Jump to content

ferskvanns kreps


Mrnice
 Share

Recommended Posts

Du finner kanskje vatn det er kreps, men sjekk grundig med grunneiere om du får lov å fiske dei. Her i området er det 1 vatn der det er kreps, og der får ingen andre fiske kreps, som eg veit om.. Og eg veit om fleire som har måtte springe frå området med grunneigere i hælene.. Det er omtrent som gull, kanskje litt værre...

Link to comment
Share on other sites

Du finner kanskje vatn det er kreps, men sjekk grundig med grunneiere om du får lov å fiske dei. Her i området er det 1 vatn der det er kreps, og der får ingen andre fiske kreps, som eg veit om.. Og eg veit om fleire som har måtte springe frå området med grunneigere i hælene.. Det er omtrent som gull, kanskje litt værre...

haha! :) Går gjetord om det vannet på Voss.

Er nok bare på Vestlandet det er problemer med å få lov til å krepse, på Østlandet er de ikke like fanatiske heldigvis.

(Har sikkert sammenheng med at krepsen på Voss er satt ut av grunneierene selv.)

 

mvh

Oddvar

Link to comment
Share on other sites

Litt OT kanskje, men her kan du krepse så mye hjertet lyster.

 

http://www.ofa.no/page?id=77&key=3817

 

For en 20-30 år siden var det ikke uvalig at jeg hadde en 500-600 stk. i løpet av ei natt. Den gang var krepsefisket fritt i de fleste vanna på østlandet. Ellers er vel Tyrifjorden og Steinsfjorden de mest kjente krepsevanna på østlandet. Åtepinner på ca. 30 cm dyp og kraftig lommelykt! Husk nok batterier.

 

Nils-Ole

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...
Hvordan får man egentlig tak i disse? Bruker man ruser eller teiner eller noe slikt? Har aldri prøvd det :)

 

Det vanlige i dag er å bruke teiner. Jeg har prøvd et par år i et par vann (Rokosjøen i Løten, blant annet), med litt forskjellig som agn. Man henger opp en liten agnpose i teina (er ofte med i teina når man kjøper) så krepsen ikke får tak i agnet. Den kravler inn i rusa, men kommer ikke ut og får heller ikke klådd på agnet. Greit i forhold til å kunne få flere kreps i teina samtidig. I vann hvor man må kjøpe krepsekort må man for øvrig merke teinene (altså blåsene oppå vannet) med navn og kortnummer, ellers blir det bråk. Jeg bruker hvit- og rødmalte brusflasker.

 

Jeg kjøpte mine på Europris, så der går det an å spørre.

 

I år blir det ingen krepsing, for det var en tulling (les: meg) som solgte jolla mi i fjor fordi jeg ikke hadde bruk for den. Så leide jeg meg hytte ved et vann etterpå, og der skal det fanken meg visstnok være kreps! Makan... :twisted:

 

Før i tiden brukte man lommelykt og håv blant annet. Man gikk på grunt vann og lyste i vannet. Krepsen ble tiltrukket av lyset, og da var det bare å håve inn. Har aldri prøvd det selv, men det høres artig ut.

 

Teinene legges for øvrig gjerne ut på relativt grunt vann, fra ca en til tre meter. Det bør være steinbunn der man legger dem ut, for krepsen trives best der da den lettere kan gjemme seg fra ulven, eh... gjedda!

Link to comment
Share on other sites

Glomma-vassdraget ble infisert av krepsepest for ca. 25 år siden, og har fortsatt ikke levedyktig edelkreps. Det er misstanke om signalkreps i ett sidevassdrag som sprer smitten (signalkreps er immun, og derfor smittebærer av krepsepesten). I Glomma-vassdraget har derfor krepsen vært fredet i ca. 25 år..... Krepsepest er forøvrig svært lett å spre. Det rekker med at man tar båt, fiskeredskap etc. fra ett infisert vann over i ett "friskt" vann. Fiskeredskap/båt må desinfiseres eller tørke skikkelig før flytting ellers blir pesten spredd. Får pesten rotfeste i ett vassdrag, er hele vassdraget i fare for å bli smittet.

