderen før søk osv er skikkelig innjaget? Vet jo ikke om det blir los ut av det men.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hvis det er for å tilfredstille nyskjerrigheten din er det smart å slippe hunden nå...hvis det er for å få en framtidlig jakthund er det smart å vente med dette med jaging til han har fått egne tenner ...ihvertfall..

 

 

Jeg har et godt tips - spør deg sjøl følgende spørsmål; hva vil jeg oppnå med det jeg tenker å gjøre med hunden nå ? er det for hunden sin del, eller er det for din del ?

Hvis det er for din del, la være.

 

De fleste har en oppfattning av hvordan lykkes med en jakthund, noen har faktisk facitresepten også...haha..! de alle fleste som mislykkes med en hund har gjordt flere feilvurderinger. Helt fra utvelgelsen til alder på hunden når dette skulle til skogs...

 

en oppfattning som jeg har vansker med å forstå er begrepet "skogstilvenning" dvs gjøre hunden vant og trygg på skogen...-det er med respekt å melde største sludderet jeg hører.

 

Hvis du må sitte i timesvis i skogen med en hund som vegerer seg med å slå ut, så er den ikke moden for oppgaven eller mangler jaktlyst...en hund som er moden står ikke å skjelver og er redd i skogen, gjør den det har den ingenting i skogen å gjøre..ennå.

 

Jo mer du sitter med en valp, jo tregere går prosessen fordi den oppfatter at det er slik det skal være. En hund med jaktlyst oppsøker nærområdet og reder ut dette systematisk, det behøver ikke å være så langt unna de første gangene men du skal kunne se at det jobbes...

 

Kommer hunden med pinner&kongler...pakk sammen, reis hjem og la det gå 2 mnd og prøv igjen .... se etter progresjon og den kommer som regel raskt på en hund..gjerne etter 2-3 turer bør du se om hunden er moden.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Takker så mye for svar folkens :D skal forsette å jobbe med det, viser tegn til forbedring bare på noen dager :D

Share this post


Link to post
Share on other sites

Da er valpene født og frøkna ventes å komme i hus i begynnelsen av juni.

Dette er den første strihårete som jeg er i befatning med så kan ikke si annet enn at jeg gleder meg stort til hente dagen kommer.

Blir spennende med et nytt familie medlem, og ikke minst en ny jakt kamerat. :D

Share this post


Link to post
Share on other sites

Et spm må man ha bruksprøve for å få Cert på utstilling?

 

Jeg stilte valpen på 9 mnd i helga og endte med Excellent,CK, Cert og BIR.

Jeg trodde selv ikke jeg kunne få Cert, men i følge ringsekretæren så kunne jeg det, men jeg fikk ikke noen "nytte" av det før jeg hadde brukspremiering.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Da er det under ei uke til valpen skal hentes.

Masse arbeide, glede og spennende dager i skogen i vente... :mrgreen:

 

Det blir morro. Bare og glede seg.

Post masse bilder.

 

Ole

Share this post


Link to post
Share on other sites

På tide å få liv i denne tråden med litt friskt blod. Stuttleggens Tilla kom igår i hus. Det er utrolig stas med en liten valp. Jeg satser på å poste litt bilder fremover. Jeg har 4 uker ferie nå så det skal bli en god start!

 

bilde.jpg

Share this post


Link to post
Share on other sites

hei

 

moro å se at dere har fått dere dachs fra Stuttleggen!

Jeg er eier av faren til valpene deres, Råtassens Timmi. Dere må gjerne poste noen oppdateringer her etterhvert om hva som skjer med valpene og hvordan ting går. Artig for hannhundeier og følge med på avkom etter Timmi :)

 

Lykke til!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Valpen er 4mnd gammel nå og vi har flere ukentlige skogstilvenningsturer. Hun bruker nesen mye under turene, forsvinner litt for så å komme tilbake igjen.

