Valpen er i hus - hva nå? - ett år etter...

[General Custer]

Hei å gratulere med nydelig valp Får sjukt lyst på valp når jeg ser slike sjarmtroll, ungbikkjer er det triveligste som finns, spør du meg.

Har vært på mange jaktprøver og enda flere jaktturer og opplevd bikkjer som ikke er vant til å ligge i bur, det er fryktelig tungvint hvis det er flere bikkjer og man kansje må forlate bikkjene aleine ei stund.

Å venne bikkja i bur som valp har du igjen for når den blir voksen, enten du bruker buret hjemme eller bare i bil.

Lykke til med valpen

[Funnsjødalen]

Har aldri opplevd at han vokter huset med markering og reviropplegg, men dette er vel individuelt fra hund til hund.

 

Det gjorde ikke denne hunden heller, før den ble 6 år gammel. Det er som med oss tofotinger, ingen er helt like, og takk og pris for det. Det er ikke slik at alle hanhunder konsekvent oppfører seg slik som denne hunden. Men i løpet av 25 år med hunder, så opplever man litt av hvert, og lærer noe nytt hver dag. Det finnes ingen fasitsvar når det gjelder hund (som mye annet), men ofte kan man dra paraleller. Ingen av mine 18 hunder har vært helt like. Det jeg imidlertid ser, er at de som stadig vekk lykkes med å få gode hunder, er de som klarer å tilpasse dressuren til hvert enkelt individ. Dette kommer selvfølgelig med erfaring, og hver mann må finne sin måte som han/hun synes fungerer for deres egen del.

[jaktlykke]

@troya; jeg har hverken for små bur eller for store hunder Jeg vil bare ikke ha dem i bur. Og så lenge dyrene oppfører seg som "folk" så ser jeg heller ikke noen innlysende grunn til at jeg skal ha dem der heller.

 

Mine dyr får dessuten lov til å ligge i sofaen og senga når jeg sier det er OK. Det er et valg jeg har tatt fordi jeg har LYST å ha dem der Ber jeg bikkja om å gå ned så er det aldri sutring over det.

[IvoRei]

Min GS har tygt istykker tre ting siden hun kom i hus: en x-box kontroll til 600 flis, en kjøkkenlampe(type gratis på IKEA) og en MacBook Pro-Jack til 700 kroner. Nå skulle man tro at hun er en liten engel? Ikke snakk om! Den eneste grunnen til at hun ikke har ødelagt mere er at vi bodde de første 2 månedene av livet hennes(etter 9 uker) hos min far og jeg var livredd hun skulle ødelegge noe.

 

Jeg har glemt å lukke burdøren EN ENESTE GANG, og da hadde hun spist to ølbokser, en gummipakke med lypsyl, revet en 5-kilos pakke med ris over HELE kjøkkengulvet, knust yndlingslampa til min bedre halvdel og lagt en fin, bløt ruke midt på stuegulvet.

Hvis noen lurer så har jeg kun hunden i buret når vi sover(hvis ikke jeg er ute/borte, da har dama henne i senga) og når vi ikke er hjemme, ca 4 timer i snitt daglig. Hun er ALDRI i buret når en av oss er hjemme.

 

Hvorfor? Det må fanden vite, jeg har tatt henne hver eneste gang hun har gnagd/tygd på noe. Hun er stueren for lenge siden, her forleden pep hun så voldsomt klokken 0600 at jeg tenkte hun var syk. Åpnet ytterdøra og tror du ikke hundefanten pisser på trappa istedet for gresset!? Hun var pissetrengt hun! Tyggeleker har hun heller ikke. Slik jeg ser det må det vel avhenge litt av hunden også. Noen som har noen formening om hva jeg har gjort galt?

 

Ikke meningen å kuppe tråden din ko-stens, men dette er vel kansje litt relevant for deg også

[General Custer]

Herregud Ivo, er det ingen som har fortalt deg at Gordonsetteren er en notorisk tygger å en mattyv av rang

Burburburburburb ur kan ikke få sagt det nok, min første gordon holdt på å spise opp alt det vi eide, til jeg kjøpte bur, da var det slutt, dette er 25 år siden og ingen av mine hunder etter dette har ødelagt annet enn matta i buret

[IvoRei]

Hehe, artig at du sier det . Vi har investert i 10 tepper fra ikea tl 15kr stykket. Hun er på sitt tredje...

