Jump to content

R:I:P Basse


Jamt
 Share

Recommended Posts

Da gikk desverre min første hund bort i dag. 9 år gammel.

 

Han har hatt ett litt trøblete liv.

 

Ble unnfanget med haste keisersnitt pga at han satt fast i fødselkanalen. Og pga div feil fikk jeg han nesten gratis. Hale feil, hårfeil og bygningsfeil :D.

 

Han begynte å jage hare tidlig, rådyr noe seinere, men desverre ble han påkjørt som 2 åring da han jaget rådyr. Da sluttet han som jagende hund og ble opplært som sporhund, noe han fungerte tålig bra som. Så han har hatt endel fallvilt på samvittigheten.

 

Da han var 5 år fikk vi en ny hund i huset og det ble mye morro. For morro, han pådro seg en prolaps og ble lam i bakparten, men etter noe kortison og smertestillende så var han i fin form igjen.

 

De siste 2 årene ha han vært pensjonist og gått løs rundt her i hagen og aldri reist noen plass, annet ned til naboen for å leite etter noe mat :mrgreen: Han kom hjem her en dag i fjor så tjukk og tung at vi måtte nesten ringe ned å høre hva dette var. De visste ikke helt, men Svigerinna mi hadde visst hivd ut en hel kylling til kattene, den var visst vekk :lol:

 

Han var alltid glad i mat og var på konstant leting.

 

Siste halve året har jeg merket en gradvis dårligere form og han begynte å få problemer med å gå de vanlige turene. Fler og fler stopp og begynte å få problemer med å gå skikkelig i trapper.

 

Siste 3 uker mer tydelig vondt, begynte på smerte stillende i samråd med vet, som gjorde at tilværelsen ble noe bedre.

 

Da vi kom hjem forrige dagen etter en ferie tur så jeg at han hadde fått nye besvær, så da var det bare å reise til vet i dag.

 

Han hadde nå balanse og koordinerings problemer i fram parten.

 

Hos vet i dag så ble vi enige om at hans tid var forbi og han fikk slippe mer smerter og problemer. Mulig nakke prolaps og senskadene etter påkjørselen hadde nå tært på hofter og skjelett slik at det var lite som kunne gjøres for at han skulle få et verdig liv videre.

 

Så avgjørelsen var nokså grei selv om det var tungt og miste sin første hund :cry:.

 

Han skjønte nok at det var noe i gjære, for i går kveld kom han bort og ville opp i sofaen. Måtte løfte han forsiktig opp, han rigget seg til å la seg fint med hode i fanget mitt og lå der i flere timer og bare kikket opp på meg med noen sørgmodige Dachs øyne.

 

Han ligger nå begravet rett oppe i skogen der hvor han likte å gå og rusle, i samråd med ungene

 

el9yfl.jpg

 

Dette bildet ble tatt for 1.5 uke siden, noe som beskriver litt om hvordan han var mot alle.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Kondolerer, det er alltid vondt å ta avgjørelsen.

Men det er en del av det vi forplikter oss til å gjøre når vi anskaffer oss hund.

Eg hadde heller aldri klart å gjøre det selv.

Du får ta med deg kona en tur å se på ett hvalpekull, da ordner det seg somregel her i huset :wink:

Link to comment
Share on other sites

Kondolere så mye til deg og dine Jamt.

Trist lesing John,men samtidig ei verdig lesing som kan hjelpe oss andre som har hunder.

 

 

Føler på mange måter å ha blitt kjent med hundene dine selv om avstanden er lang imellom oss.

Du har skrevet mange flotte innlegg,du har bestandig satt dine hunder i høysete å snakket åpent om dine hunder....

Basse har vært heldig som fikk ende opp hos deg og dine, da han sku ut i den store verden.

 

 

R.I.P.Basse.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

×
×
  • Create New...