Valpen er i hus - hva nå? - ett år etter...

[CatLikeFox]

Jeg har også hatt en bretonhanne ved navn Birk Håper din blir roligere i fugl enn min var

[ko-stens]

Ja, det var det da... Oppførselen nå om dagen tyder mer på at jeg får en rabiat ADHD'er! Makan...

 

Bråreiste til veterinæren på formiddagen. Skulle sjekke tid for vaksine og chipmerking. Og jammen var det ikke drop-in frem til kl 1100.

 

Det var en nervøs liten tass som fikk behandling. En liten detalj er ikke så bra kanskje. Bare èn testikkel er på plass enda, men det kan jo ordne seg.

 

Fikk 30 % på valpefor der og, Hill's Science Plan. Så kjøpte en 12 kgs sekk, samtidig som jeg fikk med en prøvepose. Guttungen slukte det rått i hvert fall. Blander med Appetittforet. Måtte uansett ha nytt hundefor i dag, så tok med den sekken der.

 

Så får en håpe alt går bedre fremover og!

[Klondyke Bill]

Nydelig liten rakker du har der! Når det gjelder den testikkelen tror jeg nok du må regne med at den ikke detter ned, det er sjeldent det skjer. Det som er trist dersom den ikke detter ned, er at du ikke får lov til og stille på jaktprøver med han, en helt idiotisk regel!

Den ene pointern min mangler en nøtt, da jeg fortalte oppdretter dette refunderte han halve valpeprisen uoppfordret og umiddelbart, han lurte til og med på om jeg ikke ville ha mer!

Sånn skal seriøse oppdrettere oppføre seg

[ko-stens]

Det står om dette i kontrakten, så om jeg vil, kan jeg jo få refundert noe. Tror jeg venter litt og får sjekket senere.

 

Det er vel lov å stille på jaktprøver? Mener det er utstilling man ikke får deltatt på. Egentlig synd, for jeg kunne nok tenkt å ha prøvd den på utstilling etter hvert. Ikke mye, men bare en tur eller to for å se hvor bra han er. Det ryker ser det ut til. Hadde i utgangspunktet ingen interesse av det, men har endret litt på det synspunktet. Men nå ser det jo ut som om det bare er å glemme likevel!

 

Uansett, det viktigste er at han blir en fin familiehund. Så får en også håpe han duger i skog og fjell etter hvert og.

[magnum_mauser]

Sorry at eg kupper tråden din

Men eg var å henta meg ein sekk kvelpefor frå sportsman pride i dag. Eg hadde forventa at det skulle stå på pakken ca kor mykje hunden skulle få pr dag. Men det gjorde det altså ikkje.

Nokon som kan hjelpe meg med tips om kor mykje ein liten tjt kvalp bør ete av det foret i løpet av ein dag?

[Klondyke Bill]

Nei, du har ikke lov og stille på jaktprøver. Hadde derimot hunden vært full av hd og annet skit og med et tvilsomt gemytt hadde det bare vært og starte, mangler hunden derimot en testikkel kan du bare pakke sammen og reise hjem. Helt utrolig!

[Funnsjødalen]

ko-stens; testikkelen burde vel normalt kommet ned nå, men den kan faktisk komme ennå fram til ca 6 måneders alder.

 

magnum_mauser; Hvis du forteller hvor tung valpen er, så kan jeg fortelle deg hvor mye man anbefaler med Hill's

 

Klondyke Bill; enig i mye av det du sier, men jaktprøver er jo til for å fremme avl, og det er jo ikke mye avlsframtid for en hund med en testikkel

[Klondyke Bill]

Joda,en hund med en testikkel er som regel fertil og kan avle!

For deg som oppdretter ville det jo ha vært nyttig i ditt videre avlsarbeid at avkommene stiller på prøver, uansett om de har en eller to nøtter. Sånn sett har det en verdi at de får starte.

Nå er det vel sjeldent det blir kontrollert, og det er ikke lett å se på pelsdottene, jeg som har hund med lite pels sliter litt mer...

[magnum_mauser]

Eg fant ein tabell på nettet, som viste kor mykje ein kvalp som skal bli ca 10 kg i vaksen alder, skal ha av kvelpeforet til sportsmann.

Min sekk på 15 kg kjem til å vare i eit halvt år, minst

10 kg i vaksen alder: 1mnd: 40 – 80 g. 2 - 3 mnd: 90– 140 g. 4 mnd: 150 – 180 g. 5 -6 mnd:180 – 200 g. 7 - 8 mnd 200– 280 g

[SmåviltJeger]

Du får nok brukt opp foret, kanskje ikke like ferskt på slutten men

I følge siden til Appetitt så skal man fore med valpefor litt lenger enn det jeg har trodd:

 

Hvor lenge kan valpen bruke Appetitt valp?

Små raser – Anbefales til valper fra 4-6 uker til 6 – 8 måneders alder.

Mellomstore raser – Anbefales til valper fra 4-6 uker til 10 – 12 måneders alder.

Store raser – Anbefales til valper fra 4-6 uker til 12 – 16 måneders alder.

Anbefales også gitt til tisper i den siste tredjedelen av drektighetstiden og i ammeperioden.

[Funnsjødalen]

Klondyke Bill; Mulig jeg uttrykte meg litt dårlig der. Ja, hundene er fertile, men det er idag så godt som ingen tvil om at tilstanden er arvelig. Derfor påstanden om at en slik hund ikke har noen avlsframtid. Selvfølgelig er det et "objektivt" hjelpemiddel for meg som oppdretter å få hunden startet på jaktprøve, men med dagens ventelister og dommermangel på prøvene, er det uheldig at en slik hund skal oppta plass på et prøveparti.

[jaktlykke]

Første bikkja mi fikk ikke ned ene testikkelen før han var litt over 6mnd gammel. Han ble så vant til at vi fikla baki der for å kjenne etter at han seig ned med rumpa og spredde beina til slutt Litt pinlig kan du si da vi var på utstilling da han var 10 mnd. og dommeren bemerka det

[Klondyke Bill]

Funnsjødalen, vi er nok ganske så enige. Poenget mitt var bare så enkelt som at jeg syns det er idioti å forby en "filleting", og så tillate langt mer uønska egenskaper.

[Klondyke Bill]

Dobbeltpost.

[Funnsjødalen]

Ja, helt enig ang HD også, disse har heller ingen avlsverdi. Det samme med gemytt, men dette er jo vanskelig å få dokumentert på papiret. Her har jo eier et stort ansvar. Imidlertid skal de jo vises bort fra partiet, og ilegges startnekt, hvis de viser aggresjon på en jaktprøve. Men det er nok ikke mange som faller for denne regelen, desverre.

[Kires]

Så hvordan står det til med valpen og eieren? Vi skal hente en pointer valp i neste uke(vår første hund) så er veldig spent !

[ko-stens]

Joda, her står det bra til!

 

Dyret vokser og kan spise seg enorm om han hadde fått lov! Han blir 15 uker gammel førstkommende torsdag. Har ikke målt og veid han på en drøy uke nå, men da var han 34 cm lang/høy (de skal jo være "kvadratiske" i kroppen) og veide 7,9 kg.

 

Han er en glad gutt som er sykt hyperaktiv om eftan, og så dør han plutselig i et fang litt utpå kvelden. Husren har han blitt og, men bare så lenge vi passer på å slippe han ut når han står ved døra. Da haster det nemlig...

 

Vi har gått over til Hill's Science Plan for valp. Det skjedde etter at jeg hadde han med for å få vaksinert og chipmerket han (12 uker). Fikk 30 % rabatt hos veterinæren og måtte uansett ha mer for. Virker som om det passer litt bedre. Avføringen er fastere i fisken og lukter ikke fullt så ille.

 

På jobben er han en drøm. Koser seg i buret og er rolig når han er ute. Tisser og bæsjer nesten på kommando når jeg tar han ut en tur.

 

Dressuren går da på et vis. Sitter tvert når jeg ber om det, men må ha øyekontakt. Han skjønner ikke sitt på avstand enda, men det kommer nok etter hvert. Ligg fungerer bedre og bedre. Har også så vidt prøvd litt på "apport", ved å hive en tøybitesak bortover gulvet. Han må sitte stille før jeg sender av gårde med apportkommando. Han løper av gårde, henter dingsen og får godbit når han slipper den. Virker ikke hver gang, men bedre enn i starten da han ikke skjønte at han måtte komme tilbake med den.