 

Nytter ikke å ta henne heller. Hun slutter til vi ikke følger med, så gnager hun på teppet igjen. Har vurdert å dynke teppet i noe illesmakende, men så tenkte jeg meg om og innså at hun faktisk skal ligge i dette. Hun får bare holde på, det gjør meg ingenting

[General Custer]

Avføringa deres er en periode 50/50 avføring/tekstiler

[jaktlykke]

Hihi - da kan jeg i alle fall krysse av en rase jeg aldri kan ha Jeg hadde blitt sprø - jeg fordrar ikke uoppdradde hunder som er totalt blokkerte i hodet.

 

- slik som nevnte nuffe som jeg passer på. Uoppdragne dyr på 50-60 kg er en prøvelse

[IvoRei]

Endret misforståelse

Edited October 13, 2010 by Guest

[jaktlykke]

Det er ikke sånn ment IvoRei; beklager det Jeg har overhodet ingen erfaring med settertyper men når det sies at GS er "notorisk tygger å en mattyv av rang" så hadde jeg blitt sprø. For det er å være uoppdradd i min bok

[General Custer]

Er bare første året Lykke, det går over

[jaktlykke]

Hihi - det var godt å høre

 

Min rase er faktisk kjent for å være mattyver de også; jeg tok Amigo på fersken da han var 4 mnd og stod oppå kjøkkenbordet med hodet langt nedi saftmuggen Men - det var første og siste gang han gjorde det.

Nå kan jeg godt gå fra bordet med biff på tallerken og han rører det ikke.

[troya]

@troya; jeg har hverken for små bur eller for store hunder Jeg vil bare ikke ha dem i bur. Og så lenge dyrene oppfører seg som "folk" så ser jeg heller ikke noen innlysende grunn til at jeg skal ha dem der heller.

 

 

Jeg regna heller ikke med det og al respekt for at du ikke ønsker og ha hunden i bur , men om hunden har et bur den ikke kan stå oppreist i og må ligge i sitt eget piss da har hunden for lite bur

[IvoRei]

Det er ikke sånn ment IvoRei; beklager det Jeg har overhodet ingen erfaring med settertyper men når det sies at GS er "notorisk tygger å en mattyv av rang" så hadde jeg blitt sprø. For det er å være uoppdradd i min bok

 

 

Ser den, skjønte egentlig at du ikke mente det vondt

[ko-stens]

Har vært borte i bursdag i to og en halv time. Hunden har nok sovet mesteparten av tiden i buret sitt. Kjekt å prøve å være borte litt nå. Ser ut som om det har gått veldig greit. Lempet han ut umiddelbart, og da kom det litt vått pluss en kabel.

 

Fikk mat og vann, og da gjorde jeg nok den store tabben... Burde gått ut igjen ganske kjapt, for jaggu var den bikkja lekk! Greit nok med en gang, og kanskje to ganger fordi jeg ikke rakk å reagere, og dyret var halvgalt av glede over å se folket, så greit nok. Rakk ikke ut med han. Tenkte at han måtte jo være tom snart... Hadde han ut på terrassen da jeg mistenkte at mer var på gang, men nei. Inn igjen. TRE ganger til i løpet av kort tid etter. Rakk fanken ikke annet enn å miste han av syne før det skjedde! Passe småsur... Lempet dyret ut. Nå SKULLE han bli helt tom! Seks fordømte ganger til pisset han ute! Skulle tro han hadde blærekatarr eller noe, men nå er det stille, men jaggu har han skvalpet i seg mer vann, så når han våkner...

[Ranger]

Velkommen i klubben!

[jaktlykke]

Det kan være lurt å ta vekk vannskåla en stund før det er natta og ikke ta den fram før morningen igjen.

[ko-stens]

Intet dumt tips det! Ikke lurt å ha en levende vannballong farende rundt i huset nei...

 

Unga tar "aktivt" del i renslighetstreningen og... Ba unga si fra om småtten måtte tisse så jeg skulle rekke å sende han ut mens jeg skulle fikse litt frokost. "Pappa, nå har han tisset på teppet!" Kjekt å si fra etterpå liksom!