Når er dachsvalpen gammel nok til å bære et GPS halsband? Tenker da på belastning av nakke (vet ikke hvor mye et sånt halsband veier). Jeg føler meg litt tryggere på å slippe henne om jeg kan ha oversikten på hvor hun er. Det virker som hun har skjønt litt av dette med bakspor, men er ikke helt trygg på dette.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hei, kjøpte en kvalt i fjor høst, har trent blodspor uten problemer, aldri gått Pål ferskspor med han. Skulle prøve blodspor prøven på søndag som var, han snuste så vidt på blodet i starten,men her var det også ferskspor som var mer interresante. Var ikke intrisert i blodet etter dette,hva gjør jeg nå skal prøve på nytt før helga men har liten tro på at han da vil foretrekke blo framfor ferskspor. Tips taes i mot med stor takk. Hilsen oppgitt fersk hundeeier

Share this post


Link to post
Share on other sites

Da tok Lygnas Ariel ut sitt andre rådyr i går ettermiddag. Loste ca 15 minutter før hun kom tilbake til far. Hun er ikke 5 mnd ennå så ønsker igrunnen ikke los ennå. Heller bare trene søk, men er ikke lett å unngå med mye rådyr i terrenget. Noen som har noen synspunkter????

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jhs, har du lagt sporene selv? I såfall få andre til å legge treningssporene er mitt tips, jeg har vært igjennom det samme selv!

 

Sako_35

Share this post


Link to post
Share on other sites
Da tok Lygnas Ariel ut sitt andre rådyr i går ettermiddag. Loste ca 15 minutter før hun kom tilbake til far. Hun er ikke 5 mnd ennå så ønsker igrunnen ikke los ennå. Heller bare trene søk, men er ikke lett å unngå med mye rådyr i terrenget. Noen som har noen synspunkter????

 

Det gjør ingenting om hunden får teften av rådyr innimellom. En liten los er vel bare bra. Men vær nøye med å slippe i terrenger som du vet det er lite rådyr, eller at sjansen for å støte på rådyr er liten. Det er veldig viktig for å få til ett godt søk. jeg trente slik at jeg vekslet mellom å slippe der jeg visste det ikke var rådyr og steder der jeg visste de sto. Noen dager trente vi bare søk, andre dager fikk han gleden av å søke ut å treffe på ferske spor å få en liten los. Men slipp aldri på spor!

 

Lykke til! :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Valpen er 4mnd gammel nå og vi har flere ukentlige skogstilvenningsturer. Hun bruker nesen mye under turene, forsvinner litt for så å komme tilbake igjen.

Når er dachsvalpen gammel nok til å bære et GPS halsband? Tenker da på belastning av nakke (vet ikke hvor mye et sånt halsband veier). Jeg føler meg litt tryggere på å slippe henne om jeg kan ha oversikten på hvor hun er. Det virker som hun har skjønt litt av dette med bakspor, men er ikke helt trygg på dette.

 

Trur ikke det er noe problem å sette gps halsband på en valp på 4mnd. Du må nesten se an om det virker greit. Jeg begynte ikke å bruke gpsn før det var slik at valpen var vekk i lengre perioder. Vær tålmodig og sitt rolig i starten å la valpen søke ut å surre med sitt. Noen ganger blir det gnaging på en pinne eller kongle, andre ganger syns den kanskje sine egne spor er veldig interessante og andre ganger tar den seg noen turer i terrenget. Søketurene vil bli lengre og lengre etterhvert. den dagen der plutselig ramler over noen ferske spor, begynner den å skjønne hvorfor den er ute i skogen. dette kommer etterhvert :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hei. Var ute en tur i dag med dachsn min dennis. Har tidligere trenet søks arbeid. Og i dag var planen og få til los. Startet bra med å slippe han på innmark jeg vet det har gått dyr på. Tok ikke lang tid for snuten gik i bakken og noen få runder rundt før den forsvant i skogen etter stien hjorten bruker å gå. Som sagt hunden tok i vei på ferske hjortespor fulgte med han på astroen og plustelig tok det i vei etter sporet. Jeg så dyret seinere og hunden var 4-5min bak. Hunden fulgte sporet va 12km men ikke en eneste lyd, så han et par ganger senere også, da litt nærmere dyret og fremdeles ingen lyd. Hva kan dette skyldes? Første gang han har gått etter spor alene.litt kjedlig med en løshund som ikke lager lyd når er han er på sporet så nært dyr