 

Av irriterende ting må jeg si at det å gå i bånd som oftest er nesten håpløst. Han drar seg omtrent til døde. Har prøvd å rose når han går riktig, være morsk når han drar, stoppe når han drar og nappe når han drar, men ingenting hjelper mer enn to sekunder. Er nok tidlig enda, men det er ubehaglig å gå slik i lengden. En annen irriterende ting er at han er ufattelig glad i å bite... Hele verden er et matfat, samtidig som all lek går ut på å bite ihjel pappa... Reiser meg og går vekk, kjefter og tar nakketak, men det hjelper lite... Uansett, han skjønner når jeg er streng nok, så han vet hvem som er sjef i det minste. Jeg gjør sikker mye feil, men håper jeg gjør noe riktig og da.

 

Unga er utrolig betatt av dyret, både på godt og vondt. De er ikke redd for han på noe vis og vet å la han være når han er i "drapsmodus", men de lar han få lite fred. De må liksom bortpå hele tida...

 

Så her står det stort sett bra til, med mye lek (altså "drep") og moro. Formen er topp, og alle har det bra. I blant har jeg nesten lyst å avlive (når vi går tur...), men det går fort over!

 

Han sjarmerer alt og alle, og det ser ut som om det er håp for han og. Snuser som en støvsuger og begynner å bli interessert i fugl som passerer, selv om han mest er "stående bil- og syklisthund" enda. Traktorer er usedvanlig interessant. Er det kjøretøyverdenens svar på tiur, mon tro!?

 

Registreringspapirene fra NKK dukket opp her om dagen, så nå ser det meste bra ut. Bare den siste testikkelen dukker opp (eller rettere sagt, ned), så er alt perfekt!

[2rbjørn]

syklisthund

jeg har hørt at hunder skal være ferdig utvokst før de får slik ensformig trening!

men jeg vet ikke, bare noe jeg har hørt

 

Han løper av gårde, henter dingsen og får godbit når han slipper den.

jeg har også tenkt den tanken, og jeg gjorde det høyt forran oppdreter og fy det skulle jeg ikke gjort....... hun mener det er fy fy å belønne med mat v apport trening, vistnok noe med at det er lett for dem og slippe for tidlig og dermed ikke får avlevert korekt

men kansje litt i begynelsen til de har forstått vet ikke jeg

 

kose deg med hunden og husk at 15 uker ikke er mye, har masse tid til trening fremover

 

det høres ut som dere er kommet langt på den korte tiden dere har hatt

[ko-stens]

syklisthund

jeg har hørt at hunder skal være ferdig utvokst før de får slik ensformig trening!

men jeg vet ikke, bare noe jeg har hørt

 

Jeg sykler ikke med han. Han er bare så utrolig interessert i syklister som kommer forbi og stopper helt opp.

 

Han løper av gårde, henter dingsen og får godbit når han slipper den.

jeg har også tenkt den tanken, og jeg gjorde det høyt forran oppdreter og fy det skulle jeg ikke gjort....... hun mener det er fy fy å belønne med mat v apport trening, vistnok noe med at det er lett for dem og slippe for tidlig og dermed ikke får avlevert korekt

men kansje litt i begynelsen til de har forstått vet ikke jeg

 

 

 

Han får ikke godbit hver gang. Dette for at han skal ha forventninger om belønning, ikke vite at han får. Og han får kun om det er veldig bra. Har redusert på belønninger mer og mer i det siste, så nå får han det ikke så ofte lenger. Men vurderer å prøve det når han går riktig i bånd en sjelden gang, bare for å se om det kan virke.

 

Tipper det er ca like mange forskjellige måter å dressere en hund på som det er oppdrettere. Alle har sine meninger, og de får drive med sitt. Kjenner flere som aldri har vært på dressurkurs, og de finner fuglen og gjør det riktig de og. Og, helligbrøde, noen har hund som får ligge i stolen... Vet om de som omtrent hiver bikkja ut av vinduet om så skjer. Jeg synes det er kos å ha hunden på fanget jeg. Det er tross alt en familiehund/kjæledyr med en aldri så liten "jaktbivirkning" for min del. Familiehund 350 dager i året og jakthund 15 dager.

 

Det er i hovedsak fire ting jeg er "allergisk" mot: Trekking i bånd, tigging ved middagsbordet, bjeffing og biting. Da vanker det harde gloser fra far... Tigging er forresten lett å lære bikkja! Kollegaene mine på kontoret på jobben har gjort en god jobb der!

[Kires]

Da høres det jo ut som du har kommet et godt stykke på vei. Håper virkelig vi greier å få valpen husren etter ikke så altfor lang tid. Ellers så blir nok hverdagen ganske annerledes med en liten valp i heimen Men gleder meg veldig til høsten

[SmåviltJeger]

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men boka til Vibeke Skaar som heter "Fuglehunden" syns jeg er fin.

Den har mange bilder som viser eksempler osv, så den er ikke så tunglest. Noe jeg liker!

 

Ellers så kan du jo få noen tips her sikkert: http://www.fuglehunder.no

Er ikke bestandig folk er like enige om hvordan ting skal gjøres, rase som er best osv. Men sånne ting er du vel sikkert vant med fra her inne også

Uansett så får man jo hørt andres erfaringer og kanskje plukker opp noen andre tips, enn det som står i bøkene.

[Funnsjødalen]

Er ikke bestandig folk er like enige om hvordan ting skal gjøres, rase som er best osv.

 

Exgordon

[SmåviltJeger]

Ja, han er vel en av de man legger først merke til

[jaktlykke]

Hehe så han er aktiv enda ja? Det er lenge siden jeg gav opp det forumet der; makan til pissekonkurranser skal man leite lenge etter

[2rbjørn]

godt han ikke er sykel hund enda da

 

ja som du sier er det 1000 måter å komme i mål på

det viktigste er jo å komme ditt

 

Det er i hovedsak fire ting jeg er "allergisk" mot: Trekking i bånd, tigging ved middagsbordet, bjeffing og biting

 

mangler bare trekking i bånd jeg da

(hun går fint v siden uten bånd da )

også syntes jeg en grei portion med lydighet er på sin plass

[m7-hunter]

Hei

 

Her har tilværelsen brått endret karakter, etter at en 2 mnd. gammel svart elghund (hann) flyttet inn

 

Var hjemme med han sent på fredagskvelden. Han fikk tusle litt rundt og bli litt kjent, og brukte ca. 3 min på å legge ut ei ruke og en dam. Dette var vel min feil, ettersom jeg ikke hadde lufta han skikkelig etter bilturen. Men han hadde ikke fått mat siden morgenen, og dreit en gang på bilturen, så jeg trodde det skulle gå. Men, nok om det. Han fikk roa seg i buret, gikk ganske greit, jeg sov på sofaen med hodet like ved buret. I natt gikk det enda bedre, lufta han en tur i halv-6 tida for å pisse, og etterpå lå han rolig til halv 8-tida.

 

Det går helt fint å stenge døra til bura nå, litt piping, men jeg ignorerer det, og da roer han seg kjapt.

 

Jeg synes han rører/biter fint lite på ting innendørs. Ute gnager han masse på kvister o.l., og det får han lov til. Så jeg har knapt brukt "nei"/nakketak. Hvis han ligger og ser på, lukter litt på f.eks. et stolbein, og jeg går imot han for å ta han for det, så skvetter han oftest unna.

 

Det jeg er litt usikker på, er hvor mye aktivitet jeg bør satse på, og om jeg er litt for "rå" til å putte han i buret innendørs? (Han sover masse, og er generelt veldig rolig i buret.) Når han våkner, så tar jeg han ut for å pisse, også inn igjen.