 

Ellers stakk den lille djevelen fra meg i dag tidlig! Han fikk løpe løs utpå fotballbanen. Den er stengt med nettinggjerde rundt mesteparten og et fotballnett på den ene langsiden. Fint treningsområde. Han har holdt seg i nærheten, og vi har trent litt på sittkommando. Ikke helt lett å forstå at han skal sitte annet enn ved meg, men. Det kommer vel. Men i dag kom han litt langt unna, og vips. Full fres motsatt veg. Rett gjennom hullet i fotballnettet, hvor jeg så klart ikke kommer gjennom. Lynrask tass for å si det sånn, og ikke snakk om å adlyde sitt, kom, her osv! Men så så jeg at han var i fullt firsprang rett opp trappa hjemme. Litt lettet, men også litt småsint. Før jeg rakk frem ble han lukket inn av den ene datteren min. Kan vel ikke akkurat irettesette etterpå heller. Blir båndtrening fremover da, til sittkommandoen fungerer som fy!

 

Ellers tar jeg frem et par bøker innimellom, og så klart, jeg ser jeg gjør endel feil allerede...

 

Har kjøpt en bok, "Fuglehunden, dressur, trening og jakt", av Vibeke Skaar, og har lånt en annen, "Stående fuglehunder i hverdag og jakt", av Ståle Botn.

 

De ser jo greie ut de. Noen som har lest dem kanskje?

[Funnsjødalen]

Har ikke lest noen av dem, men en bok jeg kan anbefale, er "Den glade fuglehund" av Olac Schjetne

 

edit: Olav, selvfølgelig

Edited October 14, 2010 by Guest

[Hoffvoff]

Boka til Vibeke Skaar har jo høstet lovord her inne tidligere. Har gått en del kurs hos henne, og kan skrive under på at hun er dyktig.

[ko-stens]

Ja, nå har tassen vært hos oss fem netter. De fire første overnattet jeg på madrass ved siden av buret. I går kveld flyttet jeg tilbake til soverommet. Familien har reist på hytta, så da tenkte jeg at nå kan han bråke litt uten å vekke noen andre enn meg om han ikke ville sove. Og det er jeg glad for nå...

 

Det har gått veldig greit de fire første nettene. Tror jaggu fyren har gaulet omtrent hele tiden! Var nede til den to ganger (han bor i første etasje, mens resten av familien har soverom i andre). Begge gangene for å få han ut for å tisse om det var det han ville. Siste gangen la jeg meg ned ved buret, og da roet han seg fort. Gikk deretter opp og la meg igjen. Morgenen kom kl halv åtte.

 

Er det noe spesielt jeg kan gjøre for å unngå slike netter? Er det egentlig noe smart å gå inn og roe han? Da lærer han vel at det kommer noen når han surver? Men det er jo kjedelig å ligge halve natta og høre hylingen og. Det står på et lite lys, og døra står på gløtt, for øvrig.

 

Nå er i hvert fall snart første uka ferdig. Synes det har gått ganske greit til å være første gangen jeg har hund i huset. Han har blitt flink til å sitte, har blitt tilvendt bur, også i bil selv om vi bare har vært èn tur i byen, og han har blitt ganske flink til å gå i bånd.

 

Det som ikke har fungert veldig bra er tissingen inne, men det er kanskje litt vel tidlig å forvente noe.

 

Sitting nær meg fungerer greit. Nå setter han seg ved meg uansett belønning eller ikke, også ved matskåla og døra. Trenger ikke kommandere heller. Her har nok klikkeren gjort underverker. Han hadde en tendens til å sette seg en drøy meter foran meg, men det ville jeg ikke ha noe av. Førte da godbiten (en tørrforbit) mot beinet mitt slik at han måtte komme og hente. Så fort rumpa traff gulvet, klikket jeg. Nå sitter det som fy.

 

"NEI" fungerer greit. Må bare være klar nok. Det er imidlertid lett å være litt inkonsekvent, dessverre.

 

Det jeg er mest bekymret for er at minstemor faktisk er redd hunden. Hun tør å klappe og kose, men får nesten panikk så fort han begynner å bli i lekemodus. Skveter oppå benker og i sofaen for å unngå. Samtidig tør hun å prøve å få han til å sitte for å få godbit. Det fungerer faktisk, men når han kommer og setter seg, blir det som om hun skulle håndmatet krokodiller. Får selvfølgelig ros når hun får til da! Hun gjør jo ting riktig, men jeg ser hun er veldig usikker. Får nesten se an hvordan det går fremover her. Han begynner jo å bli utrolig vilter, men det virker også som om gemyttet er veldig bra. Lite lyd og lite biting. Det er kun en koserotte (fra Ikea, tåler enormt med juling!) og en oksepenis (en kompis kom med den) som blir tygget på. Han tør også å hilse på folk og andre hunder når vi går tur. Tør veldig fort opp om han er litt reservet i starten. Andre unger er veldig populært.

