Jump to content

En viltåker blir til.


Sauer 6,5x55

Recommended Posts

  • Replies 114
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

For de som har mulighet, ork og interesse vil jo gris være en vinn-vinn situasjon. Har hatt gris noen ganger og det er bare å ta av seg hatten for å hvor fint de dyrker opp skogbunn.

 

1. Finn et område som kan brukes som griseinnhegning, feks et dekar i et hogstfelt eller annen skogsmark. Gjerne litt fuktig vil jeg tro. Ta hensyn til at grisene må fores og ha tilgang til vann hver dag, bør altså ikke være altfor langt å gå fra bilen eller tunet, og gjerne en bekk innenfor gjerdet.

2. Gjerd inne området

3. Kjøp feks tre grisunger i april/mai, for de med kraftfor, matavfall, tigg gammel mat på Joker.

4. Slakt de i august/september. Da er grisene 70-100 kg. Med litt innsats finner du en slakter som du kan levere svina til, hvis ikke du gjør det sjøl

5. Du har masse godt kjøtt og har et stykke ferdig dyrka og gjødsla jord som kommer til å eksplodere i vekst når du har sådd.

Link to comment
Share on other sites

Det er sikkert ikke noe problem å kjøpe nå. De vokser skremmende fort. Det er krav om at de må ha mulighet for tak over hodet. Hvis det lir langt ut på høsten før du slakter eller tar de inn, ville jeg hørt med en bonde ev Mattilsynet eller andre som har greie på grisens ve og vel i forhold til temperatur osv.

Link to comment
Share on other sites

Bruke gris er genialt. Du får ikke åker før neste år, men allikevel. De må ha mat hver dag, fri tilgang på rent vann og tak over hodet. Ikke la de være ute etter at det blir kuldegrader om natten.

Beste inngjerdingen er et enkelt elektrisk gjerde. Enkel lav tråd (30-40 cm over bakken) som må være på plass fra de er små. De lærer fort å passe seg for gjerdet. Se til at det er strøm på batteri hele tiden. Dersom de stikker av, får du antagelig ikke tak i dem igjen...Se opp for utøy ( gaupe, bjørn, ulv)......

Link to comment
Share on other sites

Strømgjerde er selvsagt enkelt, men koster vel litt om du ikke har det fra før eller kan låne apparat, påler og tråd. Dessuten er det jo litt utfordrende med strømtilgang om du ønsker grisebingen i noe avstand fra huset, ettersom det er viltåker det er snakk om. Slå staur ned i bakken og kjøp noen bunter honbord fra et sagbruk. Gjerdestaur fra Fellekjøpet er solid og ikke så veldig dyrt. Kan brukses om igjen seinere. Borda på tvers bør spikres fra innsiden. Grisene blir utrolig sterke og vil lett bryte seg ut om de vil hvis borda er spikret fra utsiden.

 

Grisene må forøvrig vaksineres mot Rødsjuke. Dette kan gjøres selv, du får kjøpt ferdig ladde sprøyter av dyrlegen

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Grisungene koster vel rundt 800 kr pr stk og er vel på størrelse med en Drever ca når du får de, og veier like mye som et stort reinsdyr noen få mnd seinere....

Jeg vet ikke hvor mange kvadrat tre griser kan dyrke opp på tre-fire mnd. Det avhenger selvsagt av skogbunnen. Jeg vil anbefale nokså fuktig bunn uten altfor mye stein og røtter. Ikke for det, de velter rundt store stein som det skulle vært en fotball. Er skogbunnen for tørr blir det fort hardtrampet "savanne" , dvs at de ikke kommer særlig ned i jorda. Kraftig regnvær vil hjelpe på, men det er en for stor sjanse å ta syns jeg. Gammel gjengrodd innmark må være bortimot ideelt vil jeg tro.

 

Utgiftene til gris er stk-pris, vaksine, kraftfor, ev utgifter til gjerde og slakting. De spiser det meste av matavfall, alt går i grisen som det heter, men de må ha betydelige mengder mat. En avtale med en kolonial anbefales. Ei gang fikk jeg en haug med Norvegia som var blitt for gammel. Det falt i smak for å si det forsiktig. I gamle dager vet jeg at mange fora med fisk der det var en billig mulighet. De la fort på seg, men en måtte kutte fiskeforing en mnd før slakting for å unngå at kotelettene smakte tran.

 

Vil forøvrig anbefale å koste på seg slakter for de som ikke kan slakte gris. Jeg kan det ikke. Litt mer jobb enn et rådyr for å si det slik. Jeg husker ikke prisen nå, men det var ikke galt, mener det var 500 kr pr gris. Skrotten ble partert og pakket som i den fineste kjøttdisk. Fikk også røkt bacon som smaker ca 1000 ganger bedre enn kjøpebacon. En annen ting med slakter er at de sjekker slaktet for trikiner. Det kan jo være greit.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Gode svar m76 :)

Å sjekke grisen for trikinar er eit must.