 

Når han har fått mat, så tar jeg en litt lengre luftetur, og helst så det blir litt "bommelibom" ut av det. Dette kan fort ta en halvtime merker jeg. Jeg øver også litt på å sitte vha. godbit og hånd over snuten, og innkalling. Jeg roper "kom", og springer i fra hunden. Da kommer den oftest etter meg i gallopp, og jeg setter meg på huk, og han får en godbit og klapp. Foreløpig trener jeg "sitt" uten kommandoord, og han begynner å fatte greia Har også begynt å prøve litt med bandet idag. Litt borte fra huset går han gjerne like ved føttene mine, og da holder jeg bandet slakt og rett opp. Da blir det lite biting i bandet

 

Jeg har aldri hatt hund før. Så det jeg gjør er veldig basert på boka "På plass" av Jørn Mazarino og det jeg har lest på Kammeret... Jeg prøver å ikke være for kosete med hunden, og ignorerer hopping og masing. Av og til legger jeg meg ned eller setter meg på huk og lokker til meg hunden, og da får den litt kos.

 

Mvh,

Andreas

[m7-hunter]

Enda et spørsmål om ung valp: Når han er inne, og får gå løs i stua, er han veldig ivrig på å jakte på halen og tygge på potene. Er dette bare "barnelek"? Jeg leste her: http://www.hunden.no/forum/forum_poster ... lastpost=1 at dette kan tyde på overstimulering, eller nytt miljø. Jeg lurer på om det er lurt å gi han et par timer i buret av og til, sånn at han slapper helt av og evt. får sove? Når han får gå løs i stua, så spankulerer han mye rundt, flytter seg et par meter og legger seg igjen, og evt. begynner med denne "leken".

 

Hva slags erfaring har dere på dette?

 

Mvh,

Andreas

[ko-stens]

Ser tråden dukker opp med jevna. Har ikke svar selv på siste spørsmål. Er jo ikke akkurat dreven på det med hund selv! Men har samme "ligging overal". Vanskelig å ligge rolig om kvelden. Spiller ingen rolle for min del. Han kan tydeligvis sove hvorsomhelst. Hale- og potebiting har jeg ikke vært borti.

 

Ellers kan jeg jo, som trådstarter, oppdatere litt!

 

Birk er i dag seks måneder gammel og er en livlig og blid krabat. Han elsker unga, og unga elsker han. Jeg kjefter til stadighet på unga, som sjelden lar han være i fred, men når de går unna, ja da følger bikkja etter...

 

Mye kos og mye lek. Litt dressur blir det tid til innimellom og. Får han til å ligge og sitte på avstand nå, men ikke på så langt hold. 10 - 15 meter er greit, om ikke andre og mer interessante ting skjer. Klarer også både å sette og legge han mens jeg kaller inn, og det er jo greit.

 

Har også trent noe med fuglevinge, men bare innendørs. Det er jo hærn fløtte meg nesten ikke varmere enn tjue minus ute... Uansett, han sitter når jeg kaster vingen over hodet på han, og han apporterer på kommando. Gjemmer også vingen rundt i huset, og når han finner den, setter han seg og ser på meg og på vingen. Håpet er der i hvert fall!

 

Å gå i bånd er fremdeles et lite helvete. Fyren drar i alle retninger, men nå satser jeg mer seriøst og tålmodig på å få han til å gå ordentlig. Snur og går motsatt så fort han trekker. Stakkaren blir så frustrert at han surver og klynker... Sammen med noen gode godbiter og tålmodighet går det riktige veien, sakte og usikkert...

 

Andre hunder er han usannsynlig interessert i, men også der har det skjedd litt i det siste. Det går an å distrahere han såpass at han går forbi andre hunder uten å reagere.

 

Ellers er han mer og mer interessert i fugl. Stadig vekk stopper han og titter på trær med fugl i og fugler i lufta. Flyene som tar av fra flyplassen noen hundre meter unna er noen digre fugler...

 

Den største og beste nyheten er uansett at den siste testikkelen faktisk er på plass! Det skjedde for ca tre uker siden. Ved nyttårstider merket jeg at den manglende testikkelen hadde funnet veien ut i buken, og den kom nærmere for hver dag, ble borte innimellom, men dukket opp igjen. Etter atskillig fifling og fofling baki der, til Dyrets frustrasjon og "hva i helvete er det du driver med, pappa!?"-blikk, har den nå stabilisert seg der den skal være!

 

Det betyr at mulighetene for å prøve han på utstillinger og jaktprøver plutselig kom tilbake. Kommer neppe til å gjøre det mye, men har lyst å prøve et par ganger, i hvert fall på utstilling. Vurderer fælt å melde ham på til valpeshow på Biri 13. mars. Har i grunn lyst å få han til å gå fint i bånd, stå i stedet for å sitte, samt redusere lysten på å hilse på andre hunder først. Får se...

 

Noen spesielle problemer med han har vi ikke. Alt er i grunn bare fryd og gammen, bortsett fra det med å gå i bånd. Han er en jævel på tigging og stjeling av sokkene og luene til unga. Han vet så inderlig godt at jeg tar nakkeskinnet og kjefter, men hjelper det? Nææææiiiiii.... "Korkskalle", som en svensk kompis sa til hunden sin hele tiden...

 

Det virker veldig tomt mellom øra på enkelte ting, men samtidig er han en lærevillig og glad rakker med et herlig gemytt!

 

Så foreløpig er han alt vi ønsket oss av hund her i familien!

 

Et par bilder av Dyret (ikke helt topp akkurat, tatt med mobilkamera (HTC Desire for de interesserte)):

 

I egen seng på stua:

 

 

Litt eldre bilde, men synes han var så fin her:

 

[ko-stens]

Oppdaterer tråden litt, om det er av interesse!

 

Birk er i ferd med å runde åtte måneder nå (12. april), og livet rusler i ujevnt tempo fremover.

 

Etter mye om og men og grubling og et plutselig tips fra en elev av meg, fant jeg ut at retrieverklubben her omkring har miljøtrening på en dag som passer, mandager. Dette har han hatt utrolig godt av. Har verken hatt tid til det eller valpekurs, da det ser ut som om alt skal foregå på tirsdager her omkring, og med skitreninger og korpsmusikk på de andre i familien, har det blitt skralt med sosialisering utenom det å hilse på andre hunder mens vi går tur.

 

Har fått vært med seks ganger til nå, og det ser ut til å virke. Han er ikke lenger fullstendig gal i hodet når han ser andre hunder. Det går faktisk an å gå forbi uten å bli helt tullete!

 

Har ellers hatt han på ett valpeshow til nå, på Biri i mars. Der fikk han BIR av dommeren. Han var den eneste av sin rase, men det skal visst litt til for å få denne premien uansett, så jeg ble veldig fornøyd med kålmarken jeg! Eleven, som har gitt meg mye tips og råd, tok han i ringen, for detta er noe jeg ikke kan! Hun tittet litt oppgitt bortpå meg i gruppefinalen... Han fikk tredjeplass der, av fire. Kan hende, den en smule urolige, oppførselen hadde litt å si. De andre valpene var mye roligere, men de var også litt eldre tror jeg, nærmere ni måneder enn min nærmere sju.

 

Til helga skal vi på messa på Lillestrøm. Der skal han få testet seg mot enda flere valper. Så får en se om en blir sendt hjem i skam til megen latter fra tilskuerene, eller om han får en premie! Grugleder meg litt i grunn...

 

Dressuren fungerer sånn skapelig. Han er nok inne i trassalderen, og er nok litt vrien i blant, men er godbiten god nok, går det bra. Spekepølse, fra messa skal få fungere som snop på søndag. Baconpølse er visst godt!

 

Har i grunn bare et eneste problem av betydning for tiden, og det er at det er klin hakka umulig å få han til å gå ordentlig i bånd. Har prøvd det meste nå, men det virker ikke lenge om gangen. Må nok ta meg en halv dag og bare være "slem" og gå motsatt hver gang han napper og drar. Kjøpte tursele, for det kan hjelpe har jeg hørt, men da tror han at han er en husky, spent foran sleden til Lars Monsen...

[kimjorgen]

Mye god lesing her. Satser på valp selv etterhvert

 

Ang. den båndgåinga, har du prøvd grime?

 

http://www.fjellanger.net/index.php?option=com_content&view=article&catid=47%3Agenerelt-temastoff&id=122%3Agrime-til-hund-tilpasning-og-trening&Itemid=128〈=nb

[Oddgeir]

Har en vorsteh'r som har vokst opp sammen med huskyer og har vært spent foran både slede, ski og pulk.