 

Så, etter første uka er inntrykket av hunden at han er snill og grei hele tida, noe ulydig (eiers skyld) i dressur, liker ikke å være alene (eiers skyld det og) og hyler om natta, og til slutt, at han gjør minstemor på seks år redd...

 

Det viktigste er det siste. Går det ikke over er det bare å prøve å få han omplassert, men det vil tiden vise. Vil tro at når han roer seg er hun så vandt til han at det går bra. I tillegg har vi andre ansvar for å gjøre han mest mulig rolig. Må være konsekvent mot hopping og lekebiting.

 

Men hvordan få av hunden den viltre kosen og søkingen mot ansiktet? Dette er jo positive ting, og om man skal si nei og få vekk hunden er jo dette en negativ reaksjon som forteller hunden at vi ikke vil bli hilst og kost med!?

[Taiko]

Er det noe spesielt jeg kan gjøre for å unngå slike netter? Er det egentlig noe smart å gå inn og roe han? Da lærer han vel at det kommer noen når han surver? Men det er jo kjedelig å ligge halve natta og høre hylingen og. Det står på et lite lys, og døra står på gløtt, for øvrig.

 

Ikke smart nei, blir bare en natt eller kanskje to med hyling hvis du lar være å gi han deg

Som regel..

[Hoffvoff]

Men hvordan få av hunden den viltre kosen og søkingen mot ansiktet? Dette er jo positive ting, og om man skal si nei og få vekk hunden er jo dette en negativ reaksjon som forteller hunden at vi ikke vil bli hilst og kost med!?

 

Det er ikke lett å venne en liten valp av med å leke, og det er vel heller ikke ønskelig. Det største problemet i forhold til små barn er gjerne at hunden hopper opp, og da fort både klorer og velter ungen. Jeg tror det viktigste er å aldri la hunden og barnet være alene sammen, og å vise hunden tydelig at å hoppe opp er uønsket adferd. Antakelig vil datteren din snart forstå at hunden ikke vil noe vondt, og er bare snill, men at den av og til kan være litt voldsom.

Samtidig er det også viktig å leke mye med hunden, dette gir både fysisk utvikling, og mulighet til grensesetting i forhold til biting, hopping og lignende. Vanligvis er det nok med et lite signal i form av nei (uten veldig mye stemme), eller litt brumming for å få valpen til å f. eks. slippe taket ved biting.

[Oddgeir]

Jeg snudde meg rundt å ventet i 10-15sekunder hver gang bikkja hoppet opp på meg. Forsto fort at det var en dårlig måte for han å få oppmerksomhet på.

[ko-stens]

Takker for tips. Skal jammen be henne snu seg når han vil hoppe opp. En kompis sa at hun bare skulle stå uten å vise vilje til å hilse. Da glir spenningen fort over.

 

I dag har vi vært og kjørt tur. Birk har ligget i bilen fra ca 1530 til 1930, med et par butikkstopp og kaffestopp hos en kompis. Ikke et eneste klynk. Fornøyd! Men når jeg tar frem båndet for å ha på når han skal ut, ja da rygger han tilbake og legger seg innerst i buret. Skumle saker dette båndet... Men ingen problemer når det først er på. Da er det rett ut og tappe av litt vann!

 

Også er det veldig morsomt med alle som skal hilse på. Ingen problemer. Han omtrent veltet en ivrig tre- fireåring til stor glede både for han og mor! Den gutten var i hvert fall ikke reservert og oppsøkte heller hunden da jeg ville legge litt demper på stemningen med tanke på hoppingen (hadde dyret i bånd og ville nappe den litt tilbake). Så gemyttet er det ingenting å si på enda i hvert fall! Virker som om han er veldig glad i barn.

[TomMarius]

Gratulerer med godt arbeid, du har fått til mye bra.

 

Utfordringen hund/barn er en evig kamp, både fordi hunden din er sitt individ, men også fordi barn er veldig forskjellige.

 

Hyling i buret skal ikke belønnes med selskap, det er nå ihvertfall helt sikkert La den hyle er vel heller ikke lurt, gå da heller ned og vis den at "far er ikke fornøyd med slikt" og gå så opp igjen.

 

Hopping er jo også heller ikke ønskelig, enn så liten hund du har. Men du jobber bra og nogenlunde konsekvent sier du og da vil belønningen komme til slutt uansett. Stå på videre!