Share this post


Link to post
Share on other sites

hmmm...har du hørt den lagd lyd før når den har vært på ferske spor da? støting på fot...? Hvor gammel er hunden? hender jo at det tar litt tid før "losreleet" kikker inn...

Hvor er hunden din fra? regnr?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Hei folkens. Jeg har en strihåret dachs gutt på 10mnd, han har den siste tiden vist litt agrisive tegn overfor fruen i huset ang tyggebein han har. Vi har akkurat fått en unge som begynner å ligge på golvet ettervert å det bekjymmrer meg litt vist ungen skal komme borti beinet. er det noen som har vert borti det samme eller har noen forslag til hva jeg/vi kan gjøre?

 

Svigersene har en strihåret dachs som er svært agressiv når det kommer til bein og andre ting som han tror "tilhører" han.. Ble selv bitt til blods av han en gang.. jeg ville latt være å gi hunden tyggebein eller noe som helst han kan forbinde med "sitt" framover hvis du har et små barn som kan bli utsatt istedet for å forsøke å trene det vekk.. En hund har ikke behov for noe som er sitt eget.. Men ellers er hunden til svigersene kjempe snill med både barn, andre hunden og voksne.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hunden har laget ikke lyd på ferskspor prøven. Bortsett fra den er det første gang han har fulgt etter dyr. Han er litt over et år. Kun vært trent søk med han tidligere. Både mor og far er drevchampion så han er fra gode linjer. Kan dette løsne ved neste slipp? Han han har boffet til en gang på søkstrening. Det var på elg men fulgte ikke etter. Fortsatte å søke. Han skal ikke brukes på elg. Synes dette er fryktelig merkelig. Men moren hans er det naboen som har hun lager ikke lyd før hun er fryktelig nær losdyret. Kan det være han ikke var nært nok?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hadde gleden av å snakke med en hyggelig kar i 40-årene i vikersund som hadde gjort rent bord på 90-tallet med sin forrige hund, og hans nåværende var også en 55-poeng bikkje ( som nå riktignok var pensjonert - sist den plukka 55 på en drevprøve var i 2006). Han jaktet bare rådyr og nevnte med et smil at ikke kunne være mange i Norge som har drevet mer med rådyrjakt enn han.

 

Siden vi begge hadde dachs gikk praten lett, og han hadde hatt både drever og dachs sa han. Jeg er i 20-årene og ingen autoritet på hunder og følgelig var det med stor interesse jeg hørte på hans synspunkter.

 

Mange mener jo at en drever er en mye bedre JAKTbikkje enn det dachs er, her var han helt uenig. ( Jeg fremstilte bare argumentet, var på ingen måte mitt synspunkt).

 

Begrunnelsen for dette, mente han, var at målet til dachsen var i særklasse. Kjenner man dachsen man jakter med kan man høre avstand, lokasjon på dyret og til og med om det var geit eller bukk ( det siste sa han med et lite blunk :wink: ). I tillegg lager dachsen lyd selv på tap - noe som bringer meg til det neste poenget han fremførte.

 

Rådyrene turer i tillegg mye roligere i terrenget med en dachs etter seg - og det var en fordel at de var litt løse i målet mente han. Begrunnelsen for dette var at en hund man kan høre selv på tap roet ned rådyrene. Det er når hunden blir stille at rådyrene blir nervøse - da vet de ikke hvor hunden er lengre. Så lenge kjeften går er de så fine og rolige atte. Her var visst dachsen milevis foran drevern, som i større grad ofte er lydløse på tap.

