Jump to content

Ettersøkhund/drivende hund


utsikt

Recommended Posts

Lurer på om det er noen som har en mening om å trene en valp til ettersøkshund før den har begynt å jage?

Jeg føler mange sliter med å hunden til å jage etter den er trent til ettersøk.

Har en Basset valp selv, som jeg vuderer å få godkjent.

Håper å høre litt forskjellige meninger om det! :roll:

Link to comment
Share on other sites

Veldig enig med Ranger. Jeg har dømt en del bikkjer som er vant til jakt og som etterpå skal godkjennes som ettersøkshunder. Alle som en sliter big time, for blodsporet er så innmari kjedelig så snart vi krysser et ferskspor :wink: Og da er det see you later alligator...

Link to comment
Share on other sites

Du kan egentlig begynne så fort valpen er husvarm, med helt enkle sporjobber. Min var 12 uker gammel da jeg la første blodsporet, kunne godt startet litt tidligere. Du kan feks blande litt blod i maten dens i et par dager så den forbinder blodet med noe godt, og så legger du et par korte spor, kanskje bare 10-20 meter i starten. Med noe godt, evt en skank ved sporslutt. Noen mener det er greit med litt sånn blodstenka tørrforbiter underveis i sporet også, det vil valpen kjenne igjen som noe positivt.

 

Så øker du vanskelighetsgraden/lengden forsiktig etterhvert. Det viktigste er at valpen lykkes (nesten) hver gang. Ikke tren for ofte, et par korte spor én gang i uka, så valpen ikke blir lei. Gjør det lystbetont og morsomt for valpen, de har tålmodighet og konsentrasjon som kan måles i sekunder! :mrgreen:

 

Andre har kanskje andre synspunkter, men du bommer ikke mye med denne metoden. :)

Link to comment
Share on other sites

Er jo krangling hele tiden - når det gjelder hund -så jeg tenkte bare at :mrgreen: - betydde at dere hadde vært uenig i mye tidligere :lol:

 

 

Kona mi satt seg ved siden av meg på sofaen mens jeg satt og trykket på

fjernkontrollen. Hun sa: "Hva er på TV-en?"

 

Jeg svarte: "Støv".

 

Og det var da kranglinga startet.....

 

 

 

Jeg tok med kona mi på en restaurant. Av en eller annen årsak tok kelneren

bestillingen min først. "Jeg vil gjerne ha en T-beinstek medium stekt". Han

svarte: "Er du ikke redd for kugalskapen?"

 

"Nei, hun kan bestille selv".

Og det var da kranglinga startet....

 

 

Det blir krangling ut av det meste :D

Link to comment
Share on other sites

Flott at noen er enige :D

 

og er hjelpsomme med hverandre:

 

Pappa? Kommer vi til himmelen med beina først?

Nei – hvordan det gutten min?

Jo – i går lå mamma og skrek: Herreguuud, nå kommer jeg!

Heldigvis lå naboen oppå, og holdt henne igjen.

Link to comment
Share on other sites

Er et godt poeng det :) .

 

Men en egyptisk nakenhund - vil få problemer med å ta opp et spor som er 17 t.

Selv om fører har god kontakt.

 

Tror jeg :wink:

 

Og hvis man overfører dette til jakt - er det jo ikke usannsyndlig at et ettersøk må ta pause pga. vær, vind og føreforhold m.m.

 

Og da kan timene gå fort.

Link to comment
Share on other sites

Selvfølgelig. Moralen jeg ville fram til var at en jakthund som trenes som ettersøkshund vil kunne fungere på jakt etterpå uansett, men dem som ikke får dem til å fungere bruker ettersøkstrenigna som ei unnskyldning, da ingen av oss hundeeiere vil innrømme at vår hund er noe annet enn den beste i verden...

(Laikaen min er ikke ulydig, hun har bare litt utpreget selektiv hørsel :lol: )

Link to comment
Share on other sites

Siden vi er inne på dette med å bortforklare dårlige bikkjer..

Jeg har dømt en del bikkjer som er vant til jakt og som etterpå skal godkjennes som ettersøkshunder. Alle som en sliter big time, for blodsporet er så innmari kjedelig så snart vi krysser et ferskspor :wink: Og da er det see you later alligator...