 

Kor mykje profitt er det snakk om per gris ved salg? dette luktar det kroner av :)

 

I gamle dager vet jeg at mange fora med fisk der det var en billig mulighet. De la fort på seg, men en måtte kutte fiskeforing en mnd før slakting for å unngå at kotelettene smakte tran.

 

Tenkte å fore ein del med aure, då slepp eg vel transmaken og?

Link to comment
Share on other sites

Det vet jeg ikke. Vil tippe det er et tapsprosjekt om en tenker økonomi. Svinekjøtt er jo latterlig billig. Tar for gitt at det ikke er tillatt å selge svinekjøtt som privatperson selv om det er slakta på slakteri og undersøkt av veterinær. Men det er mulig at et slakteri vil ta det i mot. Det vi har gjort er at vi har vært tre stk som har delt på utgiftene og spist opp en gris hver når vi får det i retur.

Link to comment
Share on other sites

  • 5 weeks later...

Morro med utegris, og de gjør flott dyrkingsarbeid, men lite profitt er jeg redd! De "proffe" regner ca Kr 300,- i dekningsbidrag pr slaktegris inkl støtte. Dette skal dekke faste kostnader og arbeid! Du får nok billigere bacon på Rimi... :winke1:

Link to comment
Share on other sites

For de som har mulighet, ork og interesse vil jo gris være en vinn-vinn situasjon. Har hatt gris noen ganger og det er bare å ta av seg hatten for å hvor fint de dyrker opp skogbunn.

 

1. Finn et område som kan brukes som griseinnhegning, feks et dekar i et hogstfelt eller annen skogsmark. Gjerne litt fuktig vil jeg tro. Ta hensyn til at grisene må fores og ha tilgang til vann hver dag, bør altså ikke være altfor langt å gå fra bilen eller tunet, og gjerne en bekk innenfor gjerdet.

2. Gjerd inne området

3. Kjøp feks tre grisunger i april/mai, for de med kraftfor, matavfall, tigg gammel mat på Joker.

4. Slakt de i august/september. Da er grisene 70-100 kg. Med litt innsats finner du en slakter som du kan levere svina til, hvis ikke du gjør det sjøl

5. Du har masse godt kjøtt og har et stykke ferdig dyrka og gjødsla jord som kommer til å eksplodere i vekst når du har sådd.

 

normal_gris_1~1.JPG

 

Om grisen egnar seg til bryting av ny åker er svaret ja, men om det er verd prisen det tvilar eg på.

Er området som skal ryddast langt til skogs så bruk heller traktor og plog, hest og plog eller jordfres

 

Det er jo ikkje bare og gjærde inn eit område som er egna til viltåker og la grisen klare seg sjølv!!!! 8) (men detta har jo M76 skrive om.)

 

Ein gris skal ha eit lite hus og krype inn i,den skal ha mat morgo og kveld, og den må og vaksinerast mot Raudsjuke/flekkfeber,detta er ein sjukdom utegrisar får veldig lett og dauar av det vist dei ikkje blir vaksinera!

 

Slaktinga er og eit kapittel for seg :?:?:!!

(har ein trå om det her) http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=5&t=10772

 

Men detta er jo ein tråd om viltåker,sjølv har eg eit område som er gamal slåtteeng ,delar av det område slår eg med 2 hjuls slåmaskin og viltet likar hoa,så har du eit gamalt jorde vil eg anbefale at det blir slått viltet vill elske hoa...

Link to comment
Share on other sites

Pløyde 3-4 mål nedom huset her i dag. Gammel atlege. Godt å få snudd den. Skal så i noe til hjort og rådyr. Må kjøre på noe kalk først.

 

Slenger inn et par bilder. Sådde i Spire surfor 10+. Blanda nedi noe formargkål mens jeg sådde grasfrøet, og det fikk god effekt.

IMGn_2309.jpg

IMGn_2310.jpg

 

I tillegg har jeg et avgrenset område der jeg kun sådde formargkål. Marka egner seg godt til formålet. Det er solrikt og gir gode forhold for plantene. "Jakttårnet" i bakgrunnen :wink:

IMGn_2313.jpg

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...
  • 3 weeks later...

28k4rp4.jpg

 

Kikka på viltåkeren forrige helg. Deilig å se at det har blitt grønt :D

 

Det har blitt beita litt der også :)

 

2qdamom.jpg

 

Før vi sådde åkeren hogde vi noen osper, noe som har ført til at det spruter opp med nye ospeskudd. Det setter elgen stor pris på...

 

29cp73r.jpg

 

En rådyrbukk har også vært innom og etterlatt sitt varemerke...