 

Drevern var en kombinert hare og rådyrhund, det blir aldri helt optimalt. Dachsen var en rådyrspesialist - og i særklasse sådan.

Han var imidlertid ikke blind for dreverns kvaliteter, i vilttomme terreng er den en stor ressurs og bedre. Men er det greit med dyr i terrenget - så er dachsen mye, mye bedre.

 

Må si jeg forlot samtalen med et nytt perspektiv på min ett år gamle dachshann og om alt ikke stemmer helt så var det ihvertfall en veldig hyggelig samtale :D

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hvis du har små terreng; 1000 mål eller så -kan dreveren bli litt voldsomt, i forhold til en dachs.

 

Når det er sagt har jeg brukt vesentlig mer tid på å leite opp Aggresso i sine ungdomsår, når han innførte 8 timers arbeidsdager.

 

Akkurat det der har jeg tilgode med Dreveren, han kan nok henge på litt, men har en vesentlig bedre retur enn de fleste dachser.. Dette gjelder rådyr... hare derimot.. vel, da går det noen timer..

 

Jeg har noen små terreng som Dreveren er et par nr. for stor, bra med dyr og ikke mer enn 400 mål gjør Jippi med 30 min drev en mer fornøyelig opplevelse og mer jakt enn bikkjeleiting opp i bygda

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hei,

Da er jeg blitt den heldige eieren av dachsen Fant. Fant er rukket å bli 14 uker gammel.

1si6th.jpg

 

Fanten skal forhåpentligvis jage hjort og rådyr for meg i fremtiden. Har nå fokus på å sosialisere hunden. Har lagt små strenger med blodspor med rådyrskanke som belønning i enden av sporet.

Overstående bilde er fra forrige helg da han var med på et lite drev i bånd.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fikk skutt første hjorten for dachstispa mi, Eira, forrige helg. 7 taggers bukk som kom på post etter en kort los, 2 min bare fra uttak til felling. Endelig lykkest det, vært mye stang ut så langt desverre. Bikkja er litt over 2 år nå.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Begrunnelsen for dette, mente han, var at målet til dachsen var i særklasse. Kjenner man dachsen man jakter med kan man høre avstand, lokasjon på dyret og til og med om det var geit eller bukk ( det siste sa han med et lite blunk :wink: ). I tillegg lager dachsen lyd selv på tap - noe som bringer meg til det neste poenget han fremførte.

Rådyrene turer i tillegg mye roligere i terrenget med en dachs etter seg - og det var en fordel at de var litt løse i målet mente han. Begrunnelsen for dette var at en hund man kan høre selv på tap roet ned rådyrene. Det er når hunden blir stille at rådyrene blir nervøse - da vet de ikke hvor hunden er lengre. Så lenge kjeften går er de så fine og rolige atte. Her var visst dachsen milevis foran drevern, som i større grad ofte er lydløse på tap.

Drevern var en kombinert hare og rådyrhund, det blir aldri helt optimalt. Dachsen var en rådyrspesialist - og i særklasse sådan.

Skal overhode ikke rakke ned på dachsen bare for å ha det fastlagt med én gang, for de har som du sier noen unike kvaliteter. Det går i første rekke på den lave drevfarta, noe som er en fordel både på drevprøver og i jakt (turer bedre ja). En halvtime-times los med en dachs flytter seg ikke langt, så på relativt kortgått strekning kan man gå til full tid på drevprøve.