[Taiko]

gå da heller ned og vis den at "far er ikke fornøyd med slikt" og gå så opp igjen.

 

 

ikke enig i den. Hunden får da den kontakten den søker, og du har det gående.

[Robin.B]

Vet ikke hvor du gir valpen maten, men det er en god ide og la den spise hvor den sover slik at buret assosieres og forsterkes med positive opplevelser. Men støtter Taiko her, ignorer til den er stille og slppper av før du slipper den ut. Den bør fort skjønne hva som lønner seg.

[ko-stens]

Har gitt han mat på kjøkkenet, men det kan kanskje være en idè å prøve å fore den i buret noen ganger ja. Han går ikke dit frivillig, og det blir noe syting når jeg har han dit.

 

I dag var han alene for første gang noen timer. En må jo på jobb i blant og! Unga var innom og sa hadet uten at fruen sjekket hva de gjorde. Jeg hadde reist på jobb. Unga hadde nok vært i buret og fått litt kos, for døra var neppe ordentlig igjen! Da jeg kom hjem til pause for å ta han med på jobben, lå han i stua! Fin dam på gulvet i gangen og... Blir litt smånervøs da, for han kan jo fort gnage på ledninger. Heldigvis gikk det bra, og nå skal buret dobbeltsjekkes før vi reiser bort!

 

Ellers går det greiere om natta. Han sover fra han blir sendt i buret om kvelden og til morgen. I dag var klokka kvart på seks. Helt greit, for da rekker jeg å både mate, gå tur med han, lage matpakker til unga, spise selv, sette på kaffe, rekke en kaffekopp og lese avisa! Dette rakk jeg ikke før! Ekstra lett å drøye ti minutter ekstra da. Nå MÅ jeg opp, ellers skjer det ting i buret!

 

Gikk veldig greit på jobb og. Han får jo en smuuule oppmerksomhet av både elever og lærere! Han liker tydeligvis oppmerksomhet og kos av hvem som helst! Og gymlærern kom og lurte på å låne dyret så elever som ikke kunne være med i gymmen kunne gå tur med han i stedet! Egentlig en glimrende idè! Ellers la han en real pudding og lekket ut en halvliter rett utenfor kantina...

[Taiko]

Virker som du gjør en veldig god jobb.

Bare en liten men viktig ting, Du har sikkert tenkt på det men lell

Husk å ta av halsbånd før du legger hunden i buret.

[ko-stens]

Bare en liten men viktig ting, Du har sikkert tenkt på det men lell

Husk å ta av halsbånd før du legger hunden i buret.

 

Å? Hvorfor er det viktig? Har hørt jeg bør ha på båndet da den fortere blir vant til det. Han har hatt på det de siste par dagene, også i buret, men hvis det ikke er lurt, får jeg i det minste ta det av når han skal være der!

[Taiko]

Kommer selvsagt an på burets beskaffenhet. Men både har hørt om tilfeller og kjenner

til et tilfelle personlig hvor det holdt på å gå galt når halsbåndet ble fast i låsemekanismen.

Ble oppdaget tidsnok

[Robin.B]

Du kan også la all kosen med valpen foregå når den ligger i buret og kun i buret en periode hvis du ikke har praktisert det, samt strø godbiter i buret så den har noe å knaske på. Har praktisert mye av dette selv og har en valp som beastandig går å legger seg i buret når den er trøtt. Ikke gøy å ha en hund med seperasjonsangst!

[Oddgeir]

Hvorfor ta av halsbandet?

Spør for jeg lurer ikke for å være spydig altså.

 

Lett å bli misforstått så er best å forsikre seg.

 

 

Om du bruker et slikt vanlig sammenleggbart stålbur så er det helt sikkert valpen som har kommet seg ut selv. Disse burene er lett å bryte opp. Når min var liten så kom han seg ut og fikk spist handbrekket mitt

Du kan enkelt forsikre deg mot slikt ved å bruke 2-3 karabinkroker som du fester fra buret til døre om du skjønner.

[Funnsjødalen]

Du får kjøpt halsbånd som løser seg ut ved kraftig rykk.

[Oddgeir]

Tror jeg har hatt slikt halsband. Bare at metallringen sleit seg ved svakt rykk

[jaktlykke]

Bikkja kan kveles ja - det er alltids en mulighet for å henge seg fast i noe. Jeg kjenner noen som fant bikkja dau og det var en voksen hund som buret hadde klappet sammen over på et eller annet vis og halsbåndet vikla seg inn.