Jeg brukte dressurhalsband for å lære han å gå pent.

 

rykk opp og frem når han drar og gå vanlig når han går rett. Tar ikke lang tid å lære dette inn vil jeg påsta.

[rotorhead]

Min snart ett år gamle svarthund med lett ADHD, har vært helt håpløs til å gå pent i bånd, og er helt tussete når han ser andre hunder enten det er på tv eller ute. Prøvde dressurkurs, men da bjeffet han i en time... Etter noen forsøk på kurs, endte vi opp på Fjellanger hundeskole med privattimer. Og det har funket. Bruker klikker (noe jeg aldri hadde sett for meg å bruke på jakthund) og med et par målrettede øvelser så har han blitt en helt annen hund. Jobber litt med å få han til å være rolig rundt andre hunder, men han drar overhode ikke i båndet. Han er også mer kontaktsøkende enn før/vil samarbeide enda bedre.

[ko-stens]

Da må en jo oppdatere litt!

 

Akkurat hjemme fra Lillestrøm og valpeshowet der. Det ble 1. premie og BIR på kladden! Kjempefornøyd med det. En kompis tok han i ringen og gjorde en god jobb, men neste gang får jeg prøve selv, tenker jeg.

 

Litt spesiell måte etter rasekåringen da. BIR'ene ble trukket i par mot hverandre. Birk ble trukket mot en Yorkshire terrier, et mikroknøtt av en hund, så Birk måtte prøve å gå rolig, mens den andre fikk gå raskt, og da fikk han ikke vist bevegelse så godt som den andre, og tapte nettopp på bevegelse. Var flere som reagerte på det, så er ikke helt fornøyd med akkurat det, men slik ble det nå.

 

Så får en se om en stiller opp på fellesutstillingen i mai!

 

Må bare få den lille adhd'en til å stå rolig foran dommeren...

[ko-stens]

Kom på tråden igjen, og kan jo ta en liten oppdatering!

 

For de uinvidde; Birk ble hentet i første halvdel av oktober i fjor, så nå har jeg hatt han i hele tretten måneder.

 

Masse har skjedd, så kan ta en "timeline" på det viktigste:

 

10. oktober 2010: Birk hentes i Risberget, Sørskogbygda (utenfor Elverum). Han er resultatet av en "tjuvparring". Pappaen var pedofil og satte barn på sin pur unge "kone", og mor var dermed bare 14 måneder da første kull kom! Han var den største i kullet på fem valper, og han var også den siste som var igjen. Var litt skeptisk og lurte på hvorfor det var akkurat han som var den siste, men tok sjansen likevel. I dag angrer jeg ikke et eneste sekund på den avgjørelsen. Av alle millioner hunder i verden, endte jeg opp med den fineste!

 

Januar 2011: Siste testikkel er på plass, etter å helt ha mistet trua på at den skulle dukke opp.

 

Februar: Valpeshow på Biri. Eneste breton, men får BIR av dommeren. Fin hund synes han. Birk er halvvill og utrolig ivrig på å få hilse på andre hunder, så blir med på miljøtrening. Et halvt år etterpå er han like ille...

 

April: Valpeshow på Villmarksmessen i Lillestrøm. Får BIR av dommeren. Slår en annen breton der. Taper mot en sløyfekledt Yorkshire-terriervalp i en slags utslagsrunde...

 

Mai: Blir med i valpeklasse på fellesutstillingen på Bogstad i Oslo. Topp kritikk, men taper mot en annen valp. Får da inntrykk av at dommeren favoriserer korthalede typer. Noe jeg også hørere andre får inntrykk av...

 

Mai: Birk finner sin første ordentlige fugl (altså ikke kråke, spurv, due ol langs veien), en fasan, da vi går tur langs et jorde og hører fuglen i skogen. Går etter, og fuglen raser ut fem meter unna oss. Skal si det er en som blir forjamset da! Stand blir det ikke, men likevel.

 

Mai: Birk stikker av fra pappa på tur i skogen, da pappa slipper langlina for å gå rundt et buskas. Rekker ikke å ta igjen lina før dyret forsvinner. Han finner en røy som tar til vingene, så det er første gang han er borti årntli fugl.

 

Juni: Blir med på utstillingstrening og kutter ut miljøtrening. Ingen merkbare endringer på iveren etter å hilse på andre hunder. Det blir bedre med proff hjelp. Ikke fullt så idiot.

 

Juli: Finner sin første tiur, behørig fastspent i langline med pappa pesende etter. Tiuren reiser fem meter fra snuta hans. Skal si han blir sjokkert! Drar ikke etter før jeg sier han er flink... Et kjapt rykk i lina, og han stopper. Artig situasjon. Tiur har han ikke funnet etter det faktisk (som jeg vet om i hvert fall).

 

August: Deltar på Jakt- og fiskedagene på Elveum, som junior. Oppfører seg aldelese tullete i ringen. All utstillingstrening er selvfølgelig glemt da. En kamerat tar han for meg da jeg er borte i annet ærend den helga. Får premien "Very Good". Fornøyd med det, men det er nå merkelig at ting han har fått så bra kritikk på, på valpeshowene plutselig ikke er så bra noen små måneder etterpå. Mister litt trua på det med utstillinger, og har heller ikke deltatt på noen etter det. Får se om jeg blir med på et par til vinteren/våren. Men fyren resetter jo harddisken hver morgen, så andre hunder har vi aldri sett... Plagsomt og pinlig på utstilling det!

 

På ettårsdagen, 12. august, forsvinner også siste rest av grunndressur. Sitter ikke på avstand og kommer ikke på innkalling! Trassalder og pubertet på en gang.

 

September: Da er vi på vår første jakt, uten å bli holdt igjen i line i skogen. Dag èn finner vi ingenting! Dag to finner vi to fugl, og han tar stand på et sted der det dro fugl før vi kommer frem. Selvfølgelig har jeg han fast i lina akkurat da. Traff en jeger med hund noen minutter før, og siden Birk aldri har sett andre hunder før, var det best å koble han. Hadde jeg enda sluppet han litt før!

 

I slutten av måneden er vi på rådyrjakt. Birk blir med lørdag og går etter fugl, men vi får ikke skikkelig kontakt med noen. Han tar en blindstand. Orrhanen som satt der, støkket jeg litt lenger ned. Dumt jeg ikke drøyer litt med å gå. Søndagen må han ligge endel i buret i bilen mens rådyrjakta pågår. midt på dagen gir vi opp det, og jeg tar ut Birk og går litt etter fugl. Og for aller første gang tar han "spikerstand" på fugl, ei røy. Dessverre letter røya uten at han støkker. Det går i to hundre etter, men etter et STOPP, snur han og kommer tilbake. Er likevel ikke all dressur glemt!? Rett etterpå støkker han to fugl bak et kratt, men han løper ikke etter da.

 

Oktober: Birk får sin første fugl, men det er ikke pappa som skyter for han. Han gjør jobben på egenhånd. Astroen viser stand på hundre meters hold, mens jeg tror han sitter fast. Venter derfor på at han skal komme seg løs, noe han ikke gjør. Dermed rusler jeg rolig bortover mot der han er, og der er han i full gang med flåing... Han har tatt ei orrhøne. Hvordan vet da gudene, men i kuldegraden(-e) og på snøføret er fuglen fremdeles varm, så det må være han som er drapsmannen.

 

November: Ikke noe spesielt denne måneden. Vi har vært ca ti ganger på jakt til nå, men det har ikke blitt fugl for han enda. Det har vært svært lite fugl der vi har jaktet i år, og jeg har vel knapt sett til sammen tjue fugl selv. Birk har hatt noen lange utrasninger fra 50 - 300 meter i ett jafs. Vil anta han har støkket fugl og løpt etter. Det kan imidlertid se ut som om han er i ferd med å lystre litt mer enn for kun kort tid siden.

 

Det har ellers ikke bare vært fryd og gammen med hund i skogen, har jeg merket, selv om boffen er en kjempefin jaktkompis. Hele tiden har jeg gått og tenkt på ulv, ulv og atter ulv. Har jaktet mye i ulveutsatte områder. Nå er det minimal sjanse for at hunder blir tatt av ulv, og spesielt stående fuglehunder (de sier jo ikke så mye som losende hunder!), og Astro er kjøpt inn for at jeg skal være sikker på hvor han er til enhver tid, men likevel. Neste år blir det å finne andre områder enn Braskereidskog, Finnskogen og Trysil...