Jeg vil anta at bikkjer som Jaktlykke nevner her er mindre egnet til ettersøk. Selv etter at de kan ha hatt flaks og greid prøven og blitt godkjent.

Men det finnes sikkert ikke noen statistikk på dette siden ingen vil snakke om det, og heller tie ned slike "bagateller".

Link to comment
Share on other sites

Bikkjene jeg snakker om er stort sett NEG (Norsk Elghund Grå). Med engang vi krysser ferskspor så driter de i blodet og følger etter hjorten - og er lite villige til å gå tilbake til blodsporet igjen.

Men som ettersøkshund i praksis vil jeg mene de er godt egnet - for vi vet jo at et såret dyr avgir massevis av lukter (blod, hår, bein, vom, stresshormoner osv) som hunden vil følge. Et kunstig blodspor blir for kjedelig rett og slett ;)

 

But then again; det er vel en grunn for at nettopp elghundrasene har egne regler for godkjenning (i eget og tilstøtende nabovald og slippe unna blodsporprøven)...

Link to comment
Share on other sites

Men som ettersøkshund i praksis vil jeg mene de er godt egnet - for vi vet jo at et såret dyr avgir massevis av lukter (blod, hår, bein, vom, stresshormoner osv) som hunden vil følge. Et kunstig blodspor blir for kjedelig rett og slett ;)

Den tanken har slått meg og ja. :)

Link to comment
Share on other sites

Dette vart for mykje sødladen idyll og lovprising av kvarandre, etter min smak. Litt gammaldags "fiendskap" frå tidlegare diskusjonar er heller ikkje å forakta...

 

Når det gjeld godbitar i sporet og ved sporslutt, så er "blodstenka tørrforbitar" altfor "gjerrig", viss målet er å få ein god sporhund. Bruk det hunden likar aller best. Tørrforbitar til ein matlei og mett elghund kan eg aldri tru funkar.

 

Sjølv har eg aldri vore betenkt over å spandera bitar av nygrilla kylling (- utan bein!), leverpostei eller rå/kokt innmat viss det er det hunden likar aller, aller best. Poenget er å få hunden motivert for blodsporet.

 

Du får ikkje ein dyktig medarbeidar i firmaet ditt ved å tilby han luseløn.

Link to comment
Share on other sites

Men som ettersøkshund i praksis vil jeg mene de er godt egnet - for vi vet jo at et såret dyr avgir massevis av lukter (blod, hår, bein, vom, stresshormoner osv) som hunden vil følge.

Det kommer kanskje helt an på hvor godt en brunstig okse lukter i forhold til en skadet kalv?

Jeg har selv sett og opplevd nettopp et slikt scenario. Vi rota bort resten av ettermiddagen med å gå etter de friske voksne dyra. Vi fant det ikke ut før dagen etter at kalven hadde lagt seg til mindre enn hundre meter fra skuddplassen som var dynket med blod.

Pussig nok var dette en NEG. ..Tispe forøvrig.

 

Ps. Jeg har en forkjærlighet til NEG. Min favoritthund nest etter strihårsdachs.

Link to comment
Share on other sites

Når det gjeld godbitar i sporet og ved sporslutt, så er "blodstenka tørrforbitar" altfor "gjerrig", viss målet er å få ein god sporhund. Bruk det hunden likar aller best. Tørrforbitar til ein matlei og mett elghund kan eg aldri tru funkar.

Jeg burde ha presisert at man bruker det valpen liker av mat/godt. Og jeg forutsatte ikke at det var om en matlei elghund. Tråden handler tross alt om en 8 uker gammel petit-valp. :wink: Om man bruker leverpostei, tørrfor eller hva som helst valpen digger så er det underordnet, bare valpen liker det. Min petit-valp elsket å spore etter blod og finne blodige tørrfor-pellets underveis, så det funka som snus.

Link to comment
Share on other sites

Ja, viss du seier at du skal bruka det beste hunden/kvelpen veit, då er eg einig.

 

Men vis meg den hunden/kvelpen som vil ha tørrforbitar i staden for: pannekaker, vafler, leverpostei, karbonader, kyllingpølse ......