 

En annen ting med det samme vi er inne på skrekk o gru Det er som med småunger; du må ha øyne i nakken og tenke på ALT som kan gå galt. Jeg leste på et hundeforum i forfjor at noen der inne mistet sin 16 uker gamle elghundvalp fordi han tredde en chipspose over hodet og rett og slett ble kvalt. Eieren var på kjøkkenet og ante fred og ingen fare.

[TomMarius]

ikke enig i den. Hunden får da den kontakten den søker, og du har det gående.

 

Jeg ser ditt synspunkt og kan vel også støtte ignorering til den gir seg. Jeg gjorde det på min måte, oppsøkte han med sur stemme og et lite tak i nakken for å understreke det.

 

Min hund ligger nå i buret og sover, som han gjør store deler tiden han er inne. Han går gladelig dit når han skal "passe huset" eller om det venter ett griseøre. Han gjør ikke noe av å ligge der en natt nå og da eller en arbeidsdag hvis det mot formodning trengs..

 

Så det KAN fungere på denne måten også Men som jeg så gjerne sier igjen, hunder er forskjellige som dag og natt.

[ko-stens]

Det går relativt greit med biting/overdreven hilsen nå etter litt veiledning av ungene, men må hele tiden følge med så han ikke begynner å tullebite, spesielt når han hilser på fremmede, for han kan fort begynne med det da og. Tar tak i nebbet, holder igjen munnen og sier bestemt nei, uten å være hardhendt. Det virker for meg selv i hvert fall. Ber samtidig ungene ikke bøye seg eller se hunden rett i øynene, heller snu seg om han blir tullete. Det og virker. Når han ligger på fanget til unga får de beskjed om å ikke klappe for mye eller stikke nesa nedi hunden! Så lenge de hører på meg ser det ut til å gå greit. Da er jo hender og ansikt utenfor rekkevidde.

 

En må jo fanken dressere unger og!

 

Etter halvannen uke nå, så kan jeg i hvert fall konkludere at jeg var forberedt på hund, bare at jeg kunne godt vært ti ganger mer forberedt! Var ikke klar over at det var såååå mye arbeid! Men slik er det når en ikke har hatt hund før. En kompis trøstet meg med at det er de to, tre første månedene som er de verste... Takker for den liksom...

 

Fyren kan å sitte ganske greit, men sliter litt med hørselen i blant. Må ha kontakt for å gjøre jobben. Tissing inne er et problem, men det har blitt bedre. Har blitt mer påpasselig selv! Bommelom foregår ute, og stort sett bare ute og. Kun fire uhell på ti dager er greit synes jeg. Han klarer også å sitte i over ti sekunder mens jeg går litt unna og kaller på han. Slenger umiddelbart rompa i bakken når han kommer frem til meg. Får ofte en godbit, men har blitt mer sparsom.

 

Ellers er han glad i mennesker og nysgjerrig på andre hunder, ekstremt nysgjerrig på sykler, interessert i biler (har lært han å sitte når det kommer biler langs veien, når jeg gir kommando om det.

 

Det mest slitsomme er natta. Har sovet ca fire timer i snitt hver natt de siste ti, så man er ganske utslått på kvelden!

 

Han liker ikke buret noe større, men godtar det så lenge jeg er rett i nærheten, helst synlig, ellers blir det hyling, og jaggu er han utholdende...

 

Ellers må jeg også si at jeg skjemmer bort den lille djevelen. Akkurat nå ligger han og purker i tv-stolen min... Men jeg har bestemt meg for at han ikke trenger å sove i buret på dagen, bare på natta, for da har jeg ikke kontroll. Det ser greit ut med bur når jeg er borte. Hører ingen hyling utenfra i hvert fall. Er jeg i huset og han vet det er det krise...

 

Bilkjøring går svært greit. Han roer seg raskt og legger seg og dreper koserotta si en stund. Har til sammen telt sju klynk og sytten sukk eller noe sånt, og det er greit når enkelte turer har vært over en time, og den ene gangen var han faktisk i bilen i mellom tre og fire timer med noen pauser. Men han liker ikke å bli sendt i bilburet. Han vil ut, men i efta lå det visst noen tørrforbiter innerst... Stakkaren har ikke funnet opp kruttet, så han dro lengst inn, og vips. Helt greit!