 

Ellers er han en frisk og fin hannhund. Han er i dag 50 cm høy og veier 16,3 kg. Det skulle vel være ca matchvekt som voksen hund. Stort større bør han ikke bli om det blir mer utstilling.

 

Litt om han som jakthund:

Han finner fugl, men ikke mange. Det er svært lite fugl der jeg har jaktet i år, men han har noen "treff", så det er håp. Tar ikke veldig mye stand. Løser tidlig ut. Sliter noe med å få han inn på innkalling. I starten virret han i "rare" og planløse søk, men det har bedret seg i det siste, og nå søker han tidvis veldig bra i perioder. Går lei etter hvert, men det er ikke så rart når det er så lite fugl å få i nesa. Kjedelig år å starte med hund egentlig.

 

Merker at jeg trenger mer dressur på han. Burde nok tatt meg mer tid til grunndressur! Skal se meg om etter dressurkurs i vinter. Er vel ikke for sent med slik kurs enda. Sitt, ligg, og innkalling pluss litt til går fint innendørs... Bør hive meg i bilen og la han løpe mer i skogen. Blir lite slik i uka pga jobb og unger. Får også melde oss på fugletrening neste sommer.

 

Litt om han som familiehund:

Er vel stort sett bare èn ting å si - fenomenal! Han har et gemytt av en annen verden. Unga kan omtrent gjøre hva som helst, og han er like blid! Jeg kjefter vekk unga når det blir for mye, men da går han etter dem i stedet. Han elsker dem! Det virker ikke som om han er i stand til å bli sint. Knurring har jeg aldri hørt. En "dum" ting er at han er voldsom i lek. Ikke med unga, men med meg, men så har jeg jo herjet litt med han da. Han er hardhent og prøver å rive genserermene av meg. Men der har jeg meg sjøl å takke. Etter et par kraftige nei, gir han seg da. Han er ellers en real sjarmtass, og det er veldig mange som stopper meg og skal prate hund og si hvor fin han er! Stoppet på en bensinstasjon forrige søndag etter en tur i fjellet. Da kom ei vilt fremmed dame og presenterte seg og lurte på om det var en breton jeg hadde baki. Hvordan hun så det, aner jeg ikke, for det var omtrent umulig å se inn gjennom vinduene pga møkk. Svarte jo positivt, og dermed var hele familien samlet foran buret for å hilse på den fine hunden! Artig!

 

Ting som ikke er bra, og som jeg bør få gjort noe med:

Gå med kobbel! Makan til tautrekker... Har prøvd mye rart, men lite hjelper. Går nå konsekvent med helstrup lenke. Da er det mer behagelig. Han vil heller ikke trekke noe særlig da. Trekker han, stopper jeg og går andre veien, gjerne noen runder. Da roer han seg i minst ti sekunder...

Få han til å ikke ville bortpå alt på fire bein! Han er gal etter å hilse på andre hunder. Det får han sjelden lov til, så det blir til at jeg napper han med meg, men det er frustrerende.

Dominant oppførsel. Han er rene rytteren... Pinlig når han begynner på gjester. Tar han kraftig hver gang, men det hjelper ikke stort. Det er nok de som blir ridd på som må gjøre det, men det er ikke alle som synes det er like greit å sende han unna. Unga har tatt poenget, heldigvis, så problemet er nok på tur ut.

Han har til og med ridd på en seks år gammel engelsk setter hannhund. Så tøff i trynet, det er han!

Han er VELDIG naiv. Han kan godt lære seg til at V8-lyd og flekking av tenner fra andre hunder ikke betyr "kom og lek"! Han skal absolutt bort og hilse på de sinteste dyr, blant annet en monster schäfer som med fråden rundt kjeften bjeffet voldsomt og holdt på å rive ned gjerdet han stod bundet til. Nei, da logrer vi da... Han har blitt bitt fire ganger av hunder "som er så snille atte", men han lærer ikke. Alt er nytt og spennende!

 

Så, etter tretten måneder må konklusjonen være at jeg har en utrolig pen og sjarmerende hund (selvføgelig!), som er utrolig naiv og stri (som eleven min som er utstillingsinstruktør og i norgestoppen i agility sa; "det er den strieste hunden jeg har sett!"), men som også er verdens herligste familiehund pga et utrolig gemytt. Han er samtidig veldig tøff av seg og elsker overalt å løpe som et helvete. Jaggu er de raske de småtassene.

 

Han har nok også potensiale som jakt- og utstillingshund, men da må nok pappaen lære seg litt mer om hvordan dressere en slik en!

 

Og til slutt, takk for kaffen Rembro! Var kjempetrivelig å få hilse på både deg og Bruno (breton hannhund det og) i dag. De to småtassene kan fort bli gode kompiser de. Det sies at breton hannhunder kan være ganske skarpe mot hverandre, men det merket ikke vi i kveld!

 

Får kanskje se om jeg får lagt ut et par bilder av tullingen min og...

 

Og med dette, er mitt lengste innlegg i Kammeret noengang, slutt!

[ko-stens]

Noen bilder av fjompen fra i høst:

Slapper av på hytta etter en tur i skogen:

 

Pappa sin stol er god...

 

Høsttur til Skardfjellet (Trysil) med "onkel"!

 

Og til slutt, omtrent slik bør vi stå når vi skal se pene ut, men først må vi fylle magen med snop før vi gidder stå sånn noenlunde...

[IvoRei]

Har fulgt denne tråden med stor førnøyelse og må si jeg kjenner meg veldig igjen som også(?) er førstegangs hundeeier.

 

Nå har jeg ei GS tispe som er usedvanelig myk og fin. Hun harr ridd litt hun og, på kjerringa, men det plukket vi tidlig av henne. Ingenting voldsomt, måtte nesten framprovosere det.

 

Når jeg leser det du skriver om Birk i tidlig jakt, er det som å lese mine egne opplevelser med Akela. Nå har jeg vært heldigere med fugl enn deg, så bikkja har fått et snev mer erfaring. Det virker som Akela lærte veldig mye på de 10-12 fuglesituasjonene vi hadde på de todagene i fjellet. Hun gikk etter to ganger - en ved felling og en ved første støkk på villrype i jaktsammenheng. Etter dette var det relativt problemfritt(litt roping og skriking) å få stoppet henne.

 

Hun hadde også endel "utrasninger" på 2-300 meter, antageligvis etter fugl den første dagen. 2 dagen var dette borte. Mye bedre og systematisk søk på bikkja. Tok stand etter 5 minutter på andreturen, men fuglen letta. Akela gjorde alt rett.

 

Når det gjelder riinga og dressuren, så kan jeg jo fortelle hvordan jeg trener. Er veldig fersk selv, men hvis noen kan dra nytte av det, er jo det supert:)

 

Når det gjelder all dressur, så har jeg fulgt Landin til punkt og prikke og hunden er veldig lydig idag. Jeg har tatt henne altfor hardt mange ganger - og det har jeg veldig vondt i meg for, men jeg prøver å vinkle det positivt og se på det som læring. Jeg har brukt tiden fra valp til nå på å kjenne bikkja og hva som gjelder.

 

Jeg tror min hund er mye mykere og enklere å få til enn din, men jeg vil anbefale deg å kjøpe filmene til Anders Landin. Hvis du er i mot håndbruk på bikkja, vet jeg faktisk ikke hva du skal gjøre. Jeg tror nøkkelen til suksess ligger i det godeste Landin er ufattelig flink til - ris og ros på rett sekund. Mannen er enestående til dette og har lært meg mye om dressur.

 

Det skal ikke mørke stemmen til før Akela skjønner hva som er rett og hva som er galt. Men jo større provokasjon - des større stemme/skarphet. Ved innlæring og stadfesting av dressur brukte jeg aldri makt, bortsett fra ved kommandoen NEI! Den har hun faen meg å respektere, for her kan det stå mellom liv og død - og jeg vil være så sikker jeg kan på at bikkja hører etter.