 

11mf91d.jpg

 

En liten spissbukk som tok turen over hogstflata ved viltåkeren :)

 

2djxxra.jpg

 

Snart skal vi sette et viltkamera der så vi får se hvilke gjester som stikker innom :wink:

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Da har vi henta viltkameraet fra viltåkeren etter at det har stått der rundt en måned. Gledelig å se masse bilder av både rådyr, hjort og elg.

 

141nvqr.jpg

 

Liten spissbukk som stakk innom :D

 

34j7zx4.jpg

 

Enslig geit

 

24oavep.jpg

 

Elgku som gresser

 

j7zx3r.jpg

 

Nom nom nom...

 

20i89bt.jpg

 

Kalvene hennes koser seg på åkeren

 

fa26h4.jpg

 

116nxa0.jpg

 

10nf91k.jpg

 

Gjesp...

 

2n72wi0.jpg

 

Geit med tvillinger :D

Link to comment
Share on other sites

  • 4 months later...

Hei!

 

Jaktlaget vurderer om vi skal prøve å lage noen små lapper med godis til dyrene. Problemet er at dette må gjøres i utmarka, og tilkomst med større utstyr er vanskelig. Er det mulig å så i myrkanter, eller vil vekstforhold være for dårlig? Er det noen som har prøvd å så i kraftgater?

 

Er vel litt i tvil om resultatet blir så bra med rive og gjenstridig underlag? Noen som har efraring med håndemakt og småskala?

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
  • 1 month later...

Artig å lese alle innleggene om viltåker ! Det ser ut til at det er mange grisebønder in spe! :lol:

Er selv så heldig at boden vi leier av har kyr som har gått ute i hele vinter i et hogstfelt. De har blitt foret med rundball og nå er hele hogstfeltet helt svart og godt gjødslet ! Vi var ute forrige helg og sådde i gress og kløver. Kyrne går en uke til i området og hjelper med å tråkke ned frøene i bakken. Skal så i 25 kg havre i tillegg. Havre er et av det billigste alternativet for å få et for som hjortedyra setter pris på. Sådde 10 kg blanding sist helg og dette kosta ca 800, mens en 25 kg sekk med havre koster 220. Ulempen med havren er at den er kun etrårig, men det får stå sin prøve. Hogstfeltet ligger avsides til med furuskog på alle kanter og sist men ikke minst ligger den midt i trekkruta til hjorten. Hjortene har hatt et godt fortilskudd i vinter og kyrne har måttet dele rundballene. Dette var lett å se da furuskogen rundt var full av hjortedritt. Nå skal det bli spennende å se hvordan dette utvikler seg fremover !

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Har vært vanskelig å få tak i frøblanding i mine trakter i år, derfor har jeg kommet sent i gang med åkeren :trist: men håper alikavell at den kommer seg opp før høsten !

 

Til alle dere som prater om å bruke gris til å bryte marken, så er det ikke så galt å bruke en 21 tonns Hitachi heller :wink: raskt, enkelt, og behagelig ! :D

 

ncnhjn.jpg

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...
  • 3 weeks later...

Hvor lavt kan sauegjerdet være for å slippe hjort og rådyr inn men samtidig holde sauen ute? Hva med kalvene som også har godt av å gå på viltåker for å få god vekst første leveår og dermed et godt startpunkt på resten av livet?

 

Noen som vet hvordan hjort og rådyr reagerer på at sau bruker samme utmarksbeite? Trekker de unna eller går de "om enannen" hvis det er nok beite?

 

Hjort og rådyr beiter lauv i utmarka som sauen vel ikke er spesielt glad i, men hjortedyra beiter også urter og en del gras som jeg lurer på om ikke sauen også setter pris på pga. smakelighet og næringsinnhold. Er det en beitekonflikt mellom sau og hjort/rådyr i utmarka?

Vil min bruk av "beitetrær", delvis felte trær som skyter nye skudd mens de ligger på bakken, være en magnet på sauen i forhold til "vanlig" utmark i området som er snaufjell og storvokst skog?

 

 

Når jeg først er i gang med å spørre.. Hvordan forholder det seg med hjort og rådyr i samme terreng. Vil hjorten jage rådyra eller går de stort sett sammen. Jeg har ikke sett hjort og rådyr på marka samtidig men på viltkamera kommer og går de ganske nært hverandre i tid.

Link to comment
Share on other sites

Gjerdet kan nok være i opprinnelig høyde. Jeg prøvde å holde rådyra vekk i fra eple/ bærhagen her hjemme med sauegjerde. Allerede første kvelden sto det 6 rådyr innenfor å spiste bringebær og gapskrattet av meg:lol: Så kan rådyr, kan hjorten...

Link to comment
Share on other sites

Ser ut som om opprinnelig høyde kan defineres som en meter?