 

Til slutt må jeg jo si at jeg nok har gjort endel feil og. Er kanskje vel kravstor i blant, men det beror nok mye på at jeg ikke har hatt hund før, så mulig jeg har forventet for mye. Er nok også litt vel ivrig på dressur av ovennevnte grunn. Skal bremse meg litt der, og ta kun ett skritt om gangen! Altså sitt i ulike varianter, èn variant om gangen.

 

Har for øvrig gått opp fra tre til fire måltider om dagen. Tre blir litt sjelden for Birk tror jeg. Det har søren ikke vært lett å holde han på avstand når matskåla skal ned på gulvet. Han sitter, men er på spranget. I dag har han fått mat fire ganger, og plutselig sitter han faktist et sekund. I tillegg er han ikke så hyper rundt beina mine når maten venter. Bruker Appetitt tørrfor bløtet i vann. Han liker det godt, så fortsetter nok med det en stund. Folk jeg kjenner mener jeg må bruke Royal Canin blant annet, men så lenge denne fungerer fint, bruker jeg den. Det gjør heller ikke noe at det er billig. Men 210 - 280 gram om dagen virker utrolig lite på denne fyren i hvert fall! Det står så på sekken at han skal ha det når han er mellom 5 og 12 kilo (eller noe slik). Birk er 5,3. Han var 4,8 for to uker siden. Han var størst i kullet sitt, så mulig jeg har å gjøre med et matvrak her! Men tjukk er han ikke...

 

Men en ting lurer jeg på. Jeg bør vel kjøpe et varmedekken? Gradestokken kryper under null fremover. Hvor mye kulde tåler en slik tass på gåturer? Er som regel ute mellom en halv og en hel time når vi går tur.

[Oddgeir]

Ser ut som du har full kontroll på sakene her:)

 

Bare vær konsekvent og ikke gi deg en eneste gang. For slipper han unna en gang så tror han at det kan gjøres flere ganger og.

 

Liker Birk å holde på med dresurtreningen? Min erfaring er at valpen lærer mest når jeg holder øktene morsomme og korte:)

 

Du kan jo prøve å få han til å sitte mens du går et stykke unna. Kall han så inn og få han til å sette seg når han er halveis "inkallet". Løft opp handen din og gi kommando for å få han til å sitte. Jeg bruker selv mye tegnspråk på bikkja mi, det har kommet til nytte når hunden er 300m unna og står spikra i stand på fjellet:)

[Jackrussel]

viktig og tenke på at det dør mange valper hvært år i doskålen!!!

Edited October 20, 2010 by Guest

[Oddgeir]

Må si jeg ikke helt skjønte den der jeg.

[Jackrussel]

det dør mange valper som hopper i dass, vært år... står gjærne med hode under vanet når de blir funnet

[Øyvind Slinde]

Trikset eg brukte på min hund for å få slutt på småbitinga var å stappe fingeren langt bak i munnen hennar kvar gang ho begynte med det... Mange rare blikk dei første gangene før ho skjønte poenget.. hehe

[Oddgeir]

Skjønnerskjønner. Har aldri tenkt på det engang, men her i huset er det vanlig folkeskikk å lukke dassen når man er ferdig med sitt:)

[Ranger]

Trikset eg brukte på min hund for å få slutt på småbitinga var å stappe fingeren langt bak i munnen hennar kvar gang ho begynte med det...

Jepp, bra triks, man kan også trykke kinnet til bikkja inn mellom tennene, det vil også medføre selvforskyldt ubehag. Eller ta tak i tunga og holde den.

[TomMarius]

Jepp, bra triks, man kan også trykke kinnet til bikkja inn mellom tennene, det vil også medføre selvforskyldt ubehag. Eller ta tak i tunga og holde den.

 

Jeg prøvde tunga, men det hjalp ikke.. Det med kinnet fungerte nesten, men nå gnager han seg selv på kinnet når han koser seg... Så akkurat hos meg slo det feil vei

[Øyvind Slinde]

Vel.. det med å gnage på kinnet sitt kommer nok han til å gje seg med ganske fort når han blir sår der.. hehe..

Hopping opp etter folk kurerte eg med å trø hunden konsekvent på baklabbene med ein gang ho hoppa opp etter kroppen min... Dette ga eg beskjed om til alle kompisar osv som kom på besøk om at dei skulle gjere. Labbane er veldig følsomme så du må ikkje trampe! Berre trakk så hardt at hunden skjønnar kva som skjer..

[ko-stens]

Jau, da kan en jo ta en liten oppdatering!