 

Det neste jeg prøvde, var å bygge provokasjonene litt etter litt. BESTANDIG godbit i lommen og masse ros og berømmelse når ting gjøres riktig. Jo kulere hunden syns du er, jo mer vil han høre på deg(min oppfatning).

 

Jeg har også lært mye av kammermedlemmene her inne. Jutul, carlgustav, dagl, cameron +++ har lært meg mye.

 

Til aktivisering vil jeg tipse deg å kjøpe en trekksele som heter full-motion(?) trekksele. Invester også i en springer og bruk sykkelen til den daglige(annenhver dag på unghund) mosjonen. Jeg kjører nå 5-6 mil på akela i uken, og formen er upåklagelig.

 

Det er mange som sier at jo mer hunden aktiviseres, jo større blir aktivitetsbehovet. Det er ikke min erfaring. I tillegg har det etter min mening vært optimalt å trene dressur etter at bikkja har løpt en min, halvannen. Da har hun fått rast ut det værste og vil forhåpentligvis være mer konsentrert under dressuren.

 

Elelr vil jeg også si at jeg har lært mye av tråden din, og følger den med glede. Lykke til med bikkja

[Ranger]

Flott bikkje! Leste avhandlinga di, og jeg synes ikke du skal gi opp utstillinger selv om resultatene ikke ble som i de uoffisielle valpeshowene. Så fort bikkja er junior, og nå snart i voksen (Åpen) klasse, så stilles det mer krav til at bikkja ikke er vilter sprettball i utstillingsringen. Dessuten endrer bikkjene seg fort eksteriørt på få måneder i ung alder! Og sist men ikke minst; ikke alle dommere ser alt helt likt, det er dommerens subjektive skjønn som til sist avgjør premiegraden. Very Good er forøvrig en meget bra premiering etter de nye premiegradene som kom fra nyttår.

 

Lykke til videre, han kommer nok til å roe seg litt på alle områder det kommende året.

[RemBro]

Det var trivelig å møtes, det er fint å treffe andre Breton eiere, ikke minst å se hvor like hundene våre er i oppførsel

Blir artig å se fremover dette.

Må følge opp dette som IvoRei skriver, da jeg også har hatt stor glede av denne tråden, spesielt den første tiden med mye usikkerhet rundt dette med en valp i huset. (første hunden for min del)

Denne tråden var nok litt med til å påvirke valget av hunderase også, noe jeg ikke har angret på. De er riktig trivelige, alltid glade og klare for litt sprell.

Det blir aldrig kjedelig med en Breton

[sindre.S.K]

Gratulere med ny heltidsjobb bruk all tid du har på valpen og vis deg som den store helten du er, ikke stress formye om og bli husren, jegere er mye ute med valpene og hold da en liten fest for han når han gjør fra seg ute, ignorer når de er inne uhell. Ellers er de viktig at du er der som en solid klippe som han kan forholde deg til. I tillegg til vanlig lek så er grunndtesur veldig morsomt for valpen så lenge de ikke blir formye om gangen, et siste tips er ei til brusflaske med en gobit inni, de kan syselsette en valp noen timer lykke til

[ko-stens]

Kan like gjerne fortsette tråden litt til...

 

Ja, nå nærmer det seg slutten på første jakthøst med hund.

 

Har dessverre ikke klart å få skutt fugl for Birk enda, og det ser vel ut som om det kommer til å ende slik. Hadde ikke forventet annet, men det hadde jo vært moro med en ordentlig avslutning!

 

Imidlertid ser det ut til at jeg bare kan glemme det, for i dag fikk jeg virkelig sett hva han driver med når jeg ellers ikke ser han i terrenget!

 

Har skaffet ny hytte. Denne gangen i Østby, Trysil. Sa opp hytta i Braskereidfoss og flyttet ut forrige søndag. Skrev kontrakt på ny hytte i dag! Klarte å fikse meg småviltjakt i kontrakten og, på 5 000 mål ved hytta. Privat eiendom, så der jakter det ikke mange.

 

Tok ikke med meg noe jaktutstyr i dag, bare langline og dekken, just in case jeg skulle få tak i han om han fant fugl. Ruslet rundt i muckboots og dongeribukse en halvtimes tid!

 

Så skjedde det jeg har fryktet/trodd i hele høst... Kom utpå ei myr og gikk langs med den. Ventet på at Birk skulle komme opp. Han passerte og forsvant i full fart rett frem. Fem sekunder senere dundret en diger tiur ut, tredve meter foran meg, og Birk jaget etter i voldsom fart. Ikke snakk om å komme på innkalling da. Jammen bra hagla ikke var med, for dette var vel den største tiursjansen jeg har hatt i høst. Og å ha skutt på "støkkautomatikken" hadde vært passe dumt! Det tok et par minutter før han kom tilbake igjen.

 

Når jeg har vært på jakt i høst, har jeg endel ganger sett han har rast fra 80 - 300 meter i ett jafs. Og det er nok rimelig sikkert støkk og løpe etter. Han har ikke adlydd kommando eller fløyte da heller.

 

Sånn sett er det jo nesten håpløst å bruke han i skogen nå. Han støkker jo så fort han får ferten av fugl. En kan jo se litt positivt på at han finner fugl, mer enn jeg selv ville gjort, men det er jo nytteløst å komme innpå før han reiser av gårde.

 

Det litt rare er at han tar stand når vi går tur hjemme. Vel å merke synsstand. Han står som en påla på kråka ti meter unna. Rolig, og reiser ikke etter (passe vanskelig når han har kort bånd uansett). Alt er liksom fint da, og i går kveld fant han fasan i hagen. Den støkket han riktignok, for den satt bak garasjen, og Birk måtte nødvendigvis støkke da han rundet hjørnet, men fasanen lettet rett i mot og fløy rett over hodet på han. Da ble han stående! Uten at jeg sa noe heller, for jeg var nok like overrasket som både bikkje og fugl.

 

Men i skogen er han altså rampete og ulydig...

 

Det mangler nok endel på grunndressuren her. Den satt rimelig greit i sommer, men når fuglen kommer i nesa er det ikke lett. Noe får en ta på "unghundkappa" og erfaring, men mye er nok dressur.

 

Med andre ord, når jakta er over og vinteren legger seg, har jeg lyst å prøve dressurkurs.

 

Trenger tips om hva slags kurs jeg skal lete etter. Og er det lurt å finne slike kurs om vinteren, eller bør jeg vente til våren/sommeren?

 

Kan jo nevne på et par ting jeg ellers sliter med:

 

- Gå i bånd. Han er tidvis umulig. Bruker helstrup kjetting. Det virker litt, men ikke mye. Han napper og drar. Har prøvd "kjøttbolledressur", som Landin skriver, og har prøvd å stoppe, kommandere, snu, nappe, ta i nakkeskinn osv, men det er nytteløst alt sammen. Han har nok blitt bedre med meg ved roret, men når fruen går tur er det umulig uansett. Mulig fordi jeg er mer konsekvent.

 

- Andre hunder. Birk er helt tulling på andre hunder. Når vi går tur og ser andre hunder, grenser det til det plagsomme. Han MÅ bort og hilse, noe han nesten aldri får lov til. Jeg korter båndet så mye at han nesten går på to bein for ikke å bli kvalt, men det blir ofte bare rot. Har prøvd ulike vinklinger her og, men det hjelper lite. Har vært på miljøtrening og utstillingstrening, men alt er nok glemt. Det virker som om han "formaterer harddisken" hver morgen. Skulle tro han aldri har sett andre hunder før. Andre hunder er også veldig sint på Birk, Mulig fordi han er såpass intens, og selvfølgelig for han er en hannhund, som også kan oppleves veldig dominant. Fire ganger har han blitt angrepet og bitt, men å lære å ikke komme for nær andre hunder er visst vanskelig. Selv etter å ha fått noen ørefiker av hunder, vil han på død og liv bort til dem igjen! Med andre ord, å delta på utstilling er dødfødt... Kjett dette egentlig, for han er jo fin nok til bra premier (Very Good på Elverum - da med komplett idiotoppførsel - som junior).

 

En merkelig ting har jeg lagt merke til. Guttungen er jo ganske mye mindre enn andre fuglehunder og retrievere, som er det vi har møtt på oftest, og har også vært med så vidt på jakt med. Han underkaster seg om det blir for ille, men bare til den andre har snudd seg litt vekk. Da vil han nemlig ri litt... Dumme dyret...

