Jamt Posted July 19, 2010 Share Posted July 19, 2010 (edited) Da gikk desverre min første hund bort i dag. 9 år gammel. Han har hatt ett litt trøblete liv. Ble unnfanget med haste keisersnitt pga at han satt fast i fødselkanalen. Og pga div feil fikk jeg han nesten gratis. Hale feil, hårfeil og bygningsfeil . Han begynte å jage hare tidlig, rådyr noe seinere, men desverre ble han påkjørt som 2 åring da han jaget rådyr. Da sluttet han som jagende hund og ble opplært som sporhund, noe han fungerte tålig bra som. Så han har hatt endel fallvilt på samvittigheten. Da han var 5 år fikk vi en ny hund i huset og det ble mye morro. For morro, han pådro seg en prolaps og ble lam i bakparten, men etter noe kortison og smertestillende så var han i fin form igjen. De siste 2 årene ha han vært pensjonist og gått løs rundt her i hagen og aldri reist noen plass, annet ned til naboen for å leite etter noe mat Han kom hjem her en dag i fjor så tjukk og tung at vi måtte nesten ringe ned å høre hva dette var. De visste ikke helt, men Svigerinna mi hadde visst hivd ut en hel kylling til kattene, den var visst vekk Han var alltid glad i mat og var på konstant leting. Siste halve året har jeg merket en gradvis dårligere form og han begynte å få problemer med å gå de vanlige turene. Fler og fler stopp og begynte å få problemer med å gå skikkelig i trapper. Siste 3 uker mer tydelig vondt, begynte på smerte stillende i samråd med vet, som gjorde at tilværelsen ble noe bedre. Da vi kom hjem forrige dagen etter en ferie tur så jeg at han hadde fått nye besvær, så da var det bare å reise til vet i dag. Han hadde nå balanse og koordinerings problemer i fram parten. Hos vet i dag så ble vi enige om at hans tid var forbi og han fikk slippe mer smerter og problemer. Mulig nakke prolaps og senskadene etter påkjørselen hadde nå tært på hofter og skjelett slik at det var lite som kunne gjøres for at han skulle få et verdig liv videre. Så avgjørelsen var nokså grei selv om det var tungt og miste sin første hund . Han skjønte nok at det var noe i gjære, for i går kveld kom han bort og ville opp i sofaen. Måtte løfte han forsiktig opp, han rigget seg til å la seg fint med hode i fanget mitt og lå der i flere timer og bare kikket opp på meg med noen sørgmodige Dachs øyne. Han ligger nå begravet rett oppe i skogen der hvor han likte å gå og rusle, i samråd med ungene Dette bildet ble tatt for 1.5 uke siden, noe som beskriver litt om hvordan han var mot alle. Edited July 19, 2010 by Guest Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Ranger Posted July 19, 2010 Share Posted July 19, 2010 (edited) Uff, det var ikke noen vei utenom nei... Kondolerer! Edited July 19, 2010 by Guest Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
jaktlykke Posted July 19, 2010 Share Posted July 19, 2010 Uff. Jeg har tenkt på dere i dag - det endte slik til slutt ja... Kondolerer. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
PederR Posted July 19, 2010 Share Posted July 19, 2010 kondolerer. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
sako_35 Posted July 19, 2010 Share Posted July 19, 2010 Kondolere så mye. Sako_35 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
drever69 Posted July 19, 2010 Share Posted July 19, 2010 Trist dette her å miste en jakt kammerat kondulerer. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Griffon Posted July 19, 2010 Share Posted July 19, 2010 Kondolerer så mye Mvh. Griffon Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
hårråjegern Posted July 19, 2010 Share Posted July 19, 2010 Baksida av medaljen med å ha hund som en knytte sæ te.....kondolerer Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
TomMarius Posted July 19, 2010 Share Posted July 19, 2010 Å lese slike tråder skrevet om en jakthund er alltid like vondt. Tvinger frem tanker man ikke vil tenke. Klarer ikke å forstille meg ett slik tap, selv om jeg veit det kommer hit i huset en dag også, dessverre. Kondolerer.. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
bjornbra Posted July 20, 2010 Share Posted July 20, 2010 Huff så trist, men til det beste for hunden. Kondolerer. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Ruger #1 Posted July 20, 2010 Share Posted July 20, 2010 Kondolerer Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
HEK Posted July 20, 2010 Share Posted July 20, 2010 Kondolerer, det er alltid vondt å ta avgjørelsen. Men det er en del av det vi forplikter oss til å gjøre når vi anskaffer oss hund. Eg hadde heller aldri klart å gjøre det selv. Du får ta med deg kona en tur å se på ett hvalpekull, da ordner det seg somregel her i huset Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Tommy-T Posted July 21, 2010 Share Posted July 21, 2010 Kondolere så mye til deg og dine Jamt. Trist lesing John,men samtidig ei verdig lesing som kan hjelpe oss andre som har hunder. Føler på mange måter å ha blitt kjent med hundene dine selv om avstanden er lang imellom oss. Du har skrevet mange flotte innlegg,du har bestandig satt dine hunder i høysete å snakket åpent om dine hunder.... Basse har vært heldig som fikk ende opp hos deg og dine, da han sku ut i den store verden. R.I.P.Basse. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Erikr Posted July 21, 2010 Share Posted July 21, 2010 Trist og lese dette Jamt. Men det er desverre sånn som skjer. På tide med ny hund da;) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.