 

De egenskapene du beskriver over her er heller ikke unik for dachsen, det er det jeg vil påpeke. Nyansering i losføringa, som forteller om avstanden til drevdyret, finner du i alle kortbeinte bikkjeraser, dette er mer individuelt fra hund til hund enn rasetypisk. Også det å være laus i foten og ha "slarving" på tapet. Er det losliknende støting på fot eller tap så er det ingen god egenskap, under praktisk jakt kan det være vanskelig å vite om bikkja faktisk har noe dyr foran seg. På drevprøver er jo ofte masse lyd en fordel, da dommere som ikke kjenner bikkja kan komme til å skrive losminutter der bikkja faktisk ikke driver dyr foran seg. Derimot, hvis dommeren "avslører" bikkja, så er det i beste fall Nedsatt karakter (N) og ingen førstepremie; er det villedende løshet (eller tranghet - det motsatte) så kan hunden faktisk diskes og man pakker stolsekken og går hjem (og jeg snakker fortsatt ikke bare om dachs).

 

Når det gjelder losmålet til dachsen så er det en liten hund, og dermed ikke av det mest hørbare på litt avstand. Der er både drevere, beagler og kanskje i enda større grad basseter (dette er også individuelt) dachsen langt overlegen.

Jeg vet forresten at det er mange dachser som jager både hare og rev, og her i distriktet har vi en dachs som er rådyrrein og bare jager hare. Det er altså ingen regel uten unntak! :)

 

Dachser er artige skapninger og mange har uten tvil god jaktlyst, men det er altså forskjell fra hund til hund. Klart det er lett å høre på en "guru" til øyne og ører blir store og våte, men det er ikke alltid disse karene sitter med Bibel og fasitsvar, og man skal være forsiktig med å generalisere en rase og si at "sånn og sånn ER det. :)

 

Når det er sagt, så ønsker jeg alle dachsfolk fine høstdager i skauen; stuttbeint er stuttbeint uansett rase, og jeg digger det! :D

Share this post


Link to post
Share on other sites

Noen som har noen tips til hvordan man kan få en strihåret dachs til og henge på lenger? Om det er ok terreng kan det gå noe, men sjelden opp mot halvtimen. Er det litt kronglete terreng å komme frem i så blir det bare en kort tur også retur. I andre tilfeller så slutter losen også fortsetter han bare sporingen i rolig tempo lydløst.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Noen som har noen tips til hvordan man kan få en strihåret dachs til og henge på lenger? Om det er ok terreng kan det gå noe, men sjelden opp mot halvtimen. Er det litt kronglete terreng å komme frem i så blir det bare en kort tur også retur. I andre tilfeller så slutter losen også fortsetter han bare sporingen i rolig tempo lydløst.

 

Hvor gammel er hunden ?

 

Hvor mye jakterfaring ? er det skutt dyr for han før ?

 

Hadde en Hund som var slik til han var 3 år, skjøt en del dyr da, og drevtiden gikk da vesentlig opp.

 

Han kunne veldig gjerne blitt jaktchampion hvis jeg hadde muligheten til å stille han.

 

Jeg har nå ei dachs tispe på 7 år som har drevtider på alt fra 10 min til 45 min, kommer alt an på humøret. Tispa er veldig sensetiv på innbilt svangerskap og merker tydlig at dette setter henne helt ut i perioder (dette klaffer alltid med jaktprøvesesongen)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Han er 4 år nå i høst, dette blir den tredje ordentlige høsten med jakt. Vi er som regel ute et par ganger hver uke hele sesongen. Det er jo forsåvidt skutt noe dyr hver høst men alltid i korte loser. Spesielt i litt tunggått terreng får jeg nypussa sko med mindre vi passerer ferske spor.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Har litt problemer med en strihåra dachs. Den vil rett og slett ikke legge på seg. Har masse muskler og spenst, men er alt for tynn. Virker som han får problemer med å hente seg inn igjen hvis drevtiden blir i drøyeste laget. Eksempelvis jaget han hjort i 3 timer og 45 minutter før han la av og gikk bakfoten hjem. Ble koblet ved en veg han passerte i drevet etter 5 timer. Hadde gjennomsnittsfart på 6,85 km/t i bratt og ulent terreng i første del av losen til jeg mistet han av peilen. Han jager ikke slik hver gang selvfølgelig, men det tok nesten 2 uker før han var på topp igjen... Får jeg tatt han av losen etter en time til halvannen, er det ingen problem. Da kan han fint sleppes igjen samme dag eller dagen etter.