 

(Viss hunden har "dilla" på tennisball eller "kampfille", kong... , så bruk sjølvsagt det ved sporslutt)

Link to comment
Share on other sites

Dette vart for mykje sødladen idyll og lovprising av kvarandre, etter min smak. Litt gammaldags "fiendskap" frå tidlegare diskusjonar er heller ikkje å forakta...

Nå er det heldigvis ikke din smak som teller her - jeg og Ranger er gode venner og enige i dette så hva er det å krangle om??

"Fiendskapen" som du kaller det får vel du komme med da siden du synes det blir for tamt... :roll:

 

Når det gjeld godbitar i sporet og ved sporslutt, så er "blodstenka tørrforbitar" altfor "gjerrig", viss målet er å få ein god sporhund. Bruk det hunden likar aller best. Tørrforbitar til ein matlei og mett elghund kan eg aldri tru funkar.

Personlig liker jeg ikke å bruke godbiter i sporet - bikkja blir lett distrahert og går og leiter etter mat i stedet for å spore. Da har jeg mer tro på å motivere på annet vis. I sporslutten derimot kan det godt ligge en indrefilet ;)

Link to comment
Share on other sites

Når det gjeld treningsmetodar, er det ulike meiningar og ikkje minst fordommar ute og går. "Take it or leave it!" tykkjer eg er eit greit prinsipp.

 

Litt åff-topiKK: Etter at meir "mjuke" dressurmetodar har teke meir og meir plass i dressuren, er det framleis nokre som fortset med å dengje og brøle på bikkja - og dei oppnår no ein del, desse og.

 

Personlig liker jeg ikke å bruke godbiter i sporet - bikkja blir lett distrahert og går og leiter etter mat i stedet for å spore. Da har jeg mer tro på å motivere på annet vis. I sporslutten derimot kan det godt ligge en indrefilet
Har du verkeleg opplevd at bikkja går vekk frå sporet for å leita etter godbitar ... ? Eller trur du at bikkja vil gjera det ... ? Noko slikt har eg aldri opplevd, og eg har aldri høyrt om det frå andre hundeførarar.

 

Men sjølvsagt: "Take it or leave it."

Link to comment
Share on other sites

"er det framleis nokre som fortset med å dengje og brøle på bikkja - og dei oppnår no ein del, desse og"

 

Denging og brøling på søksøvelser - kan ikke ha noe stort potensiale av vellykkethet - skulle jeg tro.

Men at de oppnår noe? Ja :roll:

Link to comment
Share on other sites

Har du verkeleg opplevd at bikkja går vekk frå sporet for å leita etter godbitar ... ? Eller trur du at bikkja vil gjera det ... ? Noko slikt har eg aldri opplevd, og eg har aldri høyrt om det frå andre hundeførarar.

 

Nei har aldri opplevd det for jeg bruker ikke godbiter i sporet. Bikkja har fra dag èn sporet på blod og ikke noe annet (klauvsko en og annen gang). Bikkja har aldri mangla motivasjon for å spore; så hvorfor skulle jeg bruke godbiter da? I en ettersøkssituasjon ligger det ikke kyllingvinger eller leverpostei i sporet gjør det vel? Så jeg ser ikke vitsen i for min del å gjøre det.

 

Derimot har jeg sett andre bikkjer spore med godbiter i sporet og det er rene matauken. Brukt rett kan det helt sikkert ha noe for seg for nybegynnerhunden - men ikke alle skjønner at slikt kun skal brukes i en startfase for å gjøre dyret interessert og at godbitene skal være få og små og ikke rene forautomaten. Så det ligger mye på føreren her ;)

 

At du lykkes med dine godbitspor er bra det.

 

Og hva mener du med denne setningen egentlig? Hva har det med diskusjonen å gjøre?

Litt åff-topiKK: Etter at meir "mjuke" dressurmetodar har teke meir og meir plass i dressuren, er det framleis nokre som fortset med å dengje og brøle på bikkja - og dei oppnår no ein del, desse og.
Link to comment
Share on other sites

Å "tvinga" lærdom på nokon fungerer aldri. Det veit eg frå før, og det gjeld sjølvsagt i denne fråden også. "Enhver blir salig i sin tro", gjeld såvel for meg som for andre. Sjølv prøver eg å vera open for nye idear, men som alle andre strevar eg med at eg er stappfull av fordommar.