 

Har nå hatt dyret i snart 4 uker, og han runder 12 uker i dag.

 

Tiden har gått fort, og det er på tide å ta en tur til veterinær for å få vaksine og chippet han. I tillegg må jeg få bekreftet at begge testiklene er på plass. Det var den ene ikke i starten. I følge et par som har mer greie på det enn meg, og har kjent etter, har det nå blitt i orden.

 

Birk har økt aktivitetsnivået kolossalt de siste par ukene, og jammen hadde det vært kjekt og hatt ei bøtte med valium innimellom! Unga er helt fortapt i tullingen, så det går helt fint med dem. Han liker å bite og ete alt i hele verden, men ledninger har fått være i fred, og takk for det. Ordet "NEI" runger med andre ord OFTE i huset for tida! Å sove i bur om natta går fint, og han er rolig helt til morgenen. Om kvelden er det å sove i tv-stolen som er best!

 

Ellers er han litt av et matvrak. Han får mat fire ganger om dagen, og det går rett ned. Bruker Appetitt valpefor, som fungerer fint. Noe annet får han ikke foreløpig, men foret inneholder vel alt han trenger.

 

Dressuren er litt av og på. Han sitter som bare det, og jeg prøve å lære han å ligge, men det går kun med godbit mot gulvet foreløpig. Har dessverre ikke hatt veldig mye tid til dressur i det siste, da ALT må skje på samme tid med unger, foreldremøter, treninger, jobbtull mm. Forhåpentligvis blir det bedre tid utover nå. Må bare passe på og ikke bli for utålmodig selv med dressuren. Valpekurs melder jeg meg på når det blir noe i nærheten.

 

Han er glad i å gå tur, men drar så fælt i båndet at han omtrent tar livet av seg selv ved kveling. Har prøvd å få det vekk ved å stoppe, å nappe litt, rose når han går riktig, til og med gi godbit når han gjør det riktig, og i går prøvde jeg strupebånd (joda, vet man helst ikke skal bruke slik, men det var en kort testtur). Dette førte nesten til døden ved selvkveling... Så det er en utfordring å få han til å gå ordentlig, men det er jo tidlig enda da. Er vel helst eieren som er utålmodig kanskje?

 

Han viser i hvert fall at han har en sterk vilje, og jeg merker at han "prøver" seg når vi trener. Tøyer strikken litt og vil helst gjøre ting på sin måte. Det er ingen vits å drive på mer enn fem minutter om gangen. Det gikk bedre før. Merker at det blir viktigere å vise hvem sjefen er nå!

 

I går hadde han også sin første dag uten uhell inne. Så det å gå på do begynner å sitte nå. Kunne nok fått det til litt før, men av og til orker en bare ikke å fotfølge dyret hele tiden. På jobben har han ikke hatt et eneste uhell på de to ukene jeg har hatt han der, men pga aktivitetsnivået lurer jeg jammen på om jeg må la han være hjemme, for jeg får ikke gjort noe som helst når jeg er på kontoret! Og når jeg ikke får gjort noe som helst hjemme heller, ja da begynner jeg å henge etter!

 

Som en liten oppsummering etter en kort måned med hund kan jeg i hvert fall skrive under på at det er MYE arbeid! Hadde jeg visst det var så mye, hadde jeg nok avstått fra hund faktisk. Men nå har vi alle i familien vendt oss til å ha hund, og han har blitt et familiemedlem. Djevelen herjer og koser om hverandre, og bare blikket smelter jo all frustrasjon og sinne! Han er en liten storsjarmør!

 

Her er nå et lite bilde av Birk:

[YnStee]

blitt i orden.

 

Ordet "NEI" runger med andre ord OFTE i huset for tida! Å sove i bur om natta går fint, og han er rolig helt til morgenen. Om kvelden er det å sove i tv-stolen som er best!

 

 

omtrent som her i huset skjønner jeg, henta ei lita dachsfrøken for akkurat ei uke siden, tok bare 4 dager før o klarte å holde seg fra å pisse fra 12 om kvelden til 07.30 om morgene, nærmer seg normale netter:) her er også stresslessen den absolutte favoritten, plutselig lenger mellom turene o må ut å pisse når ho får ligge der...hehe

På kontoret ligg ho faktisk pent og rolig på pledd ved panelovnen, fryser lett.. Jeg lurer også på slik varmedekken til valpen her, begynner å skjelve fryktelig fort når vi er ute....

 

Sorry at jeg tjuvlåner tråden.