 

Tatt orm kur og han får "høyenergi" tørr for. (prøvd 2 typer for) Spiser normalt. Har også gitt han endel leverpostei, og rått kjøtt i det siste. Kan se ut som det hjelper litt.

 

Noen som har tips om hva jeg kan gi ham under og før jakta så han kan få litt mer pudding å gå på?

 

Han er foresten snart 1 år og 4 måneder gammel.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Samme alder som min hund, også han et beinrangel.

De er ikke helt ferdig utvokste enda, så ha litt tålmodighet...

Prøv å holde litt igjen, tror du får igjen for dette senere.

 

Ellers er det viktig å fore med mye væske, når du forer mellom økter.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Enig med Pripyat, den vil nok legge seg ut med litt mer alder.

Prøv Vom&Hundemat™ som tilleggsforing, og gå eventuelt over til Norwegian Polar hundemat som fast meny. Søk det opp på nettet. Dette er skikkelig kost for jaktbikkjer, masse fett, protein og karbo.

 

Basseten min løp over 50 km i løpet av 9,5 timer i går, fire hareloser på til sammen 6 timer, med snittfart på 6,6 km/t. Han var i fin form etter det, og ikke stiv og støl i dag. Jeg var nemlig nøye med å gi han god massasje og uttøying i går kveld. Først en halvtime massasje og forsiktig tøying, deretter 10 minutter dusj (ikke for varmt vann, bikkjene kan overopphetes) med ytterligere massasje. Dette er rette medisin for å restituere bikkja.

 

Med det samme du har koblet bikkja så kan du ta på den et godt og varmt hundedekken, som dekker kropp og lår/bog godt. Å holde varmen er nemlig alfa & omega for restitusjon, og unngå stive muskler og bein. Selv om det ikke skulle være kaldt i buret eller hjemme, så funker dette veldig bra. Hunden er så ung at et hardkjør kan ta hardt på, og i verste fall gi den livsvarige skader. Derfor er det viktig å tenke restitusjon og at bikkjene er rene sportsatletene; de må få riktig pleie og stell etter lange jaktøkter.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Tja, han ligger på siden og så tar jeg rett og slett og masserer for- og bakbein, lår- og bogmuskulatur. Etter en stund snur jeg han rundt så jeg kan ta de andre to beina. Etterpå strekker jeg og tøyer forsiktig beina hans, ved å rette de ut og… rett og slett tøye. Må gjøres med forsiktighet. Så legger jeg han på magen, sånn at ryggen og krysset også kan masseres. I dusjen så står han i litt over lunka dusjstråle mens jeg masserer inn nøytral såpe. Bikkja grynter av velbehag, så det går veldig greit å gi han sånn behandling. :D

Share this post


Link to post
Share on other sites

Han får 2 uker "hvile" nå når jeg er på sjøen. Så får vi ta det rolig utover høsten. Masasje høres ikke dumt ut! Må testes. Han elsker å bli tatt på, så skal ikke bli noe problem. Under neglklipp og potesmøring sovner han somregel :)

Blir nok innkjøp av råfor. Har endel bein og kjøtt i fryseren som han kan kose seg med også.

 

Leverpostei bokser er kjekke å ha i sekken. Hva synes dere om å gi hunden dette i skogen mellom drev og i pauser? Inneholder jo mye gode næringstoffer.