 

Rolling Stones har ein fin versjon av "Take it or leave it"

Link to comment
Share on other sites

Ja men jeg er treig. Mener du at jeg eller noen andre tvinger lærdom på andre eller mener du at noen her bruker tvangsmetoder i treningen? Eller er vi stappfulle av fordommer?

 

Jeg skjønner bare ikke hvorfor du blander inn denging og brøling inn i denne diskusjonen...? Kanskje greit å holde seg til det som trådstarter spurte om?

Link to comment
Share on other sites

Ja, fleire vegar til målet finst det. Men nokon gir eit betre resultat enn andre.

 

Ok. Til trådstartar: Har aldri høyrt om problematikken slik han beskriv det. Det "klassiske" problemet er ein jagande hund som ikkje "giddar" å gå blodspor. Men dette har han vel fått bra med svar på.

Link to comment
Share on other sites

Dreveren som ankom hundeverdenens svar på "paradice hotell" dvs Aspehaugens kennel for 1,5 år siden har jeg bestemt meg for å ikke trene opp til ettersøk, grunnene til den avgjørelsen er flere men hovedargumentet er at jeg ser bakdeler med å bruke en drivende hund som spesialistarbeid som ettersøk. fordelene med en "ikke jagende ettersøkshund" er såpass store at de bakdelene med å ha fler hunder veier opp for byrden.

 

Etter å ha trent opp en gjeterhund som ettersøkshund kommer jeg ikke til å klundre noe mer med en jaktgal drever med sans for ferske slag.

Link to comment
Share on other sites

Dreveren som ankom hundeverdenens svar på "paradice hotell" dvs Aspehaugens kennel for 1,5 år siden har jeg bestemt meg for å ikke trene opp til ettersøk, grunnene til den avgjørelsen er flere men hovedargumentet er at jeg ser bakdeler med å bruke en drivende hund som spesialistarbeid som ettersøk. fordelene med en "ikke jagende ettersøkshund" er såpass store at de bakdelene med å ha fler hunder veier opp for byrden.

 

Dette skjønte jeg ikke, gidder du å forklare det :roll:

Link to comment
Share on other sites

Ein hund som blir trena på blodspor før innjaging kan bruke lenger tid før den starter å jage. Men det er ikkje sikkert. Vert den innjaga fyrst så er det nesten garantert vanskligare å få den til å gå blodspor.

 

Det einaste som hjelper i begge tilfeller er god tid og trening! Ting kan ta tid, men med rett trening så får ein til alt.

Link to comment
Share on other sites

Dreveren som ankom hundeverdenens svar på "paradice hotell" dvs Aspehaugens kennel for 1,5 år siden har jeg bestemt meg for å ikke trene opp til ettersøk, grunnene til den avgjørelsen er flere men hovedargumentet er at jeg ser bakdeler med å bruke en drivende hund som spesialistarbeid som ettersøk. fordelene med en "ikke jagende ettersøkshund" er såpass store at de bakdelene med å ha fler hunder veier opp for byrden.

 

Dette skjønte jeg ikke, gidder du å forklare det :roll:

 

Hvis du har en jakthund som ettersøk ,så går jeg utfra at du bruker denne for det meste til jakt -dvs drivende jakt.

 

Det er en meget anstrengede periode for hunden og mulighetene for at du ved utkallelse eller behov for ettersøkshund står med en hund som er utslitt er ganske store.

 

En spesialist Dvs; en hund som ikke brukes på jakt er alltid klar for oppgaven, den er uthvilt og tilgjengelig (en drever er sansyneligvis opptatt i en eller annen rådyrlos ett eller annet sted...)

 

En spesialist er ikke påvirket på ferskspor i samme grad som en drivede hund, den kan godt endre adferd ved ferske slag, men uhemma losing og sprelling er ukjente fenomen.

 

Spesialister er hunder som har ettersøk som sitt "fagområde" og inne gruppen finner vi mange forskjellige raser, selv har jeg ført frem en av gjeterhundene til samboeren som ettersøkshund og fra mitt ståsted synes jeg dette er en løsning som er bedre enn å bruke en av jakthundene som ettersøkshund.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...