 

Så, dette må jeg kurses på altså:

- Grunndressur

- Gå i bånd

- Drite i andre hunder!

 

Hva slags kurs bør jeg være med på!?

 

PS: En tidligere elev av meg (tror jeg har nevnt det før i tråden), som er av landets beste agilitiutøvere, erfaren handler på utstillinger, samt er i startgropa for å utdanne seg innen hundeatferd, sier at han er noe av det strieste hun har sett av hund...

 

Er i hvert fall ganske tydelig at han er en håndfull for en førstegangseier, men jeg må jo prøve å gjøre det beste ut av det. Fyren er jo beintøff i trynet og løper som et helvete i skogen, så jakthundegenskaper har han i massevis. Det sier i hvert fall hundevante jegere til meg!

 

Hører endel om Landin, kan kursing hos han være noe? "Kjøttbolledressuren" ser ikke ut til å ha hjulpet stort... Hver gang han har fått belønning for god jobbing, er det jo slutt med å være flink...

[BusterGutten]

Er bikkja så umulig i bånd så er det ikke noe gøy,det kan jeg skrive under på. Et rapp med ei tynn sveipe av bjørk e.l.når snuten kommer opp forbi deg er jo en gammel metode som funker bra .Det må som regel ikke mange repitisjonene til før hunden er kurert,så man får raskt resultat,og blir kvitt problemet. Dette er en metode som var hyppig brukt tidligere,men som nå av åpenbare grunner er upopulær.

 

Problemet med at han skal bort til andre hunder vet jeg ikke hvordan du kan løse,for jeg har samme problemet selv, og har ikke greid å løse det .

[ko-stens]

Ja, se der. Kanskje en kan bruke et lite rapp over snuta. Vet at det neppe er populært, men ærlig talt, det gir jeg en god dag i snart. Det dreier seg tross alt ikke om en stokk heller. Det er mer ubehag enn smerte likevel. Der ser i hvert fall ut for meg at det er kraftig irettesettelse som hjelper på fjotten min. Da oppfører han seg fint i ca ti sekunder i det minste, mot et par, tre tidels sekunder med godbit og ros...

 

Har lest litt om Landin, og jeg heller nok litt mot hans form for dressur. Vet at han er kontroversiell, men kluet er jo at hunden skal vite hvem som er sjef, og når dressuren er inne, tror jeg både hund og eier har det bedre!

 

Begynner å bli lei av "tretrinnsmodellen" min:

 

1: Birk har gjort noe fint: Jeg: (Leses med lys stemme) Næmmen så fliiiink, her har du en godbit for at du er så flink!

2: Birk: *Mumse, krønsj, gnage, spise*

3: Birk har spist gobiten ferdig, og det har gått ca tre tidels sekunder: Jeg: (leses med mørk, sint stemme) NEI, BIRK! IKKE SLIK!

[Rufus]

Jeg har også ei bikkje som er helt håpløs til å gå i band. Min skyld da han blir luftet med sykkel og blir oppfordret til å dra. Det å gå med han i band på skauen ble helt umulig når det var nedoverbakke og glatt/ulendt. Min løsning var å få han til å gå bak meg. Utrolig nok trente jeg det inn på en dag og det sitter Sier bare bak og peker og han går fint bak. Kommer han forran meg drar han som før.

Brukte en tynn kvist for å markere at han skulle være bak. Var bare å være morsk i stemmen og holde kvisten ut til siden han prøvde å passere. Greit å være på en litt smal sti når man trener det inn.

[IvoRei]

Til bånddraginga til Birk har jeg faktisk ikke mye å stille opp med, da jeg har ei lita kråke som drar som et uvær. Jeg tror mye av dette ligger i valpestadiet. Hun fikk trekke og peise på som valp og nå fortsetter hun, for det er ikke rare plagen. Hun var stort sett løs når hun var ute som valp, og det er det jeg foretrekker også. Jeg slipper henne når jeg kan.

 

Til hilsingen på andre hunder - har du prøvd å ta med deg det beste han vet når dere møter andre? La oss si at bikkja di er gal etter ost. Få kompisen din til å ta med sin hund - øv i hagen. Du står der med Birk og kompisen din går forbi på 10-15 meters avstand med sin hund. Prøv å få opmerksomheten til bikkja. Når han ser på deg, ros og godbit. Fokuserer han på den andre hunden kan du velge selv om du bare overser han eller korrigerer. Det er en øvelse som har hjulpet meg, bare at jeg øvde ved parken og på forbipasserende hunder.

 

Noe jeg også tror er viktig er passivitetstrening. Ta han med til en plass uten provokasjoner og kommander bli. La bikkja ligge i 10-15 minutter. Når dere mestrer dette kan dere øke provokasjonene. Det er noe som sier meg at bikkja ikke har ro i rumpa når dere går ut ytterdøra.

 

Når det gjelder jaktinga, gikk jeg bevisst inn for at bikkja skulle lære dette selv, men på "lettest" mulig måte. Jeg er av den oppfatning at inngang i fugl og stand er ikke noe som kan dresseres inn i hunden, hunden må lære det selv. Men noe vi kan gjøre er å gjøre det lettest mulig. En tiur er en mye vanskeligere fugl for bikkja enn rypa. Spesielt høstryper. Siden din første sesong er over ville jeg tatt meg en tur til krokstad herregård for trening på rapphøns. Rapphøns er stort sett veldig greie fugler å trene på, som trykker meget bra.

 

Så, poenget er: gjør det lettest mulig for hunden å lykkes. Tren i områder hvor du kan finne ryper, evt gå på tamfugltrening. Og hvis du vil gjøre det som meg, så pakker du hendene i lomma og sier nada, og lar hunden gjøre jobben. Langlina kan gjerne være på, men bare bruk den til å holde igjen hunden hvis den går etter på reis. La den lære inngangen i fugl selv. Denne metoden var iallefall veldig vellykket for min del. Mange er sikkert av en annen oppfatning, og det er tvilsomt en fasit. Du må velge det som du tror er best for deg og Birk.

 

Et siste ord er Anders Landin. Metodene hans har lært meg så å si alt om hundedressur og det har funket utrolig bra. Er du interresert, kan du gjerne få låne de tre DVDéne mine jeg har fra han. Bare send PM. Der får du se dressur i praksis.

 

Ønsker deg masse lykke til koostens. Det virker som du virkelig har prøvd og prøvd, så jeg håper dere lykkes, og at birk får sin første(skutt av far) fugl snart

[JesuKrist]

Vil bare si takk for en flott tråd alle sammen, spesielt til deg ko-stens, flott engasjement.

Hvordan går det med deg og Birk nå? Tre år etter.

[ko-stens]

Takker.

 

Ja, nå har det gått tre år. Boffen er nok mer stuehund enn jakthund!

 

I løpet av tiden har han blitt bra til å gå i bånd. Det tok tjue minutter med en kompis, så var det i orden! Slik er det når noen har greie på det og andre ikke...

 

Har ellers ikke hatt mye trening på fugl. Det har blitt noen få ganger, men altfor lite. I fjor ble det veldig lite. Imidlertid begynte ting å ordne seg litt utover i jaktsesongen. Han begynte å søke veldig bra, og etter hvert sluttet han også å løpe etter fuglen han støkket. Det var veldig lite fugl i terrenget mitt i fjor, og de få han fant, støkket han. Ikke særlig med standinstinkter akkurat da. Det ble med andre ord ingen fugl på oss.

 

I vår begynte jeg friskt med et par turer på duetrening. Da våknet han nok litt, og det gikk veldig bra allerede den andre gangen. Han stod som en spiker og var rolig i oppflukt. Håpet var stort og planene likeså. Så kokete det bort. Enten hadde ikke duetreneren tid, eller så hadde ikke jeg. Dermed ble det med de to gangene. Men noe har nok skjedd. Var en kjapp tur etter dua før i høst, og jeg la et par fugl under noen busker i hagen. Tok bikkja ut og gikk en liten runde. Det ble umiddelbar spikerstand, til og med med labben oppunder haken. Der lot jeg han stå lenge.