 

En annen ting. Hvordan skal en forhodle seg til hunden hvis den jager elg i ung alder? Min har gjort dette en gang. Fin los på en times tid før ku og kalv passerte meg på 40 meter med bikja bare halvminuttet bak. Sto i sporet når han kom og fikk koblet ham. Da gikk jeg rett ned til bilen uten å gi verken ros eller kjeft... Er dette riktige måten å gjøre det på, eller skulle jeg ha snakket til han?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg tillater meg fortsatt å svare i denne tråden, selv om den omhandler dachs. Bikkjer er bikkjer! :)

Bikkja mi får gjerne ei brødskive med leverpostei, skinke etc. når vi har en pause etter et lengre jag. Leverposteiboks er sikkert helt ok, men de har jo noen hendige små bokser med våtfor på Prix osv, som koster en tier. Greit å vente litt med å slippe igjen etter en matbit, og jeg tør ikke å gi han for mye i frykt for magevrenging, selv om disse stuttfotingene ikke er bygd sånn at de er så utsatt for det. Jeg synes forresten ikke at du skal gi han for mye bein, og iallfall ikke kokte bein, da dette kan splintres i skarpe biter når han tygger. Får ikke bikkja magetrøbbel med rått kjøtt?

 

Elgjag er noe dritt, og i sånne situasjoner som du beskriver så har jeg venta til elgen har passert, for så å hoppe fram på strengen når bikkja kommer i los og brøle NEI!!! FY!!! sånn at jeg tar han grundig på fersken. Så er det rett til bilen og i buret. Han har med alder og (traumatisk) erfaring mer eller mindre slutta å jage elg da.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Han får kun rått kjøtt og ukokte bein. Ingen problem med det til nå. Venter alltid litt med å gi ham mat etter at han er koblet. Og slipper han ikke igjen før det har gått en stund. Han får ikke så mye mellom øktene.

 

Var igrunn det jeg tenkte. Men var litt skeptisk til å bruke kjeft, siden han er så ung. Redd for at det kunne ha en negativ effekt på jaktlysten. Når jeg tenker meg litt om tror jeg neppe det er noe problem... Jaktlysten er enorm på den lille råtta :D . Får bare håpe han gir seg på elgen utover høsten.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Tja, da er kodebrikken til banken tygget opp - og det fornødne gjort på alcantaraen i baksetet på allroaden til fattern.

 

Livet som strihåret dachseier er sannelig ikke lett.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Når det gjelder losmålet til dachsen så er det en liten hund, og dermed ikke av det mest hørbare på litt avstand. Der er både drevere, beagler og kanskje i enda større grad basseter (dette er også individuelt) dachsen langt overlegen.

HÆÆÆ??

Jeg har mer eller mindre sluttet med å være med i rasediskusjoner. (Mye på grunn av slike uttalelser). Men dette må rett og slett være en misforstått forherligelse av egen rase?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Tja, synes losmålet til dachsen er godt hørbart og med mer nyanser enn hos mange andre raser - og den lager også lyd på fot og tap i større grad enn andre rådyrbikkjer. I tillegg er tempoet til dachsen helt overlegent de andre rasene da rådyrene turer perfekt med en slik etter seg.

 

Men det er gjerne sånn med rasediskusjoner, det blir som å krangle om hvem sin unge som er penest. Alle nominerer sin egen :mrgreen:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Tullprat, det er ikke en rasediskusjon i det hele tatt. Det har blant annet med fysisk størrelse å gjøre.

 

Er BAN`er egentlig noe særlig tyngre enn dachs? Nok av hannbikkjer på 13-14 kilo som flyr rundt i skauen, min er vel 12 og er bare et år gammal.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Tullprat, det er ikke en rasediskusjon i det hele tatt. Det har blant annet med fysisk størrelse å gjøre.
Med andre ord; .. ut fra din konklusjon ville en Irsk ulvehund hatt et losmål som ville ljomet over flere fylker? :lol:

 

Jeg syns det er rart at dine skylapper, (eller i dette tilfelle - ørelapper) overfor andre drivende hundraser forblir ubesvart. Det er du som kommer med tullpratet her.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Du kan ta en liten test selv med det samme. Sammenligningen er forøvrig slående.

 

Blås så hardt du kan i en fløyte (Dachs) og deretter i ei tomflaske (Bassett) og forestill deg hvilken av dem som vil høres lengst. :wink:

 

:mrgreen:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...