 

http://www.jula.no/sauegjerde-793002

 

(At Jula kom opp før Felleskjøpet på google var nå nesten litt betenkelig da)

 

 

Innspill på det med om kalvene jumper over denne høyden og de andre spørsmålene ang. beiting i utmarka: konkurranse om utmarksforet og om hjorteviltet trekker unna sauen?

Link to comment
Share on other sites

Ser ut som det blir kleint med grønt på åkeren her i år.. Har ca 2mål, men ekstremt varme og tørke så er det så vidt det spirer noe kål her og der nå.. Er egentlig ei myr så burde være noe fukt der.. Hadde håpet det hadde kommet noen nå etter regnet men ser dårlig ut..

Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...
  • 5 weeks later...

Vil sikkert variere med viltettheten hvor raskt dyra tar en viltåker i bruk. Fra den er grønn av er et tips ;)

Er du i tvil om åkeren er i bruk, gjerd inn et lite areal, 1x1m f.eks. og se forskjellene i beiting på utsiden og innsiden. Nye planter inneholder mer næring og har større smakelighet enn gamle planter så dyra prefererer ganske nye planter. 2-3 år gammel eng har forskerne påvist er mest "populært" blandt hjorteviltet av enggress, mens det dabber av utover mot 5-10 år.

 

Plantene har forskjellig spire og oppveksttid. Gjør du det enkelt første året så er en viltåkerblanding grei. Da vil f.eks. formargkålen bli ferdig vokst til høsten sammen med kornet (ettårige vekster) mens kløveren og gresset kommer mye raskere. Alt sås samtidig.

Skal du bli avansert harver du opp nye skår til formargkål og korn til neste år mens du lar kløveren stå igjen ellers. Da kan en dekkvekst være grei for å unngå ugress. F.eks. hvitkløver innblandet i formargkålen og kornet.

Såtidspunktet avhenger av lokasjonen og jordtemperaturen. Er du lenger sør og langs kysten kan du så en tid før vi på nordvestlandet. I mai regner jeg med å kunne så.

 

Er man sent ute går det greit å så hurtigvoksende vekster senere på året også. F.eks. kløver. Men det er en fordel å ha vekster som står lenge utover høsten, og der er formargkålen og korn fin, sammen med litt potet ;) (men pass på for potetråte hvis du lar poteten stå i jorde, og veksle mellom sortene for å unngå problemer med jorda).

 

Onde tunger sier at viltåker er mest tidtrøyte for jegeren. Jeg er ikke enig. Viltåker er et tiltak som bidrar til en mer velfødd stamme og større stamme også potensielt gjennom store kalver og god næringstilgang.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...

Leste i et jaktblad fra statene en artikkel om en fyr som hadde laget seg såkalte ”food plots” i terrenget sitt. Han laget disse for å trekke hjorten til posten sin. Er dette noe man kunne overført til norske forhold? Finne en egnet plass i terrenget og gjødsle og kjøre på med FK Viltblanding eller tilsvarende for å sikre at dyra trekkes inn rundt posten?

 

Det skal også nevnes at de i artikkelen brukte en hel haug med duftprodukter som luktet sukkerroer, eple og ikke mist urin for å trekke inn dyra. Noen som har forsøkt tilsvarende her på berget?

Link to comment
Share on other sites

Etter min mening vil helt klart et slikt område med unge planter som har god smakelighet bli beitet. Om det blir beitet til det tidspunktet du er der og jakter og om dette er fornuftig bruk av tid/penger , se det er et annet spørsmål :) (svaret på det er en bevisst gjennomgang av terrenget ditt og hva slags matkilder som finnes der)

 

Dyr blir skutt på gamle kulturbeiter av en grunn, for å si det slik. Samme med fersk krattskog i hugstfelt. Dyra har sine preferanser i matveien og unge vekster er ofte foretrukket. Smaker de godt i tillegg (lite fiber, høyt næringsinnhold i form av protein og karbohydrater og smaker søtt) er det en magnet for dyra.

 

Skal du realisere en slik mikroviltåker så må du tenke på lystilgang, pH i jorda, jordtype og hva du ønsker å så. FK sin viltblanding er fin. Den kan med fordel fornyes etter et par tre år eller årlig hvis du vil jakte sent på høsten/tidlig vinter pga formargkålen og havren.

 

I forhold til duftstoffer, åte osv så husk hva som sies i lovverket om lokking kontra viltstell:

§ 46. (jaging og lokking av vilt)

Vilt må ikke jages eller lokkes bort fra andres jaktområde. Fôring av vilt kan allikevel skje som ledd i et planmessig viltstell. Grunneier eller bruker kan skremme eller jage bort vilt når dette må anses nødvendig for å avverge skade eller ulempe.

 

Hvis du ikke er grunneier så husk å avklare med grunneier også.

 

PS: På denne tiden av året er nok en motorsag et bedre viltpleietiltak enn å begynne å anlegge viltåker ;)

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...