 

Men så begynte jakten. To korte turer i samme terreng, med tydeligvis samme elendige bestand. Ikke kontakt med noe som kunne minne om fugl, dessverre. Tur nr tre var i dag. Der var håpet stort om fugl. Har vært en uke i samme område på elgjakt, og da har det vært fugl "overalt". Masse tiur, blant annet. Første runde ga null kontakt. Andre runde, et annet sted, ga kontakt med tiur. Der gjorde han alt riktig, faktisk. Den som ikke gjorde det riktig var dusten bak børsa... Jeg lot han bare reise av gårde foran meg og stod igjen. Han ble borte bak et kratt. Noen sekunder etter, det burde tatt mye kortere tid å søke gjennom der, ble jeg mistenksom og begynte å løpe mot, men da var det for sent. Tiuren reiste til værs, nedover mot skogen. Bikkja noe nølende etter, men stoppet på kommando. Hadde jeg fulgt med i timen, hadde det blitt tiur på oss! Om han tok stand er ikke lett å si, siden jeg ikke så han, men nå er det jo vanskelig å spikre en tiur som har en utvei, så regner med at det var "forsiktig" foting til fuglen fant en åpning å stikke i. Det tok jo ganske lang tid i det lille buskaset. Etter dette ble det ikke mer kontakt. Prøvde å finne igjen tiuren litt senere, men jeg hadde mistanke om at den satte seg i et tre lenger nedi skråningen, i tetta. Det stemte. Det var ikke jeg som fant fuglen, det var han som fant meg... Reiste fra høyt i et tre midt i tetteste skogen, bare hundre meter eller så nedenfor der den stakk først. Null mulighet der.

 

Men om det ikke ble fangst, var det mye å være fornøyd med her. Gode og grundige søk og et (tilsynelatende) bra fuglearbeid. Utover høsten ser det ut til at jeg kan få ganske greit med tid til å titte etter pippip og. Har klart å få jaktkort i et område jeg ikke normalt får lov å kjøpe det (er utenbygds jeger). Har fått kjøpe en rettighet av en kompis som har to rettigheter på ei koie han har leid, noe som er greit for almenningen. Da er det bare tjue minutter ut i flott terreng. Og der begynner jeg å bli kjent etter elgjakta. I tillegg vet jeg det er bra med fugl der.

 

Ellers er han fremdeles verdens snilleste hund. Han er så glad i folk at det nesten er skremmende. Noen vakthund blir han ellers aldri. Om det er en ukjent lyd utenfor huset, eller noen som går forbi på veien om kvelden, kommer et lite boff. Deretter løper han bak tv-stolen til mor og gjemmer seg og ser tøff ut... Trur jaggu bikkja er mørkeredd jeg...

 

Det eneste jeg ikke liker, er at han fremdeles er ganske ram på det med å ville ri på folk. Det er ikke lett å få av han.

 

Noe må jeg imidlertid jobbe med. Kondis. Udyret har dårlig kondis! På slutten av turen i dag ble det noe lunting rundt uten særlig mål og mening. Konsentrasjonen var ikke helt på topp heller. Det ble å snuse rundt og tisse på annenhver tue. Det har jo patruljert elgbikkjer der i over en uke, så da var nok luktene etter dem ganske spennende... Men dette blir bedre jo mer han får løpe utover høsten. Jaktlysten er helt enorm i hvert fall. Fjotten er smågal baki bilen når jeg stopper og er helt turbo i starten. Jager jeg litt på han er han ikke vond å be. Nå løp han jo nesten to mil på de tre timene vi var ute da, så det er vel ikke så gæli lell. Eieren er søren ikke akkurat gjennomtrent han heller...

 

Helga om to uker skal jeg ellers til fjells i Trysil og titte etter rypa. Da tror jeg vi kan få det moro. Førstkommende helg er jeg nok ute av stand til jakt grunnet enn galleoperasjon som skulle vært unnagjort for lengst, men om jeg er i form og fremdeles sykmeldt til uka, kan det hende jeg tar en forsiktig runde i terrenget vi var i dag. Om ikke annet får jeg sette meg på en stubbe og la dyret hente fuglen til meg! Da får han i det minste trent litt på egenhånd!

 

Uansett håper og tror jeg det blir fugl på oss i høst. Det ser ut som om jakthunden i han er i ferd med å våkne, men vi skynder oss langsomt. Det blir ingen skyting før alt er gjort riktig. Gidder ikke rusle rundt og gruble på hva jeg gjorde galt og at jeg ikke burde skutt.

 

Tre år (to jaktår) er kanskje lenge for mange uten fangst, men alt i alt kan jeg ikke være sur for det heller, for det er ikke hunden det står på. Heller eieren som har hatt for lite tid. Kanskje burde jeg ventet et par år til med å kjøpe hund, men når vet man egentlig slik? Uansett, han er den perfekte familiehunden for oss, og han er et familiemedlem på linje med alle andre i familien. Sånn sett er han jo det jeg først planla, en familiehund jeg kan ha som jaktkamerat og ikke en reinspikka jakthund. Han er en bortskjemt liten ramp som alltid er glad, uansett hva som skjer.

 

Og nå skal han gjøre noe han absolutt ikke er glad for... Han skal dusje...

[ko-stens]

Åtte år gammel tråd, men jammen er det liv i boffen og!

I dag er Birk nemlig 11 år! 

 

Det har skjedd masse de åtte årene som har gått siden siste innlegg, men i grove trekk er det at han har vært med masse på jakt. Jeg er en elendig skytter og har knapt skutt fugl for han. Han har imidlertid vært fenomenal på å gjøre ting riktig og har presentert massevis av spesielt tiur.

 

Ellers fikk han være med på en utstilling som veteran for to år siden, hvor han fikk excellent! 

 

Og, for to år og èn måned siden ble han pappa ti ti valper. Den ene havnet hos meg og heter Kamvatnet's Nero. Han ligner ikke på far sin i det hele tatt. Far er orange og hvit og har lang hale. Nero er svart og hvit og har kun en halestump. 

 

Gjennom alle årene har Birk vært frisk som en fisk, uten problemer av noe slag, helt til i fjor. Da fikk han et infarkt i ryggen, som har gjort han svakere i det ene bakbeinet. Det er ikke vondt, og det hemmer tilsynelatende bare når han skal gå på glatt underlag. Da sklir beinet fort unna. På annet underlag ser det fint ut. Han er naturlig nok litt stivere og stølere og tåler ikke så voldsomme turene lenger, men han har det fint og klarer seg bra uten smerter. 

 

Han har blitt en helt råtass etter skogsfuglen og gjør i grunn alt riktig hver gang. Noen jaktprøver ble det aldri på han, men det var jeg jo heller aldri interessert i, egentlig. 

 

Junior har jeg nok litt mer planer for, så vi får se hvordan det går i høst. Vi fikk en traurig start i fjor høst, hvor vi knapt var borti fugl i det hele tatt. Jeg skjøt en orrhane for han på dag to, men etter det så vi nesten ikke fugl! Så det ble et kjedelig jaktår. Den fineste turen hadde jeg faktisk med gamlefar, som hadde seks perfekte fuglearbeid på et par timer. Det ble med ei røy hjem da. 

 

Så får vi se hvor lenge Birk holder koken. Jeg vil ikke slite han ut. Han kjenner jo ikke sin egen begrensning og kommer nok til å "gønne på" så fort han får muligheten, så må nok begrense slipptiden litt. Det blir nok bare noen korte slipp slik at han får gjøre det han liker best i hele verden! Mest fokus blir det å få junior i fugl og få han skikkelig i gang. Akkurat nå er det mest utstillingstrening. Skal på første utstilling som AK i helga. Han fikk Excellent i unghunklasse i juni, så det er da håp for junior.  I skogen er nok Birk kongen om en sammenligner de to, men dette kommer seg etter hvert! 

 

Et ikke så bra bilde av de to sammen. 

 

[ko-stens]

Og jammen fikk Nero excellent i AK-klassen i dag! Og 1. AKK også. Strålende fornøyd med det!  To excellent av to mulige! 

Nå blir det jakttrening for alle penga fremover, men kommer nok til å stille på ny utstilling i januar, når jaktsesongen er over! Hadde jo vært artig med CK i tillegg og, selvsagt, men det spørs vel hvor mye mer fjompen utvikler seg.