 

Det finnes imidlertid kreps andre steder på østlandet, og fisket etter kreps er (for meg..) veldig artig. Det kan foregå med teiner, men det er ikke det morsomste (synes jeg). Det artigste er å være ute om natten, sette ut åtepinner langs land og gå og plukke de i lyset av en sterk lykt. De plukkes med hendene, eller med håv der det er for dypt. Idag brukes sterke hodelykter, tidligere sterke håndlykter. Så sterkt og konsentrert lys som mulig er det man etterstreber. Som håv er en sommerfugl-håv som man får i leketøys-butikker glimrende. Om man lyser krepsen midt imot med sterkt lys, så blir den paralysert av lyset. Den tiltrekkes imidlertid ikke av lys, slik noen tror. Kreps flykter ved å svømme bakover, da den slår kjapt med halen. Dette kan benyttes til å sette (sommerfugl-)håven bak krepsen, og skremme den forfra med en kvist. Vips, så svømmer den rett i håven.....

Man er avhengig av at det ikke regner, eller blåser slik at det blir bølger. Uroligheter på vannflaten gjør at man ikke ser noe ned i vannet. Vadere er å anbefale, men ikke nødvendig.

Kreps liker seg best på steingrunn, men det er fanget masse kreps på gørr-bunn også. Den finnes også her, men er avhengig av at det er steinbunn i deler av sjøen da den skifter skall.

 

@ko-stens: det er ingen grunn til ikke å krepse selv om du ikke har båt. Sett ut åtepinner i mørkningen langs land, vent 15 minutter og gå runden med sterk lykt for å se om noen er framme. Plukk de som du får tak i, enkelt og veldig morsomt! Hadde jeg hatt teiner, ikke båt, lyst på kreps, men ikke lyst til å være ute om natta, hadde jeg lagt en passe stein i teina og hivd den ut fra land. Den skal jo ikke på så dypt vann allikevel...

 

Den noe fortettede stemningen i august-natta med mørket er spesiell. Tenn ett bål, kok kaffe, grill pølser etc. mellom vakt-rundene. Har man med en kamerat eller to, blir det ekstra trivelig selvsagt. Og så har man noen å holde krepselag sammen med neste helg.......

 

Mvh Dagl

Link to comment
Share on other sites

her i Trondheim får du jo politiet på nakken når du fisker ferskvannskreps
Gjør man? Da jeg ringte TOFA i fjor, sa de ingenting om noe generelt forbud mot krepsing i Trondheim. Men som med annet fiske må man selvsagt ha grunneiers tillatelse/fiskekort hvis man er over 16 år gammel
Link to comment
Share on other sites

Aner ikke hvor lett det er å få "krepsekort", men de øvre delene av Vikelva (?) (elva ut fra Johnsvannet, ned mot Petersons papirfabrikk) har helt drøyt med kreps i perioder. Sånn omtrent semestestat (dvs nå) er det ikke uvanlig at jeg har fisket ørret og gjedde i den elva* og sett 12-15 kreps på fiskesloet etter mindre enn 10 minutter der.

 

*Tips til Trondheimsstudenter: "Jonsvannskortet", fra TOFA, dekker ca. 20 små og store vann og bekker innenfor en time på sykkel fra Moholt for prisen av en dårlig fyllefest. Noen av de er skikkelig gode ørretvann (f.eks to ofte litt oversette dammer litt oppe lia i ett populært turområde nær Dragvoll, aldri vært der uten å få fisk og rekord på sånn rundt kiloen) og mulighetene for storgjedde (som bartebyianerene stort sett ikke har oppdaget verdien av, og derfor lar deg fiske i fred og kanskej til og med du får skryt og godord for at du "fjerne den skjiten" ) er gode om man finner riktig plass prøv på sydbredden av Johnsvannet, særlig på sandstranden ved avkjørselen til Dragsten og i noen av de små vanna/dammene i samme område.

 

Edit: Ifølge "store" deler av biologimiljøet ved NTNU burde krepsen i Johnsvannsommrådet vært svartelistet

 

Edit 2: og den er vel også "litt svartelistet", dvs ikke så svart som mårhund og iberiasnegl som skal vekk, vekk, vekk, og helst i går, men mer som gjedde og mort som ikke helt er ønsket overalt men har vært her riktig lenge og ikke gjør så mye riktig galt (og noen steder faktisk hører til).

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

×
×
  • Create New...